hits

Det var jo ikke Jrn!

For noen dager siden skrev jeg om min noe traumatiske opplevelse i telt da jeg gikk p barneskolen. Jeg har i alle r vrt ganske sikker p hvem det var som lyste p oss med lommelykt fra utsiden, men jeg hadde jo ikke noe nske om  navngi den mistenkte.

Det jeg ikke hadde tatt med i beregningen, var at mitt gamle nabolag kunne komme til finne veien inn p bloggen..

Jeg fikk jo helt vondt da jeg oppdaget at John hadde vrt innom og lagt igjen en kommentar, for han er den typen nabo som alle liker - en bestandig blid pappa som aldri kunne funnet p skremme noen som sov i telt.

Men ogs p Konatil sin Facebook-side, var spekuleringen i gang. To andre som var naboer p den tiden, mente nemlig at ikke bare kunne de huske selve hendelsen, men ogs hvem som stod bak.. Og den skyldige mtte vre Jrn!

Jrn, som for vrig er snnen til John, var sannsynligvis den siste jeg ville mistenkt, kanskje nest etter John. Jeg var rimelig sikker p at det ikke kunne vre Jrn som stod bak, men siden de to jentene virket ganske sikre i sin sak, begynte jeg likevel tvile.

Men innen jeg var klar for svare de to jentene som hadde beskyldt Jrn - hadde noen penbart tipset Jrn selv, om diskusjonen som foregikk bak hans rygg.

Og snn hadde det seg at Jrn mtte legge inn en liten forsvarstale p Konatil sin Facebook-side, for svare de to gamle naboene som mente de husket hendelsen.

Og svaret var s artig at jeg ble ndt til sende Jrn en melding og sprre om jeg kunne dele det videre ;-)

S ja. Selv om jeg ikke nsket navngi noen, s har jeg n lrt at man skal vre litt forsiktig med fortelle historier fra gamle dager. For neste gang er det ikke sikkert det er en kjernekar som Jrn som fler seg mistenkeliggjort ;-)

Badelve likevel

Jeg husker i gamle dager, jeg. Da livet om sommeren frst og fremst bestod av boltre seg i vannet nr man var p stranda. Bade s lenge at man ble bl p leppene, og deretter la seg varme opp av sola - til man p ny var klar for hoppe uti sjen igjen.

Men et eller annet sted langs veien snudde det for meg. Jeg tror det m ha vrt mellom 20 og 30 - plutselig ble jeg en frysepinne, og den ubehagelige flelsen av synke ned i kaldt vann ble spass lite fristende at jeg heller lot det vre.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Og snn har det liksom fortsatt. Svigerfamilien ler jo av meg, badelver som de er. Morgenbad er for eksempel obligatorisk p hytta, men jeg kan ikke tenke meg noe verre enn forlate svn og en varm og herlig dyne, for s kaste seg ut i kaldt vann. Bare fordi det er tradisjon.

Lenge har jeg tenkt at det er meg det er noe galt med. At jeg har mistet bade-gleden, og at jeg aldri ville komme til dyppe meg i sjen igjen - til badelven Peters store fortvilelse.

Men s viste det seg at jeg hadde glemt noe helt essensielt: Det har jo ikke vrt skikkelig sommer siden nitten-pil-og-bue! Hvem gidder vel bade nr man sitter og fryser p land?!

Det er jo noe helt annet nr gradestokken nrmer seg 30 i skyggen, og sola steker fra skyfri himmel! Som n :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Okei, litt smkaldt i starten..
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ikke noe si p stilen X-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"Okei Peter, sjekk dette trikset!"
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"Frst snn.."
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
".. Og s snn!"
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
🐳
 

.. Ogs m det kanskje nevnes at det hjelper betraktelig p badelysten at vannet holder 23 grader, da ;-)
 

/ Men morgenbading fr vente til neste r 🙈

Familien Klonks frste natt i telt!

I gr ankom vi hytta til svigers, og for frste gang hadde vi med bde telt, liggeunderlag og soveposer i bagasjen. Vi har egentlig hatt planer om telte med barna i et par r n, men har aldri ftt ut fingeren.

Men i gr var vi klare, gradestokken glimret med 30 varme i skyggen, og vannet foran hytta l blikkstille uten en krusning. En perfekt dag for f opp Peters gamle telt!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 


 

Og mens fotballkampen rullet p skjermen inni hytta, krp barna og jeg ned i hver vr sovepose i teltet - den ene med strre stjerner i ynene enn den andre.

Og s, den magiske lyden av stillhet.

Lyden av natur, av trr og vann. Jeg tror det var lukten av lyng og gress som fikk meg til tenke: Hvorfor i all verden har vi ikke gjort dette fr? Hvorfor sover ikke folk i telt hele tiden?!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Sommernatta er perfekt, ikke bare blir det akkurat passe mrkt (for snne litt mrkredde som meg, som attptil har et litt anstrengt forhold til telting) - men det sove med frisk sommerluft rett i nesebora, er jo rett og slett helt fantastisk!

Barna sov som to steiner hele natten gjennom, og syns det var stor stas vkne i hver sin sovepose i dag morges.

Det trenger alts ikke vre s komplisert, man trenger ikke dra p langtur for telte - det er fantastisk gy rigge seg til rett p utsiden av husveggen ogs :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Vi gr for en natt til 

Teltturen

Det nrmer seg den rlige sommerturen til hytta til svigers, og i gr fant Peter fram bde telt, liggeunderlag og soveposer. I r tenkte vi nemlig telte i hagen istedenfor sove i hytta :)

Men teltet fikk meg til tenke p et helt spesielt telt-minne fra barndommen, et minne som vel m sies ha endret seg betraktelig fra jeg var barn, og til jeg ble voksen.

Men i mange r var jeg livredd for hva som egentlig skjedde den natten i teltet..

Tent
(Licensed from: wellphoto / yayimages.com)
 

Vi var tre venninner som skulle sove i telt i hagen utenfor huset vrt, jeg tipper vi var mellom 10 og 12 r gamle. Det var ganske sent p sommeren, for jeg husker det ble relativt mrkt midt p natta - og for tre sm, mrkredde jenter, var det en avveiing om vi i det hele tatt ville trre gjennomfre en hel natt i det fri.

Vi l og smskravlet og fniste snn som 12-ringer gjr, da mrket begynte falle p. Tennene var pusset, siste dotur fr natten var gjennomfrt, og vi hadde krpet ned i hver vr sovepose.

Det var med skrekkblandet fryd vi registrerte at det ble mrkere og mrkere ute, men vi hadde s klart ikke planer om sove. I alle fall ikke p en stund enda, s vi l der og skravlet om gutter mens fnisingen satt lst.

Men s, rett over midnatt, fylte hele teltet seg med lys. Det vil si, noen lyste p oss fra utsiden - og jeg husker jeg ble s livredd at jeg mistet pusten.

Det stod alts noen p utsiden av teltet, helt musestille, med en lommelykt rettet mot oss. Vi s bare skygger som gjenspeilet seg p teltduken.

Vi l helt stille, ingen av oss turte naturligvis si et ord. Mamma og Pappa hadde lagt seg, det var mrkt i huset vrt, og soveromsvinduet deres var p andre siden av huset.

Etter noen sekunder ble lommelykten sltt av og p i et voldsomt tempo, og jeg husker jeg knep ynene mine hardt sammen for slippe se. Men det blinkende lyset trengte seg gjennom yelokkene, og jeg tenkte at n, n kommer jeg til d av skrekk.

Jeg var alts s redd at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjre av meg - hadde det enda kommet en lyd, noe, et eller annet fra utsiden - men den intense lysstrlen fra lommelykten var bare grusom.

Etter det jeg tipper kan ha vrt et minutt, ble det mrkt igjen. Vi l fortsatt musestille, ingen av oss turte rre p en finger.

Jeg aner ikke hvor lang tid det tok fr frstemann turte hviske noe, men det var en god stund. Og der l vi da, for redde til bli liggende i teltet, men om mulig enda reddere for pne glidelsen og lpe inn i huset.

Men vi gjorde selvflgelig det siste. Det var ikke snakk om bli liggende ute sammen med et galt monster som attptil hadde lommelykt.

I ettertid har jeg tenkt mye p denne episoden. Jeg har teltet siden, men m innrmme at skrekken jeg opplevde den gangen var s intens at jeg fortsatt kan se for meg det blinkende lyset hver gang jeg ser en teltduk.

Men som voksen har jeg klart resonnere meg fram til hva som sannsynligvis skjedde den natta.

Naboen. Han med soveromsvinduet vendt mot vr hage. Ikke srlig gy f nattesvnen sin frarvet p grunn av tre fnisende 12-ringer som, slik han s det, kanskje hadde planer om skravle hele natta.

