Regnet trommer mot frontruta idet jeg svinger bilen inn i oppkjørselen. Vanligvis pleier jeg å rygge på plass, men nå er det kveld. Klokka har passert leggetid og i baksetet sitter to trøtte småtroll. Fra anlegget dundrer Izabell med “Kontroll”; en rutinert småbarnsmor gjør selvsagt alt i sin makt for at ingen skal duppe av på vei hjem.

– “Ingen har sovna baki der?”, roper jeg energisk idet jeg skrur av tenningen, men fra baksetet er det stille. Jeg kaster meg rundt, før jeg lettet oppdager at begge de to små sitter med øynene lukket – men med hvert sitt lure smil om munnen.

– “Åneeeeei!”, sukker jeg høyt, “De har sovnet! Begge to! Hva gjør jeg nå, da?!”

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg ser det er såvidt de klarer å holde seg, og at de jobber med å kvele små grynt begge to. Jeg drar hetta over hodet for å beskytte meg mot regnet, før jeg tar sats og hopper ut av bilen. Jeg løfter lillesøster ut først, og hun henger som et slips i armene mine. Jaggu ikke dum, til å være så liten.. Jeg bærer henne inn i gangen, og legger henne forsiktig ned på gulvet. Teo er overlykkelig for å se oss, og hopper og spretter som en unghund.

– “Nå håper jeg at Teo passer på den lille babyen min som har sovna, for nå må jeg ut og hente storebror!”, sier jeg.

Den lille bylten på gulvet kniper igjen øyene sine mens smilet går fra øre til øre, og jeg løper ut i regnet igjen. Jeg åpner bildøra, og oppdager at setet til storebror er tomt. Men jeg får øye på en lue, og ser at han prøver å gjemme seg nede ved beina.

– “Ånei! Han har tatt av seg sikkerhetsbeltet i søvne og sklidd ut av setet sitt! Hvordan er det mulig?!”

Jeg strever med å få tak under armene hans, såpass lenge at han til slutt hjelper til litt selv. Jeg bærer den litt for store gutten som om han var en baby, mens jeg mumler at dette, dette må jeg fortelle ham når han våkner i morgen tidlig! Tenk at han hadde klart å ta av beltet i søvne..? Det er jo helt utrolig..

Jeg hører ham kvele et knis, og når jeg kommer inn i gangen, oppdager jeg at lillesøster har ålet seg fem meter inn på kjøkkenet.

– “Oi, nå har lillesøsteren din begynt å krype i søvne! Jeg tror hun har blitt en snegle!!”

Den lille jenta fniser fornøyd, fortsatt med øynene lukket. Jeg ser nysgjerrigheten tar overhånd hos storebror, og at han glipper på det høyre øyet for å sjekke hvor lillesøsteren befinner seg.

Jeg bruker noe som virker som en evighet på å kle av begge to jakker og sko. Jeg kikker på klokka, og innser at jeg må finne på noe effektivt før overtrøttheten garantert kommer til å kikke inn hos dem begge. Mens jeg henger opp jakkene på knaggene, kremter jeg høyt før jeg sier:

– “Sistemann opp trappa er en gammel fis!”

I løpet av et halvt sekund er fireåringen på beina, og kaster seg mot trappa. Da våkner jaggu lillesøster til liv også – og med lyden av fire bein som tramper i trappetrinn etter trappetrinn – legger en lettet mor luene på plass mens hun smiler fornøyd 🙂

/ Sov godt små “babyer” 🙂

* Følg Konatil på Facebook *