Vamos a bailar

Jeg kan egentlig ikke tro min flaks når det kommer til musikksmak hos gubben. Han er liksom alt-etende, og for meg føles det virkelig som et friskt pust siden jeg har to samboerskap bak meg – der det gikk utelukkende i henholdsvis DDE og Guns N’ Roses.

Både Peter og jeg elsker musikk, og begge blir helt salige i blikket hver gang det dukker opp en eller annen gammel låt fra gamledager som begge har minner til. Det er så utrolig fascinerende hvordan sanger har evnen til å bringe et hode mange, mange år tilbake i tid på bare få sekunder!

Spilles for eksempel “Paradisio” med “Bailando” på radioen, er jeg rett tilbake til sommeren 1997, da Janne-Mari og jeg hørte denne sangen på repeat hele sommerferien. Overalt hadde vi med oss to mini-høyttalere som vi koblet til min røddige Sony discman jeg hadde fått til konfirmasjonen. Denne sommeren husker jeg spesielt vi pleide å kjøre en gammel båt med 4,5 hestekrefter ut til en holme i Viksfjord, og her lå vi og solte oss hele dagen mens Bailando gikk i loop – og jeg dagdrømte om min store forelskelse, OP. Herregud for en fantastisk tid, haha!

 


Bailando-sommeren 1997: Trine til venstre, så meg og Janne-Mari – i kliss like badedrakter 😉

 

Peter og jeg elsker å høre på musikk, og vi er sånne folk som har radio i hvert rom. Litt musikk til matlagingen, et par låter mens tøy sorteres på vaskerommet, noen dansetrinn sammen med barna mens gamle hits freser fra høyttalerne i stua. Det er så deilig!

Helt siden gubben og jeg ble kjærester i 2011, har vi delt en felles spilleliste på Spotify. Hver gang vi har hørt en sang vi liker, har vi lagt den til på lista – sånn at begge kan høre på den samme musikken. Den første i hver måned tømmes lista for sanger, sånn at det hele tida kommer til nytt materiale – og sangene som går ut av lista etter fire uker i spilleloopen, legger vi over i en annen liste som vi har kalt “Arkiv” + årstall. Nå er vi altså godt på vei til å fylle opp “Arkiv 2016”.

Det aller beste med dette systemet er de gangene vi setter på en av de første arkiv-listene vi lagde, og det plutselig kommer en sang som minner oss om noe spesielt. Med ett kan vi være tilbake til familiehotellet på Ullevål rett etter at fireåringen ble født, eller den gangen vi hadde barnefri for første gang og satt i bilen på vei til Farris Bad. Det er altså så utrolig koselig!

 


I dette øyeblikket hørte vi Antony and The Johnsons med “Knockin on heavens door”. Et magisk minne <3

 

For at dette spilleliste-systemet skal funke optimalt, er det jo veldig viktig at den/de man deler lista med liker sånn ca samme type musikk. Men deler du musikksmak med kjæresten din eller moren din eller bestevenninnen eller bestekompisen – så anbefaler jeg dere å lage en egen spilleliste med en gang! Det er så trivelig!

Noen tilpasninger må man selvsagt gjøre. Peter er som sagt alt-etende, men rap og metall og skikkelig rock legger han ikke til på lista, men hører på i headset når han sitter og jobber isteden 😉

For musikk er kraftige greier og kan lagre mange gode minner. Og det blir alltid god stemning i huset når vi har lagt ungene og skrur på et av “Arkivene” mens vi lager taco og hører på musikken vi spilte den gangen vi var nyforelskede og urbane Oslofolk. Eller enda før det. Når man la på en holme i Viksfjord og drømte om OP 😉

 

/ Amigos adios adios, essi lesjo loko!

* Følg Konatil på Facebook *

PS! For noen uker siden fikk jeg en mail fra Mona, som var i fyr og flamme over mine dypdykk i de gamle dagbøkene jeg hadde funnet på loftet. Hun lurte på om jeg kunne tenke meg å klaske til med et gjesteinnlegg på hennes blogg, og det viser seg altså at Mona driver en blogg som rett og slett er en ordrett gjengivelse av hennes egne, flaue, pubertale, fantastiske dagboknotater fra 1989 og framover.. Det er bare helt nydelig!

Men siden Mona akkurat nå på bloggen i følge henne selv er “inne i en litt kjedelig periode der jeg er forelska i den samme dude`n i laaaaaang tid“, så har jeg i dag fått æren av å bidra med litt variasjon med to av mine dagboknotater fra 1996. Bidragene mine handler selvfølgelig om OP fortsatt, men det har lurt seg inn en frier som banket på døra og spurte “Tru’ru jeg kan få sjangs på’ræ?” – til min store fortvilelse.. Les hele innlegget her, og kos deg med notatene til Dronninga av Dagbøker på Cara Commentarius 🙂

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg