Ikke bare smart, men helt genial

25.06.2017 - 20:30 Ingen kommentarer

/ Annonse

Det er én uke siden Peter og jeg kjørte i gang den store konkurransen om hvem av oss som er best bak rattet - og allerede nå er vi i ferd med å se resultater ;-)

Vi har altså fått oss Smart bilforsikring fra SpareBank 1, og dermed også mottatt en smartplugg i posten, som vi har montert i bilen. Pluggen kobles via Bluetooth til Spinn-appen - og så er man klar for å kjøre, og forbedre sin kjørescore!

God kjørescore oppnår man når man kjører med flyt, noe som igjen gjør at man kan få lavere pris og andre fordeler på bilforsikringen. Og vi har altså valgt å dra i gang en aldri så liten kjørekonkurranse for anledningen ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
100 av 100 i kjørescore, sa du? ;-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Let's go!
 

Og det som slo meg etter første dag med kjøring, var at konkurransen ville vært mest fair dersom noen installerte smartpluggen uten at vi visste det.. For selv om jeg føler at jeg kjører som jeg vanligvis ville gjort, så har Peter virkelig satt inn støtet!

Konkurransemenneske som han er, er han altså fast bestemt på å vinne dette, og mannen kjører derfor både unormalt smidig og balansert, uten hard bremsing eller krappe svinger.

Og det har jo fått meg til å innse at det er nettopp derfor denne forsikringen er helt genial! Hensikten til SpareBank 1 er at de ønsker å motivere og belønne tryggere adferd i trafikken, og det virker!

For det at man hele tiden kan forbedre bilens kjørescore, samt få tilbakemeldinger på kjøringen underveis - gjør helt enkelt at man blir en bedre sjåfør. Jeg trodde ikke det skulle virke så bra, men det funker fordi man vet at bremsing, akselerasjon og svinging registreres.

Og det er faktisk akkurat det lille ekstra som skal til for at man fokuserer 100% på å kjøre med flyt når man sitter bak rattet. Og kjøring med flyt indikerer at du er en oppmerksom og en trygg sjåfør - og oppmerksomme sjåfører kommer sjelden ut for ulykker.

Det er såklart ekstra moro når man har en konkurranse gående slik som Peter og jeg har, men enda viktigere er jo tross alt selve gulroten; at man kan oppnå lavere pris på bilforsikringen.

Dere som så snapstoryen min i går, fikk se bildagboken i Spinn-appen, med oversikt over bilens score. Hver kveld titter vi nå innom dagboken for å sjekke status, og det er like moro og spennende hver kveld :-)

Min beste kjøredag til nå, er 23. juni - ganske bra flyt i kjøringen, men ser jeg må jobbe litt mer med gassen:

Apropos Spinn-appen, så vet jeg at det pappaen min setter aller mest pris på, er at det følger med direkte veihjelp.. For ja, jeg ringer fortsatt Pappa dersom jeg trenger hjelp - og hver gang jeg skriver om dette på bloggen, får jeg bestandig mange spørsmål av typen: "Si meg, hvem ringer Pappa?! Har du ikke en mann?"

Svaret mitt er som alltid at Peter er så lite handy når det kommer til bil, at kompetansen hans stopper etter "påfyll av spylervæske". Men skulle jeg trenge hjelp nå, så kan jeg trykke på "Veihjelp" i Spinn-appen, så finner den automatisk posisjonen der jeg befinner meg - og jeg kan bestille veihjelp direkte hos Viking.

Vinn vinn: Pappa slipper å rykke ut, og Peter slipper å klø seg i huet ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Trenger du veihjelp? Trykk på "Veihjelp"!
 

Jeg elsker gode reklamefilmer, og denne videoen beskriver hvor enkelt det fungerer i praksis:

Ønsker du også å bli en tryggere sjåfør og få lavere pris på bil-forsikringen? Les mer om Smart bilforsikring her!