Hva med skremme dem litt? S demper de seg kanskje, eller enda bedre: Blir s redde at de tasser inn isteden?

S gratulerer kjre nabo, du vant den natta. Jeg vet det var deg, for jeg husker skyggene av trrne som danset over teltduken - trrne i din hage som du m ha sttt bak, hvis ikke ville det ikke vrt noen skygge.

Hper du nt stillheten som fulgte etter at vi lp inn i huset. Og at det fltes godt skremme livsskiten ut av tre sm jenter som for frste og siste gang nsket nyte den fine sensommer-natten under stjerneklar himmel.

a dog's shadow
(Licensed from: nik187 / yayimages.com)
 

/ Satser p at det gr bedre p telttur til helgen 😉

Blomstene til Rnnaug

Da vi flyttet til Larvik for fem r siden, husker jeg vi hadde besk av svigers en helg. De kjrte seg en tur i nromrdet, og litt etter kom de helt nyfrelste tilbake. 

De hadde nemlig ved en tilfeldighet oppdaget et gartneri rett nedi veien for her vi bor, og der hadde de gtt helt bananas og kjpt blomster som fylte hele bagasjerommet p bilen, og vel s det.

Bde svigermor og svigerfar er snne "hagefolk", og jeg har sjeldent hrt flere lovord komme fra dem, verken fr eller siden. Kvaliteten p blomstene var tydeligvis noe for seg selv, snt no hadde de i alle fall aldri sett i by'n ;-)

cof
 

sdr
 

Til tross for at jeg er oppvokst i traktene, visste jeg ikke om noe gartneri som solgte blomster rett nedi veien. S jeg ringte Mormor.

- "Du, er det et gartneri i nrheten som selger blomster?", spurte jeg.

- "Hva mener du med i nrheten, da?", svarte hun.

- "Nei, snn nedi veien. Tror kanskje det var ned forbi butikken, liksom?", fortsatte jeg.

- "ja! Ja, du mener blomstene til Rnnaug! Vi kjper ikke blomster andre steder, nei", svarte Mormor.

Snn var det alts. S siden da har vi kjpt blomster av Rnnaug, hvert eneste r. Og hver eneste gang svigers er p besk om sommeren, fylles bagasjerommet opp med stauder og urter og fargerike blomster fra det lille gartneriet.

cof
 

Jeg vet ikke hva det er, men blomstene hennes er bare helt unike. Jeg aner ikke hvordan hun klarer f dem s nydelige, men jeg mistenker at hun steller vanvittig pent med dem. Mye vann og mye kjrlighet.

Og akkurat n er det skikkelig godt tenke p at vi ikke flytter s langt til hsten. Snn at blomstene til Rnnaug fortsatt blir finne rett nedi veien ;-)

cof
 

/ Livet p landet 😍

Rydde-dampen

I dag fikk Peter og jeg virkelig opp dampen her i heimen (fr det blir noen misforstelser: Jeg sikter til rydde-dampen). For i dag var det siste barnehagedag fr sommerferien, og det mtte p alle mter utnyttes til fulle!

S i dag har vi ryddet. Pakket i esker, sortert, fikset og ordnet.

For saken er jo at vi har et hus vi skal selge etter sommerferien, og alle som bor steder, vet jo hvor ufattelig mye ting man har. I boden. P vaskerommet. I klesskapene. I garasjen. I kjkkenskapene, p badet, p kontoret. Ting, ting, ting overalt!

Peter mener vi ikke trenger alle disse tingene, men jeg mener at snn er det jo  leve. Man trenger ting. Kanskje ikke akkurat i dag eller i morgen eller om et r, men plutselig har man bruk for noe som er kjekt ha.

Problemet er jo nr man skal flytte, det er frst da man innser at alle tingene m pakkes ned og transporteres til et nytt sted. S i dag fikk jeg panikk. Det var som om det gikk opp for meg at alt vi eier og har skal flyttes p. Jeg mtte ta meg en pust i bakken, og deiset ned i min store sofa i TV-stua oppe.

Og da fikk jeg enda mer panikk. For, spesielt interesserte husker kanskje hvordan det gikk da jeg hadde kjpt akkurat denne sofaen - da det viste seg at den var altfor stor for trappen opp i 2. etasje..?


 

... Og det lenge s ut til at det ville ende snn:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

... Men s kom Peter p en Plan B:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

... Og jeg skrev p bloggen min at:

Vel.. den m ned igjen.

Og frst n innser jeg at det er ufattelig mye som venter de neste ukene. Midt i sommerferien. Det kommer jo til g p et vis, men det kommer nok til bli bde smpanikk og kaos om hverandre.

Og den sofaen da, hva gjr vi med den? M den fires ned fra verandaen igjen? Eller kommer husets nye eiere til ville ha den med p kjpet?

Og der var Familien Klonks paniske flyttemaraton offisielt i gang 😆

Frisrens hjertesukk

I dag var jeg hos frisren min Kristina, og det fikk meg til tenke p den sommeren jeg satt i stolen hennes, mens jeg grublet p om jeg skulle starte min egen blogg.

Kristina var en av dem som lenge hadde sagt at jeg bare skulle hoppe i det, og hun var veldig glad for hre om planene mine.

Men ett hjertesukk hadde hun.

- "Du", sa hun bestemt, "Hvis du begynner blogge... S m du faktisk komme litt oftere ordne den etterveksten."

Jeg husker jeg brlte av latter, for frisrbesk stod langt nede p prioriteringslista. Kristina og jeg har vrt venninner siden barneskolen, og hun var ikke videre imponert over meg som kom ramlende inn i salongen n gang i ret, med en ettervekst som var lang som et vondt r, og lyse striper som hadde blitt s gule at de konket ut sola p en fin sommerdag.

S jeg lovet. Jeg lovet bli flinkere til prioritere hret mitt. Og det gr faktisk ikke s verst - jeg har n jobbet meg opp til et niv der jeg har med hrkuren min nr jeg drar p ferie! Og det m da vre et gigantisk fremskritt.

Det skal sies at selve hrklippen blir mer og mer praktisk for hvert r som gr - for hret m vre kort, men akkurat langt nok til kunne samles i en hestehale. Jeg orker nemlig ikke bruke s mye tid p det snn i hverdagen, og blir det dessuten for langt snn at det begynner vippe ved skuldra, fr jeg nesten fnatt.

Derfor gr jeg n jevnlig til frisren. Jeg vil nok aldri lre meg hvordan jeg lager myke krller med en krlltang, men jeg er i hvert fall ferdig med relange ettervekster og solgule striper ;-)

 

/ 💇🏼

Ny mann p n, to, knekk

I helgen var jeg en smule uheldig med matlagingen. Det vil si, alt begynte jo s bra! P grunn av varmen er ikke familiens middags-appetitt p topp om dagen, s p lrdag svinset jeg rundt i matbutikken uten vite hva jeg skulle lage.

Helt tilfeldig kom jeg i snakk med en dame som ogs stod og kldde seg i hodet, s vi ble til slutt enige om lage kyllingsalat begge to. Jeg fylte kurven med en nygrillet kylling, pastaskruer, pesto, fetaost, oliven, cherrytomater, salat, og bacon. 

Flte meg ganske flink som hadde funnet p noe nytt, som attptil var ganske sommervarme-vennlig.

Men som du kanskje har ftt med deg via Peters blogg de siste dagene, gikk det jo ikke s bra akkurat. Jeg, som pleier vre svrt nye nr jeg renser kylling, hadde tydeligvis klart overse en benbit.

For midt i et av Peters gigantiske jafs, hrte vi plutselig "KNEKK" - og vipps var Peters instagram oppdatert:


 

Haha! Fortanna knakk tvers av, det er stygt le, men n har det alts gtt tre dager og jeg skvetter like mye hver gang Peter pner munnen. Det er som om jeg har ftt meg en ny mann!

Han ser jo ut som seg selv, men det er helt til han blotter den knekte tanna. Og s fort den kommer til syne, blir hjernen min spass forvirret at jeg i et nanosekund tar meg i tenke: "Hvem i all verden er du, og hva gjr du her"?

Han ble jo litt st ogs, han fikk liksom litt attitude - jeg syns mellomrom mellom fortennene er fint. Ogs hvisler det litt hver gang han sier "f". 

Men akkurat det minner meg bare om kyllingsalaten.
 

Nr husselgeren er stere enn huset

Det er rart hvor mange tanker som flyr gjennom hodet nr man har kjpt seg hus. Ikke bare har man tatt et gigantisk valg basert p en 30 minutters visning rundt i huset, men man m jo ogs bare krysse fingrene for at valget man tar, faktisk er det riktige.

