hits

Storfint besk!

I gr skjedde noe skikkelig trivelig. Noe helt spesielt jeg har gledet meg til i flere uker!

For helt siden jeg startet bloggen, har jeg hatt en spesiell person som har kommentert p mange av innleggene mine. Vedkommende har sendt smilefjes og gode ord til bde Peter og meg med jevne mellomrom, og selv om vi ikke kjenner denne trofaste bloggleseren, har vi etterhvert blitt veldig glad i henne.

Noen husker kanskje at jeg skrev om et julekort vi fikk i posten for to r siden som varmet skikkelig - og hvor morsomt det er at man kan fle at man etter hvert "kjenner noen" bare ved lese kommentarene i kommentarfeltet.

Med tida har vi blitt venner p Facebook, og sendt mange meldinger om litt av hvert. Frkna bor p andre siden av landet, og da hun for noen mneder siden ble invitert til bursdag i Larvik i august - sa jeg at hun mtte love stikke innom nr hun frst var i nrheten.

Og i gr ringte det p dra! Og der stod Liv :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Og at det var vrt frste mte, var det vel ingen som skulle tro - for makan til koselige timer er det lenge siden jeg har vrt borti. Skravla gikk fra start til slutt, og det var alts s trivelig!

Ikke bare var det koselig endelig f mte dama bak alle de fine kommentarene, hun hadde med seg hjemmelagde gaver til hele familien Klonk ogs ❤️

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Mitt eget sitteunderlag!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
En til som ble megaglad ;-)
 

Spass hyggelig var det, at vi ikke klarte runde av fr skravlingen hadde gtt langt over i barnas leggetid - og Liv rakk ikke engang komme seg halvveis ut dra fr vi fant ut at dette m vi gjre igjen. 

Og vips s hadde vi utstedt vr frste invitasjon til kaffe og kaker og overnatting i det nye huset. Og vi gleder oss stort, alle mann :-)

Dagens lille: Tikk! Tikk! Tikk!

Jeg liker g tur nr livet skjer. Det klarner hodet og gir en slags ro. Ekstra heldig er jeg som har en hund som bestandig er klar for traske sammen med meg, og i morges gikk vi den lange runda vr i smregnet.

Its raining
(Licensed from: Buckley / yayimages.com)
 

Et stykke unna her vi bor, passerer vi et hus som er s flott. Jeg vet ikke hvem som bor der, men jeg har bestandig tenkt at det m vre noen skikkelige ordensfolk. Du vet, snne som har ting p stell - velstelt hage, friske blomster i vinduskarmen, bilen parkert i garasjen, en grdsplass uten en eneste ugress-tust stikkende opp noe sted.

Uten vre dmmende, har jeg bestandig tenkt at det er eldre mennesker som bor der. Ingen barneleker i hagen, og gardinene er kliss like snne Farmor hadde.

Og i dag fikk jeg endelig beviset p mine antakelser. For da jeg passerte huset, hrte jeg plutselig en merkelig lyd gjennom regndrpene. Det sa: "Tikk!"... "Tikk!"... "Tikk!"... fra verandaen, i jevnt og trutt tempo.

Jeg kikket nysgjerrig opp mot huset da jeg passerte, og der, et godt stykke ute p verandaen, sto det en eldre mann. Han var pen i tyet, og veldig konsentrert.

Tikke-lyden kom fra ham, for der sto han i regnet og klipte negler.

Og jeg vet ikke hva det var med denne lille seansen gjorde meg s glad. Ikke bare hadde jeg hatt rett hele tiden da jeg hadde tenkt at her bodde det nok noen ordensfolk - men han hynet det liksom s innmari ved st utendrs i regnvret og klippe neglene sine en torsdag morgen.

Kanskje gjorde han det p eget initiativ, eller kanskje hadde han blitt beordret ut av kona. Akkurat det fr jeg nok aldri vite. Men n vet jeg i alle fall at ordensfolk klipper neglene sine utendrs i all slags vr. Og det gjorde meg litt glad til sinns 
 

/ ☔️

For sent

- "Skal vi p fest de neste ukene?", spurte Peter med hodet inni klesskapet.

