Mest fint - men også litt kjipt

05.04.2016 - 22:40 23 kommentarer

I dag ramlet jeg over et bilde som fikk hjertet mitt til å smelte. Og i løpet av få sekunder var jeg plutselig ett og et halvt år tilbake i tid, til da Peter og jeg akkurat hadde kommet hjem fra sykehuset med lille Fersken. Vips, så var familien komplett - og vi hadde blitt tobarnsforeldre.

 


Pappa og lille Fersken <3

 

Jeg husker det som om det var i går. Den himmelske babylukta. Den aller minste bleiestørrelsen. Å henge opp nyvasket tøy i størrelse "bitteliten". De små gryntene. Den lille søte kanin-nesa. Synet av en tilfreds, sovende baby.

"Åh, du må nyyyte tida! Det går så altfor fort!", husker jeg alle sa. Og jeg forstod jo på sett og vis hva de mente. For tida flyr jo, og vips så har sikkert begge barna flyttet ut.

Men det dette bildet ikke forteller, og som jeg definitivt heller ikke har glemt - er jo hvordan det så ut i kulissene! For da bildet ble knipset, satt fotografen og balanserte på noe, og det var altså ikke fordi jeg lengtet etter sommer i slutten av oktober:

 


"Hemoroideputa"

 

Og nå lurer jeg: Kan det være et sikkert tegn på at kroppen min sier seg fornøyd med å ha fått to barn - når jeg husker det kjipe etter en fødsel like godt som alt det fine?

For da folk sa: "Åh, du må nyyyyyte tida!" - så tenkte jeg bare: "Jeg skal pokker'n meg nyte resten av livet mitt bare de helvetes hemoroidene takker for seg!" eller "Nyte skal jeg gjøre når jeg slutter å gråte fordi det gjør så inni hampen vondt å amme!"

Når barsel-tårene satt på utsiden av huden, og truet med å slå seg løs annethvert minutt. Jeg tror ikke moren min kommer til å glemme den gangen jeg bare skulle takke for maten, også begynte jeg å hylgrine. Altså hulke. Jeg kunne bare ikke noe for det!

Eller når jeg plutselig innså at jeg hadde sovet sittende med babyen på brystet hver natt i tre uker. Og at jeg fortsatte med det en stund til, fordi babyen sov best da. Eller når jeg satte spiserekord midt på natten, fordi ammingen gjorde meg til et matmonster.

Og ikke minst når jeg forsikret dyrt og hellig overfor min stakkars samboer at det aldri, aldri noensinne kom til å bli sex på ham igjen.

Akkurat da var det sikkert ikke bare jeg som tenkte: "Håper de har rett, de som sier at denne tida går så altfor fort" ;-)

 

/  Veldig mye kos, men også litt slit :-)

* Følg Mimrekona på Facebook *

23 kommentarer

Anne Lise

05.04.2016 kl.22:55

Å jeg ELSKER og lese bloggen din! Du er så morsom! Og treffer jo blink, det er fader ikke bare bare når puppene blør, barnet skriker og du legger bilnøklene i fryseboksen og tar med deg frossen kyllingfilet ut for å låse opp bilen! ;) Både du og Peter skriver så herlig nyansert og ekte, DET er deilig det!

Christina

05.04.2016 kl.23:32

Anne Lise: Tusen takk for fine ord! Og veldig kjekt å se at flere kjenner seg igjen i at det ikke er bare bare.. For det er det definitivt ikke! ;-)

Katrine

05.04.2016 kl.22:58

Har vært verpesjuk over lengre tid nå, hel til du minte meg om barseltiden! Ikke alt er like flott nei hehe... Mye kos også da:)

Christina

05.04.2016 kl.23:33

Katrine: Oi, unnskyld ;-) Men altså, det er jo verdt det såklart! Anbefaler helt klart verping - så bare stå på, du :-)

Marthe

05.04.2016 kl.23:01

Fantastisk å lese og kjenner meg godt igjen :D

Christina

05.04.2016 kl.23:34

Marthe: Godt å høre! :-)

Silje

05.04.2016 kl.23:01

Enig med Anne Lise! Dere to er helt supre. Jeg ser Bloggerene på tv2Sumo og spoler forbi ALLE som ikke er dere 😂 #stalker ;p

Christina

05.04.2016 kl.23:35

Silje: Wow, er det sant! Haha, da må det jo bli en del spoling.. Takk for fine ord, jeg syns det er stas med en #stalker <3

Jill

05.04.2016 kl.23:20

Det er så godt å se på de aller første bildene, samtidig veldig vemodig. Jeg har nettopp mimret jeg også - når minste poden fylte 2 år.

