I kveld er Peter ute og flotter seg på Se og Hørs Kjendisgalla, og selv om han dessverre ikke stakk av med prisen for ‘Årets Blogger’, er det mye som tyder på at han har det rimelig ålreit likevel.. 😉
Først må jeg bare få si, at det er jo ikke sånn at jeg sitter hjemme og er bitter eller noe.. For jeg hadde ikke spesielt lyst til å dra på kjendisparty, og var rimelig lettet da min kjære svoger takket ja til å ta min plass. Jeg må i grunnen trekke pusten dypt bare jeg hører ordet “galla”, derfor fant jeg ut at det var best for alle parter om jeg holdt meg hjemme i kveld.
Men akkurat nå, her jeg sitter og sjekker snappene fra gubben, må jeg jo innrømme at dagen hans har vært litt mer innholdsrik enn min, haha!
Dette bildet! Elsker Kristin Styleconnection 🙂
Er ikke det übervakre Lise Karlsnes..?!
Sjølvaste Sandra!
Og litt tidligere i kveld, tikket det inn et par meldinger fra gubben også:
Haha! Herman som i Herman Flesvig.. Legg til “hurraskotupp1” på Snap, og du vil forstå.
Men så tenkte jeg at jeg fikk kikke gjennom bildene på min egen telefon, for liksom å se hva for noe minnerikt som har skjedd i mitt liv i dag. Og det var vel da jeg innså at jeg kanskje skulle tatt meg en tur på galla’n likevel.
For i dag hadde jeg bare knipset ett eneste bilde, og det var fra jeg var ute på glatta i dag morges og ble forbigått av en gammel dame. Med rullator.
/ Det er et visst sprang fra å være på kjendisgalla, til å sitte hjemme og planlegge hvor man skal kjøpe brodder i morra tidlig.. 😛
I går kveld var jeg litt av et syn.. Jeg lå som et slakt i sofaen mens jeg sippet til et glass med appelsinsaft, og ventet på at ibuxen skulle virke. Å bruke hele fredagen i vaskebøtta var pokker’n meg mer slitsomt enn jeg hadde trodd!
Dagen begynte faktisk litt tungt også. For selv om jeg var forberedt mentalt, hadde jeg forventet at jeg skulle våkne med en rakett i rumpa, klar til dyst. Det gjorde jeg ikke.
Dessuten oppdaget jeg at jeg hadde en skikkelig ryddejobb foran meg, ettersom jeg hadde planer om å gå rimelig grundig til verks når jeg først var i gang. Men da jeg guffet opp musikken, og oppdaget at det nesten ikke hjalp i det hele tatt, var det like før jeg ga opp.
Men så kom jeg på et tips jeg hadde fått i kommentarfeltet, om å bruke en kleskurv/balje til å putte alt rotet oppi. Så slipper man å løpe opp og ned og frem og tilbake mens man rydder, man tar bare med kurven og plasserer ting der det hører hjemme isteden. Dette viste seg å være et genialt tips! Så tusen takk til deg “K”, som la igjen et pip i kommentarfeltet 😉
Underveis i ryddingen fikk jeg også bekreftet at det ikke bare er barna som roter.. Hva skjer med at gubben bestandig henger håndklærne sine til tørk i stua eller over en kjøkkenstol..? Ganske pent, da:
Det kjipe for gubben er jo at han på sett og vis var tilgjengelig for kjeft siden han satt på kontoret og jobbet mens jeg gjorde rent. Og jeg må bare innrømme at jeg klikka litt på’n da jeg skulle begynne å rydde i gangen. For TI par sko, som alle må stå fremme, foran skohylla?! Og det var han som kjøpte den skohylla! Mannfolk..
Etter å ha fått ut litt frustrasjon, kunne jeg jobbe videre. Jeg bestemte meg for å dele opp stua i to soner, støvsuge teppet borte ved vinduet først, sånn at jeg kunne plassere leker og andre ting oppå teppet mens jeg konsentrerte meg om gulvet i resten av stua. Da fikk jeg samtidig sortert skikkelig, og fjernet ting som ikke trengte å ligge framme.
