Jeg vet flere av dere håper på mer juicy stuff fra mine gamle dagbøker, men jeg må dessverre innse at jeg ikke var spesielt flink til å sette meg ned for å skrive i min ungdom. Jeg knotet heller ned ting i rykk og napp, og selv om jeg angrer litt på det nå – så kan det vel tenkes at det kanskje var like greit 😉

Det har blitt mye snakk om dagbøker hjemme hos oss den siste uka. Jeg trodde jeg var den eneste som hadde gammel moro som dette liggende, og i morges sa jeg til Peter at det var synd han ikke hadde noe tilsvarende å dele med sine lesere.

Men… Mye tyder på at jeg tok feil!!

For i dag fant jeg gubben med rumpa i været mens han lette nedi pappesken med påskriften: “Må ikke åpnes før 2031” – året han fyller 50. Denne esken har stått innerst i et skap så lenge jeg har kjent Peter – men han har fortalt at det ligger mange spesielle minner oppi der. De skulle visstnok ligge skjult for menneskeheten i minst 15 år til, men i dag klarte han altså ikke holde seg lenger, og plutselig fisket han ut denne lille samlingen med skatter:

Det er så godt som umulig å få Peter til å bli skikkelig flau. Terskelen hans for flauhet er ustyrtelig høy og jeg har aldri sett ham rødme – men i dag åpnet han den ene boka og rødmet umiddelbart så fælt at jeg trodde han hadde fått et illebefinnende. Han klappet kjapt igjen boka, før han mumlet brydd at “dette skal definitivt ikke deles med noen!” og “det er bare så… forferdelig”

Jeg tuller ikke altså, han virket rett og slett uvel av flauhet over å lese sine egne gamle kommentarer.

Til slutt gikk han med på å la meg se bare noen få utdrag. Og for å si det pent: Peter anno 1994-1999 skuffet ikke! Det var så fantastisk og så veldig flaut, men samtidig helt herlig å se hva denne meget pubertale gutten lirte av seg i full fortrolighet til seg selv. Det er liksom noe ekstra søtt ved en hormonell gutt som prøver å være både søt, tøff og sjarmerende, og alt på én gang, mens han skriver en dagbok til seg selv!

Overraskende ofte i diktform. På engelsk! Haha!

Nei altså, det er så mye gull i de bøkene at jeg vet ikke hvor jeg skal starte.

Først tenkte jeg at det vil bli helt umulig å få Peter til å lette på sløret for resten av verden, men tidligere i dag kom jeg på en mulig løsning. For midt under frokosten spurte han om han kunne se lørdagens semi-finale i Fotball-EM på pub med min svoger. Jo da, svarte jeg, ikke noe problem det.

Men nå tenker jeg.. Hva om det kanskje er et lite problem allikevel, men at han selvfølgelig får lov dersom jeg skulle få lov til å ta en biiitteliten titt i et par gamle bøker..?

I så fall er det bare å glemme Skam og Isak, for Peters pubertale poesi går alt annet en høy gang. Jeg lover! 😉

/ La oss bli på nittitallet litt til!

* Følg Konatil på Facebook *