Og kall meg gjerne teit, men for min del har det faktisk litt si hva slags personer det er som selger. Ikke at det har noe si rent praktisk, men det er liksom litt fint vite likevel.

Jeg husker for eksempel da vi kjpte huset vrt for fem r siden, da var det kjempehyggelig hre i kontraktsmtet at selgerne hadde kjpt tomt to hus p bortsiden, der de skulle bygge nytt. Ingen dramatikk, huset var fint, de nsket bare bygge sitt eget i det samme omrdet.

Jeg var om mulig enda mer spent fr kontraktsmtet vrt denne gangen. Dette eldre huset, hva slags mennesker var det som hadde bodd der i s mange r? Ville jeg komme til merke hva slags hus det hadde vrt for dem, ville jeg kjenne hvordan stemningen hadde vrt?

Peter og jeg var bde spente og nysgjerrige da vi gikk opp trappen til meglerkontoret. Helt p toppen fikk vi ye p et stort smil. Vi skjnte med en gang at det var husselgeren, og foran seg holdt hun en stor bukett med de flotteste rosa peonene jeg har sett i hele mitt liv. Min yndlingsblomst.

- "Disse er til dere", smilte damen, "Det er blomster fra hagen deres".

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Jeg kjente at trene var i ferd med presse p, blomster fra hagen - det som n skal bli vr hage! Var ikke det en fantastisk ting gjre? For en nydelig gest, for en nydelig dame! Peter gikk for klemmen, jeg gikk for klemmen - og det som skulle bli et skikkelig koselig kontraktsmte var i gang.

Og n vet jeg at vi har kjpt et hus som har rommet s mye glede. Som har huset to sm jenter som med tiden har blitt to store jenter, og som akkurat har forlatt redet. Et sted som har hatt halloween-fester og russetreff og jentekvelder med mammas hjemmelagde pizza.

Jeg vet jeg ikke har noe med det, men det er bare s ufattelig koselig tenke p. At det som har vrt to jenters barndomshjem, n skal bli vre to barns barndomshjem.

Og det skal bli s fint, det ❤️

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Smelt ❤️

Litt noia bare

Shit. Den siste uken har vrt en flelsesmessig berg- og dalbane. Jeg har vrt helt tom, jeg har ikke oppdatert verken Snapchat eller instagram. Det har vrt hovne grte-yne og smil om hverandre.

For det kjpe hus er ikke s vanskelig. Det forelske seg i en herlig planlsning eller se for seg hvordan stua kommer til bli med vre kjente og kjre mbler, det er trivelig, det!

Men s raknet plutselig alt for meg, da det gikk opp for meg at vi har et hus vi m selge. Et hus jeg er s innmari glad i, som vi har storkost oss i helt siden vi kom med flyttelasset fra hovedstaden for fem r siden. Ikke lenge i det lange lp kanskje, men fem r fles som en hel evighet for oss.


 

Huset med de store rommene, det gigantiske kjkkenet og alle de fine fargene p veggene. Som jeg attptil har plukket ut med fargevalg-hjelp fra dere :-)

S mange flelser! Er det normalt? Er det ikke vanlig at gleden over ha kjpt et nytt sted bo, overskygger alt annet? Eller er det helt normalt f litt noia?

Jeg er vel bare redd. Jeg har aldri bodd i et hus fra 60-tallet fr, jeg aner ikke hvordan det kommer til bli. Jeg er ekspert p vrt hus, huset vi n skal selge, der alt er forutsigbart og veldig, veldig lettstelt.

Og tenk om vi kommer til angre? Tenk om barna ikke kommer til trives like godt dit vi flytter? Er det ikke bare galskap flytte fra verdens beste naboer, fra boligfeltet der folk heller flytter innad p feltet enn forlate omrdet?

Forhpentligvis skyldes alt kaoset at store valg ikke er min sterkeste side, og at jeg m ut av komfortsonen min. Noe som er fryktelig ubehagelig.

Men jeg fr vel bare minne meg selv p at jeg var redd for angre da vi flyttet fra Oslo ogs, men at jeg neimen ikke har sett meg tilbake en eneste dag 
 

/ Krysser fingrene 🌸

Ja ja, juni 🌸

lreit, skal innrmme at mnedens siste dag kom som et sjokk her jeg sitter, jeg trodde av en eller annen grunn det var i starten av neste uke. Men juni har vrt fantastisk for en sommer-elsker som meg, og det er vel derfor det har gtt litt surr i dagene :-)

N er det flere mneder siden jeg hadde en oppsummering sist, og det passer jo perfekt starte igjen p en lrdag. Her er litt av det som skjedde i mneden som straks er forbi ♡

JUNI

Beste kjp

Det m jo ha vrt mine nye hvite sko! Etter en srdeles drlig runde i vaskemaskinen for de forrige, trodde jeg alt hp var ute. Men s fikk jeg tips fra en herlig leser om at skoene fortsatt selges i butikk. Sommeren var reddet! (Jeg har forvrig ikke gitt opp f de gamle hvite igjen, det kommer snart en oppdatering)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Beste bomkjp

Et ola-skjrt som ikke sitter der det skal, og som kryper oppover lrene og blir litt-for-kort-for-en-36-ring. Ye ye.

Fullfrte prosjekt

Budrunda! Vanvittig nervepirrende, og en utrolig flelse.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Prosjekt som viderefres til neste mned

Ja, hva er det som ikke viderefres til neste mned..? Moroa har svidt begynt, og akkurat n er det skikkelig stille fr stormen. Et godt sted starte, er vel med prosjekt pakking og prepping av hus som skal selges.

Peter-yeblikk

Forrige mandag skulle jeg p vel-mte, og Peter skulle passe barna + datteren til naboen som ogs skulle p det samme mtet. Mtet varte litt lenger enn forventet, s jeg sendte en melding for hre om alt gikk bra hjemme. Jeg fikk til svar at alt gikk supert, og at de faktisk feiret lillesnuppas frste "strike". Han hadde tatt med de tre barna p bowling! Jeg fikk helt sjokk, for jeg hadde satt frem bde perler og malepensler fr jeg dro.. Kule-pappa 1 - Mamma 0 😉

Christina-yeblikk

Teknisk sett var dette i slutten av mai, men et mer treffende Christina-yeblikk kommer jeg nok aldri til oppleve.. Da jeg mtte meg selv i Malaga 😂


 

Herligste yeblikk

Det skjer jo herlige ting hver dag med barn i hus, men  komme ned p hytta igjen, og se hvor store barna har blitt siden vi var her i fjor - det var gy! Gleden over rekke opp til ting som var utenfor rekkevidde i fjor, herlig syn :-)

Tristeste yeblikk

Det har blitt mange trer denne mneden, sykdom i familien, og vi blir nok en gang minnet p hvor skjrt livet er.

Bilde som aldri havnet p bloggen
 


Vet ikke hva som er verst, den svnige mannen, eller den provisoriske solhatten
 

Friskus

Jeg har nesten trent hver dag! I dag trente jeg ogs.. nesten. 🙈

Daffus

Man blir litt daff av ha en hund som er drlig i magen.. Stakkars Teo'n vr.

Mnedens seier

Budrunda. For noen nervepirrende og grusomme timer.

Yndlingssanger

Denne mneden er det s mange sanger jeg har trallet p, at jeg ikke klarer velge ut noen. Alle sangene ligger p lista mi p spotify :-)

/ Takk for n juni - og velkommen juli, hper du blir like fin!

Til dere oppi nord

Dere oppi nord, dere ler av oss sringer hver eneste vinter. Nr vi fr fem centimeter med sn, og hele samfunnet vrt stopper opp. Nr vi sklir rundt p sommerdekkene vre og tror vi vet hva vi driver med, nr snkaoset gjr at vi nrmest snr inne og ikke lenger skjnner hvordan livet skal g videre.

Da ler dere da, og vi kan jo ikke annet enn le med dere. For dere har jo rett i at det er latterlig, vi er ikke en gjeng med hardbarka nordmenn som dere - som har bosatt dere lengst oppe i nord, og som srger for at samfunnet gr rundt der det er kaldest og mrkest om vinteren.

For dere forlper livet seg helt normalt nr det kommer to meter med sn, dere forventer at det er snn det skal vre - og gjr det beste ut av situasjonen. Aldri har jeg hrt dere klage p vret. Aldri. Nye kulderekorder, ingen klaging. Ikke dagslys p flere mneder, ingen klaging.

Fr vel bare innrmme at vi har noe lre.

Men n syns jeg virkelig synd p dere. I dag kunne jeg nemlig lese at Troms "endelig" har sltt den gamle nedbrsrekorden fra 1961 i juni mned. Den nye rekorden er p 126,7 millimeter regn. Og dt er mye regn i rets frste sommermned!


