Det er jo ingen hemmelighet at jeg blir rimelig oppgitt når Peter kaster seg over nye ting uten å tenke seg om først. Som den gangen han plutselig bestemte seg for å sykle Trondheim – Oslo. På bysykkel.

– “Det blir kult det, da!“, sa han – mens jeg satt der med en nyfødt sønn i armene og syns det hørtes ut som en litt dårlig idé.

Men etter gårsdagens Surströmming-challenge, har jeg innsett at jeg aldri mer skal klage på impulsiviteten hans – så lenge jeg slipper å være med! Peter tok utfordringen om å spise Surströmming på strak arm, og han lovet leserne sine at jeg også skulle være med når boksen ble åpnet.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

(Hvis du ikke allerede har sett videoen av hele seansen, så finner du den her. Legg merke til alle fluene som svirrer rundt oss mot slutten, haha!)

Det begynte som forventet, for jeg regnet jo med at lukta kom til å være grusom.. Men av en eller annen merkverdig grunn ble den bare verre og verre ettersom minuttene gikk. Det var som om stanken krøp under huden og formerte seg der.. Nei, jeg klarer rett og slett ikke forklare det.

Men det var jo da Peter var ferdig med sin lille smaksprøve, og vi gikk inn (!) for å trekke litt frisk luft, at vi forstod hva som kom til å bli det virkelig store problemet.. Hvor pokkern skulle vi gjøre av djevelskapen?! Ingen av oss var spesielt interesserte i å gå ut på verandaen igjen, og det var helt uaktuelt å ta med lukten av rumpe og lik inn i huset..

En leser spurte Peter om vi skylte boksen fin og blank før den gikk i gjenvinningssøpla, og det kan jeg herved fortelle at vi IKKE gjorde. Jeg er i overkant opphengt i kildesortering, men denne gangen var det helt uaktuelt! Peter gikk faktisk med på at det fikk bli han som stod for ryddingen: His challenge – his problem. (Sorry ass, men hadde du kjent lukta, så hadde du ikke tilbudt deg å hjelpe til du heller)

Etter nærmere tretti minutter med diskusjon, var dette den beste løsningen vi klarte å komme opp med:

1. På med engangshansker.
2. Holde den fulle Surströmmingsboksen over en bærepose, og balansere den forsiktig bort til skogsholtet rett nedi gata.
3. Grave et hull i bakken.
4. Tømme rester av “død gammel mann som har spist en annen død gammel mann”, ned i jorda.
5. Putte den tomme boksen inni plastposen og knyte godt igjen.
6. Grave igjen hullet.
7. Gå hjem igjen og putte posen med boksen oppi enda en pose
8. Putte posen med boks oppi pose sammen med engangshanskene oppi en ny pose – og knyte ekstremt godt igjen.
9. Kaste alt i søppeldunken.

Men det var ikke før senere samme kveld at jeg forstod omfanget av hva vi hadde stelt i stand. For da jeg gikk tur med hunden nedover veien, hadde jeg helt glemt den nedgravde Surströmmingen ved skogsholtet, og blodet frøs til is i årene mine da jeg snublet over denne lille stakkaren:

Det kan selvfølgelig ha vært tilfeldig.. Men når restauranter har måttet holde stengt i opptil to uker etter å ha åpnet en surströmmingboks i lokalet, mistenker jeg sterkt hva som har skjedd. Den stakkars lille musa har vært på kveldstur og inhalert en stor dose Surströmming og bare gitt opp på stedet. Jeg er ikke 100 % sikker på at den var død, for den kan definitivt også bare ha besvimt på grunn av lukta.

/ Uansett, ikke skyld på meg 🙂

* Følg Konatil-han-som-forhåpentligvis-har-lært på Facebook *