Dans julen inn

/ Sponset innlegg

Da Peter og jeg skulle flytte sammen for fem år siden, var det spesielt én ting vi var enige om at vi skulle ha: En radio i hvert rom! Begge syns det er koselig med musikk på badet om morgenen, og begge syns det er trivelig med litt lyd til matlagingen på kjøkkenet om ettermiddagen. Selv den evige skittentøyshaugen på vaskerommet blir jo hakket lystigere med en liten trall 😉

Men fram til Peter og jeg fikk barn, assosierte vi aldri musikk med dans! Haha.. Danseferdighetene våre ligger et godt stykke under middels, så når ungene våre nå danser i takt med musikken – er både Peter og jeg rimelig sikre på at dette er noe de har arvet fra Farmor.

Og i det siste har barnas ustanselige danseglede nådd et helt nytt nivå, for nå har det flyttet inn en liten danselærer her!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

“Dance & Move BeatBo” er en artig, liten robot som gjør et hvilket som helst rom om til et dansegulv med lys og lyder. Dansefesten starter når man trykker den på magen eller på knappene på en av føttene – og den spiller morsomme sanger mens den gjør dansebevegelser.

Barna elsker det! De danser, hopper og spretter helt uten tegn til blyghet. Og mens de små danseløvene rister på svansen, kan vi som er litt stivere i hofta rydde unna middagen og ta oppvasken 😉

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Fisher-Price er opptatt av at barn lærer best gjennom lek, og BeatBo introduserer barnet for aktiviteter som hjelper utviklingen på vei. I tillegg til fengende sanger, lærer den bort bokstaver, farger og tall. Den har tre forskjellige moduser som vokser i takt med barnet: Dansemodus, læremodus og opptaksmodus.

Sistnevnte er like populær både hos små og voksne, for i opptaksmodus kan man spille inn en tekstlinje eller et par ord – som BeatBo’en remikser til en ny sang. Og det kan bli ganske så hysterisk.. 😉

Men den største hit’en her i huset er definitivt “Frysdansen”, der barna får beskjed om å stå helt i ro når musikken stopper. Denne dansen er for øvrig den eneste Peter og jeg er ganske gode på også. Spesielt frys-delen..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Jeg regner med naboene våre som har gått forbi huset vårt i det siste, har lurt litt på hva i all verden vi driver med etter middag.. Men det er altså bare BeatBo 🙂

* Flere produkter fra Fisher-Price finner du her *

Farsdagsgaven sitter fast i Tromsø

Det er ikke rart gubben elsker vinteren, for han er litt over middels opptatt av pakker. Først er det farsdag, tett etterfulgt av bursdag – så er det ikke mer enn en snau måned igjen til jul. Og siden han selv er ekspert på å gi bort gaver med mening, får jeg hvert år litt småpanikk fordi jeg ikke klarer å være oppfinnsom nok til tre merkedager..

Men i år tenkte jeg å snu den trenden, og begynne med å være tidlig ute til farsdagen! Først tenkte jeg å få barna til å tegne en tegning hver, og kjøpe et par rammer. Men jeg hadde jo helt glemt å ta høyde for at det å tegne noe fint på kommando, ikke alltid lar seg gjøre..

Så da dette prosjektet gikk i vasken, og jeg i forrige uke tilfeldigvis snublet over en perfekt liten pappa-gave da jeg skulle bestille en plakat i en nettbutikk, slo jeg til. Ikke like personlig som en hjemmelaget gave, men da var i alle fall farsdagen i boks!

Gleden varte en god stund, før jeg på torsdag fikk denne meldingen på mobilen:

 

 

Ikke bare viste det seg at nettbutikken nettopp hadde hatt salg og derfor lå litt bakpå med utsending av varer – tydeligvis holdt de også til ganske langt mot nord. Forventet ankomst to dager etter farsdag, forkludret jo planen min en smule.. Så jeg måtte tenke kjapt.

Men torsdag ettermiddag fikk jeg gaveforslaget servert på sølvfat. Gubben sto og lagde middag på kjøkkenet da jeg hørte et spetakkel uten like, etterfulgt av et:

– “Helsikkes stekepanne, nå ryker du på dynga!! Jeg er så dritlei!”