(Faksimile: itromso.no)
 

Men klager dere? Neida! N er det mulig det bare er mine flgere p Snapchat som er eksepsjonelle, men til dags dato har jeg kun ftt snapper fra regnvret i nord med humoristisk undertone. Ingen klaging, bare humor: Det er nok regn n, men pytt sann, hva fr man vel gjort med det.

Regn er bde fint og ndvendig i sm doser, men 126,7 millimeter p en mned, and still counting, er ikke fint. S n syns jeg det er p tide sende dere noen klemmer og tonnevis av klapp p skuldra, for dere fortjener bedre.

S kjre dere der nordp, vit at vi tenker p dere og unner dere fint vr n. Nedbrsrekord i juni fortjener ingen. Selv ikke dere hardbarka tffinger. 

Men for se det positive (slik dere pleier gjre), skal det sies at det kunne vrt verre. Tenk for et ramaskrik det ville blitt dersom det var oss i sr som mtte slite med dette regnvret. Huttetu 

/ Til uka kommer heldigvis finvret oppover! ☀️😍

Hjelp - hva har vi gjort?!

Det er ikke ofte jeg blir s satt ut som jeg er n. Jeg som hater forandringer.. Faktisk har jeg trengt noen dager summe meg p.

For hjelp, vi skal flytte!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Hva skjedde? Jeg er i grunnen litt usikker, for dette gikk fort! Plutselig gikk vi fra vre storfornyde her vi bor, til  falle pladask for et annet hus som ble lagt ut for salg ikke s langt unna her vi bor.

Det var n spesiell ting som gjorde utslaget. For vi er jo en rar liten familie der bde herr og fru jobber hjemmefra, og da Peter og jeg nylig signerte nye bloggkontrakter med AdLINK, ble det liksom veldig avklart at vi faktisk har behov for hjemmekontor en god stund til.

S da vi fikk se salgsoppgaven til det sjarmerende huset, som hadde et stort, isolert rom over garasjen som kunne bli det perfekte hjemmekontoret, fikk vi stjerner i yene.

S dro vi p visning. Og deretter gikk det bare slag i slag.

Og n sitter vi her da, vi har kjpt oss et hus fra 60-tallet, et sjarmerende lite hus med herlige lsninger og stor hage med frukttrr. Det er jo helt spinnvilt!

Det fles litt galskap flytte fra et forholdsvis nytt hus, og over i et som er femti r gammelt - nr man verken er handy selv, eller har funnet seg en handy mann. Men det fr vi ta som det kommer ;-)

Om ikke annet kommer det til bli ufattelig mye moro p bloggen framover! Jeg gleder meg i alle fall stort til dele bde oppturer og nedturer i hele flytteprosessen.

For dem tror jeg det kommer til bli mange av :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg skulle bare dusje

I helgene pleier jeg  vente med dusje til jeg har spist frokost. Tasser helst rundt i tflene s lenge jeg kan, sammen med bustete bakhoder i bedagelig helgetempo.

S pleier jeg sprre Peter om det passer at jeg gr og dusjer, snn at familie-maskineriet flyter best mulig. Du vet, ingenting er verre enn om mor plutselig blir borte noen minutter uten si fra.

Men i dag gjorde jeg nettopp det. Det l an til bli en nydelig sommerdag i Larvik, barna var travelt opptatt p verandaen med fylle vann i hver sin vannpistol. Far hadde full kontroll, gradestokken var p stadig klatretur, livet var fint.

S snek mor seg opp p badet uten si noe.

Jeg kledde av meg og hoppet inn i dusjen. Du verden s herlig det er vaske hret nr man egentlig skulle vrt et annet sted. Er det egentid? vaske hret nr man egentlig skulle ryddet kjkkenet etter frokosten. Ja. Egentid. Stjlet egentid.

- "Mamma?", hrte jeg i det fjerne.

Jeg latet som ingenting.

- "Maaaaammaaaa?"

Latet fortsatt som ingenting. Pappa tar det.

- "Mamma er det du som er i dusjen?"

Ingen grunn til bekrefte noe som helst, fortsatte bare vaske hret.

S gikk dra opp.

- "Mamma, kan du sette p denne?"

To sprrende yne - en vannpistol i den ene hnda og vann-beholderen i den andre.

- "Kan du ikke sprre pappa?", svarte jeg mens jeg fordelte balsam i hret, "Han er jo nede".

Dren lukket seg og det var stille i noen sekunder.

- "Maaaammaaa?"

Mer vann i hret. Vann i ansiktet. Vann over rene, snn for sikkerhets skyld. Dren gikk opp igjen:

- "Mamma, hvor er speboblene?"

- "Eh, ja. N har det seg snn at mamma str i dusjen", svarte jeg "Kan du ikke sprre pappa?"

Dren lukket seg igjen.

- "Mamma?"

Dren pnet seg igjen:

- "Jeg vil ogs ha spebobler! Hvor er speboblene mine, Mamma?"

- "Kan du sprre pappa?", prvde jeg p ny, "Pappa er nemlig nede! Og mamma prver dusje!"

Stille frst. S:

- "Kan jeg ogs dusje?"

- "Nei. Du kan dusje i kveld, n er det Mamma som dusjer. Jeg er straks ferdig, du kan g ned til Pappa imens."

Jeg snudde meg for vaske ansiktet, og da jeg kikket ut i rommet igjen, stod to sm ftter og trippet foran skuffen min under vasken. Den ene hnda var langt nede i sminkesakene mine, og jeg visste at det ikke var noen vits i prve f rommet for meg selv igjen.

Et halvt minutt etter gikk dra opp igjen.

- "Eh mamma, vet du hvor capsen min er?"

Jeg sukket hyt, fr jeg skulle til be alle som ikke tituleres som "Mamma" om karre seg ut av badet i en fei.

Men s gikk dren opp p ny. Inn tittet hodet til Peter.

"Jss, er det her du er? Jeg tenkte ogs ta en dusj. Er du ferdig snart?"

/ Ls. Dra.

Vkenetter og zombie-fjes

- "Svn ja", sa jeg, "Jeg har ikke sovet en hel natt p fire r".

Jeg husker godt samtalen jeg hadde med kompisen min for et par r siden. Han hadde ingen barn, jeg hadde akkurat ftt nummer to.

Kameraten min fulgte opp med et massivt latterutbrudd, fr han etter f sekunder forstod av mitt alvorlige ansikt, at jeg faktisk mente det. Da stilnet latteren, og ansiktet hans skiftet farge. Han er glad i svnen sin, kompisen min, og kunne ikke forst hvordan det var mulig f det til g rundt uten uavbrutt svn.

Vi er jo for lengst over babykneika her i huset, og nettene har ftt et voldsomt lft det siste ret. Det er riktignok alltid en eller annen som kommer tassende i lpet av natten og ender opp med sove p tvers mellom Peter og meg, men en gang i blant skjer det faktisk at bde Peter og jeg vkner og fler oss uthvilt.

Og kanskje er det derfor Peter og jeg gr rundt som to zombier akkurat n. For denne uka har det vrt tilbake til scratch.

For er det ikke det ene, s er det det andre, og n er det bikkja som er drlig i magen. Heldigvis kunne dyrlegen tidlig utelukke at det var noe alvorlig, men de siste fire nettene har Teo alts vekket oss to ganger hver natt, av at han m ut. Med en gang.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Peter og jeg har blitt enige om at arbeidsfordelingen m bli slik at personen som sovner raskest igjen etterp, m til pers. Derfor er det Peter som trasker gatelangs i sumarnatta. 

Og selv om det jo er bikkja det er mest synd p, er dette opplegget alts i ferd med ta knekken p bde herr og fru. For mens de to gutta er ute, ligger jeg halvvken og venter p rapport. S sovner vi, s vkner vi av et bjeff og s er det pn igjen.

Men det er frst n det slr meg: Nettene vre, nr alle er friske og raske og ingen er drlige i magen, er jo ganske lreite, de! For jeg kan faktisk ikke lenger si at jeg ikke har sovet en hel natt p fire r. Og hvor fantastisk er ikke det..?

Da er det verre med kompisen min. For han skal bli pappa til hsten ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Konatil + AdLINK = ❤️

h, n er jeg bde stolt og glad!

For i gr sparket arbeidsdagen i gang da en journalist ringte og sa hun hadde ftt snusen i at Peter og jeg har signert kontrakt med nytt mediebyr. Og det har vi jaggu gjort!


Faksimile: adlinkmedia.no
 

Flere har spekulert i om Peter og jeg skal st p egne ben n som vi ikke lenger tilhrer Egmont og Side2, men det skal vi alts ikke. Fra n av er Peter og jeg en del av AdLINK og Aller Media - og jeg er bde veldig glad og utrolig stolt!

