I går kveld følte jeg at jeg måtte tipse Mormor om blogginnlegget jeg hadde skrevet om henne. Så jeg sendte en melding.
Jeg ringte henne, for å høre hva som var i veien. Og det viste seg at “internetten” var borte. Etter det som må ha vært nærmere tretti minutter med min klønete datasupport, sukket Mormor at dette fikk vi bare blåse i.
– “Jammen..”, protesterte jeg, “Kan vi ikke bare prøve én gang til? Hva står det når du trykker på Wifi?”
– “Jenta mi”, lo Mormor, “Vi lar det ligge! Det er sent, vi trenger ikke sitte med dette nå.”
– “Jammen.. Du må inn og lese på bloggen! Jeg har skrevet om deg i dag!”
– “Om meg?!”, kom det overrasket.
– “Ja, jeg har skrevet et innlegg om hvor snill du er som pusset vinduene mine! Kan du ikke bare prøve å trykke på wifi en gang til?”
Men til tross for flere minutter med klønete forklaringer, fant vi ikke ut av det – og sånn hadde det seg altså at innlegget om Mormor gikk selve hovedpersonen hus forbi. Så mens hun satt og strikket i sofaen i går kveld, strømmet det inn med tusenvis av lesere og fine kommentarer som hun gikk glipp av.
Men tidlig i morges tikket det endelig inn en rørt og hyggelig melding. Da hadde Mormor fått lest innlegget, for da var internetten plutselig tilbake 🙂
/ Mormor – kanskje best på vinduer 😉
* Følg Datasupport på Facebook *
hehe, det skal ikke være lett! 😀
Ikke bestandig like lett med det der internettet til tider. Jeg føler med både deg og henne når det kommer til å hjelpe med å finne ut hvorfor nettet ikke fungerer 🙂
Men er bra det virket igjen så hun fikk lese det fantastiske du skrev ^^
Ååååh! Det kalte min mormor Internett for også 🙂 hun ga papp en eske karamell en jul så han hadde noe å kose seg med når han satt og slet på internetten :p
Haha, herlig <3