- "Om vi skal p fest?!", svarte jeg forbauset - skjnte ingenting.

- "Ja, skal vi pynte oss fr vi flytter, eller kan jeg pakke ned dressene mine?", fortsatte han.

- "Vi flytter jo om noen uker!", lo jeg, "Du kan trygt pakke ned alle dressene dine."

Og s ble det snn.

Dressene ligger nedpakket i en eller annen eske vi har stuet bort for lengst.

Ingen fest i sikte.

Men s trengte vi den sorte dressen likevel...

Jeg som var sikker p at alt kom til ordne seg. Det pleier jo g bra, gjr det ikke - nr man blir syk?

Men smertene var alvor, det kunne de funnet ut mye fr, men n var det for sent. Hvordan kunne dette skje?

For sent.

For sent for hva? Livet?

Og det eneste jeg tenker p er at jeg ikke rakk se deg.

At jeg ikke fikk sagt til deg hvor fint det har vrt vre tanteungen din, selv om du egentlig ikke var tanten min. Hvor glad jeg har vrt for ha en annen i familien skratt-le sammen med, fordi vi ble fdt med like drlig stedsans begge to.

Det ha en annen i familien som heller ikke visste hvor st eller vest var, og som fint kunne g seg vill i en korridor. For ikke snakke om alle gangene bde du og jeg har trasket rundt p parkeringsplassen p Nordbyen og lurt p hvor i all verden vi har parkert bilene vre. Og ledd s trene trillet etterp.

Og n sitter jeg her alene med den drlige stedsansen min.

Hjertet verker. For sent.

Big Roses Bouquet

/ Savner deg, tanta ❤️

Megler-hevnen

Det er jo ikke s lenge siden jeg skrev om at bolig-fotografen og jeg bestemte oss for tulle litt med megler, og tok et fasadebilde av huset som ikke akkurat innbd til salg. (Les innlegget her)

Rotet vi hadde stuet unna i garasjen kom tydelig frem, og dette bildet ble lagt sammen med de andre i den ferdigredigerte rullen - og sendt til megler uten noen kommentar. Han oppdaget det s klart, og presiserte at bildet med garasjen ikke skulle vre med, haha ;-)

I gr hadde megler gjort klar salgsoppgaven, og sendte oss den for gjennomlesing. Jeg var mest opptatt av alle de tekniske detaljene, for forsikre meg om at alt var riktig.

Bildene som skulle med i Finn-annonsen hadde jeg jo sett fr, s jeg sveipet meg bare raskt gjennom dem mens jeg skumleste teksten megler hadde lagt til. Jeg s at jeg nrmet meg slutten da plantegningene dukket opp:

Det gjenstod ett bilde, da jeg sveipet meg videre. Og fikk se dette:


"Hei. Det er vi som eier kken. Kjp og lp eller smil og del!"
 

Hahaha! Well played, Mr Megler, well played ;-)

* Her finner du huset vrt p Finn.no *

Mammas Hokus Pokus

Det er enkelte ting som blir mer synlig i sommerhalvret..

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Hupps.
 

... enn det blir i vinterhalvret...

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Hysj.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ Fyrt i peisen..? Nei herregud, det er jo femogtyve varmegrader ute jo, mann.. 😁

Dagens lille: Ryddetips i skuffen

Jeg trodde aldri jeg skulle gi ryddetips p denne bloggen, men det siste ret har jeg sverget til et tips som faktisk fungerer. Kanskje kjenner du til det fra fr, om ikke - flg med n ;-)

Woman holding a huge pile of clothes

Jeg tror det var Synnve Skarb som frst nevnte dette i en eller annen setting, og jeg husker jeg ble litt flau over at jeg ikke hadde tenkt p det fr. Jeg har nemlig et anstrengt forhold til klesskap, for jeg klarer rett og slett ikke holde orden. Det blir s fort kaos, og derfor syns jeg det er mye bedre ha klr oppbevart i skuffer.

Men i alle r har skuffesystemet mitt begrenset seg til at jeg har vrt godt fornyd med ha n skuff til sitt bruk. En skuff til sokker og underty, en til t-skjorter og s videre. Ikke noe dilldall - ikke noe system. Men s kom alts Frken Skarb og fortalte om sine rutiner, som sjokkerende nok viste seg funke som bare det!

For i stedenfor legge plaggene ferdig brettet opp hverandre i stabel (eller bare kaste dem ned i skuffen som man ogs gjr fra tid til annen), legger du dem heller som dette:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Loddrette/skr stabler gir full oversikt over t-skjorter, gensere, tightser og bukser! Denne skuffen har sett slik ut i et helt r n - s jeg kan bekrefte at det faktisk funker.

Merk imidlertid at det kan bli litt rot dersom den som eier skuffen (og som ikke ndvendigvis er s opptatt av opprettholde systemet) selv nsker ta frem og legge tilbake (og ta frem og legge tilbake og ta frem og legge tilbake og ta frem..) klr - da er det viktig legge ting p plass igjen s fort du oppdager det.

Som en bonus, har jeg faktisk mttet innrmme for meg selv at det er gyere  rydde tilbake rene klr som skal ned i skuffen. Det er som om skuffen nsker velkommen hver gang jeg pner den - i motsetning til klesskapet.

S om du ikke har prvd dette tipset i skuffen din, vet du hva du har gjre neste gang rydde-nden kommer snikende ;-)
 

/ Synnve, watch out 😘😂

Sniktitt p huset vrt ❤️

Endelig er bildene til prospektet klare!

Jeg er veldig glad for at meglerfirmaet vi har valgt, bruker egen fotograf som redigerer bildene selv. De fleste meglere sender bildene utenlands for redigering, og jeg syns det er en kjempefordel at fotografen som faktisk tar bildene str for redigeringen selv.

N som leker er pakket bort, og nips og naps og stikkelsbr har funnet veien ned i en eller annen flytteeske, kjenner jeg jo at det fortsatt fles veldig rart. Ikke bare fordi det er s lreit ha ftt ordnet huset slik tanken min har vrt ha det hele veien, men ogs fordi det blir ufattelig vemodig  skulle flytte.

Selv om tida er moden for g videre, er jeg veldig glad i huset vrt. Og jeg hper s innmari det kommer til f nye eiere som vil sette like stor pris p det som vi har gjort ❤️

Huset legges ikke ut p finn helt enda, men jeg tenkte likevel dele noen av bildene med dere ;-)


Kroken vr :-)
 


Blfargen p TV-veggen skal definitivt p veggen(e) i nytt hus!
 


Trappa er s fin til grnnfargen :-)
 


Nr fotografen e l s k e r hunder ;-) Teo ❤️
 


Kontoret til Peter 😍
 

Ogs var det megler-spken, da.. Fotografen hadde som planlagt lagt ved dette bildet helt sist i bildeserien og var spent p meglers tilbakemelding ;-)


 

Megler var veldig fornyd med bildene, men helt avslutningsvis i mailen stod det: "Det siste bildet er helt uaktuelt, hahahahah" ;-)
 

/ God tirsdag 

Sskenkrangling

Vanligvis pleier det vre litt "sukk" legge seg sndag kveld og vite at en ny uke venter, men i gr kjente jeg at det var helt greit. Etter en lang ferie, der sskenkranglingen ndde nye hyder mot slutten, var vi n veldig klare for hverdag igjen. Ikke bare de to sm, men de to store ogs.

Bare for understreke det hele, fikk jeg i gr en mail fra pappa med en link til en artikkel som het "Slik takler du sskenkranglingen".. Frst lo jeg litt, men da jeg begynte lese, viste det seg at her var det lrdom ta med seg!