/ Fortsettelse følger.. ;-)

Ikke prøv dette hjemme

25.06.2017 - 11:21 19 kommentarer

Torsdag denne uken var ventetiden over! Åtte uker etter bestilling hadde min nye sofa til tv-stua i 2. etasje, endelig funnet veien til møbelbutikkens lager - og var klar for utkjøring.

Det var såklart julaften for meg, men julegleden viste seg å være kortvarig da jeg hadde glemt å ta med i beregningen at vi har trapp. Vinkeltrapp. Og at sofaen selvsagt var altfor stor til at den på noe som helst vis kom seg forbi.


Når du innser nederlaget..
 

Peter var selvfølgelig ikke veldig imponert over at jeg ikke hadde tenkt på dette da jeg endelig klarte å bestemme meg for sofa - og i to dager har det lille beistet stått rett på innsiden av døra i gangen, og skapt hodebry for liten og stor.

Hvordan i all verden skulle vi klare å få sofaen opp i 2. etasje? Måtte vi ty til plan B: Balkongen og tauverk?

Jeg bestemte meg for å ringe Pappa, noe jeg pleier å gjøre når Peter og jeg står fast. Og Pappa mente også at plan B var den eneste løsningen. Så i går kom Mamma og Pappa på taco - med et aldri så lite sofaprosjekt til dessert... ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Mamma holder gåsa, mens sofaen bæres ut på verandaen..
 

Vi innså kjapt at det ville bli vanskelig å heise den rett opp, men så var det et glupt hode som kom på at vi kanskje kunne bruke stigen..?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ett stykk oppgitt mann X-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"Skal du bare stå der oppe og ta bilder..?"

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Litt plast for å beskytte sofaen, kanskje..

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Den dingsen der må vel bort hvis vi skal skyve sofaen oppover stigen..?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Dette ser like ille ut som det var! *hold pusten*


*Holder fortsatt pusten*


*Puuuuuuuuuh*

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Greit fornøyd :-)

Jeg er fortsatt helt i sjokk over at sofaen er i hus i riktig etasje, og vil samtidig benytte anledningen til å advare alle andre mot å gjøre det samme som oss ;-)


Kosekrok - here I come!

 

/ Denne sofaen skal aldri noensinne ned igjen

Den flate konvolutten

23.06.2017 - 21:00 10 kommentarer

I dag kom jeg på at det er en ting jeg helt har glemt å fortelle.

Den lørdagen Peter og jeg giftet oss, var også bursdagen min. Så da vi våknet opp på hotellrommet den morgenen, var det ikke bare en morgengave fra Peter som ventet på nattbordet - det var også et lite dryss med bursdagsgaver. Peter elsker å kjøpe gaver, og det beste han vet er å overraske med flere ting.

Det klarte han også denne gangen, men i år var det én gave som skilte seg litt ekstra ut fra de andre. En veldig flat konvolutt. Og den viste seg å inneholde noe jeg først trodde var tull. Men det var det altså ikke. Inni konvolutten lå... et adgangskort.

Peter hadde meldt meg inn på et treningssenter!

Først lo jeg nervøst, så satte panikken inn. Jeg har ikke trent på femten år. Femten år. Det er lenge, jeg vil gå så langt som å kalle det en evighet. Og fra å være en utrent jente i sin beste alder, var jeg nå plutselig medlem av et treningssenter? Jeg var i sjokk.

Okei, så har jeg kanskje klaget litt det siste året om at jeg føler kroppen min er i ferd med å punktere litt.. At spesielt holdningen er ille, at jeg kjenner jeg har stramme brystmuskler og slakke ryggmuskler. Det er lange dager foran skjermen hver eneste dag, og jeg vet jeg er for lite i aktivitet.

Så det er jo forsåvidt på tide å ta noen grep. Jeg vet jo det. Men selv om jeg hadde snakket om det til Peter flere ganger, så var jeg bare ikke helt forberedt på å bli kastet ut i treningsverdenen på denne måten.


Kontorjobb og 15 år uten trening begynner å gi resultater X-)

Men som om ikke det var nok, så fulgte det med en liten bonus med det adgangskortet:

1. Full kroppsanalyse
2. En time med personlig trener

 

/ To be continued...