Stekepanna burde vært byttet ut for lengst, så da var farsdagen plutselig i boks igjen. Jeg suste avgårde på shopping, og innså først etterpå at jeg muligens burde gått for en variant i eske..

 


Det kan være en tennisracket.. Bare nevner det.

 

Fram til i morges har gaven ligget gjemt på mitt faste gjemmested – det eneste stedet i huset jeg er 100% sikker på at gubben aldri vil finne den 😉

 

 

/ Gratulerer med farsdagen til alle gode pappaer der ute!

* Følg Konatil på Facebook *

Feilnominert moteblogger

Jeg må innrømme at jeg ikke hadde fått med meg dette, men nomineringen til årets Vixen Blog Awards er i gang! Plutselig begynte det å tikke inn med meldinger fra folk som skrev at de hadde nominert meg i kategorien “Årets Stjerneskudd” – og det er jo helt vanvittig moro 🙂

 


En gammel blogg-ringrev og et mulig stjerneskudd som klamrer seg fast 😉

 

Det hadde selvfølgelig vært utrolig artig dersom Konatil ble en av de nominerte, men jeg må innrømme at jeg heier ekstra mye på gubben i år. Han fortjener virkelig en pris, han har vært nominert flere år på rad, så i år er det jaggu meg på tide!

Men sånn nest etter at gubben fortjener nominasjoner, setter jeg jo stor pris på en i kategorien “Årets Stjerneskudd” sjæl, altså 😉 Ryktene skal forresten ha det til at det er mange som har klart å nominere i feil kategori i år, siden “Årets Moteblogg” ligger automatisk utfylt, og det er fort gjort å glemme å endre kategori før man sender inn.

Om “Årets Moteblogg” står det:

“Årets Moteblogg er først ute med det siste, og er signert motebloggeren med en fingerspissfølelse for mote, trender og tendenser og som med sin unike stil også våger å skape egne trender.”

Så hvis du er en av dem som skulle nominere Konatil som “Årets Stjerneskudd”, og som dessverre glemte å endre kategori fra “Årets Moteblogg”, så kan jeg jo trøste deg med at det på sett og vis er en slags fingerspissfølelse for mote her i gården også. I dag var i allle fall stilen rimelig unik..

 

 

 

/ Nominasjon er nominasjon 😛

Nominér dine favorittbloggere her –> Vixen Blog Awards 2016

3 opphøyd i 2, men ingen epler i fiseringen

Stikk i strid med det vi lærte i ungdomstida, er det mye som tyder på at man kan komme seg gjennom livet uten å være sjukt god i matte 😉

 

School card and apple with math problems on the table

 

Akkurat det skal jeg komme tilbake til, men først: Det er fredag kveld, og på tide å nøste opp den løse matte-tråden! For noen dager siden la jeg ut en mattenøtt, som jeg fikk av min venninne Stine som skulle være vikar i en mattetime. Hun var ikke enig med fasiten, og lurte på om jeg kunne kvalitetssikre svaret.

Problemet var jo bare at jeg i løpet av 16 år uten en eneste matteutfordring, helt hadde glemt hvordan man gikk fram. Nøtta så sånn ut:

 

 

Og det var overraskende mange av dere som klarte å komme frem til riktig svar! Selv om dere “glemte” å nevne hvor lenge det var siden dere satt på skolebenken sist.. For dét er jo faktisk en ganske viktig detalj 😉

I fasiten stod det at svaret var 3^-1, mens både Stine, jeg og flere av dere, kom fram til at 3 måtte være det riktige svaret. For spesielt interesserte, her kommer utregningen:

Pappa (hehe) minnet meg på at når grunntallet er likt i alle ledd (3), så kan man bare legge sammen og trekke fra eksponenten – altså det 3-tallene er opphøyd i. På godt norsk kan man altså i utregningen drite i 3-tallene, og heller konsentrere seg om de små tallene på toppen.

Regnestykket blir da slik: 2 + (-4) + 6 (over brøkstreken) – 3 (det lille tallet under brøkstreken bytter fortegn når det flyttes over brøkstreken) = 1. Dette 1-tallet er eksponenten til grunntallet 3, altså blir svaret 3^1, som er det samme som 3.