For mens jeg har tenkt: "h nei, det krangles.. Igjen", kunne Aftenposten fortelle meg bde n og to ting jeg ikke visste om temaet. De hadde innhentet ekspertise p omrdet ved sprre en "Frsteamanuensis ved institutt for sosialt arbeid ved NTNU" - s her snakker vi peiling :-)

Men denne frsteamanuensisen, yvind Eikrem, mener alts at man kan skille mellom tilsynelatende grunner og reelle grunner til sskenkrangling. "Kranglingen kan tilsynelatende handle om alt mulig, men gr man i dybden vil man kunne se de egentlige grunnene", sier Eikrem.

Dette gjr jo selve kranglingen med ett langt mer spennende, i alle fall for snne som meg som har trodd at "Du begynte" er den egentlige grunnen til at det gr ei kule varmt..

Cute siblings teasing each other
(Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com)

Artikkelen kunne fortelle at ofte handler kranglingen om sammenligning og konkurranse mellom ssken, og dermed er ogs sskenkrangling helt naturlig. Eikrem mener faktisk at kranglingen er viktig for den sosiale kompetansen, og akkurat her mener jeg det er verdt ta frem pennen for notere seg litt bak ret.

For nr ssken krangler, ver de seg rett og slett p hndtere konflikter. Konflikter kommer det til bli mange av i lpet av et liv, bde de man taper og de man vinner. Derfor kan denne kranglingen vre svrt lrerik!

Unntaket er selvsagt dersom det oppstr slssing, kjefting og angrep p hverandre. I flge artikkelen kan disse reaksjonene vre "tegn p at barnet mangler andre mter hndtere temperamentet sitt p", og da er det viktig at foreldrene tar kontroll over situasjonen.

Men ved "normal" sskenkrangel, er det viktig at barna fr krangle i fred - uten innblanding fra voksne. Det gir erfaring i vre uenige, og god velse p konfliktslsning.

Derfor skal vi alts vente i det lengste fr vi griper inn, men dersom krangelen lser seg og man trenger en voksen problemlser, er det visstnok et par ting man br gjre. Og denne oppskriften syns jeg var fin:

Nr to ssken har kjrt seg fast, kan den ene forelderen g bort og rolig sprre hva som er problemet. Det er viktig at begge parter fr forklare sin versjon av saken. Forelderen br anerkjenne at begge har et problem, og sprre en av gangen om hva de tenker er lsningen p problemet. Det er viktig at ikke forelderen tar stilling til hvem som har rett.

Nr den frste har kommet med sin lsning, br forelderen sprre den andre hva den tenker om det. Er den andre misfornyd, m han/hun f legge frem sin lsning. Dette fortsetter til man finner en lsning  som godkjennes av begge.

For kvalitetssikre lsningen, er det viktig som forelder kunne svare "ja" p flgende sprsml:

  • Er lsningen rettferdig?
  • Er lsningen gjennomfrbar?
  • Har begge parter en god flelse med lsningen?

Hvis svaret er nei p ett av sprsmlene, br forelderen lete etter flere lsninger.

Helt avslutningsvis, sier frsteamanuensisen at det er viktig at ikke forelderen selv foreslr lsningen, uansett hvor penbar den er. Det er barna som m f flelsen av ha lst problemet - lsninger som ptvinges ett eller flere av barna, blir ikke fulgt ;-)

Alt dette skal jeg ha i bakhodet nr det braker ls igjen. Viktig for den sosiale kompetansen, skal jeg tenke. Og at det ikke er noen selvflge at ssken skal vre bestevenner.

Og ikke minst at fravr av krangling er langt mer unormalt ;-)
 

Les hele artikkelen i Aftenposten her: "Er barna dine uenige om det meste? Slik takler du sskenkranglingen"

Dagens lille: Megler-spken

Her om dagen hadde vi alts Jeanett, verdens triveligste bolig-fotograf, p besk og vi skravlet s flt at jeg p et tidspunkt mtte sprre om jeg skulle holde kjeft snn at hun fikk konsentrert seg.