Ikke bare en spire

22.06.2017 - 11:05 13 kommentarer

Etter at jeg for et par uker siden så meg nødt til å kaste den minste av mine to avokadosteiner fordi den lignet mer og mer på en daddel - har jeg satset alt på min gjenværende superstein.

Og med fare for å bli både filosofisk og dyp; det viser seg altså at man aldri må gi opp håpet - og aldri miste trua! For når selv en robust stein kan sprekke opp og våkne til liv ved kun å få jevnlig påfyll av friskt vann og et par godord i ny og ne, så er det håp for oss alle ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg er litt på grubleren for tida, for jeg er ikke så flink til å stenge ting ute. Jeg tar dere inn, alle dere som sender meg så mange tilbakemeldinger av ulike slag. Enten det er på mail eller på snapchat eller i innboksen på facebook: Det er mange av dere som ikke har det så lett. Som opplever hverdagen som en kamp, enten dere lever med vold, har psykiske eller fysiske utfordringer, lever med mobbing, eller bærer på grusomme ting dere opplevde i barndommen.

Jeg har dere i tankene mine, enda jeg sikkert burde klart å distansere meg sånn at jeg ikke blir så sliten. Men det klarer jeg ikke. Dessuten tenker jeg at dere trenger alle de gode tankene dere kan få. Og selv om det sikkert høres rart ut, så er denne lille avokado-fighteren min til alle dere som kjemper. Dere vet hvem dere er.

Og selv om det ser mørkt ut nå, så er det ikke dermed sagt at det kommer til å være sånn for resten av livet. Når en stein kan åpne seg å våkne til liv på grunn av litt vann og noen heiarop, er det som sagt håp for oss alle.

Jeg heier på dere! ♥

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/

Nesten ikke skadet engang

20.06.2017 - 22:09 3 kommentarer

Det er rare greier. Når Peter blir bittelitt småforkjøla, må vi ringe legevakta. Men nå som han halter som en gammel sjømann, later han som ingenting...

Jeg er litt usikker på hvor mange som titter innom både Peters og min blogg i løpet av en dag, men jeg regner med en del av dere fikk med dere videoen Peter postet i går kveld.

For han har lenge snakket om at han ønsker å lære seg å ta backflip på trampolina, og i går var dagen tydeligvis kommet. Pingle som jeg er, blir jeg som alltid veldig bekymret når han gjør seg klar for sånne prosjekter.

Jeg har for lengst sluttet å komme med velmenende råd om at han må huske på at han ikke er tjue lenger, sånt preller såklart av gåsa som om det var vann.


Gåsa <3
 

Men siden jeg er ganske pysete av meg, vet han jo at jeg ikke bestandig støtter de forskjellige påfunnene han kommer opp med. Å lære seg å ta backflip er kanskje et ganske harmløst stunt, det er bare det at mannen veier nesten 100 kilo - og har flere kneoperasjoner på samvittigheten.

Så da jeg så Peter rigge seg til i hagen i går, stakk jeg hodet ut vinduet ved kontorkroken min og spurte om han ikke ville tenke seg om to ganger. Men han forsikret meg med et smil om at han hadde alt under kontroll, og ikke lenge etter hørte jeg ham hoppe og sprette på trampolina.

En halvtimes tid senere, kom han inn med en ørliten antydning til haltende gange - og med et ganske misfornøyd uttrykk i ansiktet. Jeg skjønte såklart med en gang at han hadde skadet foten.

- "Går det bra?", spurte jeg.

- "Jada!", kom det kjapt, "Det går veldig bra! Jeg klarte å ta backflip!"

Så gikk han bestemt mot trappen, og det er lenge siden jeg har sett ham så konsentrert. Det var åpenbart at han prøvde å skjule at han haltet, men hvorfor kunne han ikke bare si at han hadde skadet foten?

Så gikk det opp for meg: Det kommer han jo aldri til å innrømme.. For han vet, at jeg vet, at han vet - og ikke søren om han kommer til å innrømme at jeg hadde rett.

