hits

Familien Klonk på tur

24.05.2018 - 22:52 3 kommentarer

Da vi bestilte vår årlige Spaniatur for noen måneder siden, var det så kaldt ute at jeg hadde mistet trua på at kulda kom til å slippe taket noen gang. Vi bestemte oss for å reise i mai, for mai er kald og grøssen! Og så kommer vi heller hjem i juni når sommeren er godt i gang..

Vi hadde jo ikke i vår villeste fantasi trodd at vi skulle reise til Spania, og få det kaldere enn det er her hjemme! Men sånn er det nå altså, i morgen setter vi oss på flyet, og når vi lander på spansk jord er det betydelig færre varmegrader enn i solfylte Larvik ;-)

Men ferie er ferie - og denne gangen skal vi sette ny rekord på tur med svigers i huset deres i Spania! Til nå har vi aldri feriert sammen i mer enn 10 dager, men denne gangen høyner vi med en hel uke... Og det kan bli spennende, for er det ikke en kjent ting at gjestene pleier å lukte litt etter bare noen dager..? ;-)

Uansett gleder vi oss, ikke minst fordi det er ekstra artig å ikke ha en fjerneste anelse om hva bloggen kommer til å fylles med de neste ukene! Det er jo familien Klonk som skal på tur, og da kan alt skje.

I skrivende stund er jeg gjennomsvett fordi vi den siste timen har trodd vi hadde klart å bestille flybilletter med kun håndbagasje. Men så viste det seg at vi hadde betalt for to kofferter likevel. Familien Klonk i et nøtteskall.

I morgen skal vi altså på tur. Og jeg gleder meg til neste blogg-oppdatering :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Sekken er med ;-)

/ Send litt varme sørover, da! 😆

Pusterom i hverdagen

23.05.2018 - 19:45 7 kommentarer

Reklame | Foreldre & Barn

Er det én ting jeg prøver å fortelle venninnene mine som får barn, så er det at de ikke må gå i den samme fellen som meg. Fellen der man blir så oppslukt og stresset av å ha blitt mamma, at man rett og slett glemmer seg selv.

Og det å faktisk huske på seg selv, trenger slett ikke ikke bety en uke på Spa. Egentid trenger ikke være store planer med barnevakt i flere dager eller fullstendig fri fra klesvask og oppvask og rydding.

Egentid handler bare om å få seg litt pusterom i hverdagen. Fem minutter, ti minutter, et kvarter eller en time. Hvor lenge spiller i grunnen ingen rolle, det viktigste er at man gir hodet hvile og påfyll.

Det kan bety å sitte med øynene lukket og bare kjenne etter hvordan pusten fyller lungene, det kan være å ta seg et varmt bad, gå en tur i frisk luft, høre på musikk eller fordype seg i knallbra lesestoff for småbarnsforeldre :)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Foreldre & Barn er midt i blinken for enhver småbarnsforelder, med aktuelt, nyttig og engasjerende stoff om alle sider ved det å være nettopp småbarnsforelder.

Bladet er perfekt for foreldre med barn i alderen 0 - 6 år, og kan friste med blant annet gode tester, "Den lille foreldreskolen", artikler om oppvekst, matglede og familielivet i dag.

Dersom du blir abonnent, får du dessuten en myk og deilig fleece-dress fra Vossatassar i velkomstgave - du kan velge mellom rosa eller blå i størrelse 60, 70, 80, eller 90. Perfekt på kjølige vårdager, eller som mellomlag under utedressen på kaldere dager!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Akkurat nå kan du velge mellom to knalltilbud på Foreldre & Barn:

★ 6 utgaver av bladet + Vossatassar fleece-dress til 269,-
★​12 utgaver av bladet + Vossatassar fleece-dress til 429,-

(porto på 49,- for utsendelse av velkomstgaven kommer i tillegg)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Det er forøvrig bare 2 av de 12 utgavene som selges i løssalg i butikk, en på våren og en på høsten. Men som abonnent kommer bladet rett hjem i postkassa hver måned!

Klikk på linken under for å bestille 6 eller 12 utgaver med egentid + en myk og god kosedress fra Vossatassar i velkomstgave :-)

--> Ja takk til det beste lesestoffet for småbarnsforeldre :)
 

* Følg Foreldre & Barn på Facebook *

Hunder i kokvarme biler

22.05.2018 - 22:19 18 kommentarer

Dette gjorde meg fresende forbanna.


