Mye sol og to brødskiver

24.02.2017 - 21:15 3 kommentarer

Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor jeg blir like overrasket hver gang det skjer, men i dag fikk jeg nok en gang bevist at det enkle ofte er det beste - og at ting ikke trenger å være så komplisert for at det skal være moro :-)

 

Jeg hadde planlagt noen små utflukter med lillesnuppa i dag, for jentene girls må jo kose seg litt når gutta boys nyter vintersola til fjells.

Derfor begynte vi med å pakke bagen og sjekke inn på familiehotellet i Larvik sentrum - eller rettere sagt gjesterommet i leiligheten til mamma og pappa. Det er veldig koselig å komme "hjem", selv om det fortsatt er litt rart at barndomshjemmet mitt ble byttet ut med en leilighet for åtte år siden.

Før lunsj i formiddag dro vi på dagens første by-utflukt; biblioteket! Vi koset oss glugg med å plukke ut spennende lesestoff, og vendte snuta hjemover med seksten bøker under armen.

Men så tok dagen en uventet vending.

For etter at vi hadde vært innom leiligheten med bøkene, skulle ferden gå videre ned til torget. Men på veien måtte vi passere bussterminalen, der busser naturligvis kom og gikk hele tida. Visste du hvor utrolig moro det er å sitte på en benk og vente på neste buss, når man ikke skal ta bussen selv? Det gjorde ikke jeg! Men her spiste vi altså to medbrakte brødskiver med smør og leverpostei, mens vi lo og jublet hver gang det dukket opp en ny buss.

Været har jo vist seg fra sin beste side i dag, og da vi sa oss ferdige med bussene, var lillesnuppa lei av å myse i sollyset. Så da måtte vi på solbrille-jakt, og i den fjerde butikken fikk vi endelig napp. Sesongens briller er i boks, og de er knæsj-rosa :-)

Planen var nå å fortsette på min planlagte rute, men på torget i Larvik er det en fantastisk skøytebane med yrende liv, som vi selvfølgelig måtte titte litt på.

 

 

 

 

Ikke spør meg hvor timene ble av, men da jeg plutselig kikket på klokka innså jeg at det straks var middagstid - og at mine store planer for dagen hadde utgått.. Men noen ganger er det altså nok å bare ta en tur til byen. Se på livet, utforske litt, kjøre opp og ned i en rulletrapp, og spise en brødskive mens man teller busser.

Og til å ikke ha gjort noe som helst i hele dag, er det jaggu ikke verst at vi har hatt en drømmedag :-)

 

 

/ God helg

Vinterferie hver for oss

23.02.2017 - 22:01 8 kommentarer

I går skrev Peter på bloggen sin at han har reist til fjells, og i den anledning tenkte jeg det var smart med en forklaring - for i år tar nemlig Peter og jeg vinterferie hver for oss.

 

 

Heldigvis ligger det ingen dramatikk bak - og takk og lov for det. Men det har seg altså sånn, at Peters foreldre har leid en stor hytte på fjellet i hele vinterferien, med plass til Peter og hans tre søsken, med familier.

Noe av det jeg syns har vært mest moro med å komme inn i Peters familie, er uten tvil at de er så mange! Jeg kommer selv fra en liten familie der ingen snakker i munnen på hverandre, og de første gangene jeg var sammen med Peters storfamilie, satt jeg bare helt stille og kikket på alle som snakket i kor. Skulle man bli hørt, måtte man snakke høyt - og det forklarte jo hvorfor Peter er født med en stemme som eh.. Bærer, hvis jeg kan si det sånn, haha ;-)

Lenge var planen at vi skulle dra til fjells i ferien alle sammen, men så kom januar med sykdom opp og ned i mente, og faktum er at jeg er ganske sliten fortsatt. Så samtidig som jeg følte meg litt utakknemlig, spurte jeg Peter om det kunne være en mulighet for at vi tok vinterferien hver for oss i år. Vi snakket litt om det, og fant til slutt ut at det sannsynligvis var den beste løsningen.