Sånn har det seg altså at jeg har en mann med en ankel som er dobbelt så stor som den andre, men som på død og liv ikke skal vise at han har vondt så lenge jeg er i nærheten. Da jeg kom ned på kjøkkenet mens han lagde lunsj i sta, hadde han på så høy musikk at han ikke hørte meg - og fra døråpningen så jeg at han gikk fra spisebordet og bort til kjøkkenbenken mens han haltet som en idiot.

Verdens største pingle når han får litt vondt i halsen, men villig til å bløffe seg unna en forstuet ankel.. Jeg må innrømme at jeg syns det er noe skikkelig søtt over det :-)

/ Gåsa mi <3

Hvem er best bak rattet?

19.06.2017 - 20:30 18 kommentarer

/ Annonse

Endelig skal det avgjøres: Er det Peter eller jeg som kjører med best flyt i trafikken?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

For er det noe Peter og jeg diskuterer heftig når vi kjører bil, så er det hvem av oss som er den beste sjåføren. Jeg vet jeg kjører best, ikke bare er jeg en stødigere sjåfør - jeg gruser Peter når det kommer til høyreregelen. Jeg er kanskje ikke så god til å lukeparkere, men jeg slår ham garantert på alt annet.

Peter er ikke like enig, han mener jeg, og kvinner generelt, er for usikre i trafikken - og at det fører til unødvendig nøling og hakkete kjøring. Undersøkelser viser faktisk at 45% av mennene anser seg som en bedre sjåfør enn sin partner - mens bare 16% av kvinnene svarer det samme..

Men nå skal det altså avgjøres: De neste ukene skal vi en gang for alle finne ut hvem av oss som har rett - og som kjører med best flyt når vi sitter bak rattet!

Vi har lenge gledet oss til å teste den nye smarte bilforsikringen fra SpareBank1. Sammen med denne forsikringen følger en smartplugg som man får i posten, den monteres enkelt i bilen, og gir deg en score på hvordan du kjører. 

Kjører du med flyt og oppnår en god kjørescore, vil du få lavere pris på bilforsikringen. Helt genialt!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ved å laste ned appen "Spinn" på telefonen som igjen kobles til smartpluggen i bilen, begynner pluggen å gi tilbakemeldinger på kjøringen din. Du kan hele tiden forbedre bilens kjørescore, og du vil se om du bremser, akselererer eller svinger for hardt.

SpareBank1 ønsker rett og slett å motivere og belønne tryggere adferd i trafikken. For kjører du med flyt, minsker du risikoen for bråbrems, rask akselerasjon og hard svingning. Og gjør du det, blir forsikringen din automatisk billigere!

Dette er for øvrig bilforsikringen jeg skulle hatt da jeg kjøpte min første bil som 19-åring, da jeg satt og klødde meg i hodet da jeg skulle fylle ut estimert kjørelengde for det neste året. For med Smart bilforsikring betaler man kun for det man kjører, og prisen justeres for deg.

Det er mange fordeler med Smart bilforsikring:

  • Du betaler kun for den kjørelengden du faktisk kjører. Prisen justerer for deg, så slipper du å tenke på det.
  • Du får lavere pris hvis du har god flyt i kjøringen din. Du får uansett ikke høyere pris!
  • Få tilbakemelding på kjøringen din mens du kjører, så blir du en enda tryggere sjåfør.
  • Har du et uhell på veien, kan du enkelt bestille veihjelp direkte i Spinn-appen.
  • Du får egen bildagbok med oversikt over hvordan bilen din blir brukt.

Kjørekonkurransen mellom Peter og meg starter nå, og neste oppdatering kommer om en ukes tid. Jeg gleder meg allerede til å dra i land denne seieren så det griner etter!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ønsker du også å bli en tryggere sjåfør og få lavere pris på bil-forsikringen? Les mer om Smart bilforsikring her!

/ The game is on :-)

Når fattern er på butikken

18.06.2017 - 22:00 31 kommentarer

Fredag ettermiddag måtte vi en kjapp tur innom matbutikken etter barnehagen. På handlelista sto bare noen middagsvarer, pluss et par ting Peter skulle ha med til Fifa-kveld hos en kompis.

