Jeg har to barn. Jeg har vært gjennom to veldig forskjellige fødsler, der den ene endte i hastekeisersnitt – mens den andre forløp normalt. Felles for begge gangene, var at jeg ble sendt hjem fra sykehuset før jeg ønsket det selv.
Min første fødsel var tøff. Etter tre dager med modningsrier (som gjorde like vondt som ordentlige rier!) var jeg utslitt da jeg ankom sykehuset med tre centimeters åpning. Det skulle ta 13 timer og enda 7 centimeter til, før en lege fant ut at den stakkars babyen satt fast.
Jeg hadde med andre ord full åpning, jeg hadde fått epidural for å dempe pressriene, og plutselig ble jeg trillet i en fei opp på operasjonsstua.
Heldigvis fikk de ut en frisk og fin liten tass som var klar for verden. Alt stod bra til, også i dagene som fulgte. Jeg derimot, var i elendig form. Jeg klarte nesten ikke stå på bena, det var som om kroppen bare hadde kortsluttet etter den intense fødselsopplevelsen.
Men jeg var ved godt mot, humøret var bra og jeg var sjeleglad for å ha fått en liten baby som var glad i å sove.
Og jeg kan ikke få fullrost de fantastiske sykepleierne nok, spesielt hun som virkelig insisterte på at jeg måtte dra i snora for å tilkalle hjelp hver gang jeg skulle prøve å amme. Hun forstod nok at jeg ikke ønsket å være til bry, så hun forklarte omstendelig hvor viktig denne første tiden var – og at de skulle gjøre alt de kunne for at jeg skulle få på plass ammepuppen før jeg ble sendt hjem.
Men bare 1,5 døgn etter keisersnittet, kom det en hyggelig sykepleier bort til meg, og lurte på om det var sånn at jeg kunne tenke meg å få et rom på familiehotellet. Jeg var, for å bruke hennes ord: “I for god form til å oppta en seng på barselavdelingen”.
I ettertid ser jeg jo at kapasiteten var sprengt, og at jeg (ved godt mot) og min sovebaby måtte bevege oss videre. Jeg svarte fortumlet “ja”, selv om jeg på ingen måte verken hadde stablet meg på beina, eller fått i gang ammingen enda.
Oppfølgingen på familiehotellet var så som så. Jeg fikk beskjed om å ringe på så fort jeg trengte hjelp, men det var sannsynligvis flere enn meg som dro i snora. Og trengte man hjelp, måtte man i alle fall legge inn godt med ventetid. Men kanskje viktigst av alt: Borte var den nødvendige ammehjelpen jeg ble forespeilet på barselavdelingen.
Etter fødsel nummer to, var jeg naturlig nok andregangsfødende – og det lå i kortene at jeg ikke trengte å bli værende på sykehuset så lenge. Problemet var bare at kroppen min på ny hadde kortsluttet (jeg er visst ingen fødekvinne) – og akkurat som sist, klarte jeg knapt å stå oppreist.
Denne gangen hadde jeg attpåtil fått en baby som hadde mye fostervann i lungene, noe jeg aldri hadde vært borti før. Så da surklelydene startet og den lille begynte å bli blå i ansiktet og hev etter pusten, trodde jeg hun skulle dø. Dette skjedde flere ganger, og hver gang kastet jeg meg over snora på veggen – mens hjertet dundret i brystet og jeg var stiv av panikk mens jeg holdt den lille skatten min.
Gjett om jeg var sjeleglad for at jeg fortsatt var på sykehuset! Jeg ba innstendig om å få bli en ekstra natt, for jeg følte meg overhode ikke klar for å dra hjem. Selv om jeg var andregangsfødende, var jeg full av bekymringer.
Jeg hadde heller ikke fått i gang melkeproduksjonen, og selv om jeg hadde ammet førstemann, var det jo ikke dermed sagt at jeg ikke trengte hjelp med å få i gang puppen på runde nummer to.
Så det er med skrekk jeg nå leser hvordan fødeavdelinger fortsetter å redusere liggetiden etter fødsel, og at den nye kvinneklinikken på Haukeland sykehus (som ferdigstilles i 2022), planlegger at 40% av kvinnene skal sendes hjem 6 – 8 timer etter fødsel.
Jeg visste ikke hvem jeg var 8 timer etter fødselen! Det eneste jeg visste, var at jeg var dødssliten. Joda, det finnes sikkert kvinner som er klare til å reise hjem etter så kort tid, men jeg er 100% sikker på at flertallet ikke er det.
Også barseltida som er så ekstremt sårbar! Barselavdelingen er ikke stedet man skal effektivisere driften og redusere sykehussenger! Det er tvert imot stedet der en nybakt mor skal finne roen og bruke tiden godt, for å kjenne den viktige mestringsfølelsen før hjemreise. Det er stedet der man skal kunne få den nødvendige hjelpen for å lære seg de helt grunnleggende stegene for å komme i gang med amming.
Argumentene for kortere liggetid etter fødselen, er at en kvinne som har født ikke er en “pasient” – og at fødsler er helt normalt. Joda, jeg hadde vært gjennom “noe normalt” de to gangene jeg fødte – men jeg hadde likevel et enormt behov for både omsorg, støtte og ikke minst hjelp etter å ha overlevd mitt livs største styrkeprøver.
I følge politisk leder i Den norske jordmorforening, Kirsten Jørgensen, er barselkvinnene blitt en salderingspost for å spare penger. Ingen vil egentlig ha dem – verken sykehusene eller kommunene. Så når sykehusene nå kutter liggedøgn, mangler kommunene beredskap til å ta i mot og følge opp mor og barn etter at de kommer hjem. (Les hele saken her)
Tenke seg til… Så det at man har sett en økt forekomst av “uheldige hendelser” som følge av kortere liggetid for barselkvinner i Norge, det er ikke bekymringsverdig det, da?
At hos en kvinne som nettopp har født og reiser hjem altfor tidlig, er det vanskeligere å oppdage alvorlige blødninger etter fødsel, infeksjoner, høyt blodtrykk med rask sykdomsutvikling – og ikke minst depresjon?
Og hva med babyen? Dehydrering? Vektnedgang? Gulsott? Infeksjoner? Uoppdaget hjertefeil? Er det en nybakt mor eller far sitt ansvar, dersom noe av det ovennenvte skulle oppstå i eget hjem – faresignaler som veldig sannsynlig hadde blitt plukket opp om man fortsatt var på sykehuset? Hvem sitter egentlig med det ansvaret?
Joda, jeg skjønner at tanken er at kvinner ikke skal sendes hjem 6 – 8 timer etter fødsel før et apparat står klart til å følge opp i hjemmet. Men så lenge barselkvinner blir sett på som en salderingspost der man kan spare penger – tror jeg neppe denne tjenesten vil fungere så feiende flott som man skal ha det til.
Kirsten Jørgensen, lederen i Den norske jordmorforening, etterlyser en individualisert barselomsorg. Jeg kunne ikke vært mer enig.
For jeg kan riktignok ikke snakke for andre barselkvinner, men jeg trengte i alle fall en snor å dra i de gangene jeg trodde datteren min skulle kveles av fostervann i lungene. Og den snora har jeg ikke hengende hjemme på veggen på mitt eget soverom.
/ Var du klar for hjemreise 6-8 timer etter fødselen?
Jeg er så hjertens enig!, En barselkvinne trenger mye støtte og veiledning. Våre formødre fikk dette av kvinnene i storfamilien. Det er ikke mulig i dag når vi bor på forskjellige kanter av landet og de aller fleste har en jobb å passe.
Jeg fikk 7 dager på sykehuset etter begge fødslene, og det var så trygt og godt. Ammingen kom godt i gang og jeg fikk hvile etter fødslene. Vi slapp til og med å ha babyen inne hos oss om natten!!
Jeg var OVERHODET ikke klar for å dra hjem 6-8timer etter fødsel. Hadde jeg måtte dra hjem allerede da så vet jeg ikke hvordan det hadde gått. Fikk og en jente med mye fostervann i lungene, hu spydde opp både blankt og brunt rett som det var. Jeg var livredd, visste jo ikke hva det var som skjedde. Og for ikke å snakke om å være rimelig ødelagt i kroppen og frynsete i psyken etter en fødsel. Sting og såre pupper uten melk. En unge som var kjemperolig første døgnet og som så slo over på hylskriking og skrek i en og en halv dag før de fant ut på barselhotellet at: “Oi, du har ikke fått noe melk i puppene enda”. Enda jeg hadde ringt på som en gal for den ungen skrek jo heeele tida – jeg var førstegangs og hadde jo ikke peiling på om det var noe melk der enda. Men neida, hun hadde jo sikkert vodt i magen var det de sa. Den dårlige samvittigheten du får når du skjønner at babyen din har skreket i nesten 2 døgn fordi hun er kjempesulten og ikke har fått noe mat- den følelsen var helt jævlig og et slag i trynet. Men da fikk hun endelig erstatning og roet seg. Så NEI- vær så snill alle sykehus- tenk på mor og bsrn og gi de en god start istedet for samlebånd!!
Ja det var jeg. Begge gangene. Men da de begge ble født sent på kvelden/natta, så måtte jeg vente til neste morgen med å reise hjem. De sa man måtte være på sykehus minst seks timer etter fødsel, så derfor ble det slik. Skal sies at jeg begge ganger ble igangsatt, og hadde vært på sykehus med rier i to-tre dager i forkant av fødsel. var derfor drittlei, og ville hjem til eget hus.
Fødsler er j**** vondt, og man blir dødsliten, men om det ikke er komplikasjoner med mor eller barn så synes jeg absolutt ikke man skal ligge å ta opp en sengeplass.
Det finnes helsestasjoner og legevakt om det skulle knipe på.
Man bør ikke sykeliggjøre alt. Fødsler har kvinner fått til i årtusener, og det vil helst gå godt 😊
Kunne ikke vært mer enig! Selv var jeg så heldig under begge mine fødsler at jeg faktisk ble bedt om å være en dag lenger enn jeg hadde tenkt, nettopp fordi de ønsket st jeg skulle få i gang melkeproduksjon, at barnet skulle få de nødvendige undersøkelser som gjøres, og at blodtrykket mitt skulle stabilisere seg etter mild svangerskapsforgiftning. Det er jeg så takknemlig for! Selvom begge mine fødsler forløp ganske greit, så hadde jeg aldri i verden vært klar for p reise hjem samme dag! Det er jo galskap!