 

Jeg hadde akkurat parkert bilen utenfor butikken, og var på vei inn da jeg oppdaget en svart stasjonsvogn som stod parkert ganske nære inngangen. I bagasjerommet stod en relativt stor hund og pep høylydt. Midt i solsteika, i en svart bil - med en bitteliten glipe øverst på to av vinduene. Det var ingen tvil om at hunden ikke hadde det bra.

Jeg ble stående noen sekunder og lure på hva jeg skulle gjøre, og kikket meg fortvilet rundt for å se om det var noen jeg kunne spørre.

Men det var ganske folketomt på parkeringen, og de eneste jeg kunne se var en familie på fire som satt på et bord på den andre siden av parkeringsplassen, smattende på hver sin is. Jeg bestemte meg derfor for å gå bort til bilen og sjekke om den var låst. Det var den.

Hunden fortsatte å pipe, og mens jeg stod der og kikket, reiste plutselig det jeg antar var mor i den is-spisende familien seg fra bordet der de satt. Hun kom gående mot meg med raske skritt, og jeg tenkte lettet at hun også hadde hørt hunden pipe.

- "Unnskyld? Kan jeg hjelpe deg med noe?", spurte damen.

- "Ja, jeg er litt usikker på hva jeg skal gjøre", svarte jeg, "Det er en hund inni denne bilen som åpenbart ikke har det bra i denne varmen".

- "Joda", svarte kvinnen, "Dette er min bil. Og min hund. Han har vann, og vinduene er litt åpne så han får luft. Det er ingen fare".

Jeg ble målløs. Sommeren har riktignok kommet som kastet på oss her i Vestfold, men hvordan var det mulig at hun ikke forstod alvoret? En bil blir kokvarm på 2 minutter i den varmen!

Og selv stod hun foran meg i en tynn sommerkjole, med antydning til svetteperler i panna. Mon tro hvordan den pelskledde hunden hennes hadde det, innestengt i en bil med solstråler fra knallblå himmel?

- "Eh hæ? Du tuller nå..?", svarte jeg etter å ha summet meg litt.

- "Han har bare sittet her et kvarter, og vi skal straks dra", fortsatte kvinnen surt.

I sidesynet så jeg mannen og de to barna reise seg og komme gående. Jeg fortsatte å stirre på kvinnen som gjengjeldte blikket mitt med irritert mine.

Jeg ble faktisk så sjokkert at jeg ikke visste hva jeg skulle si.

Så er det altså en grunn til at det hver eneste sommer deles den samme advarselen om at hunder ikke må etterlates i bil. For det finnes altså hundeeiere som trenger en påminnelse hvert bidige år! Som ikke forstår hvor utrolig fort det blir ulevelig i en bil som står i sola.


 

Her er altså noen tips til hva man kan gjøre dersom man oppdager hunder innestengt i biler: 

✭ Få navnet på eieren av bilen, ved å sende SMS med "regnr YE00000" til 2282. Dette er nummeret til Statens Vegvesen, der norske biler er registrert.

✭ Er situasjonen akutt, få ut hunden! Ring politiet, 112. Det er viktig å få hunden nedkjølt med kaldt vann omgående.

Men viktigst av alt: Ikke la hunden din sitte i bilen! Det blir så altfor fort så altfor varmt.


 

/ Voff voff - vær OBS i sommer 🐶❤️

Gullkorn på en søndag

20.05.2018 - 10:53 12 kommentarer

- "Mamma?"

- "Ja?"

- "Skal jeg fortelle deg noe?"

- "Ja, gjerne!"

- "Okei, visste du at Eiffeltårnet er trehundreogtjuefire meter høyt?!"

- "Eh, hæ?"

- "Eiffeltårnet. Det er trehundreogtjuefire meter faktisk."

- "Men hvordan vet du..."

- "Og visste du at det finnes to tvillingtårn som er høyest i verden?"

- "To hva for noe?"

- "Tvillingtårn. De er høyest i verden. Mer enn firehundreogfemti meter faktisk!"

- "Men hvordan.."

- "Og det aller, aller høyeste bygget er åttehundreogtjuefire meter."

- "Men i alle dager. Eh, nei, det visste jeg ikke.."

- "Og, Mamma, vet du hva alle de har til felles?"

- "Ehm... nei?"

- "Alle er malt med Jotun".

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ Takk til Jotun for informative reklamefilmer på YouTube 😂

Jeg er en salty bitch

19.05.2018 - 12:40 9 kommentarer

Jeg har jo skrevet om det mang en gang før, at kommentarfeltet på bloggen er fascinerende greier. Stort sett er det kommentarer som omhandler innleggene, men en gang i blant dukker det jo opp litt mer spenstige ting ;-)

Her om dagen fikk jeg en kommentar der det stod at jeg var en "salty bitch".