Jeg hadde jo styra en del i forkant av denne dagen, og var s nysgjerrig p hvordan det er jobbe utelukkende som fotograf for et meglerfirma. Er alle kundene like stresset som meg?

Jeanett fortalte, og det var gy hre om de ulike typene hus-selgere som finnes. Alt fra rydde-stressede-selgere som meg, til "vi-har-akkurat-spist-middag-vil-du-vi-skal-rydde-av-bordet-fr-du-fotograferer"-selgere som kanskje ikke helt vet hva det vil si ta bilder til en salgsoppgave.

Da Jeanett skulle g, spurte hun om det var noe vi hadde glemt ta bilde av - og jeg svarte p tull "Vi har glemt boden, og inni garasjen". Alle som har tatt bilder fr salg vet jo at disse rommene knapt er mulige komme inn i p selve foto-dagen, s vi lo litt, fr Jeanett smilte lurt.

S spurte hun om vi ikke skulle tulle litt med megleren vr. Han er verdens triveligste fyr, s da hun skulle knipse bilder av husets fasade, pnet jeg garasjeporten - slik at alt rotet nrmest veltet ut. Og Jeanett knipset, mens vi humret godt begge to.

Hun skulle sende alle de ferdig redigerte bildene til megler samme dag, og jeg er mildt sagt spent p hva han tenker om fasade-bildet. Haha.

/ Solgt! 🏠📷

Vi skulle hatt ei geit

Da Peter og jeg bodde i leilighet i Oslo, var det kun p den rlige dugnaden vi puslet med grntarealer. Resten av tiden hadde vi bare oss selv og leiligheten tenke p.

Men da vi kjpte hus, fikk vi jo naturlig nok bde hage og grdsplass p kjpet, noe vi tenkte kom til g helt fint. Det gjorde det jo ogs, men vi har hele tiden tatt ting nr det har passet oss. Klipping av gresset har for eksempel blitt gjort frst nr det har blitt altfor langt (og dermed ogs tatt dobbelt s lang tid ;-)

Jeg kommer aldri til glemme den gangen bestefar kom tassende over det litt for lange gresset, og mumlet i det stille: - "De skulle hatt ei geit, de.."

Det har vi ledd mye av i ettertid, for han hadde jo helt rett. Han hadde mildt sagt en litt annen standard enn oss, og jeg tipper han lurte p hva naboene tenkte om oss som lot det surre og g p halv tolv. Men i den verste smbarnsperioden har hage sttt langt nede p prioriteringslista - og jeg ville valgt likt om jeg skulle gjort det p nytt :-)

Mens Peter har vrt ansvarlig for klippe gresset, har jeg luket ugress her og der - og jeg m si det er utrolig fascinerende hvordan naturen jobber og jobber i det stille med ta tilbake omrdet sitt!


 


 

Da vi kom hjem fra ferie for noen uker siden, hadde det vrt spire-fest i grusen - sm skudd tittet opp av jorden bde her og der. Jeg ser for meg hvordan det ville sett ut om vi tok et par r p jordomseiling, uten f noen til ta seg av hus og hage. Det trengs jo faktisk kontinuerlig vedlikehold, hvis ikke tar naturen bare over. Fascinerende greier.

N som vi skal flytte, fr vi stor hage med masse muligheter. Jeg tror det blir gy, og har faktisk en flelse av at bde Peter og jeg kommer til trives med pusle i hagen. Greit med voksenpoeng kanskje, men det er jo faktisk ganske trivelig..?

Svigermor har lovet hjelpe oss med plante stauder og br-busker - og jeg gleder meg til vr frste vr og sommer med ting som kommer til blomstre til forskjellige tider. Litt som vre p oppdagelsesferd i egen hage.

Okei.. Jeg innser at dette kvalifiserer til en hel btte med voksenpoeng. Men det fr vre greit ;-)
 

/ 🌱🌸

Flg p Facebook