Jeg har aldri kommentert på en blogg i hele mitt liv, men nå blir jeg helt nødt til å si noe. For jeg kunne ikke være mer enig i det du skriver. Jeg har selv født, dog kun en gang (foreløpig;-)) men jeg var seriøst helt ute av meg 6-8 timer etter fødsel. Jeg hadde ikke sett forskjell på ei ku opp eller ned, og jeg hadde en helt normal fødsel som varte relativt kort. Inn ved midnatt og ut med mini kl. 05.20. Selv om det gikk raskt var det rimelig heftig for dét. Men jeg er kanskje en av de fødende de folka tenker at fint kan dra hjem etter 6-8 timer? Men seriøst det er GALSKAP! Mine svigerforeldre var ganske gira på å komme på besøk, men min mann kastet ett raskt blikk på meg og forstod at jeg var ikke i stand til noe som helst den påfølgende ettermiddagen, og da hadde det faktisk gått 12 timer. Dagen etter ble det faktisk også oppdaget at mini hadde fått gulsot, så sende kvinner og barn hjem etter 6-8 timer er GALSKAP! Jeg lurer på hvem som egentlig har foreslått dette? Kan seriøst ikke være noen som har født. For det er GALSKAP! Nevnte jeg at det er GALSKAP? Stort hjertesukk!
Jeg fødte første gang for 4 1/2 år siden. Var igangsatt tre dager først, og var tre dager etter fødsel.. Følte meg ikke klar for å dra hjem da, men ble ikke bedt om å reise hjem før tiden…
Fødte mitt andre barn for 12 dager siden. Kunne dratt hjem etter en dag, men jeg følte virkelig at de 48 timene jeg kunne være på sykehuset, de skulle jeg bruke godt… For det første så var etterriene noe som jeg ikke var forberedt på skulle være verre med nr 2. Ammetrøbbel + en baby som ville ha mer mat enn det jeg hadde etter et døgn, så da var det veldig trygt å være på barselavdelinga så lenge jeg kunne. Følte meg egentlig ikke klar til å dra hjem etter to døgn heller, men jeg har tatt det veldig rolig etter at jeg kom hjem, og det er planen de første ukene videre også… Heldigvis er jeg glad for at jeg har god kontakt med jordmødrene fra begge svangerskapene. Muligheten for å ringe barsel om det skulle være noe, er der… og også det å kunne ringe helsesøster hvis jeg trøbler. Jeg har følt meg veldig godt ivaretatt begge gangene.. 🙂
Men 6-8 timer etter fødsel, nei det er for tidlig, mener nå jeg.. 🙁
HELL NO! Jeg måtte til og med bli igjen to dager ekstra på barsel fordi vi ikke ammingen til å fungere og bebis ikke gikk opp i vekt som normalt. Og sistnevnte var jo umulig å finne ut av før det hadde gått et par dager. Jeg trodde faktisk ammingen var på vei til å fungere, men jeg hadde jo ikke peiling…
Veldig skremmende at de skal redusere tiden nybakte mødre får på sykehuset og jeg skjønner ikke argumenteringen deres. Kvinner er ikke pasienter fordi fødsel er normalt? Leste noe om at fødsel i dag egentlig ikke er like normalt som før i tiden… Mennesker i dag har større hoder og mindre bekken noe som gjør en fødsel vanskeligere og mer komplisert. For noen er det en ekstrem tøff påkjenning, så det å ha medisinsk personell rundt en er betryggende på mange måter. Heller ikke alle som har kyndige folk rundt seg hjemme til å lære om både amming og de utallige andre tingene man innser at man ikke leste nok om under graviditeten…
De får heller sende hjem de som vil og la resten beholde minst de tre dagene man vanligvis får nå. Og isteden for å sende kvinner og barn hjem så kan de jo heller omformulere beskrivelsen om det ikke passer å være “pasient”. Kan tenke meg mange andre ord de heller kan bruke: midlertidig leieboer, romkamerat, barselkone, pleietrengende… For hvis problemet virkelig er hva slags ORD man bruker så må virkelig Helse-Norge ta et lite oppgjør med seg selv, det er ikke så svart hvitt..!
Jeg er så enig. Man burde fått minst en uke hvor man kan reise hjem tidligere hvis man er klar for det.
I tillegg snakker dem om at det fødes for få barn her i landet.. Damer blir nok skremt til å ikke få barn når man ikke kan forvente å bli tatt vare på etter en sånn påkjenning som en fødsel er..
Jeg fødte min første sønn for 1 år siden på SUS. Fikk ham sent torsdagskveld og måtte hjem søndag formiddag. Altså 2 hele dager på barselhotellet. Jeg var ikke klar for hjemreise da vi slet med ammingen… reise hjem 6-8 timer etter fødsel kunne ikke falle meg inn… man har faktisk nettopp presset ut (blitt skjært opp) et menneske fra kroppen!
som førstegangsfødende var jeg ikke klar til å reise hjem etter en uke engang! Takk gud for god kapasitet og flinke varme damer på barsel i lærdal. Har aldri følt meg så hjelpesløs og utslitt som dagene etter fødselen. Dette er riktig nok fem år siden, og nå venter fødsel nr to i bergen. livredd for å bli sparket ut etter noen timer. Kjenner jeg blir riktig så forbannet bare av å tenke på det. Det neste blir vell Drive-through fødsler i bilen der legen kikker inn på ungen før du kjører hjem igjen.
Jeg vet kun om ÉN kvinne som gjerne skulle reist hjem etter 6-8 timer, nemlig min mor. Hun var så rasende etter sin 3. fødsel (i ’76 når mor skulle hvile i 7 dager og kun se babyen når den skulle mates) at hun fødte sitt 4. barn hjemme og tok imot selv. Nektet å reise på sykehus etterpå.
Ved sin 8. fødsel delte hun rom med en hysterisk førstegangsfødende som hun gikk for å hjelpe og vise at dette var ikke farlig rett etter at hun selv fødte.
De færreste har så kjappe og enkle fødsler, så å beregne at halvparten kan reise hjem etter 6-8 timer er forkastelig. Spesielt når en vet hvor lang vei mange har til sykehuset.
Jeg var ikke klar over at du hadde en vanskelig fødsel med hastekeisersnitt. Selv startet fødselen min med vannavgang, igangsetting, rier, drypp og epidural – og til slutt hasterkeisersnitt 4 dager senere! Jeg ble liggende 24 timer på oppvåkningen, fordi jeg hadde så store smerter og deretter 3 dager på barsel.
Fra gammelt av ble barselkvinnen pleiet godt med og tatt vare på av andre kvinner i den nære omkrets eller familie. Fokuset var hvile og avlastning, og dette ser vi ennå i mange kulturer i dagens samfunn. Men ikke i Norge..
Da jeg fødte for 4 år siden var jeg raskt oppe etter fødselen, men vi bor mange timer unna sykehuset og jeg var overhode ikke klar for å dra hjem etter bare 6 timer! Jeg trengte tryggheten i å ha noen rundt meg som kunne være raskt tilstede om noe skulle hende. Jeg revnet også til de grader, og jeg fikk tips, medisiner og pleie for å lindre smertene. Jeg var så heldig at jeg fikk møtt sykehusets fysioterapeut som kom med verdifulle tips og råd, som jeg ikke hadde visst noe om hadde jeg ikke møtt ham. Jeg fikk også verdifull ammehjelp.
Etter 4 rolige dager på barsel reiste vi hjem, vi fikk tid til å bli kjent med den lille i trygge omgivelser, vi fikk også selv bestemme når vi var klare for hjemreise og dette mener jeg er så verdifullt i en ekstremt sårbar periode av livet!! Vi var heldige som fikk en så fin opplevelse, og det er fryktelig synd å måtte si det slik. At vi var heldige.. For alle burde ha fått samme opplevelsen av barselavdelingen som vi hadde!
Det er helt skremmende! Hadde jeg blitt sendt hjem etter 6-8 timer etter min første fødsel hadde mest sannsynlig ikke mini vært i live da hun etter 24 timer fikk en akutt infeksjon og ble lagt i kuvøse. Sykepleierne merket symptomene som jeg som førstegangsfødende aldri hadde klart å se! Flott at du belyser dette!
Nei, fyttirakkern- var så langt i fra klar!! Jeg har hatt tre ukompliserte fødsler og hadde sikkert vært en av de som hadde blitt sendt hjem, men kjære vene- det er jammen ikke mange andre pasientsituasjoner hvor det er så lite oppfølging. Og du fåt jo ikke akkurat med deg en sykemelding i sekken heller!😅
Må bare si at jeg er helt enig i at alle som føler seg utrygge med å reise hjem, burde få god oppfølging på sykehuset. Men må bare nyansere bildet litt likevel. Jeg har reist hjem fort etter begge mine fødsler, og første gangen fødte jeg på Haukeland som du nevner her. Og det opplegget de har for de som reiser hjem tidlig opplevde jeg som helt fantastisk, og jeg skulle ønske at flere snakket varmt om det, så nybakte mødre som faktisk føler seg relativt bra etter fødselen kan vurdere det og gjøre så det faktisk blir bedre kapasitet til å hjelpe de som føler det som du gjorde. Alle tester og faresignaler som du nevner (gulsott osv.) ble for meg tatt hånd om av jordmødre som kom hjem til meg i de første dagene etter fødselen. Jeg følte at jeg ble så godt tatt vare på, og syntes det var en helt annen ro å få være hjemme i vante omgivelser. Når jordmødrene var hjemme hos meg var bare meg i fokus, og jeg opplevde ikke at de egentlig hadde det for travelt. Noe jeg har inntrykk av at mange på barsel osv. føler. Jeg fikk svar på alt jeg lurte på og terskelen var lav for å ringe både til sykehuset eller f.eks. ammehjelpen. Jeg kunne også komme tilbake på barsel om jeg ikke følte meg trygg. Med dette mener jeg absolutt ikke at dette må være et mål for alle, men at det i tillegg til å styrke barselavdelingene kan være lurt å styrke mødrene. Og uten å presse noen, gi de trygghet til å også kunne være barselkvinner i eget hjem.
Nei! Har hatt 2 hastekeisersnitt. Andre gangen fikk jeg i tillegg styrtblødninger og måtte få overført 2 liter blod. Vi bor 2 timer unna nærmeste sykehus🚑 Begge ganger har vi vært ca en uke tilsammen på sykehuset, fra vi kom og til vi dro😊
Drive-through, haha! Off, det verste er at du kanskje har rett.. Masse lykke til med fødsel nummer to! Vil du ikke hjem, så skal du ikke hjem. Den der kvinneklinikken er heldigvis ikke klar før i 2022 😉
Jeg er så enig! Det er helt horribelt, og en total misforståelse av hva helsevesenets oppgave er. Ja, man skal pleie de syke, men man skal også forebygge problemer ved å ta godt vare på de som er sårbare. Barselkvinner og spedbarn er helt klart svært sårbare, og trenger all den hjelpen man kan få. Selvfølgelig vil det alltid være noen heldige som kan spasere hjemover med sin blodferske baby etter 6 timer, men for disse å påstå at dette skal være normen er rimelig arrogant og viser en total mangel på forståelse for at andres opplevelse kan være annerledes. Jada, kvinner har født til alle tider – og kvinner og barn har da også dødd under og etter fødsel like lenge. I land som mangler den gode, tette barselomsorgen vi er så heldige å ha, er barnefødsler den vanligste dødsårsaken for kvinner også i dag. “Det vil helst gå godt” er en overforenkling, for å si det mildt. Svangerskap og fødsler er såvisst normalt og ingen sykdom, men det er da like fullt en enorm påkjenning, og de fleste vil være sterkt preget både fysisk og psykisk i tiden etter. Her må man høre på fagfolk, og deres tale er klar. Hvile, omsorg og kyndig veiledning er nødvendig for de aller fleste, og øker sjansene betraktelig for at det går bra videre med mor og barn. De første to årene av barns liv er ekstremt formative, så gode forebyggende tiltak i denne tiden er rett og slett god samfunnsøkonomi. Det koster penger, men det betaler seg i det lange løp. Å tro at man sparer totalt sett på å ta snarveier i barselomsorgen er å ofre barns og mødres helse for en kortsiktig bunnlinje. Idioti, med andre ord.
