Stor rumpeglede

I løpet av min beskjedne tid som mamma, så er det spesielt én ting jeg har lært: Alt går i perioder. Den ene uka er det leverpostei som gjelder, den andre uka er det leverpostei med prim og salami. Den ene uka må jeg gå først opp trappen, den andre uka må jeg stå igjen på det første trappetrinnet og vente til selv bikkja har nådd toppen.

Gubben og jeg velger våre kamper, men når det stormer som verst i en blanding av selvstendighet og trass og tvangstanker, så pleier Peter og jeg å se på hverandre før vi sier i kor:

– “It will pass”

Og så langt har det stemt veldig bra.. Men én ting som ikke går over, og som heldigvis fortsetter å være en hyggelig greie hver eneste kveld, er lesing på sengekanten. Fireåringen plukker ut kveldens bøker, og jeg syns det er så innmari koselig! Riktignok begynner jeg å bli litt lei av Bukkene Bruse på badeland og på “hjemmet”, for de er faktisk veldig lange når man har lest dem noen hundre ganger..

Men den store hiten nå for tida, er en bok om rumper. Selvfølgelig er det morsomt å lese om rumper! Har du for eksempel tenkt over hvordan det hadde gått dersom vi ikke hadde hatt rumper – og muligheten til å kvitte oss med ting? Nei nettopp 🙂

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
(Fra boka “Den store rumpeboka” av Majbrith Andersen)

 

Inni denne boka, finnes det også en oversikt over forskjellige typer rumper. “Noen er store, noen er lange, noen er rynkete, noen er flate og noen er det hår på!” Og akkurat her begynner det å bli en smule interessant. For selvfølgelig er det superviktig å se hvilken rumpe som tilhører hvem! Den hårete nederst i høyre hjørne for eksempel? Den er jo soleklar: Pappas!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

For et halvt år siden postet jeg innlegget “Gift rumpe“, hvor jeg ikke akkurat la særlig skjul på at rumpa mi forsvant i dragsuget etter min siste fødsel. Sånn er det med den saken, derfor tenkte jeg å komme fireåringen min i forkjøpet, da vi leste boka for første gang:

– “Den nederste rumpa der, den i midten.. Den er flat. Det er sånn rumpe mamma har..”

Stillhet.

– “Ja, du ser den rumpa der? Den med grønt rundt. Kjempeflat rumpe. Sånn har jeg.

Fortsatt stillhet. Gruble-stillhet. Så jeg turet videre:

– “Ja, altså. Mamma har flat rumpe, men det er ikke noe galt i å ha flat rumpe altså! Det er fortsatt en vanlig rumpe..”

Det var stille noen sekunder til før han litt for høyt utbrøt:

– “Hææææ?”

Jeg fortsatte:

– “Ja? Pappa sin er den hårete der. Og mamma sin er lik den i midten nederst..

Så kom de. Ordene fra min sønn. Som lød som musikk i mine ører.

– “Nei mamma. Det stemmer ikke faktisk. Du har ikke flat rumpe. Den over der er din. Den med blått rundt. Den store der. Sånn er det faktisk.

Jeg humret høyt før jeg kysset ham på kinnet. Jeg kan ikke huske å ha blitt så glad noensinne for å høre at jeg har stor rumpe. Og sannsynligvis ble fireåringen såpass forundret over den glade reaksjonen til hans mor, at disse ordene har blitt en slags fantastisk rutine som vi nå må gjennom hver kveld. Jeg peker på den flate rumpa, mens han korrigerer fingeren min opp til den store over.

Og for én gangs skyld håper jeg at denne perioden varer skikkelig, skikkelig lenge 🙂

 

/ Hopefully it won’t pass 😉

* Følg Rumpa Til på Facebook *

11 kommentarer

Siste innlegg