———————-

Hemmeligheten med matte er jo at det er gøy bare man husker formlene og skjønner hvordan de brukes! Jeg husker ikke lenger formlene og skjønner nesten ikke hvordan de brukes, haha 😉

Men heldigvis var det noen få som turte å innrømme at mattestykket var helt gresk også.. For eksempel Torill:

 

 

Og vet du hva, Torill? Det holder jeg med deg i. Ikke mer matte på meg, ingen treere opphøyd i andre treere, og ingen epler opp i fiseringen. Eller hvordan det der var..

 

/ God helg!

* Følg Konatil på Facebook *

Julekos-planlegging

Heldigvis er det noen uker igjen til jul, og selv om jeg egentlig ikke har begynt å forberede meg enda, så har jeg begynt å tenke litt – for jeg har ett stort ønske for julen 🙂

 

Christmas magic gift box and a woman happy family mother and Child baby

 

Og det ønsket har jeg fordi jeg husker julen i min barndom som en helt magisk tid. Høydepunktet var nok de 24 adventspakkene som Mamma pakket inn hvert år. Det vil si, hun rakk aldri å bli helt ferdig til 1. desember, så det kom alltid noen til underveis. Og det ble jo ikke akkurat bedre da lillesøsteren min kom til verden, og Mutter’n plutselig hadde 48 pakker å få ferdig.. Men når julaften kom, var hun bestandig i mål 😉

I førjulstiden bakte vi julekaker, pyntet pepperkakehus og lagde hjemmelaget gele-godteri som smakte sånn passe godt. Og Pappa tok oss med i skogen til Farfar for å hugge vårt eget juletre, og hvert år kom vi stolte hjem til Mamma, som fikk latterkrampe og lurte på hvorfor vi hadde tatt med oss den styggeste grana hjem. (Ett år hadde hun faktisk rett, for det treet hadde et parti på midten som var så glissent at vi bare kunne pynte litt øverst og litt nederst. Men det ble jul for det.)

 

Gingerbread man and woman in red and white
Sånn mener jeg å huske pepperkakene våre så ut på nittitallet

 

Jeg blir alltid litt mimrete når den første snøen har lagt seg, og november er godt i gang. Og da blir det ekstra tydelig for meg, at mitt store ønske for julen er å lage gode minner for mine to små julestjerner. Siden noe muligens trengs litt forberedelser, er jeg nå i gang med å tenke ut hvilke opplevelser vi skal fylle helgedagene i desember med.

Og det skal helst passe for både en 2-åring og en 4-åring, men det trenger jo ikke å være alt man må gjøre sammen heller. Foreløpig ser forslagslista slik ut:

  • Bake pepperkaker
  • Pynte pepperkakehus (håper det er innafor å kjøpe ferdige vegger og tak..?)
  • Perle noe jule’te
  • Brette papirjuletrær (mulig denne blir for vanskelig for både mor og barn)
  • Pynte kongler med pompoms (Haha, ikke spør.. Men jeg har sett et bilde, og jeg håper det blir fint. Pompoms er på vei i posten, og konglene ble plukket i høst)
  • Pynte juletreet! (Og det skal opp leeeenge før lillejulaften)
  • Pakke inn og levere julegave til Røde Kors
  • Se en julefilm på kino med 4-åringen
  • Spise lussekatter, drikke kakao og se på Lucia-sendingen på svensk tv den 13. desember (et av Peters barndomsminner)
  • Kjøpe årets julekule! (Peter og jeg har kjøpt én ny ting hvert år siden vi møtte hverandre)
  • Tenne lys på grava til Farmor og Farfar

 

Okei, nå begynner jeg faktisk å glede meg til jul! Men det hadde vært moro med flere forslag jeg kan føre på lista, så hvis du har noe du bare gjøre i adventstida – del det med meg, da vel 🙂

 

/ 20 dager igjen til 1. desember

* Følg Konatil på Facebook *

Spørsmålsrunde

Vet ikke helt hva som går av meg, for etter spørsmålsrunden i januar, sverget jeg dyrt og hellig på at det kom til å bli første og siste gang. Det tok nemlig så vanvittig mye lenger tid å svare enn jeg hadde trodd!

