Lørdag og litt nyforelska

Oi. Hva kan klokka være? Ikke nok. Det er mørkt ute. Off, lille venn – kan du ikke bare legge deg ned på puta igjen, og sove videre? Mamma orker ikke stå opp nå. Det er midt på natten, ingen er våkne nå, jeg lover!

 

A tired sleepless woman with the pillow over her head . Isolated over white.

 

02.53. Klokka bekrefter mine mistanker.

– “Det er bare å legge seg ned igjen, det er ikke morgen enda!”, mumler jeg i mørket.

Men det er selvfølgelig ikke mulig å snakke fornuft til et par ører som knapt har fylt halvannet år. Den lille kroppen turner rundt i senga. Kaster seg fram og tilbake og hviner av glede. Det føles feil å hysje på et lite barn som storkoser seg, selv om det er midt på natta. Samtidig som jeg er livredd for at hun skal vekke storebror som sover søtt på naborommet.

Jeg prøver med et par halvhjertede “hysj”. Husker tipsene jeg har lest om at man for all del ikke må begynne å prate med barnet. For da kan det tro at det er morgen, og ikke midt på natten. Så jeg ligger musestille og later som jeg sover. Men de glade hylene blir høyere og høyere jo mer jeg prøver å overse dem. Jeg legger henne bestemt ned i sengen, hvisker at nå er det natten. Vi må sove litt mer. Mamma må hvertfall sove litt mer.

Jeg bestemmer meg for at jeg blir nødt til å vinne denne kampen, for jeg orker rett og slett ikke stå opp. Hun får bare turne rundt til hun blir så trøtt at hun sovner.

Men tiden går. Og den lille kroppen ser definitivt ikke ut til å ville roe seg med det første. Akkurat i det jeg trekker pusten dypt, og gjør meg klar til å kaste dyna til side, bite i det sure eplet og plukke opp den lille bylten fra sprinkelsenga, hører jeg en dyp stemme i mørket. En stemme jeg kjenner så altfor godt, men som aldri noensinne har hørtes så fløyelsmyk ut:

– “Hei lille venn. Du kommer jo ikke til å sovne igjen, gjør du vel? Kom her, bli med pappa opp litt, også lar vi mamma få sove litt til.

På sånne dager er det lett å bli litt nyforelska 🙂

 


To trøtte fjes på kjøkkenbenken <3

 

/ 1000 ekstrapoeng, Peter 🙂

Les også:
– Når mamma baksnakker
Jeg elsker å feste!

* Følg Takknemlighetskona på Facebook *

32 kommentarer

Siste innlegg