 

Dette gikk jo så klart ikke upåaktet hen, for hva i all verden er en "salty bitch"? En bitch er vel ikke akkurat positivt ladet, men blir det bedre eller verre med "salty" foran?

Peter hadde heller aldri hørt uttrykket før, så der var det ingen hjelp å få. Jeg henvendte meg til min personlige google på snap som jeg pleier når jeg står fast, men denne gangen var det ingen hjelp å få fra Snoogle heller!

Ingen hadde hørt om "salty bitch" før, og Snoogle måtte faktisk bruke Google ;-)


Takk til følgerne som googlet for meg! 😍
 

Definisjonene som gikk igjen, var at Salty Bitch er: 

♥︎ "One who is depressing, sad and overall dampens the mood of others"

♥︎ "Someone who is so awsome others can´t handle it"

♥︎ "Someone who is butthurt at life in general"

Jeg antar det ikke var den midterste definisjonen som var hensikten med kommentaren, for den var jo ikke akkurat vennligsinnet.

Men likevel må jeg jo få si, at for en kjedelig småbarnsmor som meg, så er det jo unektelig litt spennende å bli titulert som "The salty bitch" en gang i blant. Det sparker jo litt, gjør det ikke?

Og for å sette prikken over i'en, våknet jeg til denne meldingen fra min bestevenninne i dag morges:


"Ugliness for ten years" eller sende "salty bitch" videre 😂
 

/ God langhelg - og følg umulius82 på snap for mer salty-bitch-moro 🎉

Styggeste sveisen i Norge?

18.05.2018 - 22:19 4 kommentarer

Tidligere denne uka, var jeg på leting etter et bilde av Peter og meg som jeg mente ble tatt rett etter at vi hadde møtt hverandre for 7 år siden. Jeg husker det ble tatt i en park i Oslo, men jeg var veldig usikker på om bildet hadde blitt postet noe sted.

Jeg googlet og snoket rundt inne på Pappahjerte for å være sikker, og som forventet kunne jeg ikke finne det. Men så kom jeg plutselig på at jeg kunne sjekke Peters gamle bildearkiv på Facebook, for i gamle dager la man jo gjerne ut rubbel og bit på egen Facebookside.

Jeg fant ikke bildet av Peter og meg i en park i Oslo for 7 år siden. 

Men jeg fant noe annet.

Jeg fant dette.


 

Før i tiden ville jeg sannsynligvis humret høyt og holdt dette bildet for meg selv. Men... Jeg har jo blitt en Kihlman nå, og vi Kihlmen (heh..) tenker mer i retningen: Det må da gå an å bruke dette bildet til noe..?

Peter elsker jo utfordringer, så hva om jeg poster dette bildet på Konatil sin Facebookside, og setter et hårete (...) mål om å få x antall tusen likes - så er sommerklippen til Peter i boks?

Og da mener jeg ikke å "klippe det sånn for gøy, på badet".. Da tenker jeg at han må gå sånn i noen dager for at frisyren skal få muligheten til å sette seg skikkelig ;-)

Men dette må da såklart planlegges. Skal ragget på sidene vokse litt først så det blir ekstra bra? Skal vi time det slik at klippen tas rett før avreise til Spania? Eller mens vi er i Spania? Eller rett før avslutningen i barnehagen? Hvor lenge må han gå med sommersveisen før han får lov til å justere den?

Og ikke minst: Hvor mange likes må bildet få før sommerklippen er i boks?!

Jeg kjenner jo allerede nå at dette kommer til å bli gøy! Kanskje ikke akkurat idet Peter leser dette innlegget, men forhåpentligvis om en stund X-)
 

/ Og ja.. Det er selvfølgelig jeg som eventuelt skal ta meg av klippingen 😆

Hipp hipp - av med bunaden!

17.05.2018 - 15:35 22 kommentarer

Gratulerer med dagen, Norge!

Jeg elsker 17. mai, jeg elsker bunad, jeg elsker å gå i tog, jeg elsker korps, jeg elsker is - ja, jeg elsker Norge!

Men det er én ting som skiller seg ut som ekstra befriende ved hele denne dagen, nemlig å ta av seg bunaden. For er det en ting vi med bunad vet, så er det at den er helt magisk å få på seg, men minst like magisk å ta av seg ;-) Og nå er det gjort!

cof
 

cof
 

Nå venter snart Borgertoget, der jeg dessverre skal ha på joggedress og super-behagelige joggesko ;-)

Håper du har en fin 17. mai - hvor enn du måtte befinne deg! 🇳🇴
 

/ Hipp hipp heisann 😄

Bortskjemt 36-åring

16.05.2018 - 21:50 6 kommentarer

Kvelden før den store dagen. Lukten av stress, og synet av bunadsskjorta som henger klar og roper på strykejernet.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Sånn pleier det i alle fall å være.