Og jeg får vel bare forklare det først som sist; vi er sånne folk som ikke drar på butikken med barna på slep etter barnehagetid. Vi prøvde en gang, og det kommer ikke til å gjenta seg.

Så når vi en sjelden gang trenger noe på butikken på vei hjem med ungene i baksetet, løper Peter inn, mens barna og jeg sitter i bilen og venter. For dere som ikke har barn, så kan jeg informere om at ting ikke har endret seg det spøtt siden vi var små selv: Det å vente i en bil på utsiden av butikken i 2017 uten elektronikk tilgjengelig, er like uhorvelig kjedelig som det var før i tida.

Så på fredag hadde jeg forberedt meg litt. Jeg hadde pakket med en matpakke hver til de to små, sånn at de hadde noe å gnafle på mens de satt og ventet. Og det viste seg å funke, problemet var bare at veldig mange andre også skulle ta seg av fredagshandelen denne ettermiddagen, derfor tikket minuttene avsted uten at papsen dukket opp.

Og plutselig var matpakken til eldstemann tom, og han kunne samtidig fortelle at han hadde tresmak i rumpa. Jeg vet ikke hvem han har lært det uttrykket av, men det dukket ganske betimelig opp etter at barnehagen hadde vært på besøk i kirken rundt påsketider.

- "Ahhhh..", stønnet femåringen fra baksetet, "Hvor mye skal pappa kjøpe, egentlig?! Er det tjue ting, eller? Hundre?"

- "Neida", svarte jeg, "Han kommer straks. Han skulle bare ha kjøttdeig og brokkoli."

- "Bare det? Ikke noe annet? Ikke noe godteri?"

- "Niks. Nada. Vi trengte et par ting til middag bare, og det er ikke lørdag før i morgen. Altså ikke noe godteri i dag."

- "Aaaaaahhhhh", stønnet han enda høyere.

Så ble det stille noen sekunder, før han begeistret utbrøt:

- "Mamma! Se på han der da!"

Jeg snudde meg, og femåringen pekte iherdig mot en mann som kom ut av butikken, bærende på to flasker Coca Cola.

- "Han kjøper Cola, Mamma! TO flasker! Skal han i bursdag? Ååå Mamma, kan ikke vi også kjøpe Cola i dag?"

Brus er det eneste vi aldri har i hus, regelen er at det kun er lov når det er bursdag.

- "Nei", fortsatte jeg, "Det er ingen som har bursdag, og det blir ingen Cola."

Så ble det stille i noen sekunder til.

- "Mamma?", mumlet femåringen fra baksetet, "Kan jeg låne telefonen?"

Ettersom jeg vet at dette spørsmålet også pleier å komme, hadde jeg bedt Peter om å legge igjen telefonen sin, slik at jeg kunne gi den til eldstemann og min egen til lillesøster, dersom det skulle bli nødvendig.

Lillesøster var fortsatt opptatt med matboksen, så jeg skulle akkurat til å sende telefonen til guttungen, da jeg så skjermen lyse opp.

"Din 10-på-10 liste har blitt oppdatert!", sto det, og for dere som ikke laster ned matbutikk-apper, så er dette en liste som oppdateres hver gang du betaler for varene dine i kassa. Jeg forstod med andre ord at Peter nettopp hadde betalt, og snudde meg rundt til de to små mens jeg utbrøt begeistret:

- "Se her! Nå står det at en sånn liste er oppdatert, og det betyr at pappa har betalt for varene! Da kommer han ut nå straks!"

Femåringen lyste opp, og spurte ivrig om han kunne få se på telefonen. Jeg sendte den til ham, og like etter hørte jeg et fornøyd "Ooo yeeeah..." fra baksetet.

Jeg trodde bare han hadde fått øye på pappaen på vei ut av butikken, men da jeg snudde meg rundt, oppdaget jeg at femåringen satt og stirret på mobilskjermen mens han gliste fornøyd og hevet øyenbrynene opp og ned gjentatte ganger.