AdLINK jobber med forholdsvis f profiler, noe som gjr det ekstra stort  bli en del av gjengen deres. Fra fr kan de skilte med flinke influencere i stallen, Trines Matblogg, Kristin Gjelsvik, Desiree Andersen (Fitfocuse), Supporterfrue - for nevne noen. Og n ogs Pappahjerte og Konatil!

Det er jo kanskje ikke s lett forst hva det innebrer inng samarbeid med et mediebyr, men kort fortalt vil det si at Peter og jeg n har ftt en gjeng med engasjerte, profesjonelle, dedikerte og helt utrolig trivelige folk i ryggen til enhver tid.

Og i denne rare bransjen, fler jeg at akkurat dt blir viktigere og viktigere for hver dag som gr. Bare tanken p ha noen som str bak og heier, hjelper, backer og sttter - er helt fantastisk!

For deg som leser vil det jo ikke utgjre store forskjellen, men jeg regner med det vil merkes at jeg har landet n. Ikke mer rot i kulissene, bare blogging om ting som gjr meg (og forhpentligvis deg) glad :-)

Les saken i Kampanje her: Bloggerparet forlater Side2 for AdLINK

Og hos AdLINK her: Vi inngr kommersielt samarbeid med Pappahjerte og Konatil!

Dagens lille: Datasupport

Det har gtt et par uker siden jeg fikk fjernet Side2-oppsettet p bloggen min, og jeg syns overgangen har gtt overraskende bra! N er jo riktignok det nye designet ganske likt det forrige, selv om jeg plutselig over natta ble "Kona til" "Kona til" ;-)

Jeg er veldig, veldig lite teknisk, og var sikker p at jeg mtte legge inn nytt toppbilde uten "Kona til" for f fikset det. Men etter to uker med klning og knoting fant jeg plutselig ut at jeg enkelt kunne fjerne den verste "Kona til" ved trykke "skjul" i design-malen...

S ja, kjenner jeg er glad jeg aldri rakk sende mail til support-avdelingen for sprre om hjelp til akkurat det... X-)

Men, det er et par andre ting som gr igjen fra flere lesere, og det er at bloggen ikke lenger kan leses i Internet Explorer. Dette har jeg spurt support-avdelingen om, og svaret er rett og slett at Microsoft har sluttet oppdatere Explorer, fordi de nsker at folk skal begynne bruke "Edge" isteden. Dermed ligger feilen i Explorer, og ikke i blogg.no - s dere som fortsatt sverger til Internet Explorer br laste ned Edge frst som sist :-)

S er det dette med skriftstrrelsen, jeg har helt siden overgangen klaget til Peter om at skriften p mobilvisning har vrt for liten. Peter har ikke skjnt hva jeg har snakket om, for han mente tvert imot at skriften var altfor stor!

Da oppdaget vi at bloggen min vises p to helt forskjellige mter p vre telefoner:



Min Samsung til venstre - Peters Huawei til hyre
 

Dette er derimot noe support-avdelingen m hjelpe meg med, for jeg aner ikke hvorfor det er s stor forskjell fra telefon til telefon. Ikke bare skriftstrrelse heller, men til og med font og store/sm bokstaver i overskriften.

En liten oppfordring til slutt: Skulle det vre andre ting som skurrer, blir jeg veldig glad hvis dere fortsetter melde fra til meg! Da kan jeg prve f det fikset (Les: sendt det videre, heh..)
 

/ God sndag! ☔️☀️

Ufortjent parkeringsbot?

Egentlig hadde jeg tenkt til skrive dette innlegget for illustrere hvordan det er leve med et susehue av en mann. Men s..

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Peter og jeg skulle en tur til Larvik sentrum for noen uker siden, og parkerte bilen i et av byens parkeringshus.

Mens jeg er spass gammeldags at jeg foretrekker parkeringslapper i bilruta, er Peter fan av teknologi og sverger til parkerings-apper p telefonen. Man legger bare inn registreringsnummeret p bilen, samt betalingsinformasjon, s betaler man direkte og kontinuerlig slik at man slipper flge med p klokkeslettet p parkeringslappen.

Akkurat da Peter stod og fiklet med telefonen for registrere parkeringen, kom en kar han kjente forbi, og de slo av en prat fr Peter og jeg forlot parkeringshuset. Jeg spurte Peter om han hadde registrert parkeringen i appen, og det kunne han bekrefte.

Men da vi kom tilbake til bilen etter et par timer, s vi p lang avstand at det l en gul og skinnende parkeringsbot og ventet p oss under den ene vindusviskeren.

Vi kikket p hverandre, rimelig fortvilet - fr han forfjamset dro telefonen opp av lomma. Da han pnet appen kunne jeg tydelig se at parkeringen tikket og gikk - ingen tvil om at parkeringen var registrert.

Det var bare ett problem: Peter hadde klart velge feil registreringsnummer og dermed feil bil - vi betalte alts parkering for bil nummer 2 som stod parkert i grden hjemme.

Veldig klnete av Peter s klart, og en parkeringsbot var helt korrekt.

Men p veien hjem fikk vi summet oss litt, og ble enige om forhre oss med parkeringsselskapet om det var mulig trekke tilbake boten, ettersom vi hadde svart p hvitt skjerm at vi jo faktisk hadde betalt for parkering i riktig parkeringshus, men for feil bil.

Det burde jo dessuten vre en enkel sak for parkeringsselskapet finne ut at brukeren til Peter har to biler registrert i samme app, bde den bilen han hadde betalt for - og den bilen boten ble skrevet ut p, siden han ved flere anledninger tidligere har betalt for henholdsvis bil 1 og bil 2.

Klagen ble sendt inn, og tidligere denne uka kom svaret i retur: "Klagen tas ikke til flge".

Jeg m innrmme at jeg fikk litt sjokk, for ikke bare kunne vi bevise at vi faktisk hadde betalt for parkering i nyaktig det samme tidspunktet boten ble skrevet ut, men brukeren til Peter har jo som nevnt ogs betalt for bde bil 1 og bil 2 flere ganger fr.

Nr man i tillegg sender inn en klage med all dokumentasjon, er det da ikke mulig ha forstelse for at det var gjort en menneskelig susehue-feil her - som selvflgelig ikke var meningen?

Vi hadde jo betalt!

..bare for feil bil.

Joda, jeg forstr at boten allerede var skrevet ut - og jeg hadde mer enn gjerne betalt de eventuelle omkostningene parkeringsselskapet har for skrive ut en bot. Men la hele boten st i sin helhet?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Bare for ha det klart: Boten er n betalt. S egentlig burde jeg jo bare gtt videre i livet, men av en eller annen grunn har jeg et aldri s lite behov for f bekreftet (eller avkreftet) at det bare er jeg som er smlig her... For det kan det jo fort vre ;-)
 

/ Hva mener du? Enig med parkeringsselskapet?

Fruktnett p 1-2-3!

Jeg har jo skrevet om det p bloggen fr, at det er p hy tid at vi alle legger om vanene vre litt, for prve hjelpe den stakkars planeten vr.

Og ett av rdene som gr igjen, er bruke handlenett istedenfor plastposer p butikken. Men her om dagen fikk jeg et tips om noe som kommer til lse en annen ting jeg har irritert meg over i evigheter.

Og jeg tok s klart utfordringen!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Jeg har i lang tid fulgt "Spisoppmaten" p Instagram, en konto som drives av Mette Nygrd Havre - som er hjernen bak folkebevegelsen "Spis opp maten". Det var blant annet hun som fikk Q-meieriene til endre datostemplingen p melk til "Best fr, men ikke drlig etter" - fantastisk, eller hva?

Mette jobber for motivere deg og meg til redusere matsvinn i heimen, men er ogs opptatt av grnne verdier. S da hun delte dette bildet p Instagram, fikk jeg stjerner i ynene:


Faksimile: "Spisoppmaten" p Instagram
 

Jeg har nemlig i veldig lang tid, irritert meg over at man m putte frukten man kjper p butikken i tynne plastposer, disse posene gr jo rett i plastavfall etter at posen er revet opp og frukten tatt ut.

S hvor gy er det ikke lage sine egne hjemmelagde fruktnett i alle regnbuens farger?! Alts nett man tar med nr man skal p butikken, som man putter for eksempel eplene oppi - og dermed slipper enda mer undvendig plast!