Har 3 barn, født for 27, 24, og 18 år siden. Heldigvis for det sier jeg… 😳 fikk være på sykehuset i 5 dager, etter hver fødsel, fikk hjelp til amming, og alt jeg lurte på, og ikke minst fikk jeg hjelp når barseltårene kom 3.dag, med alle tre..
Kjenner mange som lengtet hjem og maste seg hjem og var glad for at de fikk komme hjem. Men selv var jeg sjeleglad for å få være,og få hjelp.
Håper at det blir et reel valg, og ikke tvang til å måtte hjem, bare timer etter fødsel….huff sier jeg bare.
Min første fødsel, følte jeg meg tvunget til å bli igjen på sykehuset, kun fordi jeg var førstegangs fødende.
Med nr 2 var jeg så heldig å få dra hjem 4 timer etter fødselen 😊 jeg hadde det så mye bedre hjemme, enn på sykehuset,tillogmed ammingen gikk bedre, når jeg fikk slappet av og være hjemme!
Synes det er helt sinnsykt, at det skal bli et “mål” å få fødende hjem så fort som mulig!
MEN, for de som vil det er det jo kjempeflott at det endelig kommer et alternativ 🙂
Jeg er helt enig med deg. 6-8 timer er generelt for lite tid. Helst med tanke på komplikasjoner. Mye som man kan gå glipp av, både når det gjelder mor og barn.
Men samtidig. Jeg hadde vært klar. For jeg er en av dem som blir full av energi etter en fødsel. Rett inn i dusjen, så vente utålmodig på å kunne bevege meg fritt. Sånn har jeg vært etter alle mine tre fødsler. Var i dårlig form før siste fødsel. Prematur fødsel. Så fort jenta var ute og jeg var tatt hånd Om, kunne jeg hoppe i dusjen. Alle vondter borte. All dårlig form borte.
Skremmende at en fødsel skal “tas lett på”. Jeg har selv født en gang selv med hastekeisersnitt.
Det ble etter ca 18 timer oppdaget at babyen hadde en infeksjon i kroppen. Vi ble da sendt med ambulanse til et sykehus med nyfødtintensiv hvor vi ble liggende i 14 dager.
Hva hvis jeg hadde blitt sendt hjem etter 6 timer? Uff, en skremmende tanke.
Nei, fy skam på seg de som tar så lett på en fødsel.
Ei ku opp eller ned, den signerer jeg, hehe! Og grattis med første kommentar på en blogg – føler meg skikkelig beæret for at den havnet her inne hos meg! Tusen takk 🙂
Men ja, jeg skjønner ikke hvem som skal avgjøre om man er i form til å dra hjem eller ei. Både mor som akkurat har født, og ikke minst barnet som akkurat har kommet til verden. Helt enig i at det er galskap. GALSKAP! 🙂
Jeg synes 3 dager på barselhotell var kort bok. -Og da startet “døgn 0” kl 10 på morgenen, så fikk strengt talt nesten ett døgn ekstra. Jeg klarte såvidt stå på beina, og hadde antagelig både sultet ihjel, ikke fått til ammingen og gått i “full depresjon” av kombinasjonen dersom jeg ble sendt hjem tidligere. Det var dessuten vanskelig nok å reise frem og tilbake til sykehuset hver dag til blodprøver og gulsottlysing _etter_ normal oppholdstid på sykehuset.
Var supertakknemlig for det oppholdet på barselhotellet, og det hjalp oss så utrolig bra som start på en familie (tross det føltes som et minimum).
Takk og pris for at det tydeligvis er flere som synes en fødsel tar brutalt på kropp og sinn.
Jeg var IKKE klar 6t etter fødsel! Jeg trodde jeg var ødelagt for all framtid og ville bare ligge i senga resten av livet. Vi ble drøyt 4 døgn på barselhotellet og Da først var vi klare til å dra hjem! På papiret en normal fødsel, men før meg tok det lang tid å komme over og legge det bak meg.
Etter fødsel nr 2 følte jeg meg i superform, men hadde fortsatt behov før hjelp med amming, ro og hvile uten en toåring hengende på meg i tillegg!
Idiotisk forslag!!!
Takk for et utrolig viktig innlegg!! Jeg er gravid for første fang og har termin i Mai. Jeg må si at jeg har blitt skremt flere ganger over hvor fort jeg hører mødre må dra hjem alt for tidlig, at fedrene ikke får bli hos mor og jeg må helt ærlig si at det er dette som skremmer meg mest i tiden som kommer! Jeg har valgt et sykehus som ligger lenger borte pga kapasitet. Det er roligere, man får bli der lengre og fedrene får bli hos mor! Før i tiden var det den fødendes mor, søster, tante eller nabokone som hadde jobben som «sykepleier» og den nybakte mammaen var aldri alene! «Sykepleierene» stilte opp og delte av sin kunnskap, de var der og passet på babyen mens moren sov, slik at hun fikk sove GODT og ikke være redd for å ikke høre gråten til babyen. De lagde næringsrik mat til henne og passet på at hun kom seg og hjalp til med det de kunne! Idag er det sykehusene som har fått det ansvaret og de tar det overhodet ikke på alvor! Greit nok at man ikke er syk når man er gravid eller nettop har født, men jeg kan da aldri tenke meg at man er ved sine fulle fem heller!! Hvertfall ikke flesteparten av oss. Det forventes egentlig at far skal ta ansvar når han får familien hjem, men det er ikke lagt til rette for at far får være hjemme og ta vare på den nye familien sin! Han har ikke rett på lønnet permisjon de første ukene, noen er heldige og får dekket det av arbeidsgiver, men det er ingen rett! Da blir mor overlatt til seg selv, alene hjemme, men en ny baby, et helt nytt ansvar gjerne overveldet av følelser og tanker! Jeg synes at oppholdet på barselavdelingene burde være tilrettelagt slik at man kan bli så lenge man har behov! Og det er faktisk viktig at pappaen også blir husket på midt oppi alt!
Takk for et viktig innlegg! Det har virret frem mye tanker i en litt småforvirret, førstegangsgravid kropp så om alt ble skrevet helt riktig nå kan jeg ikke garantere, men jeg er enig med deg 😀
Off, dette er skrekken! Håper det gikk bra med babyen din – takk og lov for at dere fortsatt var på sykehuset! Målet er jo at kommunene skal få på plass en barselomsorg, men jeg kan virkelig ikke se hvordan dette på langt nær skal bli like trygt som på en barselavdeling på et sykehus 🙁
Ja jeg syntes absolutt det er best å komme seg hjem raskest mulig, flere velger også hjemmefødsel i dag. Men det bør være rom for å være lengre på sykehus for dem som har behov.
Jeg tror du er det motsatte av meg, nemlig en fødekvinne 😉 Ble glad av å lese at du var i så god form etter begge fødslene, og ikke minst at ammingen gikk bedre hjemme! Det er jo helt topp 🙂
5 dager med trygghet, helt fantastisk for alle som trenger det! Også de barseltårene, da. De er jaggu noe for seg selv. Husker jeg satt ved middagsbordet, mamma hadde kommet for å hjelpe meg, jeg skulle bare takke henne for at hun og pappa hadde passet eldstemann mens Peter og jeg var på sykehuset.. Så åpnet slusene seg fullstendig – jeg klarte ikke stoppe å gråte. Haha, vi ler litt av den historien i dag 😉
Applaus! <3
Så lenge dette opplegget fungerer i praksis, er det supert for mødre som føler seg klare å få reise hjem til kjente omgivelser. Problemet er jo at kortere liggetid på barselavdelingene MÅ kompenseres med tettere oppfølging i kommunene. Og det er her tilbudet varierer såpass at det er sendt inn bekymringsmeldinger, fordi man frykter alvorlige konsekvenser først og fremst for de nyfødte småttisene. Og det er jo helt katastrofalt, spør du meg. Når det er sagt, må jo din opplevelse være definisjonen av selve målet for denne forkortede liggetiden på barsel! Utrolig fint å høre fra ditt perspektiv, tusen takk for kommentar 🙂
Sykemelding nei, fødsler har man drevet med til alle tider – opp med seg! Hehe 😉
Derfor! Takk for kommentar – og takk og lov for at mini fikk den hjelpen hun trengte <3
Jeg tilbragte mer tid på familiehotellet enn på barselsavdelingen med mine to jenter og likte meg godt der. Ja, det kunne være litt ventetid, men jeg følte meg trygg og det aller beste var å ikke måtte tenke på matlaging/oppvask i starten.
At de skal kunne forsvare å sende mor og barn hjem så raskt skjønner jeg ikke. Babyen skal jo gjennom en del tester før hjemreise og med mindre sykehuset har 4-5 personer på vakt til enhver tid som har ansvaret for dette tviler jeg på at babyen får godkjent avreise på så kort tid.
Noen ganger ser jeg for meg at de som kommer med slike forslag er eldre menn som tilhører en generasjon som aldri forholdt seg til sine fruers fødeopplevelser. Må alt handle om å spare penger? Er ikke «forebygging» like viktig? Forebygge mors psykiske og fysiske helse slik at retur til jobb går bra? Forebygge sykehusopphold for baby for ting som kunne vært oppdaget tidlig? Må bare riste på hodet og håpe at dette blir ett av masse rare forslag som aldri blir gjennomført..
Takk for at du delte fra dine fødehistorier <3
Jeg fødte en påske med mange vikarer og mange nyfødte. I etterkant har jeg sett at det kanskje ble litt lite kontinuitet i oppfølgingen, men jammen er jeg glad jeg fikk være der i 5 hele dager til ammingen var litt mer stabil! Dette er straks 5 år siden.
Så enig, så enig! På en måte er jeg glad min første hadde sepsis (jeg MÅTTE ligge tre dager på barsel + fire dager på pasienthotell), de på nyfødtavd tok så godt vare på lille og foreldrene og det var null stress rundt hjemreise. Er også glad jeg bor på bygda i nord, for nr 2 fikk bli født på jordmorstyrt fødestue, vi var de eneste som lå der og på dag tre fikk jeg beskjed om at “du blir så lenge du vil, det er bare koselig!”.
Det er allerede for kort liggetid og dårlig med hjelp i forhold til for en del år siden. Man er jo fysisk redusert og sårbar etter en fødsel! Og de små trenger tid på å stabilisere seg. De som ønsker kan dra tidligere hjem i dag, hvor liten andel det er som gjør dette sier vel litt om hvor mange som føler seg trygge på å dra hjem kort etter fødsel.