Derfor pakket Peter med seg femåringen og satte snuta mot fjellet i går - mens lillesnupp og jeg ble igjen hjemme. Og selv om det er litt kjipt å ikke være sammen i ferien, så er det koselig at Peter får litt alenetid med femåringen, og at jeg kan kose meg sammen med minsten. Det er ikke ofte vi splitter oss, og jeg tror begge de to små har godt av å ikke måtte dele på oppmerksomheten noen dager.

Så nå sjekker jeg altså innom Pappahjerte flere ganger om dagen for å se om han har oppdatert bloggen, hehe.. For på tur med fem barn mellom 3 og 8 år, går det nok i ett fra morgen til kveld - og mye tyder på at barnet på 35 år også har det som plommen i egget der oppe:

 


Ja, det var visst skare - ikke nysnø..

 

I går kveld fikk jeg et lite stikk av anger da jeg så for meg skikkelig hyttekos, solskinn, skiføre og utendørs boblebad, men så oppdaget jeg som sagt at Peter hadde blogget fra fjellet:

"Jeg kommer fra en stor familie der alle er født med mye energi og kronisk utestemme, så her kommer det til å bli skikkelig rusetreff de neste dagene."

Akkurat da innså jeg at man ikke skal kimse av en stille og rolig hjemmeferie heller ;-)

 

/ Hjemmeferie VS Russetreff: 1-0

TV-veggen før og nå

22.02.2017 - 12:14 46 kommentarer

Jeg kan ikke huske sist jeg var så nervøs, som da jeg åpnet lokket på malingsspannet i går.. Ville innholdet ligne på fargen jeg egentlig var ute etter - eller ville det være en fargenyanse der som jeg ikke ville like?

Jeg holdt faktisk pusten da jeg åpnet lokket og så blåfargen, for jeg har ikke malt på mange år og visste ikke om jeg skulle se på fargen i lokket, eller fargen i spannet.. Hjelp!

 

 

Men så tenkte jeg skitt la gå, nå må jeg bare få malingen på veggen! Blir det for ille får jeg heller male over med en annen farge senere. Ute skinte sola, og etter første strøk svettet jeg oppover fordi veggen så i overkant turkis ut. Turkis er fint, men jeg var ute etter en dyp blåfarge..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Hjelp - igjen!

 

Etter et par timers tørketid var det klart for strøk nummer to, og allerede etter første penselstrøk langs topplisten, så jeg at det begynte å ligne noe.. Den fine blåfargen jeg var ute etter begynte å ta form!

Jeg hadde forøvrig helt glemt hvor slitsomt det er å male, og hvor mye maling som faktisk går med på en vegg! Etter strøk nummer to måtte jeg le for meg selv da jeg innså at jeg satt i sofaen og bokstavelig talt så på maling som tørket, haha :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Hurra! Endelig er altså det første maleprosjektet unnagjort, og den grå stua vår har fått litt deilig liv. Det føles helt utrolig behagelig å se på TV med en mørk vegg bak, jeg hadde ikke trodd at det var noe man skulle legge så godt merke til. Jeg skulle jo malt den veggen for lenge siden!

Sånn så veggen ut før:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
.. Med testflekk bak TV'n.. ;-)

 

Det skulle vise seg at det er helt umulig å få et nøyaktig bilde av den nye fargen på veggen - men omtrentlig sånn ser veggen ut nå:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
I dagslys

 

Jeg er superfornøyd! Selv Peter ble imponert over sluttresultatet, for han ble også litt smånervøs da han så den turkise veggen etter første strøk.. ("Oisann!", var det eneste han klarte å få fram)

Nå gjenstår bare å få opp et par bilder og diverse, så er vi i mål. Og jeg som alltid har drømt om å henge opp bilder på en mørk vegg!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Helt tilfeldig kunst som skal opp på veggen ;-P

 

/ Blue dabadee - god onsdag

Blått er ikke blått

21.02.2017 - 11:49 9 kommentarer

- "Okei Peter.. Hva tror du om blå tv-vegg?"