Og den hulkinga, ja.. du har med en "hulker" til i teamet.. ;, D

Christina

05.04.2016 kl.23:37

Jill: Mimring må til :-) Akkurat den hulkinga savner jeg ikke, det var slitsomt altså! Jeg syns det er mest ålreit for omgivelsenes del å være blid og fornøyd.. Haha :-)

Mari

05.04.2016 kl.23:28

Jeg har igjen 5 dager til termin.. Med min førstefødte! Wææh! Gleder meg masse til kos, men blir spennende å kjenne på alt det andre og. Kan sikkert melde meg inn i hulkelaget med en gang 😂

Liker blogginga di! Har vært fan fra dag 1 🎉

Christina

05.04.2016 kl.23:41

Mari: Heeey, sist innspurt! Da kan det jo være dags når som helst nå! Spennende! Håper du får en fin fødsel - og at du slipper hemoroider etterpå ;-) Men det er bare å forberede seg på hulking, la det stå til.. Hihi. Masse lykke til! <3

Stine

06.04.2016 kl.07:56

Jeg fødte for over et år siden og de forbaska hemoroidene plager meg fremdeles! La rumpa mi være i fred! 😂 Men selv hvor mye slit det er den første tiden, er det jo helt vidunderlig samtidig <3 Forelskelsen for det nye barnet er ubeskrivelig!

Susanne

06.04.2016 kl.08:07

Elsker bloggen din!:D

Jeg har nettopp funnet ut at jeg er gravid, sitter faktisk på venterommet nå hos legen for å få det bekreftet:D

I det jeg leste dette, tenkte jeg "hva f... har jeg gjort!"

Hahaha! Digger deg!

Mariann

06.04.2016 kl.08:47

Hahah! Kjent sak! Har en kollega som går ut i permisjon med førstemann nå, og mitt mantra til henne er: "Du må bare overleve de første tre månedene! Du kommer til å huske det fine, jeg lover! Bare slapp av så godt du kan, og kom deg igjennom! For det er verdt det!"

De som påstår at nyfødt-tida er helt fantastisk hele tida burde få seg en realitetsorientering. Nyfødt-tida er fantastisk nydelig innimellom. Mesteparten av tida er den fantastisk slitsom.

P.S. Nydelig bilde!

Hanne

06.04.2016 kl.09:04

Var på barselbesøk hos en kollega og priste meg lykkelig ( i mitt stille sinn ) at det ikke var meg😂 Det er en tid for alt, og de tårene dukker stadig opp uansett syns jeg,satt med tårer i øya på foreldremøte for høstens førsteklassinger igår 🙈

Geriatriks

06.04.2016 kl.10:25

Hm... dette vet jeg litt om... ;)

Camilla Acklam

06.04.2016 kl.11:31

Haha så fantastisk å lese! Er bare 19, så er ikke helt der i livet enda, men har en lillebror på 2, så kjenner meg likevel godt igjen! :)

Elisabeth

06.04.2016 kl.12:23

Jeg fikk barn for 4 uker siden, og kan virkelig kjenne meg igjen i det med å håpe at tida går så fort som det sies. Jeg har ikke hemoroider(heldigvis!!), men jeg har sovet med babyen i armene på natta fordi han ikke roer seg noe annet sted og jeg har helt sinnsykt underskudd på søvn. Trøsta er at det går over, det bare er sannsynligvis en stund til....