Har også fått med meg dette og grøsser langt nedover ryggen. Jeg selv hadde en styrtfødsel, fra vannet gikk til ungen var ute tok det 1 time og 51 minutter. Ble sendt til operasjon for og sy innvendig og legene stakk med 15 ganger feil i ryggen før de fikk satt spinal bedøvelse. Kom opp på rommet noen timer etterpå og da var det full fart med opp og gå og alt som hører med. Det gikk ikke,var så dårlig og helt Orange i ansiktet og helt ute av form,men tvang til opp og gå var der. Etter et døgn fant de ut at jeg var så blodfattig og måtte få 2 liter med blod. Jeg var utrolig heldig for at jeg hadde grini meg til at mannen fikk bo sammen med meg på rommet på føden. Etter 3.5 døgn ble vi kastet ut. Blodfattig og ikke i stand til og fungere skikkelig. Amme gjorde jeg ikke så det ble flaske. Heldigvis hadde jeg både mann og mamma som sto på. Men at staten skal kaste ut dørene redde mammaer fortest mulig er galskap 🙁 Jeg tør ikke og få flere barn etter og ha vært dårlig i hele svangerskapet (tarmslyng) og behandling på sykehuset 🙁
Takk gud for fritt sykehusvalg sier jeg bare!! Kunne aldri falle meg inn å føde på KK i Bergen! Da jeg fikk en gutt for 2,5 år siden var valget enkelt – vi skulle til Voss! Der ble jeg tatt imot av en jordmor som attpåtil var moren til en gammel skolevenninne, som jeg fikk så mye omsorg og oppmerksomhet av! Attpåtil fikk vi ligge alene på rom på barsel i 4 dager før jeg selv valgte å reise hjem og i tillegg måtte vi komme tilbake på dag 5 og 7 fordi de insiterer på og har lagt inn i sin protokoll at de har ansvaret for mor og barn til dag 8! Bare tull at dette ligger i staten sine hender og ikke fødekvinnen som faktisk kjenner kroppen sin!
Turte ikke å gå på do å bæsje, 8 t etter fødselen en gang😂 Så lykke til sier jeg bare👌👌👏
8 timer etter fødsel kjentes det ut som rumpa mi var sprengt, og rumpehullet stod helt ytterst i rumpesprekken, samt jeg hadde ikke engang rukket å dusje. Jeg kunne heller ikke gå noe særlig uten støtte i frykt for å svime av. Så. Prøv å send meg hjem etter åtte timer….
Jeg kunne ikke vært mer enig med deg!! (Noe jeg stort sett alltid er etter å ha lest dine innlegg) ingen kvinner som ikke føler seg klare for å reise hjem kan sendes hjem så fort?? Spesielt ikke 2. gangs fødende! :O da kommer man hjem, utslitt etter en intens opplevelse, en nyfødt som man skal lære seg å kjenne, amming som skal igang, pluss et annet barn hjemme som skal ha mammaen sin??? Hva skjer med landet vårt??
Jeg er såpass “heldig” at dette aldri kommer til å skje med meg, da jeg har diverse ting som gjør at jeg ikke får reise hjem før etter minst 3 døgn, men dette er ikke riktig en plass!! :O en nybakt mor trenger sin tid på å komme seg igjen… GALSKAP! Dette forslaget kan ikke ha kommet fra annet enn en barnløs mann! GALSKAP!!!!
Takk for nok et fantastisk innlegg ♥️
Etter å ha født 2 ganger på Haukeland de siste 4 årene så er det kanskje like greit at man må reise hjem etter 8 timer. For den barsel avdelingen der er etter min mening helt elendig. Hadde en tøff første fødsel og jenten min skrek i ett sett hele natten etter fødsel. Jeg klarte knapt og stå på beina, men fikk null hjelp på barsel. Var rett før jeg ringte samboer for å få han til å komme å hjelpe meg. Med nr 2 så jeg knapt en eneste ansatt hele oppholdet, og hadde heller ikke utskrivningssamtale.
Jeg har ikke født enda, men forloveden min og jeg er i gang med prøverør. Så forhåpentligvis skal jeg føde i slutten av året eller neste år. Og er helt enig med deg. Synes at kvinnene skal få lov til å være på sykehuset helt til de er sikre på at dette klarer de og er i hvertfall forholdsvis sikre på seg selv.
GALSKAP ! Jeg har to barn , to helt ulike fødsler. En tung og vanskelig og en lett og fin….MEN fellestrekkene for de er at jeg trengte hvile. Jeg ble sliten. Da er det jo så viktig å få den tiden man trenger. Vi er jo så forskjellig.
Galskap!
Dette høres jo helt galskap ut. Nei, jeg er helt enige med deg! Jeg har foreløpig ingen barn, men vil ikke si den “nyheten” der gir mer mersmak akkurat. Angst.no….
Vær så snill og ikke si at du «ikke er en fødekvinne» for vist pokker er du det.. alle kvinner er det!! Faktisk, så er det vel de som har hatt en tung/svært krevende fødsel eller keisersnitt som i hvertfall er det! Det er jo mye mer utfordrende å føde når man møter på komplikasjoner..
Heia ALLE kvinner og fødsler:-)
Ja, jeg var faktisk helt klar. Har født fire ganger, og etter to av fødselene har jeg reist rett hjem etter fem timer. Men det jeg derimot opplevde, var at ved begge sykehusene jeg gjorde dette på, var de uvant med dette ønsket, og ville ha meg der lenger.
Når det er sagt, så er alle fødsler like ulike som mammaene er, så hvor lenge man ønsker og trenger og være på sykehus, bør tilpasses den enkeltes behov. Alle skal få tid nok til og bli trygg i sin nye rolle <3
Hei 🙂 jeg kunne ikke vært mer enig. Jeg fødte mitt første barn i november. Jenta vår fikk virus lignede symptomer( skjelvinger, feber og stiv som en stokk) ca 1 døgn etter fødselen og hadde ikke vært for de to sykepleierne som var på vakt den kvelden og sa dette ikke var normalt så, aner jeg ikke hva som kunne ha skjedd eller hva vi skulle ha gjort. De fant ikke ut hva det var men vi ble værende på intensiven i 7 dager før vi fikk hjem
Så det er godt å få ligge på barsel i vertfall to dager i tilfelle det skulle være noe.
Kan jeg få linke til innlegget ditt i bloggen min? Fikk så lyst til å skrive min opplevelse med nettopp dette. Kort fortalt er jeg enig med deg 🙂
Så enig.. Herre,6 timer etter fødselen visste jeg knapt hva som hadde skjedd 😂 jeg var første gangs fødende,men heldigvis aleine på fødeavdelingen den helga jeg fikk snippen, så ble ikke bedt om å reise hjem liksom. Gubben ville hjem (han har en sønn fra før),jeg var redd for å være aleine med en baby jeg knapt visste opp og ned på 😂 men nok en gang, følte meg velkommen på føden her, 6 timer høres sykt ut.. snippen her hadde forresten også svelget fostervann,og mor var livredd 😂 får legge til at jeg var på sykehuset i 3 dager før vi reiste hjem
Fekk tilbud om å vere eit døgn ekstra på fødehotellet vi, og takka ja til det. Trygt og godt å reise heim som nybakte foreldre når ein har blitt følgt opp så godt. Fødte 23:00 og er glad eg slapp å dra heim 05:00 eller 07:00 dagen etter …. 😝 Det hadde vore traumatisk, trur eg.
Vel, om dei skulle ha skrevet meg ut 6-8 timer etter fødsel måtte eg fått med senga så samboer kunne trilla meg heim. Eg var nemlig endelig sovna etter mitt livs største treningsøkt.
Idioti å tenke at så mange er klare. Ja til at dei som er klar 6 timer etter får reise, men også ja til at mor og barn får vere lenger å hente seg inn igjen. Hjelpes.
Jeg fødte den gangen det var vanlig å ligge minst 5 dager på sykehuset etter fødselen. Hadde svært kjappe fødsler, men var sliten etterpå. Jeg var heldig da jeg begge gangene slapp å slite med ammingen, men det var godt å være der og bli kjent med babyen og “få igjen kroppen”. En av barna fikk gulsott og måtte innom kuvøse, og etter den ene fødselen opplevde jeg store blodlevringer som kom ut. Glad jeg ikke var hjemme da dette skjedde.
Noen få kan kanskje reise heim etter få timer, men jeg er redd det vil bli et press på de fødende. Og for å si det rett ut, så er jeg redd barnedødeligheten i Norge kan stige om dette gjennomføres. Man kan ikke forvente at alle nybakte mødre skjønner det, om noe er galt. Og det snakkes om at helsesøstre skal tidlig inn i familien… Skrives du ut en fredag, kommer helsesøster tidligst på mandag. Mye kan ha skjedd gjennom helga. Nei, fødsel er ingen sykdom, men det er likevel stor risiko knyttet til det. Og det er en grunn til den lave barnedødeligheten vi har (og at få mødre dør i barsel). Jeg er redd dette vil endres, om mødre sendes hjem for tidlig.
https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/G158p6/Tidlig-hjemreise-etter-fodsel-betyr-at-noen-risikobarn-ikke-fanges-opp-i-tide–Ola-Didrik-Saugstad
Jeg har vært så heldig at jeg fikk bli værende i tre dager etter alle tre fødslene. Da var jeg helt klar til å dra hjem. Helt greit at noen velger å reise hjem raskt etter fødsel, Menne skulle reise hjem etter så kort tid uten å være klar for det er helt sjokkerende!
Jeg hadde elsket å få dra hjem 6-8 timer etter fødsel. Jeg er ikke en fødekvinne som du kaller det, har to barn og ingen av fødslene starter. Altså aldri, fått drypp og modning og det som finnes. Men neida. Første frøkna fikk jeg en søndag formiddag med keisersnitt og reiste hjem onsdag morgen. Andre frøkna kom også med keisersnitt men denne gangen uten at epiduralen funket, men andre ord null smertelindring. Hun kom sent mandag kveld, jeg var klar for å reise hjem tirsdag morgen. Fikk ikke lov å dra før på onsdag da 🙁
Jeg fødte for 4 gang i mai i fjord jeg for min del kunne gjerne reist hjem etter 4 timer både 3-4 ganga men fikk ikke lov på grun av fødsel nr2 som var for tidlig og sykdom inn i bilde.