Når man er tobarnsmor med alvorlig beslutningsvegring og lite tid til overs, kan det å male en liten vegg i stua ende opp som et stort prosjekt. Det er jo evigheter siden jeg nevnte på bloggen at jeg skulle dra fram malekosten, men ingenting har skjedd enda.

For det er mange rom i dette huset som kunne trengt et strøk fresh maling, og dermed har alt stoppet helt opp i hodet mitt. Fargene må jo såklart matche hverandre - og hvis jeg skal male gangen må jeg for eksempel ta hensyn til fargene på kjøkkenet og i stua, siden disse to rommene ligger ved siden av hverandre.

Men, utrolig nok, etter mange måneder med leting, tror jeg nå at jeg har funnet den perfekte mørke blåfargen jeg har sett for meg på TV-veggen. Før helgen fresa jeg innom en byggevarebutikk for å kjøpe en prøveboks, og gikk selvsikker bort i kassen og sa hvilken fargen jeg skulle ha.

Den hyggelige damen lette lenge, men kunne ikke finne fargen i systemet.

- "Er du helt sikker på at det er Jotun?", spurte hun til slutt.

- "Eh nei", svarte jeg, "Jeg er faktisk rimelig sikker på at det ikke er Jotun.. Men det har vel ikke noe å si?"

Jo. Det har visst alt å si. For fargen jeg hadde plukket ut, var en av Nordsjö sine farger.. Ikke Jotun. Og butikken jeg var innom førte Jotun sin maling, ikke Nordsjö..

Damen sa at hvis jeg bare fikk tak i fargekoden, så kunne hun hjelpe meg. Jeg ble litt betuttet siden jeg hadde bestemt meg for å kjøpe prøvemaling, derfor tok jeg med en boks "Deco Blue" fra Jotun, siden jeg syns den lignet mest på fargen fra Nordsjö jeg egentlig var ute etter.

Så i helgen fikk jeg hjelp av min lille malermester til å vaske TV-veggen..

 

 

.. Før vi peiset på med litt prøvemaling:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
En kunstnerisk test-flekk, da ;-)

 

Og selv om fargen er råfin, så tror jeg faktisk thuja-hekken på utsiden av stuevinduet reflekterer et grønnskjær, for i det rette lyset er fargen pefekt - men plutselig blir den grønn igjen.

Peter er såklart helt oppgitt, for blått er jo blått! Han har falt av lasset for lengst, og det er i grunnen helt greit. Han lar meg ordne og styre i fred, og ville blitt fornøyd om hele stua endte opp gul eller grønn :-)

Men i går fant jeg ut hvilken butikk i Larvik som fører Nordsjö sin maling, og suste overlykkelig avsted for å kjøpe nok en testboks. Så viste det seg at butikken var utsolgt for små testmalingsbokser! Jeg spurte damen i kassa om hvor nærmeste Nordsjö-forhandler var, og hun svarte at jeg kunne høre på Jernia.

- "Jøss, har de Nordsjö-maling på Jernia?", spurte jeg overrasket.

- "Nei, men de kan blande den til deg", svarte damen.

- "Okei, men de har fargekoden til den blå fargen jeg er ute etter?"

- "Nei, den koden er Nordsjö sin, og den er hemmelig.."

Haha! Er det mulig? Tenk at det foregår en helt egen rivalisering i maleverdenen som jeg aldri har visst om! Enden på visa var at vi fant en liten papir-fargeprøve som damen scannet i en liten maskin - og ut kom en fargekode.

Så dro jeg tilbake i butikken jeg var i før helgen, og leverte fargekoden. Jeg spurte damen i kassa om hun kunne dobbeltsjekke at koden tilsvarte en mørkeblå farge, men hun fant den ikke i Jotun sitt fargekart. Hun sa at scannerne er rimelig pålitelige, men at det kan forekomme små nyanseforskjeller. Skulle hun lage en testboks til meg eller ønsket jeg ordentlig veggmaling?

