Helt siden jeg fikk femti kroner av Mormor for å klippe meg kort som femåring, kjørte jeg i mange år en ganske safe hårfrisyre. Jeg fikk riktignok Mamma til å ta permanent på meg et par ganger da jeg gikk på barneskolen, men etter det var det midtskill og solbleket hår som gjaldt i flere år.
Men da jeg gikk på videregående, skulle jeg prøve en ny frisør. Jeg husker jeg sa til henne at jeg ville ha det litt rufsete og oppklipt i nakken, men fortsatt beholde litt lengde. Frisøren sa det hørtes ut som en god idé, og satte i gang med saksa.
Også ble det kort. Altså virkelig nakkekort. Jeg husker jeg satt i frisørstolen og tenkte “Neimen for helsikke, dette er jo ikke rufsete! Det er guttekort! Sett det på igjen, er du grei.”
Det hjalp jo ikke at jeg er født med sånn musegrå kommunefarge – og i et halvveis lyst øyeblikk tenkte jeg at nå får det bare stå tel. Kanskje det hjelper hvis vi får på litt farge? Frisøren fikk stjerner i øynene, og sånn hadde det seg at jeg gikk ut derfra noen timer senere med mørkerødt hår og guttekort klipp.
Det tok nesten to uker før vennene mine på skolen kjente meg igjen ved første øyekast.
Ja, jeg glemte kanskje å nevne at jeg fikk lugg også..?
Dette begynner å bli en stund siden nå, men jeg er fortsatt nervøs hver gang jeg skal til frisøren. Så vennligst kryss fingrene for meg i dag.
/ Det er ikke alltid det er gøy med noe nytt 😉
Les også: Den gang jeg ble ny
Morsomt og fint å lese 🙂
Haha, åh jeg kjenner følelsen så godt. Jeg har hele livet hatt kjempe langt hår, mamma nekta å klippe av meg det lange håret, og til hennes største fortvilelse ble jeg skamklipt da jeg gikk på videregående, i fylla. Håret som gikk helt ned til rumpa ble klipt til skulderlengde + pannelugg MED kjøkkensaks visstnok. Håret så ikke ut, men var for kort til å gjøre fint. Etter det har jeg slitt veldig med å gå til frisør, men har heldigvis funnet ei som bestandig ordner det slik jeg har drømt om, og når jeg gir henne frie tøyler så blir det uansett kjempe fint. Nå skal det sies at hun nekter å klippe håret annet enn slitte tupper, så her er vi på rumpelangt igjen, og jeg føler meg litt for gammel til det nå 🙈
Hahahaha! huffameg!
Har du satt på hårstrå med klypeklemmer på det bildet over eller?! hahahaha
Fikk også en lignende opplevelse for vel 11 år siden. Jeg dro inn med en tegning av hva jeg ville ha, jeg var jo tross alt frisørstudent selv og visste hvordan jeg ville ha det. Frisøren viste meg et bilde av en stakkars skamklipt jente med guttekort hår bak og skrålugg foran og jeg bare “neheeeei!”
Frisøren sa seg til slutt enig med å klippe meg slik jeg ville ha det og satt i gang med saks og kam i bakhodet.
Etter noen minutter kjente jeg igjen saks over kam teknikken, og lurte på hvor kort det ble der bak egentlig og fikk til svar – “nei, nå klipper jeg det så kort som jeg ville, det blir så kult!” Det ble det sååå IKKE!
Farget faktisk også håret mitt i rødbrun farge etterpå og brukte masse masse sminke frem til håret vokste ut igjen.
haha
Lykke til forresten =P
Å, det er så grusomt! Jeg skulle klippe meg litt kortere en gang, og det poengterte jeg ganske klart til frisøren, og hun klippet meg til skuldrene og jeg hadde hår relativt langt ned på ryggen. Løp rett til do og gråt, og siden har det aldri vokst noe særlig. Håper du får en mye bedre opplevelse denne gangen!
Lykke til hos frisøren! Du har så fin blogg. 🙂 ti tomler opp 🙂
Ja dårlige frisørerfaringer er det flere som har.
Jeg har mye fall og fant for mange år siden ut at jeg ville klippe det litt opp i fronten, hadde hår til midt på ryggen. Skal love deg det ble klippet opp ja – over hele hodett – jeg så ut som en dokost. Da jeg gikk til ny frisør for å prøve å rette opp igjen ble hun helt sjokkert over at jeg hadde betalt penger for den klippen….. Tok meg to år å spare ut igjen og enda flere for å komme over traumet….
Synes du er en nydelig fin jente, og jeg liker bloggen din kjempegodt.
Søte deg!😘😆 Er ikke dette bildet fra ballet i 3.klasse på videregående? Det var veldig kjent! Du er flott uansett hårsveis!:)