Men jeg forstår veldig godt de som ønsker og være lenger som føler seg utrygge og utslitte og som kan klare og slappe godt av på syke huset, (Jeg er ikke en av dem som sover godt på sykehus jeg er en av dem som vandrer i gangene og ikke får sove i det hele tatt) jeg kunne ha gitt fra meg senge plassen etter fødsel nr3 og 4 så ei som følte seg utrygg og slitten kunne fått være der. når da i tillegg det ikke var noe sykdom eller galt med baby nr3 eller 4 og amminga var i gang før 12 timer var gått😀
Jeg er virkelig for at alle som ønsker bør få være på barsel til de føler seg trygge om de er 1-2-3 gangs fødende for uansett hvor mange ganger du går igjenom en fødsel så er babyen som kommer ut ny ikke lik nr1-2-3 eller 4 alt er nytt amming er forskjellig fra baby til baby soving jeg har to som nesten ikke sov på natta den første uka og to som måtte vekkes de første ukene før og spise , bleie skift gutter er annerledes en jenter. Mellom 3-4 er det 6 år å da starter man på nytt man må vri gjernen for og huske alt man skal igjenom for mye er gått i glemme boka sant å si så kommer det sigende til bake men det er skummelt det er nytt det er som og bli nybakt mamma på ny.
Så de må for all del ikke ta bort tryggheten som barsel gir for de som trenger det!!!
Ja, jeg kunne reist hjem 🙂 men jeg tenker at det aller viktigste er hva mor føler – det må være litt Ole Brumm – ja takk begge deler! De som ønsker kan få reise hjem (jeg fikk ikke lov fordi jeg besvimte så masse pga blodmangel – men jeg ville heller hjem – besvime kunne jeg gjøre hjemme mente jeg….) Men det må være forskjell – mennesker er forskjellige og trenger ulik behandling. “det er ingenting som er så urettferdig som å behandle alle likt”
Altså..jeg var overhodet ikke klar for å reise hjem 6-8 timer etter fødsel. Jeg fødte mitt første barn i fjor sommer, tok 30 timer fra vannavgang til hun var ute. Det var en planlagt setefødsel. Hadde ca 1 t og 20 min med pressrier før hun endelig var ute. Jeg ble klippet og det gjorde så inni h…. vondt i slufsa i flere dager, hvor jeg attpåtil var så heldig at jeg fikk en infeksjon i klippet. Ammingen gikk skikkelig drit og tårene fløt fritt for å si det sånn. Har aldri vært så sliten og «nedimellom» som jeg var i dagene etter fødsel så da var det gull verdt at nattevaktene tok frøkna et par netter slik at vi fikk sove litt. Vi var på barsel i 8 døgn og det var helt fantastisk! Frøkna hadde fått noen bakterier fra meg som de måtte følge opp over noen dager, så selv om kapasiteten var ganske prekær, gjorde de alt for at jeg skulle føle meg trygg og jeg skulle absolutt ikke føle meg til bry. Nesten sånn at jeg savna et par av de jordmødrene da vi kom hjem igjen..og for ikke å glemme snora i veggen 😉 Alt i alt – veldig trygt og godt med en slik ivaretakelse på barsel som førstegangsfødende!
Det må være noen gamle menn som har funnet på dette! Noen som tror at å føde er som å klemme ut en litt stor kabel og så er man like frisk og rask etterpå. Hadde jeg blitt sendt hjem 6 timer etter fødsel med nr. 1 hadde han vært død etter kort tid, han hadde nemlig en enorm hjertefeil som gjorde at han ble operert 6 dager senere (og to ganger til før fylte 3 år). Takket være en oppmerksom pleier på barsel ble han lagt i kuvøse etter 9 timer, som førstegangsfødende totalt uten babyerfaring hadde jeg ikke hatt peiling. Jeg var selv overhodet ikke i stand til å dra hjem før etter flere dager uansett, hadde følelsen av at slufsa hang nede mellom knærne ett eller annet sted og torte knapt nok gå på do!
Med nr. 2 dro vi hjem etter 2 netter, normalen den gangen var 3 netter på barsel, men da var jeg drittlei og vi måtte tilbake dagen etter for føllings prøve. Da var jeg tilbake på hesteryggen (!) etter 9 dager, alle de damene som selv hadde født sto og så på meg og grøsset der jeg galopperte rundt i ridehuset. *hehe*
Har hatt to fødsler med komplikasjoner, der jeg har måttet være på sykehuset egentlig lengre enn jeg selv ønsket. Hadde sengelieie så fikk ikke gå ut av sengen (heller ikke gå på do eller dusje) og måtte ringe på alarmen hver gang jeg trengte noe. Da hadde jeg heller ville vært hjemme der mannen min kunne hjulpet meg. Følte meg veldig alene og måtte vente lenge før noen kom. Har også hatt to fine fødsler der jeg absolutt hadde kunnet reist hjem dersom vi hadde fått oppfølging poliklinisk i form av ammehjelp og at vi hadde fått tatt undersøkelsene av baby der. Tenker at det må være individuelt, hver fødsel og hver fødekvinne er forskjellige og har forskjellige behov.
Så enig!!
Med min første ble jeg satt igang. Da ble det sugekopp å ble dratt ut siden han ikke tålte riene (de tålte ikke jeg heller 😂). Når han var ute var jeg forelska, samtidig var jeg i ei boble der jeg ikke kom ut av helt. Hva gjør jeg nå? Jeg ble på sykehuset 2 netter uten mannen. Akkurat det var litt sårt siden jeg ikke helt var ute av bobla. Hadde jeg blitt sendt hjem uten god veiledning hadde jeg nok falt litt i staver. Mange kan jo få både fødselsdepresjon og angst av å bli sendt hjem for tidlig. Nr 2 kom som normalt og bestilt. Han hadde kolikk…. så det var ikke lett å være mamma da ♡
Nå er de 5 og 7 år💙💙
Har angst for å føde igjen… å det hjelper ikke at man må bli sendt hjem etter 6-8 timer om man ikke er klar… Noen er klar, så la de dra å de andre som trenger det være igjen.
Nei, jeg var faktisk på sykehuset 3-4 dager nå etter siste fødsel (baby nr.2). Jeg følte nesten at jeg trengte mer hjelp da enn etter førstemann. Aldri i verden om det hadde vært lett å dra hjem 6-8 timer etter..!
Jeg har født tre ganger og oppe på beina rett etter fødslene. Fikk en helt ny energi med engang ungen var ute. Så ja,jeg kunne gjerne reist hjem samme dag!
Har hatt 2 fødsler på kk i Bergen. Og begge gangene har jeg vært klar til å dra hjem tidlig. Med første måtte jeg være der i 30 timer, jeg ville hjem før, men fikk ikke lov. Med nr 2 dro jeg hjem etter 8 timer, på egent ønske. Jeg har vært i ganske god form etter mine fødsler, bare litt sår her og der. Så jeg har vært veldig klar for å komme meg hjem, og bli kjent med de små i ro og fred hjemme.
Syntes det er positivt at man kan få dra hjem etter 8 timer om man vil, MEN tenker at det må få være opp til den som har født og ikke sykehuset. Er greit at valget er der, men syntes at de som trenger det, eller ikke føler seg klar til å reise skal få bli lengre.
Eg er veldig enig i at ikkje alle er klare for å reise heim rett etter fødselen. Men for meg va dette heilt klart det rette. Når navnestrengen va klipt, var det eneste eg ville heim!! Melkeproduksjon va ikkje i gang, men med helsestasjon nerme gjore ikkje det meg noko. Eg trivst best heime. 2 av mine va styrtfødsler, men det betyr ikkje at eg va mindre sliten etterpå. Det er veldig intenst når det går fort, og underlivet blir mørbanka. Men likevel var det for meg, best å vere heime i eigen sofa og eigen seng. Alle mine 3 er fødd på 3år. Førstemann va eg på sjukehuset 2 dager. Men med nr 2 og 3 ville eg heim. Då hadde eg søsknene heime som eg sakna!
Første gang hadde jeg en rolig fødsel da det var planlagt keisersnitt, jeg ville hjem på dag 3. Fordi det var så mye mas og vi fikk ikke roet oss på 3manns rom. Men fikk ikke lov å dra hjem og ble til dag 4.
Med andre man ble jeg på sett og vis sett på som andre gangs fødene selv om jeg på ingen måte hadde vært igjennom dette før. Jeg kom inn med det de kalte for god åpning og gode rier med 4cm åpning og rier hver 3 min og etter en time var de kroniske de roet seg aldri og det var ikke en eneste ri pause på 2timer. Fortsatt så skulle aktiv fødsel for meg vare i 13timer og kroppen var sliten og jeg hadde feber over 39. Men i det han kom ut, tenkte jeg at nå vil jeg hjem, må bare sove litt først. Så gikk alt i svart og jeg ble lagt i kunstig koma i 1,5 døgn. Jeg mistet 4,5liter blod totalt og lå på overvåkning i respirator og fikk blod overføring, mens de ikke kunne finne ut hvorfor jeg blødde så fælt. Jeg skulle da være der i 8 dager noe som i og for seg er bra at de tar vare på oss. Men jeg ville igjen hjem for å slappe av, måtte innom sykehus hver dag men jeg ville heller sove i min egen seng og at vi måtte kjøre 1time til sykehuset 3 dager på rad. Jeg vil kalle fødselen min ganske ille, med hjertestans og at jeg dro hjem fra sykehuset med 4,9 i blodprosent. Men for meg er hjemme der jeg finner ro, ammingen fikk jeg veiledning med på sykehuset og gikk bra begge gangene men benyttet meg godt av helsesøster veiledning også.
Det jeg mener er at hvis man vil hjem, og det er der man klarer finne roen. Få igang ammingen fordi man trenger mer ro enn sykehuset kan gi en, så føler jeg det er viktig at man blir hørt, det samme hvis man trenger en dag ekstra. Og under 3 dager er forkastelig, alle førstegangs fødende burde ha tilbud om 3 dager og fleregangsfødende 2 dager. Også at man kan kjenne på det selv om man vil hjem. Kaste noen ut av sykehuset etter 6-8 timer er en skam. Og når ungen har noe som f.eks vann i lungene burde man jo da Evt bli overført til barneavdelingen da om de absolutt må ha noen ut. Med astma barn kjenner jeg følelsen av blå ansikt og hoste. Og ingen burde måtte reise hjem sånn uten å være sikker .
Jeg fødte på Haukeland i 2016 og fikk en fantastisk oppfølging på barsel og under selve fødselen. Men det trengte jeg virkelig også! Ringte på hver gang jeg skulle amme og det er sikkert derfor jeg kom så godt i gang, og ammer fortsatt mitt barn på 19mnd <3 Noe jeg ikke i min villeste fantasi hadde forestilt meg på forhånd!
Jeg kunne nok dratt hjem etter 6t...da var jeg fortsatt full av adrenalin og i fyr og flamme. Men kunne aldri reist etter 10, 12 eller 14t, for da hadde jeg liksom landa, og forstod plutselig at jeg hadde fått en baby! Og jeg hadde jo knapt tatg i en unge før!
Jeg blir så lei meg når jeg leser om at sykehusene skal spare penger på fødende og de nye verdensborgerne. Og jeg tror virkelig ikke det hadde vært et tema engang dersom det var mannen som fødte. Kvinnehelse er nedprioritert i vårt helsevesen og det må det gjøres noe med!