 


Og dronningen av beslutningsvegring bare.. Ehh..

 

Men så tenkte jeg pokker'n heller, drit i den testboksen - nå har du fått tak i fargekoden etter så mye styr! Gå for ordentlig maling - vær litt tøff 'a, kjerring!

Så i dag skal det males. Jeg er sjukt spent på å åpne boksen, for det står et merkelig Jotun-navn utenpå som jeg aldri har hørt om før. Og jeg trodde jeg hadde trålet alle blåfargene i hele verden. Krysser alt jeg har for at den er prikk lik den fra Nordsjö.

Jeg håper å oppdatere bloggen med endelig resultat i kveld, men det gjenstår å se da. For blått er definitivt ikke blått ;-)

 

/ Hilsen hu som skal få ny farge på en liten TV-vegg og føler seg helt vill, crazy og gæren. Haha :-)

Det sa Poff!

20.02.2017 - 12:00 7 kommentarer

I helgen skjedde det noe mystisk her hjemme. Vi skulle steke pizza lørdag ettermiddag, og jeg hadde skrudd på stekeovnen ti minutter før. Plutselig sa det "Poff!" inni ovnen, før den begynte å fylle seg med røyk.

Jeg fikk skrudd den av i en fei, men det fortsatte å gløde i varmeelementet på den ene siden. Det så rett og slett ut som at det hadde vært en liten eksplosjon, og jeg fikk helt skjelven av tanken på om det faktisk kunne tatt fyr dersom vi ikke hadde vært på kjøkkenet..

Litt senere på kvelden skulle vi sette på Barne-tv, og da oppdaget vi at vi verken hadde tv-signaler eller internett-forbindelse. Det første vi tenkte var at dette kunne ha noe med stekeovnen å gjøre, men etter å ha snakket med en elektriker var visst det lite sannsynlig.

 


Not Online..

 

Så var det bare å ringe kundeservice for å se om de kunne finne ut om det var noe feil på linja, og denne gangen husket vi faktisk først å sjekke at ikke ungene hadde nappet ut en ledning. Forrige gang vi hadde en tekniker på besøk, følte jeg meg rimelig teit da han fant ut at feilen skyldtes en ledning som ikke sto ordentlig i.. Aldri vært så flau noen gang :-)

Tv- og internettleverandøren lovet å sende en tekniker så fort som mulig, men det viser seg at "så fort som mulig" er ganske relativt. Hvilket er sabla slitsomt når man er to personer med hjemmekontor. Jeg ringte kundservice nå nettopp for å høre om tekniker er på vei, men den hyggelige damen kunne fortelle at han ikke kommer før på ONSDAG.

Akkurat da angret jeg litt på at jeg hadde tastet "1" på spørsmålet: "Hvis du godkjenner at samtalen kan tas opp og brukes i lærling-øyemed, tast 1".

Men man trenger da ikke stekeovn eller tv- eller internettsignaler for å få en feianes flott start på uka! Peter er i Oslo for å være med på innspilling av noe artige greier, og jeg har startet mandagen med et rosa smell:

 


Denne fargen.. Kaboom!

 

Også må jeg tipse om at Peter og jeg endelig har fått spilt inn en ny episode av podcasten vår, "Gjesterommet"! Det er moro å være tilbake etter fem måneders pause. og nå gleder vi oss allerede til neste innspilling. Den episoden kommer da om fem måneder, altså i august. Neida ;-)

Podcast er perfekt å høre på til og fra jobb, mens man lager mat, går tur, sorterer tøy, etc. Jeg syns podcast gjør husarbeid lettere, og for tiden tråler jeg meg gjennom "Harm og Hegseth" med et smil om munnen.

For jeg hører ikke på Gjesterommet, der går grensa.. ;-)

 

 

/ God ny uke - med eller uten podcast, tv, internett eller stekeovn ;-)

Cheese and krækkers

19.02.2017 - 22:46 2 kommentarer

To ganger i året (eller maks tre) får Peter og jeg usannsynlig lyst på ost og kjeks. Jeg vet ikke hva det skyldes, men i går skjønte jeg i alle fall at dagen var kommet for min kjære mann. Skapet var plutselig fyllt med kjeks, og kjøleskapet med de rareste oster. For en lykke!

Så da kvelden kom og ungene var i seng, åpnet vi en flott årgangsrødvin til rundt tusenlappen, også nippet vi til den mens vi koset oss i hverandres selskap. Med fyr i peisen og stearinlys overalt. Vi så på en interessant dokumentar, før vi slo av TV'en og prioriterte den gode samtalen.

Vel, ikke helt da ;-) Kvelden kom og ungene var i seng, men jeg hadde ikke lyst på rødvin. Så glemte vi å fyre i peisen, og stearinlysene har jeg droppet til fordel for elektriske, som forresten er utrolig praktisk - også skrur de seg på av seg selv hver kveld klokka 17.45.

Dekoderen vår hadde plutselig ikke forbindelse i går kveld, og mens vi venter på tekniker, måtte vi velge mellom alt det spennende på opptaksboksen. Det stod mellom uendelig mye forskjellig fra NrkSuper - eller gamle ting jeg har tatt opp for evigheter siden.

Vi endte opp med å se siste episode av Thomas Giertsen, der Ine skal føde. Det var sånn midt-på-treet ost- og kjeks-underholdning for Peter, men han sa ingenting. Fortsatt bedre enn Brillebjørn eller Peppa Gris.

Men koselig ble det! Også var det overraskende godt med rød saft inntil. Årgangsvin er oppskrytt ;-)

 

 


Sorry Teo..

 

/ Ost, kjeks og føde-tv, da er det lørran :-D

* Følg Ostekona på Facebook *

Den store vannings-krigen

19.02.2017 - 13:40 7 kommentarer

Det er mange ting ved voksenlivet jeg ikke føler meg helt drillet på enda. Jevnlig rengjøring av hus er for eksempel en ting som har kommet gradvis på plass med årene, mens vasking av vinduer er noe som fortsatt blir utsatt i det lengste.

Men én ting jeg virkelig aldri ser ut til å få dreisen på, er vanning av blomster.

Og det er faktisk veldig rart, for jeg elsker å kjøpe inn nye freshe planter til stua! Om våren planter jeg stemorsblomster på trappa, og fargerike plantevekster rundt omkring på verandaen. Det gjør meg glad å putte ting i jorda, men så er det akkurat som om det kortslutter et sted på veien. For jeg glemmer å gi plantene vann. Jeg har prøvd å ha på alarm på mobilen, jeg har prøvd å ha faste vannedager hver uke. Men ingenting hjelper..

For å illustrere vannings-problematikken, ser du her et bilde av en plante jeg fikk av Mormor for mange år siden. Hun hadde ikke noe sted å ha den, og ga den til meg med beskjeden - "Denne trenger nesten ikke vann, så det passer deg vel fint!"

Jeg tror den burde vært litt frodigere, og den røde pilen viser en periode der jeg helt glemte å vanne stakkaren..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Men nå tror jeg jaggu mormoren min har klart å knekke vanningskoden, og jeg aner ikke om det var et bevisst stunt fra hennes side eller om det var ren flaks..

For for ett års tid siden, hadde Mormor kjøpt et lite ginseng-tre til seg selv, min lillesøster og meg. Hun smilte bredt da hun ga dem til oss, med en beskjed som lød noe ala dette: - "Nå må dere huske å vanne, da.. Så vil det jo fort vise seg hvem som glemmer det.." Også blunket hun lurt.

Konkurranseinstinktet sparket så klart inn med en gang, selv om jeg var overbevist om at jeg kom til å tape. For lillesøsteren min har ikke barn, og jeg skylder jo all forglemmelse på at jeg er småbarnsmor med altfor mange baller i luften.

Hver gang jeg har besøkt Mormor og Este det siste året, har jeg kastet lange blikk mot ginseng-planten hennes i vinduet. Den har stått der og humret mot meg, dobbelt så frodig som den jeg har hjemme. Det lå jo litt i kortene at Mormor kom til å stikke av med seieren, så her gjaldt det å ikke havne sist.