Fruktnettene er enkle hekle, jeg er ikke spesielt dreven, (m vel innrmme at jeg heklet litt feil tok meg noen friheter i oppskriften underveis). Men for en fantastisk mte bruke opp restegarn p!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Kan du ikke hekle, er det veldig lett lre seg ved hjelp av videoer p Youtube. Det gjorde jeg for mange herrans r siden, og p den tida var alle videoene p engelsk. Det er faktisk grunnen til at jeg ikke er s god til lese norske hekleoppskrifter, og stadig hekler litt feil m ta meg visse friheter.

Oppskriften p fruktnett fant jeg p Facebook-siden til "Spis opp maten" - som jeg forvrig anbefaler flge. P Instagram ogs, s klart <3
 

/ Vrsgod: Gavetips til en du er glad i, er herved servert 😍

Sommerens viktigste tilbehr!

Det er s gy se at innlegget med oppskriften p den fantastiske brokkoli-salaten har hatt mange treff hver eneste dag de siste ukene, et sikkert tegn p at sommeren er p plass! For jeg tr pst at dette er sommerens viktigste tilbehr :-)

S god er faktisk den magiske brokkolisalaten, at jeg herved dediserer et helt nytt innlegg til den, kun for minne deg p at det er p tide prve denne som tilbehr til en middag eller to denne uka.

Salaten passer inntil alt, men er ogs helt nydelig alene. Serverte den til pizza en gang, og stod igjen med pizzarester og en skrapet brokkolisalat-bolle. Sl den, a.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Hele oppskriften og fremgangsmte finner du her: Magisk brokkolisalat 🍴
 

/ Om nom nom 

Snoogles skohjelp!

For noen uker siden, viste jeg frem de fine, hvite skoene mine p Snapchat. Rettelse: Skoene mine som en gang var hvite, men som n var bde skitne og stygge, og veldig klare for en tur i vaskemaskinen.

Det var forvrig her de fine hvite fikk kjrt seg, p en trasketur i fjellet i Spania i fjor:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Det m ha vrt noe helt spesielt med jordsmonnet i dette omrdet, for jorden som satt fast p skoene var nesten litt rust-aktig i fargen, og jeg mistenker at det var derfor mkka satt s godt.

Poenget med Snapstoryen, var at jeg hadde lagt skoene p vaskerommet etter at vi kom hjem fra ferie, der tanken var vaske dem med en gang. Men s kom plutselig vinteren, og da hastet det jo plutselig ikke vaske noe som tross alt tilhrte sommersesongen.

Men for noen uker siden kom jo sommeren snikende, og jeg slang skoene i vaskemaskinen.

S kom de ut slik:


Fra ille til enda verre, sa du..?
 

Ikke vet jeg hva som skjedde inni den maskinen, men resultatet ble jo helt forferdelig! N var de plutselig flekkete over det hele, og hpet om f brukt de stakkars skoene igjen, var i ferd med svinne hen.

Jeg var rimelig fortvilet, for jeg har sm ftter og sliter med finne sko som passer, og disse var i tillegg helt nydelige g i. (Det var jo en grunn til at jeg faktisk hadde dem p meg i den spanske fjellheimen..)

Men s skjedde det noe. Her om dagen tikket det plutselig inn en melding fra en leser som hadde knipset dette bildet til meg:

Yey! Ikke bare kunne hun fortelle meg at skoene mine fortsatt er  finne i butikk, hun hadde attptil funnet dem i en skobutikk i sentrum i min kjre hjemby!

Hva gir du meg? Jeg deler sko og fortvilelse p Snapchat, og min personlige google "Snoogle", hjelper i retur! Hurra!

S da gikk det som det mtte g, da.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Og denne gangen skal jeg passe godt p dem. De skal i alle fall ikke vre med p trasketur i fjellene i Spania ;-)
 

/ Snoogle ❤️

Rognebrgeleen ❤️

I gr fant jeg en etikett du hadde skrevet "rognebrgele" p, med verdens vakreste, skjeve bokstaver.

Jeg begynte  grine.

Mammahjertet bare rant over, for julegaven du laget i barnehagen i fjor, er jo spist opp for lengst, og det tomme glasset str i kjkkenskapet. Men etiketten l der, og jeg vet ikke, den bare minnet meg p hvor glad jeg er for vre mammaen din.

Ogs ble jeg s usikker p hva jeg skulle gjre med den etiketten, for jeg kan jo ikke kaste den, bare tanken fles vond langt inn i hjerterota - men samtidig vet jeg jo at jeg ikke kan fortsette ta vare p alt heller.

Hvorfor var det ingen som forberedte meg p det, forresten - alle tegningene, alle skattene, alle de fine tingene som blir laget av sm barnehender som gjr sitt beste, med et resultat som hver eneste gang ender opp med bli mye bedre enn perfekt - hvorfor var det ingen som sa noe om at man ikke kan ta vare p absolutt alt, fordi det blir fullt?

Og ikke har man tid til se gjennom alle tingene heller, for tiden flyr jo, og hele tiden glemmer man at tida her og n, nr man fr smellkyss p kinnet fr hanen galer, nr man m bite tennene sammen fordi ingen hrer etter og alle har blitt overtrtte og syns det er en god id leke spkelse med pysj-trya over hodet nr tennene skal pusses, eller nr man sitter rundt middagsbordet og har en s utrolig fin prat om alt det fine som har skjedd i lpet av dagen at man nesten m klype seg litt i armen for innse at man er en del av en liten familie - hele tiden glemmer man at tida her og n, er selve livet.

Og hva vet jeg, kanskje esken der man har samlet alle tegningene, alle skattene og alle de fine tingene blir ufattelig koselig se gjennom en vakker dag - men hva om det kommer til gjre litt vondt ogs, fordi man innser at man ikke visste at den mest fantastiske tida var akkurat da, nr alle tegningene, skattene og tingene kom som perler p en snor, og man husker at man syntes at livet med smbarn av og til var ganske slitsomt.

Hva da?

Jeg vet ikke.

Men jeg puttet i alle fall etiketten med ROGNEBRGELE p, oppi esken.

Sammen med alle de andre skattene ❤️

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Takk og lov for ekstra-sndag

I dag hadde vi heldigvis kalkulert med en ekstra-sndag, og det var jaggu fint. For familien Klonk var ikke i seng fr klokken 23 i gr kveld, og det kan jeg fortelle er rimelig sent for to smttiser som pleier legge seg adskillig tidligere.

Men det hadde seg snn at da vi endelig kom oss gjennom sikkerhetssjekken p flyplassen i Malaga, det vil si etter at spanjolen ved gjennomlysnings-skjermen hadde stoppet meg, spurt om vi hadde med noe flytende i bagasjen, og jeg bare:

- "N, nooooo, n" med s spansk aksent jeg klarte.

Og han bare:

- "Please open that bag"

Og jeg bare:

- "That bag? It belongs to my son. No liquid. Nooooooo".

Og han bare:

- "Please open it".

Og jeg bare: "We know about the rules. No liquid in there, I promise".

Og spanjolen bare:

- "Please."

S jeg snftet litt da jeg pnet sekken, fr jeg fikk ye p en oransje flaske med vann som lyste mot meg.. Spanjolen kikket p meg og hevet yenbryna.

Jeg tenkte et millisekund p om jeg skulle prve forklare at det ikke var min feil, det mtte vre svigermor som hadde puttet den oppi sekken til snnen min da vi holdt p pakke, men jeg sa bare "Hupps" p skikkelig norsk og skulle nske jeg kunne synke gjennom gulvet.

Men alts, da vi endelig kom oss gjennom sikkerhetssjekken var det 10 minutter til gaten stengte, s vi lp som gale, for gaten pleier vre helt i andre enden av terminalbygget - og da vi endelig kom fram var vi totalt gjennomsvette.

..fr vi oppdaget at flyet vrt ikke hadde landet enda. S da stod vi der og svettet da, mens vi inns at det kom til bli store forsinkelser.

Men men, vi kom oss hjem til norsk jord til slutt, og som alltid applauderte jeg hyt (inni meg) da vi landet. Jeg er alts s lite glad i fly at jeg blir svett i hndflatene bare jeg tenker p det. Og det hjelper jo ikke nr det man sitter rett over venstre vinge og ser hvordan det rister og rsker nr turbulensen setter inn heller. Eller for snu litt p det: Det er da man kjenner at man lever.

Men n er vi alts hjemme. Det var veldig trist si hadet til svigers p flyplassen i gr, men s var det ogs ufattelig godt si hei til vr firbente lille tass som har vrt p ferie hos mamma og pappa i 17 dager.

I dag mtte vi for vrig finne fram bukser hele gjengen, samt brste stv av paraplyene. Vet ikke hva slags heteblge dere sringer har snakket om, for i mine yne minner dette mer om en helt typisk norsk sommer ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ 🙊☔️

De viktigste forbildene

P tirsdag inviterte barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland og folkehelseminister se Michaelsen til et "rundbordsmte om kroppspress p sosiale medier". Mlet med mtet var rett og slett  finne tiltak som begrenser norske influenceres negative kroppspress p norske tenringer.