Men det er snart ett år siden nå, og selv om det er mye jobb – så er det jo også en ypperlig anledning til å bli bedre kjent med hu lille kona som driver denne rare lille bloggen 🙂

 

Question mark heap on table concept for confusion, question or solution

 

Så hvis det er noe du har lurt på en stund, eller noe du kommer på akkurat nå – fyr løs i kommentarfeltet. Dette kan jo være en fin anledning for deg som har spurt meg om noe på Snap, men ikke fått svar. (Jeg prøver å svare så mange jeg kan, men rekker dessverre ikke alle)

Hvis det kommer inn færre enn ti spørsmål, lover jeg en svaringsprosent på 100..

Kommer det færre enn fem, får jeg vurdere å legge inn noen selv, haha 😉

 

/ Men husk Konatil sin spørsmålsregel: Ikke still spørsmål som du ikke ville svart på selv.. 😉

Når det går mot helg

Forrige fredag hadde jeg skikkelig vaskedag. Så skikkelig, at da kvelden kom, lå jeg som et slakt i sofaen med dundrende hodepine. Men det var rent og pent rundt meg, da 🙂

Nå nærmer det seg helg igjen. Og jeg har oppdaget at dette:

 

 

.. Har blitt til dette:

 

 

/ Sukk – den evige runddansen 😛

* Følg Konatil på Facebook *

Kirken på en søndag

På søndag var jeg i kirken. Mens Peter pakket baggen og gjorde seg klar for å mingle med kjendis-Norge på gallafest, trasket jeg avsted i snøføyka for å rekke søndagens gudstjeneste. For en kontrast..

 

A black and white image of a womans hands clasped in prayer.

 

Også så utrolig ulikt meg.

For jeg har ikke noe forhold til Gud. Jeg respekterer selvfølgelig at andre tror, men jeg får ikke helt taket på det selv. Jeg har alltid sett på Bibelen som en stor bok med historier, uten at jeg har klart å finne noe religiøst i det.

Men på søndag var det Allehelgensdag, en dag hvor gudstjenesten handler om å minnes de som har gått bort. Derfor følte jeg veldig for å ta en tur denne søndagen, for jeg mistet farmoren min i mai, og for henne betydde kirken mye.

Det føltes både godt og riktig å ta turen, og det var det veldig mange andre som også hadde tenkt. Jeg tipper det er lenge siden kirken var så folksom sist – og der satt vi, alene på de bakerste benkeradene. Vi som kom alene – men som ble sittende sammen.

Og det var så fint! Solistene sang så vakkert at tårene rant. Det gjorde ingen verdens ting at jeg ikke kjente på et nærvær fra en høyere makt, for jeg kjente på savnet isteden. Og det gjorde vi jo alle sammen. Akkurat der og da, innimellom all snufsingen, føltes det som vi var i samme båt.

For er det ikke det vi er, da? Vi lever, noen dør, og vi som sitter igjen.. Vi er vel alle i samme båt?

Å sitte på en kirkebenk en søndag i november, og føle at man er på riktig sted. Tenne et lys for alle som har gått bort, snufse litt i kor og vite at selv om vi ikke kjenner hverandre og selv om man kanskje føler seg litt ensom, så er man ikke alene.

 

/ <3

Les også: Kortspill og Pannekaker (Til minne om Farmor)

Å tørke støv av et mattehue

I dag tidlig pep det i telefonen min. Jeg så at meldingen var fra Stine, og jeg lyste umiddelbart opp – for det var en stund siden sist. Jeg åpnet sms’en med en gang, og leste den første setningen:

“En liten nøtt til deg, mitt lille mattegeni!”

Stine og jeg har vært bestevenninner siden videregående, og på skolen satt vi ved siden av hverandre i alle fag vi hadde sammen. Stine var god i alt, mens jeg trøblet med litt av hvert. Verst var uten tvil lesefagene, for jeg var et typisk teflonhue som ikke klarte å huske det jeg leste. Derfor trivdes jeg mye bedre i mattetimene, for å lære formler og sette tall inn i dem var jo mye enklere enn å huske historiske begivenheter fra atten-pil-og-bue..

I resten av meldingen fra Stine, sto det at hun skulle være vikar i en mattetime på videregående, og at hun trengte hjelp med en oppgave som hun ikke fikk til å stemme med fasiten.

Well, well.. Det kan være at det begynner det å bli noen år siden videregående, men hallo.. Å regne matte er som å sykle! Har du først lært det, så glemmer du det aldri. Bring it on, baby!