Hver gang jeg har reist fra besteforeldrene mine, har jeg husket å vanne min egen ginseng så fort jeg har kommet hjem. Og tanken på den frodige planten som garantert har befunnet seg hos min lillesøster i Oslo, har også fått meg til å vanne med jevne mellomrom. Takket være dette er det altså fortsatt liv i vinduskarmen min, og akkurat nå ser den slik ut:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ikke så frodig som Mormor sin, men helt innafor..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Som sagt.. Vindusvasken prioriteres ikke enda.. ;-)

 

Denne lille intern-konkurransen har medført at de andre plantene mine også har fått vann, for jeg har jo tatt alle i samme slengen når jeg først har vært i gang. Og nå begynner det faktisk å gå opp for meg at jeg har kommet meg over vannings-kneika! Ingen av plantene mine har dødd på aldri så lenge, og jeg syns det begynner å bli litt koselig å stelle pent med dem.

Alt takket være en gave fra Mormor, og tanken på en lillesøster som kom til å stikke av med seieren ;-)

I forbindelse med dette innlegget, måtte jeg be om en liten statusrapport fra lillesøsteren i Oslo, og i går kveld tikket dette bildet inn på mobilen, med underteksten "R.I.P":

 

 

Så da er det i allefall avklart en gang for alle, hvem av søstrene som har størst konkurranseinstinkt ;-)

 

/ Er du like dårlig på å vanne som meg - finn noen du kan vanningskrige mot!

Litt ekstra snork, takk

18.02.2017 - 13:00 10 kommentarer

Stort sett pleier Peter og jeg å stå opp samtidig i helgene, for barna våkner omtrent på samme tidspunkt uansett. Men i dag var jeg helt ødelagt etter en hektisk uke med altfor lite søvn - og mens Peter romstere på badet med begge barna i morges, lå jeg helt stille under dyna og prøvde å mobilisere alt jeg hadde for å karre meg ut av sengen.

Jeg fant ut at jeg kunne bli liggende helt til de var ferdige på badet, men like etter tittet Peter inn på soverommet og hvisket: - "Bare ligg du, jeg tar med ungene ned og lager frokost!"

Haaaleluja! Det hadde ikke slått meg å spørre om å få en sovemorgen engang, og jeg ble så ufattelig glad. Hele kroppen skrek etter noen minutter til med søvn, og jeg mumlet et: - "Tusen takk, jeg kommer ned om ikke så lenge, jeg lover!", før Peter smilte og lukket døren.

Snork.

Da jeg våknet helt fortumlet etter noe jeg trodde var tjue minutter senere, måtte jeg først finne ut hvor jeg var. Så kikket jeg på klokka og oppdaget at jeg hadde sovet i TO timer! Herreminhatt. Jeg spratt ut av sengen, og da jeg åpnet døren ble jeg møtt av lukten av nystekt toast og nytraktet kaffe. Nytt haaaaleluja!

 

 

To timer med bonussøvn gir smale øyne og skikkelig mårratryne, men det er helt greit! Så hvis du har små morgenfugler i hus (og en partner som gjør det mulig såklart) er dagens supertips å fordele sovedager i helgen.

En sovemorgen kan gjøre underverker, dessuten får den som står opp med ungene massive mengder bonuspoeng. Og det skal man heller ikke undervurdere :-)

 

/ God lørdag fra Snorkefrøkna

Hit og dit i feil butikk

16.02.2017 - 22:10 28 kommentarer

I dag skulle jeg være litt snill og kjøre Peter på trening, og handle mat mens han gjorde seg ferdig. Egentlig var planen at han skulle handle på vei hjem, men jeg tenkte som sagt å være snill og spare ham for den tiden.

- "Husket du å ta med handlelista?", spurte Peter da vi nærmet oss treningssenteret.

- "Jepp!"