Så fint at du skriver dette innlegget! Jeg mener akkurat det samme som deg, og skjønner ikke at politikere og helsetopper ikke skjønner dette…har selv tre bar,hvor siste fødsel var for tre uker siden. Med tre små på fem år kan det jo hende at noen forestiller seg at det blir rutine -men jeg var likevel utslitt, usikker på ammingen og full av hormoner. Slik jeg tør påstå de aller fleste er. To døgn på hotellet føltes for lite for meg, og jeg tenker med gru på å ha blitt sendt hjem før. Ser det er mange som ytrer sin bekymring over forslag til ny praksis,både i aviser og på nett. Håper det gjør en forskjell,for jeg mener at vi kvinner ikke kan la dette få gå igjennom. Både for oss selv og alle de barn og kvinner som fortjener sikker helsetjeneste, omsorg og veiledning i fremtiden. Tusen takk for at du bruker din stemme til å påvirke!😊
Er SÅ enig! Jeg lå 3 netter på barselavdelingen og er så glad for det. Selvom jeg ikke var “syk” så følte jeg meg like mye som en pasient. Jeg kunne knapt gå, ligge, spise eller gå på do i dagene som fulgte. Og en baby hadde verken jeg eller min mann noen erfaring med. Ammingen trengte jeg også masse hjelp til å få til. Dette kom ikke i gang før 5 dager etter fødselen! Jeg tenker med gru på hvordan det ville vært å bli sendt hjem 8 timer etter fødselen. Jeg visste knapt hvem jeg var på det tidspunktet. Min mann ville hatt to personer å passe på hjemme for å si det sånn.
Også lurer de på hvorfor fødselstallene er så lave? Er jo snart ingen som tør å føde her i landet…
Jeg hatet hvert sekund på barsel og skulle gjerne dratt hjem etter 8 timer hvis jeg fikk lov. Med førstemann måtte vi være der seks dager og jeg trodde jeg skulle gå på veggene. Jeg var helt utslitt og hadde store smerter etter en utrolig tøff fødsel, men lengtet likevel etter eget hjem, egen seng og ikke minst ro. Sykehus er det absolutt minst avslappende stedet som finnes. Det var helt fantastisk da vi endelig kom hjem. Jeg var selvfølgelig ikke mindre utslitt eller hadde mindre vondt, men det var lettere å takle hjemme hos meg selv hvor jeg kunne gjøre som det passet meg, slappe av og hvor jeg slapp å høre på alle andres babyer, lyder, alle som skal hilse ved hvert vaktskifte og den ustanselige irriterende plingingen hver gang noen drar i snoren (dvs hele tiden). Vi benyttet oss av sykehusets ammepoliklinikk etter at vi kom hjem og helsesøster kommer jo på hjemmebesøk, så vi følte oss på ingen måte etterlatt til oss selv.
De to andre fødslene var raske og greie og jeg var i god form etterpå (så herlig å endelig få oppleve det også), men jeg måtte være to netter på barsel likevel av medisinske grunner. Jeg lengtet hjem da også, men det føltes litt lettere når jeg bare måtte være der halvannet døgn.
Jeg tenker at det vesentlige er å se an hver kvinnes behov, noen kan dra hjem tidlig og andre trenger mer tid på barsel, men jeg forstår også at helsevesenet ikke har uendelig med penger og at i valget mellom noen som faktisk er syke og som trenger medisinsk behandling og en frisk kvinne som bare har født et barn og trenger litt ammehjelp og omsorg er selvsagt førstnevnte langt viktigere. Når det ikke er penger til alle så forstår jeg prioriteringene.
Min første fødsel endte med totalruptur (største graden av rift) og pga spinalbedøvelse, sying, kateter osv var jeg ikke engang oppe av senga før det hadde gått over et døgn. Min andre fødsel var en dødfødsel, og da fikk vi tilbudet om å være så lenge vi ønsket på sykehuset (kunne bli en uke om vi ville) men da ville vi hjem fortest mulig, ikke være blant andre lykkelige nybakte foreldre med levende babyer. Kan forstå at flergangsfødende som har hatt en ukomplisert fødsel ønsker å dra hjem etter noen få timer, men det bør være et valg kvinnen tar.
Jeg blir så provosert av alle pengekuttene i helsevesenet at jeg koker!! Det er mennensker, og i dette tilfellet helt ferske, nye liv det er snakk om, ikke gjenstander. Det burde ikke være rom for å i det hele tatt ytre ordene profitt og effektivisering i denne sammenhengen! 6-8 timer etter fødselen hadde jeg vært oppe og stått én gang, med støtte av både jordmor, student og preikestol. Syns jeg ser at jeg skulle karra meg ned fire etasjer og satt meg i bilen for å dra hjem! Lurer på om de samme politikerne har regna på hva reinnleggelser pga debydrerte babyer, og oppføling av psykiske vansker hos mødrene vil koste samfunnet. Vil det svare seg økonomisk? Eller gambler de på at det helst går bra og, at fødekvinner ikke vil være til bry og derfor unngår å søke hjelp om de sliter etter hjemkomst? Jeg hadde keisersnitt pga seteleie, og kunne evt født vaginalt på KK i Bergen. Dette valgte vi bort NETTOPP fordi det forventes at man 6-8 timer etter fødselen skal sette seg i bilen og kjøre 2 timer til lokalsykehuset sitt, evt dra hjem. Isteden fikk vi fantastisk oppfølging på lokalsykehuset, og vi var inneliggende i fire døgn pga uteblivende melkeproduksjon, stor vektnedgang og begynnende gulsott. Hadde vi dratt hjem hadde det blitt reinnleggelse med dårlig baby. Det finnes sikkert dem som er i form til, og ønsker å reise hjem så tidlig, men la det heller være et tilbud heller enn et krav!
Mine barn ble født i 1983 og 1985. Etter keisersnittet i 1983 fikk jeg være på barselavdelingen i 10 dager. Etter vanlig fødsel i 1985 var jeg 6 døgn.
Både datter og svigerdatter har reist hjem etter bare 1-2 døgn, og selv om det har gått bra så er jeg usikker på om det er lurt.
Å dra hjem etter 6-8 timer mener jeg er et sjansespill.
Det er så lett for de som hadde det enkelt å si at vi som ikke ville hjem bare syter og ikke burde ta opp sengeplasser. Jeg har hatt en av hver fødsel. Et mareritt og en drømmefødsel. Etter marerittet var jeg helt ødelagt (mest psykisk) i lang tid. Men hadde stor blødning, og slike vil de nok ikke sende hjem så fort uansett? Fødsel nr 2 var helt magisk og jeg følte meg klar til å dra hjem en halvtime etter. Men ammingen ble jo ikke et problem før etter ett døgn. Husket ikke noe fra forrige gang, for da var jeg så satt ut at all amming utgikk.
Hei! Jeg er en av disse gale damene som dro hjem veldig tidlig! Vi forlot sykehuset tolv timer etter at nr to var født – men det var helt frivillig og på eget ønske. Jeg hadde en ukomplisert og lynrask fødsel på cirka førti minutter, og ville veldig gjerne hjem til familien min. Heldigvis fikk jeg lov til det, etter at lillebror var sjekket av lege. For meg var dette den beste løsningen, men jeg har ti minutter til sykehuset, var i god form og har en familie rundt meg som stiller opp når det skulle være. Dessuten opplevde jeg fra nummer 1 at ammingen kom bedre i gang hjemme i ro og mak enn på sykehuset, hvor jeg uansett følte at jeg var en av alt for mange. Det var nemlig opplevelsen fra nummer 1, som meldte sin ankomst midt i fellesferien. Selv om personale er snille og omtenksomme, er det vanskelig å skjule plassmangelen når folk ligger på gangen og kontor, og underbemannet personale springer beina av seg.
Når dette er sagt mener jeg at det er hårreisende å bygge helt nye avdelinger med alt for liten plass til å ta vare på foreldre og barn. Det burde være et tilbud til alle foreldre å få ligge i fire-fem dager, så kan man heller selv velge å dra hjem tidligere. Og det å sette en tidsberegning på seks til åtte timer, det er virkelig utrolig. Vi dro hjem ganske nøyaktig tolv timer etter fødsel, og det fikk jeg bestemme selv. Det eneste vi måtte forholde oss til var en sjekk hos legen, og da den var unnagjort på morgenen kunne jeg selv velge når jeg skulle dra. Da var det mitt valg. Jeg bestemte. Ingen dyttet meg ut av døra. Dét var utrolig viktig.
De som har regnet seg frem til at 40 % av fødende skal kunne sendes hjem 6-8 timer etter fødsel kan ikke være helt gode i matte tenker nå jeg. Fødselsraten i landet ligger godt under 2, og det er relativt uvanlig for kvinner å forbli barnløse gjennom livet så litt enkel logikk tilsier at veldig mange fødsler (dvs nærmere 50 %) er nødt til å være førstegangsfødsler.
Helseministeren fremstiller det jo som om det kun er erfarne trebarnsmammaer med god ammeerfaring og enkle fødsler som skal hives ut etter 6-8 timer (https://www.nrk.no/ytring/frykten-for-det-lille-barnet-1.13946042), men gud hjelpe meg, hvor stor andel av fødende utgjør egentlig erfarne trebarnsmødre med god ammeerfaring og enkel fødsel? Neppe mer enn 5 %, og de kan jo fortsatt ha barn med startproblemer selv om de er trebarnsmødre og har god ammeerfaring og enkel fødsel.
Jeg får det ikke til å gå i opp.
Jeg fikk nesten lyst til å gråte i ren redsel når jeg leste dette med 6-8 timer. Jeg er kun 24 år og kommer ikke til å få barn på noen år, men jeg fikk mye mindre lyst til å gå gjennom fødsel når jeg leste dette. Helt utrolig at dette er et reelt forslag. Neste forslag er vel en ekstra runde med lystgass før hjemreise for å roe ned hysteriske mødre som knapt kan stå på beina.
Når det er sagt så er det litt ironisk at dette diskuteres som et resultat av at det er trangt på barsel, samtidig som det nå er hysteri over at vi i 2017 hadde det laveste fruktbarhetstallet noen sinne.
Jeg kunne lett ha reist hjem 6-8 timer etter andre fødselen min! Men litt av det som gjorde det var at førstemann ble født 9 uker før termin og vi lå på sykehus i 4 uker. Og da var jeg lei. Så jeg ville fortest mulig hjem til min egen seng, hvor jeg følte meg trygg. Vi lå en natt på Haukeland, det første jeg spurte om når jeg kom på barsel var når jeg kunne reise hjem. Den natten sov jeg ikke ett sekund, ungen var våken og kvalm. Og da kunne jeg like gjerne la være å sove hjemme. Hvor sengen var bedre og muligheten for avlastning større.
Når det er sagt, så er det ikke sikkert jeg har samme tanken og opplevelsen dersom vi får flere barn. Det som er det beste for noen, er ikke det beste for andre.
Jeg tenker at det ikke bør bli slik at alle føler at de MÅ ut med en gang de er ferdige, noen kan ikke dra så raskt pga for høyt blodtap eller diverse, og at de blir flinke til å være bevisst hvem som ønsker å dra og hvem som ønsker å bli. Førstegangsfødende bør ikke bare sendes hjem, det er jo helt klart. Samtidig føler jeg at barselomsorgen jevnt over burde bli bedre, og at kanskje dette kan bidra til at de som blir liggende lenger kan få tettere oppfølging da det tydeliggjør behovet.
Første fødselen min startet i uke 32, men var innlagt til uke 34 da jeg ble satt igjang. Og vi var på sykehuset i 8 dager.
Når jeg skulle ha nr.2 var fødselen helt fint i uke 37, han ble født. Men kom dessverre samtidig som vannet komm å svelget for masse fostervann. Som førte til at han trengte puste hjelp. Som også videre førte til at ytter lungen gikk det hull på så han fikk dren og ble ligge de på sykehuset 10 dager.
Men hadde jeg ikke hatt dette med han siste og vi skulle sendes hjem. Hadde jeg ikke været klar til og komme hjem 6 timer. Jeg gruer meg til neste barn for at jeg ikke ønsker p bli sent hjem så tidelig etter fødsel 😔
Er så e enig i det du skriver her. Selv ble jeg sendt hjem etter to døgn (Haukeland/ KK), og synes det var alt for tidlig. Fikk ikke til ammingen, verken meg eller gutten min fant teknikken. Det var smertefullt, jeg blødde og gråt. Hva hjelper det med en visitt hjem av jordmor når man trenger hjelp hver gang man skal legge til barnet? Mange ville nok her gitt opp amming og gitt flaske i stedet. En venninne skal snart føde, og har fått beskjed om å belage seg på å reise hjem 6- 8 t etter fødsel. Hun er førstegangsfødende. Nei, dette er et stort tilbakesteg og statlig ansvarsfraskrivelse på sitt groveste!
Jeg var 100% klar for å dra hjem veldig fort etter fødsel, men de gjorde seg veldig vanskelige og trakk ut tida. Jeg synes at de som vil dra hjem, kan dra hjem og så kan heller de som vil ha flere ressurser få det (innen rimelighetens grenser selvfølgelig). Synes det er trist at de kutter i tilbud på den måten.
Jeg kunne dratt hjem etter noen timer med 2. Og 3. Barna.
Da ville jeg hjem å slappe av og være med storesøskene. Men måtte være 2 netter pga diverse. Hadde jordmor hjem som veide, tok gulsotprøva og føllingstest med begge de 2 eldste siden vi reiste hjem før prøven kunne bli tatt.
Men jeg har full forståelse for at ikke alle vil hjem fortest mulig. Men jeg personlig slapper bedre av hjemme enn med bråket på sykehuset og ikke minst romkamerater som ikke tar hensyn:)
Jeg fødte i 2017 på kk i Bergen. Vesla kom til verden klokken 04.50 og klokken 13.00 samme fag måtte jeg reise hjem.
Det e dumt at det e blitt slik, at man ikke lenger får den hjelpen man egentlig trenger.
Å det e helt utrolig hva de får igjennom å går til.
Jeg har hatt to ukompliserte fødsler.
Begge tok totalt 3,5 timer fra første tegn til det var over.
Begge gangene ville det vært krise for meg, hvis jeg måtte reise hjem etter 6-8 timer. Hvorfor;
fordi det kom 4 kg menneske ut av kroppen min
fordi jeg ikke klarte å få i gang melkeproduksjon (før etter 14 dager med intens jobbing og veiledning)
fordi det stadig lå koagulerer blod inni meg som måtte presses ut ved jevne mellomrom
fordi jeg hadde smertefulle etterrier i 24 timer
fordi jeg var utslitt etter 10 mnd med gaviditet
fordi barnet plutselig kaster opp forstervann og det er ikke sånn at man som nybakt mor tenker at «det er sikkert helt vanlig»
fordi jeg ikke visste at grunnen til at det ene barnet mitt sov så mye i starten var fordi hun var for slapp til å suge i seg nok melk
fordi det andre barnet mitt skrek hele døgnet
fordi denne lista kunne vært så mye lenger…
…selv med HELT ukompliserte fødsler
Så FLOTT at du belyser dette temaet! Jeg er selv jordmor og svært bekymret når jeg ser hvor barselomsorgen tar veien. Norge er et rikt land, og jeg kan ikke fatte og begripe at de ønsker å spare på noe som er SÅ viktig å følge opp. Når jeg ser på statistikker hvor folketallet synker hvert år, samtidig som statistikken på barseldepresjon øker tenker jeg at det sier en hel del om barselomsorgen i Norge.
Da jeg utdannet meg for kun få år siden fikk vi stadig høre at vi burde få barn tidlig, fordi det er da kroppen er klar for det. Vi fikk også høre hvor «viktig» det var å få flere barn for å holde folketallet oppe. Etter å ha jobbet ett par år som jordmor skjønner jeg nesten godt kvinner blir «skremt» av å føde. For det første blir dem kastet på samlebånd. De kommer inn for å føde, får tidsfrist på at barnet skal være ute innen så og så lang tid, vi bryter inn i fødsel for å få barna ut så fort som mulig- slik at vi får tid til å ta imot neste. Så blir dem sendt rett på barsel eller hotellet hvor de må ringe etter hjelp. De fleste vet hbor mye vi har og gjøre og er redd for å være til bry. De aller aller fleste har ikke fått en god ammestart eller kommet igang med melkeproduksjonen før de må ta babyen og bagen og reise hjem. Der skal de klare seg alene opp mot TO UKER før de får besøk av helsesøster! Mange har allerede da gitt opp ammingen, fordi den ikke trengte hjelpa de hadde behov for. Jeg trodde jordmoryrket var en «dans på roser», men det er det absolutt ikke! Det er rake motsetningen av det jeg hadde sett for meg, og det skjærer langt inn i jordmorhjertet å se hvordan dette kommer til å ende :-(((
Selv har jeg to barn, første ble født før jeg var utdannet jordmor. Det var en lang og tøff fødsel, men hadde bestemt meg for å klare det uten smertelindring. Babyen hadde også feilinnstilling, så endte med at de måtte ta den med vakuum! Jeg var ødelagt lang tid i etterkant og hadde behov for å være ett sted jeg kunne få hjelp til «det meste». Ammingen gikk åt skogen, prøvde å be om hjelp- men fikk kort forklart hva galt jeg gjorde før de sprang videre. Ingen hadde tid til å sette seg ned med meg.
Noe som også gjorde meg rasende var at far gjennom HELE graviditeten og fødselen var i fokus og skulle være med på det som skjedde. Det var lagt opp til at han kunne delta og ble godt ivaretatt, men så snart barnet var ute og det virkelig begynte- da ble han kastet på dør med beskjed om å forholde seg til besøkstidene. Og gjett hva? Det var da jeg VIRKELIG hadde hatt behov for han. Jeg mistet også en del blod under fødselen, så endte med at jeg besvimte ett par ganger i etterkant mens jeg enda var på sykehuset. Men ingen hadde tid til å hjelpe meg hvis jeg ba om det!
Kort oppsummert: jeg sluttet å amme etter iherdig innsants, fikk fødselsdepresjon og var pissredd for å få flere barn!
Andre gang var etter jeg var ferdig utdannet. Jeg hadde da fått tid til å bearbeide den første fødselen. Jeg hadde også mer kunnskap om hva jeg gikk til og visste hvordan systemet fungerte. I og med at jeg da var jordmor hadde jeg fordelen av at jeg kjente mange jordmødre! Jeg laget en avtale med ett par stykker, så da fødselen startet fikk jeg de sammen med meg. Hun ene hadde vakt, mens hun andre kom. Begge ble værende til barnet var ute. Jeg hadde en rask og fin fødsel, alt gikk på skinner og jeg følte jeg kunne født flere barn samme dag da alt var over. Da kunne jeg lett reist hjem etter 6-8 timer, men valgte å bli til dagen etter. Det var igjen fullt race på avdelingen, så jeg valgte å reise hjem. Derimot hadde jeg MYE mer kunnskap selv, så ammingen gikk veldig fint denne gangen. Jeg hadde også ett par venninner som også var jordmødre som «fulgte meg opp» hjemme. Det var så trygt å ha dem, og de berget barseltiden min på flere måter. Derimot hadde nok dette ikke gått så bra hvis jeg ikke hadde så mye kunnskap selv eller bekjente som kunne hjelpe meg!
Det gikk bra med meg andre gang kun fordi jeg hadde kunnskap og kunne hjelpe meg selv. Det er fåtallet som er så heldig som jeg var, og jeg ser hvor inderlig viktig det er å fange opp disse!!!!!
Takk Christina for at du setter ord på og fremmer en sak som er SÅ viktig!!!! Vi trenger ALL HJELP vi kan få for å få belyst hvor viktig barselomsorgen er!
Hørhør! Jeg har født 2 barn på St.Olavs i Trondheim. Begge med keisersnitt. Vet ikke om det er stor forskjell på sykehusene i landet, men jeg er SÅ glad for at jeg fødte her. Oppfølgingen, hjelpen og støtten vi fikk der, var uvurderlig. Jordmoren sa til meg at vi kunne bli på barsel så lenge vi ønsket. Å det måtte vel være bedre å få servert ferdig laget middag på senga, enn å skulle dra hjem å lage den selv😆
A-MEN! TAKK! Hilsen en jordmor som er veldig glad for at kvinner engasjerer seg i denne saken <3
Og tusen takk til deg Line, for utfyllende og veldig informativ kommentar fra en jordmors ståsted! Noen ganger tenker jeg at disse nedskjæringene må være en eller annen form for dårlig spøk, så ufattelig er det. Jeg er ferdig med å føde – men slår mer enn gjerne et slag for barselomsorgen! God kveld til deg 🙂
Personlig kunne jeg godt det 2.,3., og 4. gangen ja;) MEN jeg blir rasende av tanken på at det skal bli normen uten å ha tilfredstillende oppfølging etter at man har kommet hjem! For flere år siden husker jeg en reportasje på nyhetene om en gjeng jordmødre som aksjonerte og protesterte mot raseringen av fødeavdelingene rundt omkring i distriktene. Noen ble nedlagt, mens andre ble nedgradert til fødestuer. Dette har foregått i lengre tid, nesten i det stille. Hvert år siden jeg så den reportasjen har jeg lagt merke til artiklene som kommer i forbindelse med sommerferie og andre høytider hvor jordmødre roper varsko om underbemanning og fare for liv og helse. Det skulle vel for faen bare mangle at vi i verdens beste land å leve i skal kunne føde barn trygt og kunne forvente at man får den hjelpen man trenger? Vi er sterke, moderne, likestilte (ikke helt men på god vei) kvinner, men det betyr ikke at vi tåler en fødsel bedre nå enn den gangen man lå i en uke på sykehuset og hadde husmor vikar hjemme? AAAARRGGG!!! Barselomsorgen er enkelte steder i dette landet høyst kritikkverdig.