Ingrid

06.04.2016 kl.13:16

Kjenner meg sånn igjen! Når jeg var gravid tenkte jeg at jeg kom til å få allverdens fritid første mndene - en baby som sover 16-19 timer i døgnet, og jeg som bare har behov for 8-9 timer. Skulle begynne å bake både gjærbakst og kaker, ha middagen klar hver dag til mannen kom hjem fra jobb, shine huset fra topp til tå, male vindfanget og gjesterommet, lære tysk (!!), etc.. :p Ingenting uoverkommelig hvis jeg hadde hatt 8 timer ledig om dagen i 3 mnd - men ingen fortalte meg at MIN baby bare ville sove oppå meg. Iiiingen nevnte muligheten for at det søvnige lille nurket kom til å sette i noen skikkelige hyl hvis jeg så mye som la han ned i senga bare for å gå på do. Kort fortalt: jeg har sett usannsynlig mye på tv i det siste - lille mini må jo få sove, og er det bare på meg han finner roen, så får jeg jo bare sitte der da :p

Syns også tiden på sykehuset var grusom - fikk bare gått på do 2 ganger i døgnet, og det krevde laaang tid med byssing og flere måltider etc før han sov tungt nok til at jeg kunne legge han ned i -fem- minutt (og nei, det finnes ikke raske dobesøk når man akkurat har født. Det tar tid.). Fikk heller ikke ordnet meg mat når det var servert middag etc, for det måtte vi hente selv, og mini bare gråt hvis jeg la han i "trillesenga" for å gå til kantina. Syns kanskje selvstendighets-prinsippet på barselavdelingene har gått liiiitt langt; jeg hadde ikke sagt nei takk til ti minutters avlastning eller at noen hentet mat til meg ;)

Var evig glad når vi kom hjem og jeg kunne fråtse i mat i mitt eget døgnåpne kjøkken - jeg var sulten og tørst HELE tiden :-)

Nå er mini 3 mnd og selvom han sover _litt_ for seg selv, er det fortsatt helst mammas armer som gjelder. Og det er helt greit. For nå som han mer og mer vil utforske andre ting, øver seg på å rulle, syns leker er spennende etc.. så er det jo en smule vemodig at det ikke lengre er spennende nok å baaare ligge å kose på mammas bryst :-)

Lisa

06.04.2016 kl.21:43

He he, sprøtt at jeg kom over denne bloggen din, for jeg skrev om akkurat det samme her om dagen. Det er ikke mange som forteller oss all dritten som kommer etterpå. Om blodklumper så store som appelsiner, eller at musa er ødelagt de 3, 4, 5, 40 neste ukene...

Godt å se at fler blogger om det hverdagslige og ærlige.

Klem Lisa

Julie

07.04.2016 kl.16:19

Haha, det verste jeg hører er "du får nyyyyyte babytiden, den går alt for fort!". Jeg nyter tiden nå jeg, nå som frøkena er blitt 8 og så veldig mye mer selvstendig. Kan til og med gå ut og møte venner alene, mens jeg får noen timer for meg selv. Helt supert syns jeg ;) Skjønner ikke helt hva det var som jeg skulle nyte så mye mer i babytiden enn hva jeg gjør nå? Babytiden besto av at jeg stort sett var hjemme alene med baby på dagtid uten særlig mye annen voksenkontakt. Amming, soving og skifte bleier. Syns det er stas med tantebarn som er babyer, det er gøy for ett par timer, men jammen er det godt å levere de fra seg også ;)

Men kom over en artikkel her, og tenkte på deg http://www.tv2.no/nyheter/8194828// :)

Ida

09.04.2016 kl.20:41

Takk for at du setter ord på det.

Før fødsel er jo det eneste man får høre hvor fantastisk det er og hvor mye man må nyte den første tiden.

For meg var hele den første måneden et herk, såre blødende brystvorter som ikke ville gro og en baby som skal bli vant til livet utenfor magen. Men det gikk da over, og vi har hatt det fantastisk etter at rutinene kom på plass og puppene var grodd;)

Nå er jeg ærlig med alle som venter: Den første tiden kan være ganske så tung, men den er verdt det når man er kommet seg gjennom<3

Skriv en ny kommentar

hits