- "Bra. Hvor tenker du å handle, da?"

- "Hæ? Hvor jeg tenker å handle?"

- "Ja, jeg lurte bare på hvor lang tid det tar før du er tilbake, sånn cirka. Tenker du å ta nærmeste matbutikk, eller hva?"

Jeg tenkte meg ikke om før jeg svarte:

- "Nærmeste butikk? Jeg kjører jo til den butikken vi pleier å handle, da."

- "Hahaha!", brølte Peter, "Nei men seriøst, tar du den som ligger rett borti her, eller hva?"

- "Eh nei.. Jeg hadde tenkt å kjøre tilbake..", begynte jeg før Peter avbrøt:

- "Du har ikke tenkt til å kjøre helt tilbake der vi kom fra når det sannsynligvis ligger fem matvarebutikker i nærheten av her vi er nå?!"

Jeg kjente jeg stivnet litt.

- "Der borte ligger Kiwi", begynte Peter, "Og der borte er Meny. Så tror jeg det er en Coop-butikk rett borti der.. Du velger jo bare en av dem?"

Jeg visste ikke helt hva jeg skulle si, så jeg mumlet bare et "Ehh, nja.." før Peter tok ordet igjen:

- "Hallo..? Tuller du nå, eller hva?"

- "Jammen", nølte jeg, "I de butikkene vet jeg jo ikke hvor noe er.."

Peter stirret på meg.

- "Asså", fortsatte jeg, "Det kommer jo til å ta meg en hel evighet å handle! Også kommer jeg til å gå fram og tilbake på kryss og tvers og bruke altfor lang tid, og virre hit og dit og.. Nei, det høres ut som en skikkelig dårlig idé."

Det kom ikke noe svar.

- "Jammen Peter", fortsatte jeg, "Da kommer du til å måtte vente på meg, for du kommer garantert til å være ferdig med treningsøkten før jeg er tilbake. Det kommer til å ta en evighet, jeg lover!"

Enda mer stirring.

- "Jammen..", prøvde jeg på ny, "Jeg er jo ikke kjent der!"

Så fulgte en flau stillhet. Ingen av oss sa et ord. Men så tok det ikke mange sekundene før jeg innså det åpenbare: Jeg tror jeg har nådd det ultimate gæmlis-nivået i en alder av fireogtredve år.

Fra før visste jeg at jeg ikke får sove uten varmeflaske om vinteren. Jeg har fjernet to føflekker hos legen, som viste seg å være to gammelmannsflekker. Jeg må google ord som ungdommen bruker, og Mokkabønner har gått fra å smake skikkelig kjipt til å smake overraskende godt.

Og nå handler jeg altså kun i butikker jeg er kjent i, og jeg er i tillegg villig til å kjøre langt for å få det til.

 

 

Men jeg betaler med bankkort altså.. Selv om det er sabla kjekt med kontanter, da ;-)

 

* Følg Konatil på Facebook *

Mutterns ost- og skinkepai

16.02.2017 - 10:58 13 kommentarer

Johoo! Mange av dere har lagt deres elsk på Mammas fantastiske rett "Mutterns fugl i fløte" - og endelig er det klart for den minst like gode oppfølgeren!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Denne nydelige paien var min yndlingsrett i oppveksten, og jeg husker jeg syns at Mamma lagde den altfor sjeldent. Det er skikkelig snaskemat, og ble stort sett servert på lørdager, hvis jeg ikke tar helt feil.

Da Mamma sa det var greit at jeg delte oppskriften på bloggen, spurte jeg om hun hadde et bra navn på paien, men fikk til svar: "Nei, bare ost- og skinkepai." Så da blir det sånn, haha ;-)

Denne retten er dessuten like perfekt å servere til gjester, som den er til å imponere fletta av deg selv - og den smaker faktisk enda bedre dagen etter!