For å stryke bunadsskjorta er noe herk. Det er ikke det at jeg ikke kan stryke, det er bare noe av det kjedeligste som finnes! Dessuten har bunadsskjorta så mange kriker og kroker og steder det kan gå galt. Liker det bare ikke.

Men så var det Mormor, da. Du vet, hun som pleier å ordne ting for meg, og som liker å få ting gjort. Hun ringte for noen uker siden:

- "Ja du, det var den bunadsskjorta di..", hørte jeg stemmen hennes i telefonen. 

- "Heh.. Bunadsskjorta ja?", svarte jeg, mens jeg lurte på hvor i all verden jeg hadde lagt den etter at jeg vasket den i fjor. Den lå nemlig ikke på sin vante plass, hvilket var veldig merkelig.

- "Ja, kan ikke jeg ordne den skjorta for deg til 17. mai, da?"

- "Åh, har du virkelig lyst til det?", svarte jeg, mens jeg febrilsk prøvde å tenke meg til hvor den kunne være.

- "Ja, den skjorta ordner jeg, vet du!", fortsatte Mormor med et smil.

- "Eh ja", mumlet jeg, "Jeg må bare finne ut hvor jeg kan ha lagt den.."

- "Lagt den?"

- "Eh, ja.."

- "Bunadsskjorta?"

- "Eh, ja.."

- "Men kjære deg, den har jo jeg her hos meg."

- "Hos deg?!"

- "Ja? Jeg sa jo i fjor at du kunne sende den ned til meg så fort du hadde vasket den. Og det gjorde du."

- "Ååååå", pustet jeg lettet ut.

- "Så det er fint, det", fortsatte Mormor, "Jeg stryker den, og tar den med når jeg kommer innom neste gang."

Så tusen millioner takk, Mormor. På grunn av deg vil hele bunadsskjorta være strøket i morgen, ikke bare de områdene som syns ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ 🇳🇴❤️

Heia bunadskroppen!

15.05.2018 - 11:13 15 kommentarer

Jeg kommer fra en bunad-familie. Alle jentene har fått Vestfold-bunad til konfirmasjonen, noe jeg selvfølgelig er ufattelig takknemlig for. Men vi har også en god gammel tradisjon i familien, nemlig at bunadene rullerer etter behov!

Alle bunadene i familien er nemlig i mer eller mindre forskjellige størrelser, og etterhvert som kroppene våre har forandret seg, har vi enten byttet bunader, eller fått dem sydd ut.


 

Det "å komme seg inn i bunaden" har vi altså bestandig hatt et avslappet forhold til i familien, også de årene der bunaden faktisk ikke har passet og man har måttet finne seg noe annet å ha på på 17. mai.

Pytt sann, sånn er jo livet! Kroppene våre er stort sett i konstant endring, og det er klart det har mye å si for om bunaden passer eller ikke. Er det én ting vi med bunad vet, så er det at materialet ikke er av typen stretch...

Men i dag leste jeg en sak i MinMote (les her) om Unni Irmelin Kvam, som har skrevet to bøker i serien "Min bunad". Og Unni slår rett og slett et slag for bunadskroppen!


 

Unni ønsker å definere bunadskroppen som en motvekt til kroppspresset sommerkroppen fører med seg. Hun ønsker at bunadskroppen kan fortelle deg at du har forandret deg, og at bunaden dermed må tilpasses. At det handler om å akseptere at kroppen forandrer seg, og tilpasse bunaden deretter. Og det syns jeg er en fin tanke :-)

De fleste bunader er jo montert med "mulighet for utvidelse", men på et eller annet tidspunkt pleier disse mulighetene å være oppbrukt. Og det å sy ut en bunad kan fort koste ganske mange tusenlapper, så det er jo ikke sånt man bare gjør i en fei.

Derfor føler jeg bare for å si: La oss tenke mindre på sommerkroppen 2018 og mer på bunadskroppen 2018!

La oss minne hverandre på at bunadskropp er bunadskropp. Passer ikke bunaden i år og man ikke har mulighet til å sy den ut - så er det sånn det er med den saken. Ingenting å henge med nebbet for, og sannsynligvis vil bunadskroppen 2019 se helt annerledes ut uansett.

Men skulle det likevel føles litt trist, så hjelper det kanskje å tenke at du garantert ikke er alene om å la bunaden henge i skapet førstkommende torsdag. Men om det finnes flere bunader i familien, kan det kanskje være muligheter for litt bunads-rullering?