Den nye rapporten fra Ungdatasenteret (NOVA) viser at stadig flere unge sliter psykisk, og at det er en tydelig sammenheng mellom psykiske problemer og kroppspress. Spesielt blant jenter har det oppsttt en ny trend: Jo mer tid de tilbringer p sosiale medier, jo verre har de det.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Jeg sttter det etterlengtede fokuset som n rettes mot norske influencere. Hele kroppspress-debatten er selvsagt et komplisert problem, men det er p hy tid at det kommer retningslinjer og andre virkemidler p banen, som kan motvirke kroppspress og uheldig pvirkning av unge.

Vi som blogger, og andre med stor pvirkningskraft i sosiale medier, m bli vrt ansvar bevisst, og ta et samfunnsansvar for pvirkningen vi har. Det m bli en slutt p at influencere med flerfoldige tusen flgere p instagram, ikke anerkjenner at de er forbilder.

Men vi m ikke glemme at det finnes enda viktigere forbilder! Nemlig oss foreldre.

For hva tror du barna vre tenker nr vi str foran speilet og mler oss selv med ynene? Hva tror du barna vre tenker nr vi sukker oppgitt, holder inn magen, himler med ynene og er penbart misfornyde med oss selv?

Hva tenker barna nr vi voksne kommenterer andre menneskers utseende? Hva tenker de nr vi snakker om at vi slanker oss, nr vi har et mer eller mindre anstrengt forhold til mat, nr vi ikke tr vise oss uten klr, og har et anstrengt forhold til egen kropp?

Tale Maria Krohn Engvik, ogs kjent som "Helsesista", nsker n at vi foreldre ogs m ta ansvar. Hun mener barn som er trygge p seg selv, str godt rustet til takle alle former for press - enten det er ruspress, sexpress, prestasjonspress eller kroppspress.

denne artikkelen, sier "Helsesista" at ungdommene som sliter mest, er de som ikke har blitt sett og bekreftet som barn. De som har flt seg utrygge. Mens de som har hatt en god og trygg oppvekst der man har blitt bekreftet for hele seg selv, ser ut til lettere st imot alle typer press.

Krohn Engviks viktigste tips for et tryggere barn, er snakke med barnet om alt. fokusere p egenskaper og personlighet, ikke utseende. lre dem om flelser, grenser og kropp - og begynne med dette mens barna er sm. fortelle dem at alle tanker og flelser er lov.

For kroppspresset vil alltid vre der. Ungdom vil fortsette scrolle. Og for oss foreldre, m fokuset vre hvordan vi p best mulig mte kan ruste opp barna vre til  takle presset.

Vi m gi barna vre et sunt og godt forhold til mat. Vi m fokusere p hvordan vr fantastiske kropp faktisk fungerer og hva den kan gjre, framfor hvordan den ser ut. Og i stedet for kommentere andre menneskers utseende, br vi fokusere p positive ting som handler om personlige egenskaper.

Vi m jobbe for at barna vre skal forst at det er mer enn bra nok vre som man er! Vi m jobbe for at jenter ned i 10-12 rs alderen slutter ta kontakt med influencere for sprre hvor mye det er normalt veie, hvordan man kan f flatere mage, hvor man kan operere nesa, og hvor mye det koster.

Vi m f unge som leser blogger daglig, ser bilder p Instagram og leser artikler i media, til forst at det de ser ikke ndvendigvis er normalen. Vi m srge for at de forstr at det  fikse p utseendet sitt aldri kommer til bli normalen!

Som Morten Hegseth Rieber s fint skrev det i denne kronikken:

"Konsekvensene av ha en generasjon med psykisk syke tenringer kan ha enorme og brutale konomiske og sosiale konsekvenser p sikt."

S la det komme et regelverk for influencere.

Men la oss ikke glemme at vi foreldre ogs har en jobb gjre. La oss jobbe sammen for skape trygge barn! Og da m vi starte med g i oss selv.

For det hjelper nemlig ikke snakke om at kropp er topp, om vi ikke mener det sjl.

Happy family in the park holding a heart
(Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com)

* Flg Kona til p Facebook *

Feriepausen

For frste gang har ferien vr vart lenger enn 10 dager, og for frste gang har vi virkelig klart finne roen. Jeg vet ikke helt om det skyldes innstillingen fr avreise, eller om vi bare har hatt nok av tid til gjre alt vi hadde lyst til.

N skal det sies at jeg liker reise bort uten forventninger, for det minsker fallhyden enormt. Alt blir liksom en bonus, og det fler jeg denne ferien har vrt fra ende til annen.

For n som ferien vr nrmer seg slutten, fler jeg virkelig at jeg har vrt p ferie! De siste dagene har vi til og med vknet om morgenen uten en plan for dagen, og det har vrt overraskende avslappende.

Ikke minst har hodet mitt ftt hvilt seg litt, det har resultert i frre bloggoppdateringer enn nskelig, men det har vrt ekstremt godt for ntta etter de kaotiske mnedene i blogglandia jeg har lagt bak meg :-)


 

Fr vi dro, hadde jeg sett for meg at det kom til bli plenty av historier blogge om her nede, kanskje frst og fremst ulike utfordringer med sette ny rekord i ferielengde med svigers ;-) 

Det sies jo at gjester pleier begynne lukte etter noen dager, men jeg tror faktisk det gr greit fortsatt! Vi storkoser oss, og det er snn at jeg faktisk m klype meg i armen fordi vi er s heldige som har denne muligheten til feriere sammen.

Men n er det bare et par dager igjen, s venter turen tilbake til Norge. Hrer rykter om at sommervarmen er i ferd med gi seg der hjemme, men det gr helt fint.

For hodet er fylt av gode Spaniaminner, og de lever vi lenge p :-)
 

/ For mer feriekos, flg umulius82 p snapchat ☀️

Dette ventet i innboksen!

Noe av det aller beste med vre meg, er ting som dette. kunne pne mail-innboksen sin p en helt vanlig onsdag, og oppdage at det ligger noe skikkelig koselig p vent.

Noe skikkelig koselig sendt av en leser som hadde tenkt s mye p blogginnlegget jeg postet p mandag (Ingen stol, ingen hola), at hun ble ndt til lage en liten hyllest.

En hyllest til den spanske mannen verst i gata.

Dette! ❤️


Detaljene, fargene, alt!
 


Hatten 😭❤️
 

Det er jo helt magisk! Jeg vet ikke hva som traff meg mest, at Kristine har brukt sin dyrebare tid p tegne innlegget mitt om den gamle mannen - eller at det gr an formidle s mye ved hjelp av bare streker og farger.

S n skal jeg bare sette ekstra stor pris p hvor fint det er vre meg. Med s supre lesere ❤️

Sjekk ut Kristines blogg her: Tegneserielivet
 

/ God onsdag 

Ingen stol, ingen hola 💔


 

S lenge vi kan huske, har han sittet der. Helt p toppen av bakken. Tydelig godt vant til det spanske klimaet. Alltid bukse, uansett temperatur.

Med full oversikt og med en helt spesiell ro, i stor kontrast til det pulserende livet i bunnen av den samme gata.

Ikke s pratsom som andre spanjoler. Bare et smil og et vennlig "hola" nr vi gikk forbi. Alltid et lite vink til ungene.

Men i fjor var han borte.

Ingen stol.

Ingen mann.

Ingen "hola".

Jeg hpet han var p ferie. Selv om vi ikke kjente ham, var det bare best tenke snn. En liten svipptur p ferie. Det kan jo fort vre, det?

Men da vi kom ned igjen for en uke siden, var stolen fortsatt borte. Ingen mann. Ingen hola.

S rart, tenkte jeg, at livet bare ruller og gr for alle. Noen kommer til, noen faller fra. Det er snn det bestandig har vrt, det er snn det bestandig kommer til vre. Utenkelig og naturlig, p samme tid.


 

I gr kveld stod jeg p takterrassen og kikket mot havet. Hrte p fuglene, s sola som hadde sneket seg ned i horisonten. Utsikten, s fin at den nesten tok pusten fra meg.

Peter la merke til at jeg snudde meg og kikket oppover gata, og han mtte ha tenkt det samme som meg.

- "Fattern?", sa han til svigerfar som akkurat kom opp trappen, "Han gamle mannen som pleide sitte i toppen av bakken der.."

- "Ja, nei..", svarte svigerfar momentant, "Han er ikke her lenger".

Peter stilte seg ved siden av meg, armen hans tett inntil min. Ingen sa noe, vi bare stod der og snuste inn alle inntrykkene. Lyset, brisen, lukten, utsikten, himmelen, livet.

