Når det murrer i hodet

18.10.2015 - 20:54 2 kommentarer

Hele denne uka har jeg hatt en følelse av at det er noe jeg har glemt. Og en av de mest irriterende tingene jeg vet om, er når man har den murrende følelsen inne i hjernen - som nekter å slippe taket før man kommer på hva det er. Litt som å måtte nyse uten å få det til. Fryktelig irriterende det og.

Jeg trodde lenge det hadde med bursdagsfeiringen til lillefrøkna å gjøre, men da fredagen gikk mot slutten var følelsen der like fullt. Hva i alle dager var det jeg hadde glemt?

 



Jeg prøvde å sortere tanker på person. Kunne det være noe i forbindelse med gubben? Guttungen? Bursdagsjenta? Bikkja? Nei.. Så da gikk jeg over til å tenke hus. Rom for rom har jeg saumfart i hodet, for å se om noe spesielt dukket opp. Men ingen bingo der heller.

Så i dag hadde jeg bestemt meg for å gi opp. Og heller finne teknikker for å undertrykke følelsen, sånn at jeg kunne gå videre i livet. Og er det ikke da helt utrolig typisk, at når man endelig har bestemt seg for å slippe taket, så skjer det et lite mirakel?!

For plutselig, oppi en skuff, midt mellom to gamle aviser og en hel gjeng med forskjellige ladere, fikk jeg i dag helt tilfeldig øye på det som viste seg å ha plaget vettet av meg hele denne uka. For i dét skuffen åpnet seg, falt alle bitene på plass og hjernemurringen forsvant umiddelbart.

I skuffen fant jeg "Prosjektet".

Saken er nemlig den, at i fjor på denne tida, hadde jeg en helt fersk baby som for det meste lå og sov. Så da jeg fant to oppskrifter på matchende mor- og dattergenser i en nettbutikk, kastet jeg meg over bestill-knappen. Nå skulle det strikkes!

Jeg husker jeg vurderte hvilken størrelse jeg skulle gå for til datteren min, størrelse "ett år" ville jo ikke passe før om fryktelig lenge..Ville jeg ha tålmodighet til å vente? Men jeg kom fram til at "ett år" sikkert var greit, og at jeg heller kunne strikke hennes genser først, og deretter bruke god tid på min egen i størrelse S.

Vel. Dette prosjektet har altså ligget i bakhodet og murret denne uka. For datteren min er nå "ett år", og genseren hennes ser slik ut:

 

Er vel unødvendig å nevne at jeg ikke har begynt på min egen enda..

 

 Mammaperm er vel og bra, men det har visst ikke vært plass til så mange prosjekter..

 

/ Skal ha for pågangsmotet, da! ;-)

* Følg Slow-strikkekona på Facebook *

2 kommentarer

Stine

19.10.2015 kl.19:12

fin og morsom blogg :)

- stineemel.blogg.no

Christin

19.10.2015 kl.20:26

Å, men seilergenserne blir så fine! Jeg har tre stk nå :-) Skikkelig gode og myke :-)

Skriv en ny kommentar

hits