Det kan jo tenkes det er flere i familien som har brukt opp sine "muligheter for utvidelse" ;-)
 

/ #BK2018 

Papirgaven

14.05.2018 - 12:02 12 kommentarer

Vår første bryllupsdag unnagjort, tenk at det allerede har gått ett helt år siden den bittelille vielsen og den skreddersydde helgen med forloverne i Oslo! Det føles faktisk ikke ut som det er så lenge siden :-)

Jeg landet til slutt på at det var koselig å gi min kjære mann en liten oppmerksomhet i anledning dagen. Jeg spurte jo om tips her på bloggen for en stund siden, og veldig mange mente det var betegnende med en papirgave siden den første bryllupsdagen tross alt heter papirbryllup.

Jeg kom derfor på en idé, som jeg selv syns var både søt og kjempelur! Ideen innebar at jeg måtte børste støvet av gamle kunster, og lage noe jeg ikke har gjort siden barneskolen ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

En papirspå! Hvor gøy var det ikke å lage spå da vi vår små? Jeg valgte å fylle den med åtte forskjellige opplevelser, alt fra valgfri opplevelse for to på kulturhuset, til matplanlegging i to uker ;-)

Gaven var å åpne to luker - og Peter ble superglad!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Et koselig tips til andre som også skal feire papirbryllup i nærmeste fremtid! Eller, egentlig et tips til alle som skal ordne gave til omtrent hva som helst. Her er det jo bare å slå seg løs i spåens åtte luker - bare fantasien setter grenser!

Det kan jo være forskjellige varianter av alt fra kostbare til gratis ting, og jeg er overbevist om at det kan bli en hit for både liten og stor :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ God ny uke, folkens! 🌠

Feil dato i gifteringene

13.05.2018 - 22:38 4 kommentarer

Det har vært noe rart. Jeg har ikke helt klart å sette fingeren på nøyaktig hva, men det har vært noe. Et eller annet som ikke har stemt helt, og i dag gikk det opp for meg hva det var.

For i dag morges våknet jeg til voldsom romstering, tassende føtter og hysjing fra liten og stor. Etterfulgt av knirk i parketten, og en soveromsdør som gled langsomt opp.

Så stemte tre glade stemmer i med bursdagssangen, og mor smilte fra øre til øre der hun lå med hodet godt nedi puta. Tegninger og gaver innpakket i papir festet med minst to ruller tape, og kakao og boller med vaniljekrem dandert på et serveringsbrett.

Det er gøy med bursdag. Selv om tallet for lengst har begynt å dra fra opplevd alder i hodet, er det fortsatt litt stas å fylle år :-)

Men for to år siden, ble bursdagen min spesiell. Begravelsen til Farmor falt på samme dag, og det ble naturlig nok en veldig spesiell dag for meg. Det eneste jeg husker, var: "Kondolerer. Og gratulerer."

Det ble en sår dag, og derfor ønsket Peter og jeg å gjøre bursdagen min ekstra fin i fjor. Vi ønsket å fylle den med glede igjen, så vi bestemte oss for å gifte oss på dagen min.

Men siden 13. mai falt på en lørdag, måtte selve vielsen på tinghuset skje dagen før. Og selv om det altså stod 12. mai i papirene, var Peter og jeg fast bestemte på å få 13. mai som dato i ringene våre. Derfor valgte vi å sette på ringene på bursdagen min, slik at dét skulle bli selve bryllupsdagen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

I flere dager nå, har jeg gledet meg til vår aller første bryllupsdag. Tenk det, vi har vært gift i et helt år! Men i dag ble det bare feil. Med huset fullt av gjester, føltes det ikke helt som bursdag, og ikke helt som noen bryllupsdag.

Etter at barna var i seng for kvelden, sank Peter og jeg ned i hver vår stol. Og det var da vi innså det: Det var jo i går som var dagen! Det var i går det var nøyaktig ett år siden vielsen i tingretten, det var i går Peter og jeg trasket rundt i Bergen, to lykkelige personer på en slags bryllupsreise, som tilfeldigvis på akkurat den dagen fant kunstverket vi hadde lett etter helt siden bryllupsdagen.

I går var det kjærlighet i luften og bryllupsklokker i det fjerne. I går var dagen vår. Den 12. mai, datoen som står på papiret, men ikke i gifteringene. Vi har prøvd å si noe annet i et helt års tid, men når vi først innså det, så var det noe som falt på plass. Så i dag feirer vi ett år og én dag ❤️

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Noen som kjenner en rimelig gravør? x-)