I natt slet jeg med nattesøvnen. Og det skyldtes ene og alene dårlig samvittighet overfor Jared Leto. I går postet jeg et innlegg om at han helt siden 1994 har hatt en spesiell plass i hjertet mitt, men at jeg er usikker på om jeg fortsatt liker ham – etter at jeg begynte å følge ham på Snapchat.

“Eh uhh.. I’m sorry, so sorry!” (Bilde hentet fra @jaredleto sin Instagram)

Men så slo det meg plutselig.. Hva hvis det hadde vært omvendt? Tenk deg dersom Jared en vakker sommerdag i 1994, snublet over undertegnede. Kanskje var han en svipptur i Norge, og på et eller annet vis havnet på et tog som endte opp i Larvik. Og på perrongen stod tilfeldigvis jeg.

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Også skulle det ha seg sånn, at Jared hadde en spesiell forkjærlighet for jenter på 1,60, med store hengslete gensere og litt gutteaktig stil. Kanskje syns han det var vakkert med en frekk midtskill og en snasen, oppklippet frisyre. Og det at jenta hadde en overvekt av guttevenner, og dermed null interesse for sminke – var også helt perfekt, tenkte Jared.

Blomsten i midten – ja det er meg. Sammen med et knippe bestevenner.

Mr Leto falt pladask. Da han samme dag returnerte til USA, var alt helt forandret. For på mystisk vis hadde den lille blomsten av ei Larviksjente klart å kapre en liten flik av hjertet hans. Heldigvis visste han ikke da, at det skulle ta hele tjue år før han så jenta igjen.

I 2015 – på Snapchat.

Og det er her den dårlige samvittigheten min kommer inn. For hva i huleste hadde Jared Leto tenkt hvis han kikket gjennom MyStoryen min?! Hva skjedde med drømmedama? Hvor er midtskillen hennes? Hvor er den freshe tannreguleringen? Og hvor i huleste har det blitt av rompa hennes..?

“Sånn så det da ikke ut i 1995?” (Fra min SnapStory @umulius82)

“Hva skjedde med den naturlige nittitallssveisen?”

“Å nei, ikke si hu er ei sånn som legger ut bilder av frokosten sin..”

“Jeg liker ikke sånn humor.. “

Så, kjære Jared. Jeg innser nå at du garantert hadde blitt minst like skuffet dersom du hadde sett igjen larviksjenta du falt for på nittitallet. Det er jo ikke bare du som har forandret stil i løpet av de siste tjue årene.

Det jeg med andre ord prøver å si er: Det er ikke deg, det er meg. Eller egentlig oss. Jeg tror vi bare liksom har vokst fra hverandre..

/ En får værra som en er 😉

* Følg Angrekona på Facebook *