Også var det han lille her, da – som bestandig tror vi skal ut og reise når jeg begynner å flytte rundt på ting. Da blir han litt nervøs, og tasser etter meg hele tida! Sett noe søtere, eller 🙂
Da jeg oppdaget at det bare var én time igjen til henting i barnehagen, fikk jeg jaggu raketten i rumpa som jeg etterlyste om morgenen! Gangen og kjøkkenet gikk unna på 1-2-3, og oppe hadde gubben brettet opp ermene for å hjelpe til med å vaske badet. Så da klokka begynte å nærme seg helg, var det jaggu strøkent! Herreminhatt for en følelse 🙂
En snikende hodepine begynte riktignok å ta tak, og da ungene var i seng for kvelden hadde jeg vaske-skallebank av en annen verden. Aktivitetsarmbåndet på armen viste at jeg hadde forbrent noen kalorier også, hvilket den utslitte skrotten min kunne bekrefte 😉
Så da jeg lå i sofaen og ventet på at gubben fikk blogget ferdig for kvelden, følte jeg meg som den oppvridde moppen som hang til tørk på vaskerommet.. Med en (vaske)kvise på haka i anmarsj.
Neste gang skal jeg legge vaskedagen på en torsdag, sånn at jeg bare kan konsentrere meg om å ta helg når fredagen kommer 😉
Jeg har dessverre ikke arvet min mors kokkeferdigheter. For hun er av typen som bare “smeller sammen noe”, også ender det alltid opp med å smake helt fantastisk.. Ganske irriterende selvfølgelig, for jeg fatter ikke hvordan hun får det til.
Jeg kan følge en oppskrift til punkt og prikke, også blir resultatet “helt greit”. Og hvis jeg en sjelden gang føler meg litt vill og gæren og prøver meg på slumping, kan du banne på at den ferdige retten enten blir totalt smakløs, eller altfor krydret.
Og det er spesielt én type mat jeg i hvert fall aldri får til. Uansett hva jeg gjør, så smaker det ikke så godt som det skal. Og det er indisk.
Uansett hvor mye kjærlighet jeg legger i de forskjellige krydderne, uansett om jeg følger målene i oppskriften slavisk, så får jeg bare ikke smakene til å sitte. Og det er ekstra kjipt for meg, for gubben elsker indisk! Ikke sånn “Jeg syns indisk mat er godt”, men av typen “Jeg kunne spist indisk hver eneste dag”.
Så gjett om vi ble hoppende glade da vi fikk høre at retten over alle retter, det Peter bestandig bestiller når vi spiser indisk på restaurant, nylig har blitt lansert i butikkhyllene:
Og det er ingen hvilken som helst som står bak produktene i SaritaS-serien, men selveste Sarita Sehjpal, eieren av den kritikerroste restauranten “Mother India” i Kristiansand. I 2009 ble hun kåret til årets kvinnelige gründer, og i 2010 ble “Mother India” kåret til Norges beste kjøkken for indisk mat.
Det sier seg selv at denne damen har peiling på indiske smaker, og jeg føler det er en viss forskjell på Sarita og meg når hun snakker om at den store lidenskapen hennes er å komponere indiske retter:
– “Når jeg står på kjøkkenet uten en oppskrift å følge, er det som om hendene mine finner ingrediensene av seg selv.”
Haha, tenk å være så heldig!
Butter Chicken er altså det nyeste tilskuddet i serien, og i følge Sarita selv er det den beste sausen så langt. Inspirasjonen har hun hentet fra resturanten sin, hvor retten er en bestselger. Dessuten har hun brukt bestemoren sin i India som krydderekspert, og det sier seg selv at mine forsøk på å lage indisk mat sliter i konkurranse med en sånn ekspertise 😉
Så for oss som verken har matlaging i blodet eller en indisk bestemor å lene oss på, er det himmelsendt med litt hjelp på kjøkkenet – og da er middagsglassene fra SaritaS helt perfekt.
