hits

Hvis jeg var Peter...

30.04.2018 - 22:18 8 kommentarer

Det er jo liksom ikke gitt at det skulle gå bra med Peter og meg. Vi hadde jo faktisk oddsene mot oss, med positiv graviditetstest omtrent før jeg lærte meg å stave etternavnet hans.

Men heldigvis gikk det veldig bra, og etter 7 år, går det fortsatt ikke en dag uten at jeg føler meg glad for å være jenta hans. Faktisk blir jeg ekstra takknemlig de gangene jeg tenker over hva den mannen må finne seg i :-)

For hvis jeg var Peter, ville jeg:

... blitt ganske irritert over at jeg aldri hjelper til med å vaske dusjen. Det begynte egentlig med at han måtte rense sluket da jeg var gravid og svangerskapskvalm, fordi jeg kastet opp bare av tanken. Men denne arbeidsoppgaven har liksom bare fortsatt å være Peters, og han har aldri klaget. Selv ikke de gangene jeg må minne ham på at det er på tide å få vasket den dusjen.

... irritert meg grønn over mitt lille nomadeliv. Det at jeg ikke klarer å slå meg ned ved kontorpulten, men flytter rundt i huset fra dag til dag. Litt kontorting her, litt kontorting der. Det ville gjort meg gal.

... blitt grinete over at jeg, da vi ble kjent, solgte meg inn som en "pjusker". Jeg sa jeg elsket å pjuske på ryggen, og at jeg gjerne kunne ligge å pjuske ham på ryggen helt til han sovnet hver eneste kveld. La meg bare si det sånn: Jeg løy. Det har blitt veldig lite pjusking.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

... blitt gal av at jeg nekter å bruke krakk, og at jeg bestandig roper etter hjelp når jeg ikke rekker opp til de øverste skaphyllene i huset.

... mislikt å ha meg i passasjersetet i bilen, fordi jeg har panikk for bremselysene til bilene foran. Etter den vanvittige bråbremsen på E-18 den gangen vi måtte kaste oss ut i grøfta for å unngå å smelle inn i bilen foran, er jeg ekstra på vakt hver gang bilen foran bremser. Og da kommer gjerne et høyt gisp, som må være både stressende og irriterende.

... blitt gal av at jeg utsetter i det lengste å gå ut med søpla. Søppelbøtta er ikke full før den nesten renner over, så det ender bestandig opp med at Peter går ut med den først. Peter har aldri klaget (Det ville nok jeg gjort).

...dratt meg i håret over at han alltid må kjøre når vi skal på langtur, siden jeg ikke liker å kjøre bil i storbyer. Jeg elsker å kjøre bil når jeg vet hvor jeg skal, men utenom det setter jeg meg ikke bak rattet. Også kan jeg jo ikke lukeparkere, og det er litt kjipt de gangene det ikke passer å kjøre rundt og rundt til ledig parkeringsplass dukker opp.


 

... hatet den sterke luktesansen min. At jeg er spesielt var på hvitløk for eksempel, og må påpeke det hver gang jeg får et kyss. Fryktelig irriterende. Men jeg klarer bare ikke la være.

... vært litt trist over at vi ikke kan se filmer lenger. For det første liker jeg ikke lenger skrekkfilmer eller thrillere, og nye filmer har jo en tendens til å være så kompliserte at jeg må spørre hva som skjer, annet hvert minutt. Om jeg da ikke allerede har sovnet fra hele filmen.

... irritert meg over dekoderen vår, som hele tiden er litt for full. Jeg kan jo ikke slette ting før jeg får sett det, er for eksempel halvveis gjennom fjorårets sesong av Thomas Giertsen - kommer liksom ikke videre heller. Men Peter lar det ligge, selv om han klager litt i blant. Jeg skjønner ham godt.
 

Men sånn bortsett fra det, ville jeg vært ganske fornøyd. Jeg er jo dritgod i Super Mario 3, jeg elsker å være mamma, og jeg snorker ikke.

Også elsker jeg ham, da 


 

OBS! Les Peters versjon "Hvis jeg var Christina" her 

8 kommentarer

Stine

01.05.2018 kl.00:08

Så artig😄 det med passasjer i bil kjenner jeg meg såå igjen i!!Irriterende, men sånn ere😂

Christina

01.05.2018 kl.10:40

Sånn ere ja! Haha ;-)

Lene

01.05.2018 kl.02:37

Det er bra med selvinnsikt 👍😉vet du vi har mange fellestrekk, mange av de samme tingene kjenner jeg meg igjen i,

-Jeg kjente meg igjen i hele det avsnittet med å se film

-jeg og sitter å lever meg inn i rollen som

passasjer i bilen med lyder å uttrykk..🤭

-her og er det fullt på dekoderen, (får aldri sett det som er der🤓)

-min ekstreme luktesans

-her og er det alltid min mann som må kjøre på langtur, jeg liker heller ikke å kjøre i storbyer😬

-eneste som er motsatt her i huset er at det er jeg som irriterer meg over det fulle søpla, at det bare er meg som ser den er full!😫

Christina

01.05.2018 kl.10:48

Så gøy at vi er så like! Det med søppelposen er egentlig litt rart, men jeg har nok blitt litt sånn fordi jeg vet at Peter tar det til slutt ;-) Så nå skjønner jeg jo hvordan ting funker i resten av huset! Jeg tar det jo til slutt :-P

Tina

01.05.2018 kl.08:48

Dere er søte :?)

Kan forstå alle punktene, bortsettfra det med krakken, hvorfor vil du ikke ha krakk? Da blir du jo mer «selvstendig» også hahah!

Christina

01.05.2018 kl.10:39

Vet ikke hvorfor det har blitt sånn, barna har jo en krakk, men det er liksom så tiltak å flytte den rundt.. Jeg er jo like liten i alle rom ;-) Men er kanskje på tide å bli litt selvstendig! :-D

Irmelin

01.05.2018 kl.15:31

Jeg er like liten som deg. Har faktisk en krakk, men den pleier eldstegutten å stikke av med. Så jeg klatrer heller opp på benken. Noe som bekymrer de rundt så de stadig spør om de skal hjelpe meg. Nei, takk! Jeg klarer selv! (som enhver trassig liten unge) 😝

Lilleulv

02.05.2018 kl.10:01

det der med lyder i bilen må være en kjønnsgreie!!! Men min mann irriterer seg. Og blir snurt over at jeg ikke har tillit til kjøringen hans....

Jeg er også liten, og er nå kjempeglad for at barna har krakker både på kjøkkenet og på badet. De bruker jeg rått!

Skriv en ny kommentar