- "Hva er det?", spurte jeg nysgjerrig.

- "Sjekk her da, Mamma. Lista over hva Pappa har kjøpt.."

- "Hæ?", mumlet jeg, forvirret fordi jeg helt hadde glemt hvor tekniske dagens småtroll er. Appen hadde han såklart åpnet, og gutten kan jo lese..

- "Ooooo yeeeeeah..", gliste han, mens han kikket meg rett i øynene med øyenbryn som fortsatte å danse opp og ned, "Pappa har kjøpt Coca Cola.."

Bare bursdag.. og når pappa skal på Fifa-kveld, der altså ㋛

Hagenissene

18.06.2017 - 12:33 7 kommentarer

Det er så klassisk: Peter er tidsoptimist, mens jeg vil gjørra det ordentlig ;-)

Som jeg skrev tidligere i uka, er vi nå i ferd med å innse at vi ikke lenger kan skylde på den forrige eieren, og at ting trenger vedlikehold. Vi er nå i gang med å freshe opp litt i hagen, for i lang tid har vi grublet på hvordan vi skal få opp et gjerde slik at hunden vår kan løpe løs uten å bykse gjennom hekken og skremme livet av våre stakkars naboer.

Peter er så smått i gang med å sette opp et hagegjerde (Les: Hagegjerde på 1-2-treeelvete heller), og som alltid trodde tidsoptimisten av en mann at han skulle klare å smelle det opp i løpet av en halv arbeidsdag.. (Han rakk 3 meter).

Da jeg så de 3 meterne han hadde fått opp, tenkte jeg først at han burde forstått at det kom til å ta en del mer tid enn det. Men så tok jeg en liten inspeksjonsrunde i hagen der gjerdet skal opp, og da innså jeg at, vel.. Det er jo ikke bare å smelle opp et gjerde uten videre, sånn Peter har planer om.

Jeg prøvde å foreslå at han kanskje kunne bruke google for å få noen tips - men han turet fram i kjent "Næsj-det-ordner-seg"-stil.

Men siden vi må ha gjerde langs thuja-hekken på alle kanter av huset, så jeg ganske kjapt at det potensielt kan bli et "gressproblem" hvis gjerdet bare smelles opp. Det vil jo da bli gress på begge sider av gjerdet, så jeg spurte Peter:

- "Hvordan tenker du å klippe det gresset som havner på baksiden av gjerdet, da? Med saks?"

- "Æh, det ordner seg", svarte han som vanlig,

Men jeg var litt usikker på det. Så i går morges nevnte jeg så kjapt jeg kunne på innpust og utpust at vi kanskje skulle ordne bittelitt før vi smeller opp det gjerdet.. Og Peter svarte med å stirre olmsk på meg.

For i følge Peter, er dette grunnen til at ting tar sånn tid. Jeg skal gjøre det ordentlig når jeg først gjør noe. Peter misliker sterkt at jeg bestandig har en evne til å ilegge oss mer arbeid, mens jeg på min side mener det er bedre å gjøre det skikkelig med én gang, framfor å angre senere.

Ålreit, så tok det ganske mange runder med overtalelse, men til slutt ga far etter, og i går bar det på butikken for å kjøpe toppbark!


Ikke no problem å bli skitten på hendene, men sjukt praktisk med hansker!


Jeg innser at jeg må jobbe litt med hage-outfiten.. Olabukse og hvite joggesko.. X-)

Men nå er vi altså godt i gang med å luke skikkelig under thuja-hekken, og fjerne gress som vil havne på feil side av gjerdet når det kommer opp. Så skal vi fylle på med toppbark under og langs hekken.

Det var litt problematisk der gjerdet allerede var satt opp, men heldigvis var jo dét bare snakk om tre meter ;-)

Som med alle andre prosjekter jeg ønsker å få gjort skikkelig, så tar det jo litt mer tid enn først antatt. Men nå er vi i alle fall i gang, og jeg tror gubben kommer til å sette pris på det når vi blir ferdig ;-)

 

/ Det blir bra til slutt Peter, jeg lover ;-)

Hei alle menn!