Så tok jeg en rask titt på regnestykket..

 

 

Det tok meg rimelig nøyaktig to sekunder før det gikk opp for meg at det er seksten år siden videregående og min forrige mattetime. Med alt det innebærer.. For åssen var det nå igjen? Minus og minus blir pluss, minus og pluss blir minus, gange kommer før pluss og minus – men så var det den forvirrende brøkstreken da…

For ikke å snakke om når tall er opphøyd i noe! Er tre opphøyd i to, det samme som tre to ganger  – eller tre ganger tre? Og når skal man putte på paranteser i utregningen, er det bare når det er plusser og minuser – eller gjelder det når det er gangetegn også? Var det ikke noe om at hvis det kommer en minus foran parentesen, så skal man endre fortegn på alle ledd inni parentesen? Eller var det motsatt?

Puuuhh.. Enden på visa var at jeg ble nødt til å sende en kjapp melding til Pappa, som i motsetning til meg, faktisk husker formler som han pugget for tredve år siden. Så han satte meg kjapt på riktig spor i utregningen – men det måtte altså en mattesterk far og nærmere to timer til, før jeg kom fram til et svar.

Så da gjenstår bare spørsmålet… Tar du denne på strak arm? 😉

 

 

/ Matematikk Sykling 😉

Les også: Hemmelig kodespråk (Jeg er ikke akkurat dreven i engelsk heller)

En myk og lodden bestevenn

/ Sponset innlegg

Husker du hvor moro det var med leker som lagde lyd, da du var liten? 🙂

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Den første julen Peter og jeg skulle feire som småbarnsforeldre, skrev vi ønskeliste sammen. Resten av familien grublet veldig på hva de skulle finne på til sønnen vår på 10 måneder, og lurte på om vi hadde noen ønsker. Jeg husker jeg spesifikt noterte: “IKKE leker som lager lyd!”

Haha! Den lille pjokken hadde nemlig en lekemobil som han ikke kunne få nok av, og vi voksne hadde for lengst gått lei av de tre forskjellige sangene som gikk på repeat. Nåde dem som prakket på oss flere støyende julegaver!

Men en ettermiddag i romjulen var vi på besøk hos et vennepar som definitivt ikke hadde lagt føringer på julegave-ønskelista. Datteren hadde stort sett bare fått ting som lagde lyd, og sønnen vår var i ekstase! Han ville ikke dra derfra, og det endte faktisk med at vi fikk låne en liten hval som lagde gurglelyder med oss hjem..

Etter den dagen innså vi at nå fikk det bli en slutt på å være småkjipe foreldre, for det jo er lyd som er gøy! Kanskje ikke den lekebilen som lager de tre samme sirenelydene, men det finnes jo faktisk leker som bruker lyd for å hjelpe barnas utvikling på vei.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Fisher Price brenner for at barna skal kunne leke og lære samtidig, og mener at de små lærer best gjennom lek. Derfor har de utviklet mange leker som kombinerer disse to, blant annet den myke og gode “Laugh & Learn Puppy”.

Med over 50 morsomme uttrykk og syng-med-sanger, ble valpen raskt en hit i heimen 🙂 Den reagerer på barnets berøring, og har smart-teknologi som gjør at den endrer læringsinnholdet etter hvert som barnet vokser.

De ulike nivåene stiller man enkelt og greit inn ved å trykke under den ene poten. Det laveste nivået passer fra 6 måneders alder og fokuserer på de første ordene, og lyder som skal vekke nysgjerrighet hos barnet. Deretter er det fokus på å stille spørsmål og gi enkle oppgaver – før det høyeste nivået (fra 18 måneder og opp til ca tre år), spiller på fantasifull lek og tidlig rollespill.

Dermed kan du enkelt og greit velge det nivået som passer ditt barn i takt med hvor det befinner seg i utviklingen 🙂

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Valpens hjerte lyser opp og blinker i takt med musikken, og det skal godt gjøres for små danseføtter å sitte stille når melodiene strømmer ut av den lille pelsdotten med de blå ørene 🙂

Og du? Lydnivået kan enkelt kan justeres bak på ryggen 😉

 

/ Gøy for unga! <3

* Flere produkter fra Fisher Price finner du her *