Dette er helt sykt. Merker jeg faktisk blir enda mer redd for å en dag få barn. Sykt å bli sendt hjem samme dag! Klart min mor hadde nok vært der for meg, men hun er da ingen lege! Hun har tre friske barn (inkludert meg). Så om noe oppstår er det lite hjelp å få der…
Veldig godt og viktig innlegg. Jeg hadde ikke vært klar for å reise hjem verken første eller andre gang. Har hatt en lang fødsel med stjernekikker som heldigvis gikk greit til slutt, og en veldig kort og fin fødsel. Til tross for enkel fødsel andre gang, var jeg overhode ikke klar for å reise hjem etter 6-8 timer. Første gangen gikk ammingen topp fra første dag, men andre gangen tok det lang tid før jeg fikk opp produksjonen. Da hadde jeg behov for veiledning i forhold til ammingen. Kjenner jeg er litt lettet over at jeg ikke skal igjennom en ny barselperiode (nesten litt trist å si det), men i en alder av snart 34 føler jeg meg litt i eldste laget for en ny og krevende småbarnsperiode. Selv om jeg på ingen måte tenker at andre foreldre som er nybakte og eldre enn meg er gamle 😉
Er så enig med deg ! Helt grusomt at man skal sendes hjem før man er klar for det. Fødte selv på Haukeland og måtte foreta hastekeisersnitt. Måtte bli der i tre dager, men det var helt grusomt. Sov på rom med to andre ferske mødre som hadde babyer som gråt hele natten. Jeg fikk kanskje et par timer søvn på natten. Når jeg ringte på tok det 10-15 minutter før det hele tatt kom noen for å hjelpe meg. Samboeren min fikk ikke lov å være der heller på grunn av at jeg delte rom med andre. Vi fikk en time sammen for dag, ellers måtte vi møtes på fellesstua. Men jeg var så dårlig forfatning at jeg ikke orket det. Etter tre dager tryglet jeg om å få dra hjem pga situasjonen, men samtidig hadde jeg virkelig trengt og blitt der lenger. De hadde ikke tid til å vise meg amming, fortelle om hvorfor jeg måtte ta keisersnitt, eøler bade jenta mi før jeg ble sendt hjem.. Vil aldri gjenoppleve dette, og glad jeg har flytta på bygda… her er fødeavdelingen lagt ned, men her er iallefall barselavdeling så man får dra dit når man blir sent bort fra sentralsykehuset.
Skjønner at mange drar for tidlig hjem når det må ligge 4 mødre og barn på 1 rom. Er så heldig å bu på bygda, så sjølv om det er fort for å føde i ambulansen så kan vi dra til en utrulig flott barselavdeling på ett annet lokalsykehus der man får ene rom, familien kan komme når som helst og jordmødrene passer godt på deg, var som å være «hjemme hos mor». Hadde totalt 6 døgn på sykehus med begge barna pga dette tilbudet og det var fantastisk å reise hjem med baby som hadde snudd vektkurven og amming på stell.
Jeg fødte for 6 mnd siden og var ikke klar til å dra hjem etter 6 timer. Hadde vært våken i 24 timer før han kom ut, hadde kastet opp alt jeg hadde spist og hadde null krefter (besvimte på do da de ville at jeg skulle tisse og skjønte ikke hvorfor de var så besatt av tisset mitt). Etter 3 dager ville jeg hjem, men de anbefalte det ikke (pga at babyen ikke gikk opp i vekt, han tulla med sugetaket). Så vi ble i 5 dager. Da var det godt å komme hjem, men var jo fremdeles bekymra for vekta, selv om han var på vei opp da vi dro. Null grunn til bekymring nå, 6 mnd og over 10 kg 😂😂
Jeg var klar. Sammenlignet med første fødsel så var formen helt på topp , og vi reiste hjem etter 18 timer siden vi måtte vente på legen først. Men jeg er glad vi var der så lenge, jeg syns egentlig det burde anbefales minimum 24t! Hos oss er det liksom en trend å reise hjem så fort en har født, og jeg følte på det presset. Og så var det litt kjedelig på barsel ( ungen sov heeeeele tiden) Men når en kommer hjem er det så mye å gjøre, så mange besøkende, så mye storesøsken , så mye som trekker far ut av huset etc etc . Alt det burde ventet to eller tre døgn, en burde nyte den roen, bli kjent med / kjenne på den lille bylten. Hvile selv om en ikke trenger det . ( jeg fødte på 4 timer andre gang, Og det er begrenset hvor sliten en blir av en så «kort» men ekstremt jævlig økt. Blir den en neste gang så skal jeg være der til de kaster meg ut, litt for min egen del, litt for å komme i statistikken for lang liggetid – for det er de som trenger det, og tilbudet må vi ha! Med første fødte jeg i halvannet døgn, og lå på barsel sammen med pappaen og bylten i to og et halvt døgn. Vi elsket hver time, og trengte den tiden. Det er skummelt å reise hjem med et lite menneske for første gang.
Jeg bor i Danmark, hvor flergangsfødende med normale fødselsforløp får “ambulante fødsler”. Det betyr at mor og baby sendes hjem 4 timer etter fødselen. Jeg fikk min nr 2 etter en fin og effektiv fødsel kl 22 på kvelden. Kl 01 trippet mannen og jeg gjennom folketomme ganger på vei til bilen, for så var det hjem. I praksis fungerer det sånn at du blir på fødestuen til du skal hjem. Når dette er normalen i nabolandet, frykter jeg for at det samme vil skje i Norge. For meg gikk det OK, men jeg har jordmor-mamma jeg kan ringe til, ukompliserte fødsler og rolige babyer. Jeg synes allikevel det er trist, og ville tatt i mot tilbudet om å bli over natten hvis jeg kunne..
Etter en vanskelig 3gangs fødsel, med nesten full åpning i 4 timer – leger med hender inni ved nesten hver rie for å prøve å snu prinsessa, så ble vi sendt til venterommet for pårørende 2 timer etter fødsel. Dette da for å frigjøre sengeplass og vente på ledig rom på pasienthotellet. Det var en vond og ydmykende opplevelse, sitte der på venterommet blant folk etter en sånn hard fødsel. Dette var Haugesund sykehus. Jeg dro fra pasienthotellet dagen etter av eget ønske, da jeg heldigvis var fleregangs fødende. Hadde jeg vært førstegangs så hadde jeg nok ikke fått flere barn etter den opplevelsen. Dårlig samtale ved utskriving og null hjelp å få. Og så klager de over for lite barnefødsler i Norge, spørs om det blir økning etter hvis dette forslaget går igjennom……
så bra skrevet! Jeg vlir oppgitt av argumenter som , å føde er normalt og at fødende ikke er en pasient ! Vi er ikke pasient på samme måte som. orn som har brekt et bein etc. Men vi er en egen kategori, vi er barselkvinner og fødende. En gruppe som trenger omsorg og oppfølging, selv om vi ikke er pasienter i den forstand. Har dem glemt hvor mange kvinner som døde under fødsel i gamle dager ?? Det er jo en grunn for at det ikke skjer lengre, pga fødestuer, hygienikse og medisinske forhold som har endret seg.
Dyr får bedre stell og oppfølging enn gravide, fødende og barselkvinner.
Jeg blir sjokkert og lei meg når jeg ser hvordan gravide blir bare feid vvekk. Nei, å være gravid er ingen sykdom. Så da skal du stå i jobb helt til du klapper sammen, for å være gravid – det er ingen sykdom. Vi er jo skapt for å føde..
Jeg hadde en lege, husker ikke hvilket land hun kom fra, men hun sa at dee hun kom fra så fikk ikke gravide kvinner lov å jobbe de siste 3 mnd før fødsel. Og hun var nok så oppgitt over systemet i Norge.
Jeg jobbet sammen med ei fra Thailand, dette er noen år siden. Men hun var sjokkert over tilstandene her i Norge. Hvordan mor bare ble shufflet ut, hvorpå du skulle ut og se super fresh ut rett etter fødsel og gjøre alt selv. Hun sa der hun kom fra, Thailand, der tok familien seg av barselkvinnen. Laget mat til henne, tok seg av barnet – mens mor skulle hvile. Så fikk hun barnet inn til seg når det skulle ammes. Familien ryddet og vasket. De hjalp til og med å vaske barselkvinnen.
Det er ingen mann som noen gang kan forstå hva det vil si å gå gravid , føde eller tiden etterpå. De kan aldri forstå hva det gjør med kropp og sinn. og så lenge dem selv ikke opplever det, så vil det aldri være forståelse for at barseltiden er veldig sårbar. De vet ikke hva det vil si.
Da min farmor fikk barn, på hennes tid – så hadde dem husmor vikar. Etter at hun hadde født så var det ei som var til stede og lagde mat, ryddet, vasket klær og tok seg litt av den minste. Og kom inn med den minste når den skulle ammes- samtidig som mor fikk omsorg og fikk komme seg etter fødselen.
Tenk så mange som ikke bor i nærheten av familie. Som ikke har mulighet til hjelp og støtte fra nære og kjære. I dagens samfunn er det ikke uvanlig at familier ikke bor i samme by.
Jeg tenker også, hvorfor kan ikke mor og far ha permisjon sammen ? eller at far kunne hatt deler av sin permisjon sammen med mor og barn? På den måten kan far være en god og viktig støttespiller for mor i en sårbar periode og samtidig få tid sammen med barnet. Det viktigste tenker jeg, er ikke at mor og far på død og liv skal ha permisjon separert. Det må være ypperlig å ha den sammen. Jeg skulle veldig gjerne ønsket at vi hadde mer tid sammen i start fasen.
Vi har to barn. Og jeg kunne tenkt meg en til. Men jeg er nå helt ferdig med å få barn. Når jeg ser hvordan det utvikler seg. Jeg har ikke tenkt å risikere min egen helse – da vil jeg heller ta vare på de to vi har.
Med tanke på at det er færre og færre som ønsker seg barn av kvinner, så tror jeg det blir enda flere som ikke ønsker barn når det utvikler seg i så gal retning. Omsorg for mor er borte, og gravide/ barsel kvinner blir behandlet som dyr. Og man kan jo lure på hvorfor fødeslsdepresjon er økende…Jeg skjønner veldig godt dem som velger å ikke få barn.
Jeg er helt ferdig med å få barn ihvertfall
Hør hør!! Dette er en kampsak for meg – og dette er et så font og viktig innlegg! Jeg har født 3 barn- alle på Haukeland i Bergen og jeg har ikke vært klar for tidlig hjemreise. Med nr to reiste jeg hjem etter 24 timer, og før ammingen var på plass. En brystbetennelse etter hjemreise gjorde de neste dagene vonde, og hverken helsestasjonen eller lege klarte å hjelpe oss. Vi reiste tilbake til sykehuset og ble reddet av en fantastisk barnepleier på ammepoliklinkk. Om jeg hadde blitt liggende en dag lenger så hadde det spart både meg og datteren min for mange tårer. Man skal ikke undervurdere påkjenningen en graviditet og fødsel er. Det er så mye som skal læres, og kombinasjonen helt fersk baby og en mor som akkurat har vært gjennom en utmattende graviditet og en heftig fødsel (og en ganske guffen post-fødselkropp) er så heftig!