16.06.2017 - 21:18 31 kommentarer

I går var Peter og jeg i Oslo i møte hos Nettavisen sammen med de andre Side2-bloggerne, og underveis i møtet dukket det opp ny og ganske uventet informasjon..

For møtet gikk over flere timer, og det var mange forskjellige ting vi skulle gjennom. Og da temaet var leserandel og statistikk og demografi, kunne sjefen vår fortelle at Peters blogg Pappahjerte, hadde den desidert høyeste kvinnelige andelen lesere av samtlige av bloggerne!

Det ble litt fnising rundt bordet, for Peter satt der som eneste mannlige blogger - og vi hadde vel alle forventet at det var en av oss andre som skulle sitte på de tallene..

Men da ble jo jeg litt nysgjerrig på hvordan det ligger an hos Konatil - for med tanke på innkomne kommentarer både her på bloggen, Facebook og Snapchat, skulle man jo tro jeg hadde 100% kvinnelige lesere. Det er så godt som bare jenter som kommenterer - så hvordan ligger det an egentlig, er det noen kællær som stikker innom på fast basis også..?

Jeg fikk sjokk da jeg så tallene, det viser seg nemlig at 21% av dere faktisk er menn! Utrolig artig - jeg vet ikke hvorfor jeg ble så sjokkert, det har bare aldri falt meg inn at det jeg skriver er spesielt interessant for dere..

Det første Peter sa var:

- Hææææ? Hva i all verden gjør de på din blogg?!

Men så, da vi satt i bilen på vei hjem fra Oslo i går kveld, oppdaget jeg noe rørende. Jeg skulle bare kjapt sjekke kommentarfeltet på vaksine-innlegget, og gjett hva jeg fant!

Wow! En mannlig leser som kommenterer - det tror jeg er første gang! Og jaggu har han ikke fått med seg at jeg ikke er så stødig i engelsk.. Smelt ♥

Så nå vil jeg i grunnen bare si hei. Hei alle menn som stikker innom - selv om jeg ikke visste om dere, så syns jeg detta var stas! Veldig moro at dere er her, og jeg får selvfølgelig lyst til å be dere om å legge igjen en kommentar og fortelle litt om dere selv..

Men let's face it.. Det kommer dere ikke til å gjøre likevel ;-)

 

/ God fredag! Kvinner og menn

Den forrige eieren

14.06.2017 - 22:42 11 kommentarer

Noen ganger får jeg litt panikk av tanken på at vi faktisk eier et svært hus. For det er jo helt nydelig å bo i hus, men jeg kan liksom ikke huske at foreldrene mine ordnet med vedlikehold av barndomshjemmet mitt da jeg var liten.

Det bare gjorde seg sjæl på en måte, men jeg innser jo nå at det må ha vært litt jobb for Mamma og Pappa også. Ikke kan jeg huske når de fikk tid til å ordne med ting, for dagene gikk vel i ett på 80- og 90-tallet også.

Men nå er i alle fall Peter og jeg kommet dit hvor vi innser at ting definitivt ikke gjør seg sjæl.

I fjor oppdaget vi for eksempel at huset vårt er møkkete. Jeg har aldri tenk over at hus faktisk må vaskes, men det må det visst. Og jeg har skjønt at et hus må vaskes før det skal males, men vi hadde ikke tenkt til å male huset vårt helt enda.. Eller er det sånt man gjør når man først har vasket det?

På samme måte som det burde fulgt med en bruksanvisning når man kommer hjem fra barselavdelingen med en nyfødt baby i armene, burde det fulgt med en bruksanvisning for vedlikehold når man kjøper et hus.

Vi er i alle fall helt grønne - men her om dagen sa Peter noen av de klokeste ordene jeg har hørt ham si på seks år:

- "Christina.. Det er bare lenge man kan skylde på den forrige eieren."

For det er nemlig det vi har gjort fram til nå - vi har skyldt på den forrige eieren så fort det har dukket opp ting. For eksempel har vi tenkt at den forrige eieren var litt slækk som aldri rettet opp de skjeve steinene som markerer skillet mellom grusen og gresset i hagen.