Det var stille noen sekunder til, fr stemmen til Svigerfar fortsatte:

- "Nei, han er ikke her lenger. Han har flyttet p gamlehjem, han."
 

/ 😭❤️😍

Svigerfar hadde kanskje rett

Hvert r skjer det samme. Svigerfar er p trden, han sitter og bestiller flybilletter til vr rlige Spaniatur, og det samme sprsmlet lyder hver eneste gang:

"Det gr greit med bare hndbagasje, ikke sant?"

Og jeg ler like hyt hvert eneste r. To voksne og to barn med bare hndbagasje p ferie i to uker! Det er ikke mulig, det.

I alle fall ikke for meg. For jeg er hpls. Kofferten min sprenges, jeg pakker alt. En mellomting mellom Svigerfar og meg ville vrt perfekt.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Det er bare det at alle fire skal jo ha med sandaler. Og hva nr vi skal klatre i fjellene i Torcal? Sandaler blir jo stusselig da. Gode sko m vi ha. Og s skal alle ha med toalettsaker, og alle trenger nok klr til at man ikke gr tom. Dobbelt sett med badety, s det ene kan trke mens man skifter til nytt.

Og hva med babycall i tilfelle vi skal sitte p takterrassen, og hva med aloevera-kremen dersom vi blir solbrente, og hva med pent ty dersom vi skal p den fine restauranten, og hva med rettetangen til hret, for hret blir brusete i det fuktige klimaet.

Og hva med bukse og strikkejakke dersom det blir kjlig om kvelden, bukse og jakke til alle egentlig, det kan jo bli kjlig p dagtid ogs. Solkremer da, selger de favorittmerket i Spania? Nei, tror ikke det, s det m vi ha med i kofferten.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Og alt dette fr man definitivt ikke plass til i hndbagasjen. Svigers derimot, suser gjennom sikkerhetskontrollen med n hndbagasje p deling. Ser jo unektelig litt behagelig ut. Billigere blir det ogs.

Og n, etter n uke p tur, innser jeg jo at jeg nok en gang har pakket med meg for mye. Altfor mye! Halvparten av klrne ligger fortsatt urrt, og svigermor vasker kontinuerlig det vi bruker. Et par timer p trkesnora, s er det trt.

S i gr fikk Peter en id. Vi drar p shopping! Klr koster ikke s mye her nede, s hva om vi legger igjen litt klr nr vi drar? Et par sandaler, litt underty, noen sommerkjoler, skjrt og t-skjorter, en bukse og en jakke. Da trenger vi jo ikke ha med s mye neste gang - kanskje spass lite at vi klarer oss med bare hndbagasje..?

Jeg blir selvflgelig svett av tanken... For normalt sett liker jeg jo fullstappe kofferten med klr for et r eller to, men da vet jeg i hvert fall om en som kommer til bli bde stolt og glad.

Svigerfar ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ 😉☀️

Jeg har sagt opp

I starten av mai nevnte jeg svidt at det hadde vrt litt smkaotisk i blogg-kulissene en stund, og at jeg nsket si fra om at det kom til komme noen endringer her p bloggen snart.

Og rsaken til det, er at min tid som Side2-blogger er over.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Etter 2,5 r under Nettavisen og deretter Egmont, har jeg n valgt si opp min kontrakt. Det er ingen dramatikk bak det valget, men det er naturlig nok bde litt trist og litt rart p samme tid.

Det blir veldig rart takke for seg i Egmont, for mange av folkene der har vrt en del av blogghverdagen min helt siden tiden i Nettavisen. Det er en gjeng med fine folk - som jeg gleder meg til flge videre fra sidelinjen. Jeg vil for alltid vre dem takknemlig, spesielt Nettavisen som ga meg sjansen og hadde trua p bde hemoroider og smilefjes :-)

Men i dag er alts oppsigelsestiden min over, og dermed er dette min siste dag som Side2-blogger. I morgen begynner et nytt kapittel i Konatil sitt liv, bloggen ruller videre og jeg gleder meg kjempemasse til fortsettelsen! Men siden hele Side2-oppsettet skal fjernes, nsket jeg forklare hvorfor.

For deg som leser vil det forhpentligvis ikke utgjre store forskjellen, for bloggadressen vil forbli den samme inntil videre. Men jeg er veldig spent p hvordan bloggen kommer til se ut med nytt design, for det kommer til bli litt annerledes.

Jeg hper dere er tlmodige, og har en liten dose forstelse for at dette er ekstra utfordrende hndtere via spansk nett p ferie ;-) Jeg er heller ikke spesielt teknisk av meg, men hper f ordnet ting som eventuelt viser seg ikke fungere som de skal.

Jeg m ogs innrmme at jeg hadde planer om bytte toppbilde for markere overgangen, men siden jeg ikke er spesielt fan av forandringer, ble det rett og slett for mye p n gang for mor ;-)

Men jeg er i alle fall kjempespent p fortsettelsen, for du vet hva de sier: Nr n dr lukkes, pnes det et vindu ;-)
 

/ Takk for alt, Nettavisen - takk for alt Side2 ❤️

Mtte meg selv i Malaga!

Det var mye rart jeg hadde forventet se da vi dro p dagstur til Malaga i gr. Spanske seoritas i fargerike kjoler, gamle menn i store hatter, fotballgale smbarn og kanskje noen mandelfrelste gateselgere.

Men det var n ting jeg definitivt IKKE hadde forventet: f sjokk da vi kom hjem, og gikk gjennom bildene p kamerarullen! For der fikk jeg nemlig se et bilde av meg selv, og meg selv - p skateboard!

Jeg satt alts og sveipet meg gjennom kamerarullen, da hun dukket opp. P et helt tilfeldig bilde, der jeg gikk gatelangs og ante fred og ingen fare:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Alts: Jeg synes aldri jeg ligner p de folka som andre mener jeg ligner p, men i dette tilfellet blir jeg ndt til gjre et unntak. For som Mary-Kate og Ashley, Marcus og Martinus, og to drper vann: Vi er da ganske s like..? x-)

S, kjre ukjente (og litt yngre og langt mer sporty) sster, hvis du leser dette: Send meg en mail. Hadde det ikke vrt kult om vi to kunne mtes og finne p noe moro? Vi kan starte pop-duo sammen!

Eventuelt hadde det vrt supert om du bare kunne tenkt deg passe Peter litt i helgene nr jeg er sliten og trenger litt alenetid.

Ser frem til hre fra deg.

Mvh,
Din ukjente sster

/ 🙎🏼🙎🏼😆

Feriehatten

Jeg har jo skrevet om den fr. Sekken. Den praktiske sekken som rommer alt man trenger nr man er p tur, men som ogs roper s "turist" at den dreper alle Peters muligheter for at kelneren skal komme bort til oss og snakke spansk og gi oss spanske menyer. 

Til n har det alts vrt sekken som har vrt problemet, men i r har jeg utvidet turist-imaget mitt enda litt ;-)

For etter mitt andre svangerskap, har jeg ikke tlt sol like bra som jeg gjorde fr. Jeg aner ikke hva det kommer av, for jeg har aldri hatt det snn fr. Men jeg blir bare for varm, det koker i toppen, jeg blir uvel og smkvalm - noe som naturligvis gjr at jeg trives best i skyggen.

I fjor hst kunne jeg for eksempel ikke skjnne hvorfor jeg manglet D-vitamin. Men s kom jeg p at det sannsynligvis ikke var s rart likevel, for jeg har jo ikke ftt tilstrekkelig med sol p kroppen p flere r.

S da jeg pnet den ene skapdren p soverommet da vi kom ned til Spania p fredag, og fikk ye p en solhatt som lyste mot meg fra den verste hylla, var det som om bitene bare falt p plass.

Der l den jo. Min feriehatt!


 

Peter river seg s klart i hret, det er jo ingen spanjol i verden som kommer til snakke spansk til ham n. Men samme det, hvorfor har jeg ikke tenkt p ha p en solhatt fr?

Det er jo sol rett p ntta som gjr meg uvel! Og med solhatten p hodet fler jeg at jeg befinner meg under en parasoll - og jeg slipper bli varm, uvel og smkvalm.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

S i r er det i alle fall hp for D-vitamin-lageret mitt. S fr det heller vre at ingen snakker spansk til Peter. Sekk og feriehatt - n er det i hvert fall ingen tvil om vi er turister eller ei.

Men men, han fr vel ta p seg litt av skylda han ogs, for selv om Peter mener at alle spanjoler gr med strhatt, s lyser det ikke akkurat lokal av han her heller ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Men jeg har ikke crocs. Der gr grensa ;-)
 

/ 🌴👒

Flg p Facebook