 


Fra Mammas oppskriftsbok: "Pai m/skinke (nydelig)" - haha ;-)

 

PAIBUNN

  • 2 1/2 dl hvetemel
  • 50 gr smør
  • 1 egg
  • 1 ss vann

Start med å smuldre opp smøret i melet, og visp sammen egg og vann som du deretter tilsetter melblandingen. Det er lurt å la deigen stå litt, gjerne opptil 30 minutter i kjøleskapet. (Lag fyllet i mellomtiden!)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Paibunnen skal forstekes for å få den sprø og god, så sett ovnen på 225 grader. Jeg liker å bruke bakepapir i bunnen av en springform (24 cm), og smøre sidene med smør. Du kan sikkert kjevle ut deigen, men jeg syns det er greit å bruke fingrene og trykke/fordele paibunnen i formen.

Ta i mot hjelp dersom noen tilbyr sin ekspertise ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

For eksempel er det kjekt med hjelp til å prikke paibunnen med gaffel før den skal inn i ovnen. Stekes i ca 10 minutter, midt i ovnen på 225 grader.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

PAIFYLLET

  • 250 gr skinke (jeg bruker en boks piknikskinke som jeg kutter i små terninger)
  • 1 løk
  • 4 egg
  • 1 boks fløte
  • 250 gr revet ost

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Greit med en kvalitetssjekk av skinka.. ;-)

 

Kutt skinke og løk i småbiter, og riv ost. Pisk eggene lett med en visp eller stavmikser, før du gjør det samme med fløten. Så blander du alle ingrediensene i en bolle, som du fordeler oppi den ferdigstekte paibunnen.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Stek hele sulamitten på nederste rille på 225 grader i ca 40 minutter. Legg et matpapir/bakepapir over paiformen etter 15-20 minutter, så den ikke blir brent på toppen :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

La paien stå og hvile litt før du kutter i den, server med en god salat - og nyt hver eneste bit! Dette er en mektig rett (jeg lager én pai som vi spiser over to dager), så hvis det skulle bli igjen rester lover jeg at det smaker enda bedre dagen etter. Enjoy!

 

/ Hilsen Mutter'n ;-)

Håp i tunnelen

15.02.2017 - 20:23 4 kommentarer

Aah! I går hadde vi akkurat spist middag da jeg kikket på klokka. Den var 17.30, og til min store forbauselse oppdaget jeg at det fortsatt var lyst ute! Og den følelsen når det går opp for deg at vi sakte, men sikkert er i ferd med å nærme oss vår og sommer.. Den følelsen er magisk, spør du meg :-)

Jeg elsker i alle fall denne tida på året, for som formann i frysepinne-foreningen (neida, men kunne fint vært det) syns jeg vinteren kan bli i overkant kald og fryktelig lang.

Også er det nesten litt flaut å innrømme det, men helt siden jeg ble syk for tre uker siden har jeg sovet med pysj. Og sokker. Og varmeflaske. Jeg tror faktisk jeg har blitt avhengig også, for bare jeg ser varmeflaska mi blir jeg helt sånn salig innvendig også begynner jeg å glede meg til å krype under dyna og varme føttene mine.

Jeg må innrømme at jeg får visse assosiasjoner, og det minner meg på ting jeg så i min fartstid som ekstrahjelp på sykehjemmet. Så da kan jeg vel bare konkludere med at det ikke er spesielt ungdommelig å sove med klær ;-)

Men nå, nå er jeg altså i ferd med å øyne håp i tunnelen! Jeg skal selvfølgelig ikke si at vi har mørketid her sørpå, sist jeg skrev at det er høst og mørkt ute fikk jeg så hatten passet i kommentarfeltet og i mail-innboksen. Joda, det er mørkt her nerrafor om vinteren, men mørketid er et ord som er forbeholdt dere nordpå.

Si hva du vil om vinter og snø, men vi trenger lys. Vi trenger varme, vi trenger sol, vi trenger å kunne gå uttafor døra uten å måtte pakke oss inn!

 

 


O yeee.. :-)

 

En liten strek i regninga at vi våknet til 10 minusgrader i morges, men pytt sann. Snart er det vår ;-)

 

/ .. Tralalala vår ♥

hits