I fire år har vi ikke orket å gjøre noe med det selv. For det var litt av noen slækkfiser, de forrige eierne..

Men nå er det i ferd med å skje ting, for endelig har sommeren kommet til Vestfold! Og med den tror jeg jaggu arbeidslysten kom også, for nå er det slutt på å skylde på noen som helst.

Se på den rette steinen! Og Mr Handyman som bare bestemte seg for å fikse det.. Jeg er fortsatt i sjokk.

Men nå har jeg faktisk trua på at det kommer til å bli orden i sysakene, for nå har vi endelig innsett at å bo i hus faktisk krever endel jobb.

.. Og at det bare er lenge man kan skylde på den forrige eieren ;-)

 

* Følg Konatil på Facebook *

Kommentarene jeg måtte slette

13.06.2017 - 21:30 45 kommentarer

Det er sikkert vanskelig å forstå, men jeg holder fortsatt pusten når jeg publiserer innlegg...

Woman covering her eyes with hands isolated on a white background

For hvordan vil ordene bli tatt imot? Faller de i god eller dårlig jord? Det er helt umulig å forutse, men samtidig er det jo dette som gjør blogging ekstra spennende. At det til tider er litt skummelt, og lager en uforutsigbarhet som gjør at dagene ikke blir like.

Jeg visste at vaksinedebatten er noe som engasjerer, men jeg hadde ikke i min villeste fantasi trodd at innlegget mitt skulle ta av slik det gjorde. Jeg hadde kanskje forventet noen heiarop fra engasjerte lesere som ikke har noe til overs for vaksinenektere, men ikke 10.000 likes og over 150 000 visninger. Det er rett og slett ikke til å tro!

Jeg er helt i sjokk over den massive responsen - det har kommet inn nesten 200 kommentarer, og jeg har lest hver eneste en. Det som gjør mest inntrykk, er nok de som skriver at de selv har blitt alvorlig syke etter vaksinasjon - men som likevel velger å vaksinere barna sine. Det står det respekt av.

Men for første gang siden jeg startet bloggen for snart to år siden, så jeg meg også nødt til å slette noen kommentarer. Selvfølgelig ikke kommentarer skrevet av skeptiske vaksinemotstandere - for de har selvsagt også rett til å si sin mening.

Kommentarene jeg valgte å slette, gikk derimot på min egen sykdomshistorikk - og de var i tillegg skrevet på en veldig ufin måte. Jeg har meget stor takhøyde i kommentarfeltet, men å få slengt dritt om at jeg blant annet "stigmatiserer personer med M.E fordi jeg åpenbart ikke tør innrømme at jeg også sliter med samme diagnose", fikk meg til å se rødt.

For det første har min sykdomshistorikk ingenting med vaksinedebatten å gjøre. For det andre har jeg tidligere gjort det helt klart hvorfor jeg ikke ønsker å snakke om årene jeg var syk - og spekulasjoner om hva som feilte meg.

Det gjør meg nemlig ingenting godt å blogge om sykdom. "Kona til" kommer aldri til å bli en sykdomsblogg - og hva jeg skriver her inne, er helt og holdent mitt valg. Siden det åpenbart verserer uklarheter, får jeg bare presisere og minne om at jeg ikke har noe ansvar overfor dere som mener dere kan lese mellom linjene hvilke diagnoser jeg "åpenbart" fikk for ti - femten år siden.

Jeg har aldri skrevet om dette på bloggen selv, men jeg får altså reaksjoner som går igjen i kommentarfeltet med jevne mellomrom. I går toppet det seg litt for meg, derav denne oppklaringen.

For all del, jeg forstår at sykdom er et engasjerende tema, og kanskje særlig for dere som kjenner dere igjen i historikken min, men vennligst ha respekt for at ikke alle ønsker å ha sykdom som fokus i sitt eget liv.

Det hadde jeg i alt for mange år, og det var først da jeg bestemte meg for å peke snuta oppover, at det begynte å gå framover.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/

hits