I lokket på glasset finner du krydderblandingen, som du tilsetter når du steker kyllingen. Du kan gjerne bruke annen type kjøtt eller bare grønnsaker om du vil 🙂
Etter et par minutter har du i sausen, og lar det hele stå og putre på middels varme i ti minutter – til kjøttet eller grønnsakene er gjennomkokt. Sausen inneholder kvernede cashewnøtter, den er kremete og har en balansert smak som passer for de aller fleste ganer. I likhet med alle produktene til SaritaS er Butter Chicken glutenfri 😉
Retten blir supergod med basmati-ris, salat og nanbrød inntil – og hvis du ønsker å virkelig sette prikken over i’en, anbefaler jeg å prøve Mango-chutney og Raitamiks. Du kommer ikke til å angre, jeg lover!
Jeg er spent på hvordan fredagene blir framover her i huset, for nå har taco’en fått en verdig konkurrent.. Jeg spurte Peter ved bordet om hva han syns om maten, og fikk raskt svar:
Du vet hva ekspertene anbefaler at man gjør når man skal slutte å røyke? Jo, man begynner med å informere omverdenen. Man skal rett og slett ta bladet (og røyken) fra munnen og rope ut:
– “Hei, jeg skal slutte å røyke! Nå er det sagt, og forhåpentligvis vil det bli bittelitt enklere for meg å ikke sprekke, nå som alle vet det.”
Jeg røyker jo ikke, men i morgen er det fredag – og da har jeg tenkt til å gjøre noe som innebærer at sannsynligheten for å sprekke er rimelig stor. Jeg har nemlig prøvd før. Mange ganger.
Jeg sprekker fordi jeg er ekspert på å komme opp med unnskyldninger, og istedenfor å gjøre det jeg egentlig har bestemt meg for, ender jeg alltid opp med å gjøre alt annet.
I den forbindelse tenkte jeg at det forhåpentligvis vil bli bittelitt enklere for meg å ikke sprekke, dersom alle vet det.. Så:
I morgen skal jeg ta meg fri for å vaske hele huset!
Jeg er nemlig ikke typen som får til å ha en fast vaskedag i uka. Enten er en av ungene syke, eller så har jeg altfor mye å gjøre sånn at jeg ikke har mulighet til å ta meg fri. Derfor gjør jeg heller litt husarbeid hver dag, og etter behov.
Men i morgen skjer det altså. Og siden dette supre røyketipset om å informere omverdenen forhåpentligvis gjør susen som vasketips også, har jeg snoket litt rundt etter andre røykeslutt-tips som muligens kan hjelpe meg litt på vei i morgen, på den store vaskedagen:
* Sett en dato for når du skal slutte vaske, to-tre uker inn i fremtiden.
Det står at det anbefales langsiktig tenking, fordi den spontane mentaliteten sjelden holder lenger enn til frokost. Så allerede på første punkt er jeg altså ute og sykler. Jeg bestemte meg i dag, så det ble ikke mer enn én dag inn i fremtiden for min del. Absolutt mulig fallgruve.
* Forbered deg grundig.
Ehm, ja. Jeg vasket faktisk mikrofiber-moppen i vaskemaskinen på 60 grader i sta, sånn at den er klar til dyst i morgen. Dessuten har jeg planer om å begynne så smått å rydde i kveld, for rydding er pokker’n meg den verste jobben. Håper det er gode nok forberedelser..
* Gjør røykeslutt husvask til ditt viktigste prosjekt noen uker framover.
Oi, det hørtes kanskje litt voldsomt ut.. Men tja, kanskje det er sånn jeg må begynne å tenke hvis jeg skal få til faste dager hver uke istedenfor litt hver dag..? Er åpen for tanken 😉
* Hent støtte og råd hos dine nærmeste.
Jeg håper på veldig mye støtte i kommentarfeltet! Og tips og råd. Og massevis av gode tanker <3 Det trengs.
* Bruk eventuelt nikotinpreparat sjokolade, slik at du lettere kan holde ut med å holde opp.
Jeg har en Topris i skapet som gubben kjøpte til meg for et par uker siden. Grunnen til at jeg ikke har spist den allerede, er at han kjøpte to, hehehe.
* Belønn deg selv for å kutte røyken vaske. Hver dag!
Hey! Denne likte jeg.. Skal huske dette punktet 😉
* Husk at en sigarett en tekstmelding /en mail /en pust i bakken /en tissepause /lunsj er nok til å sprekke.
Dette blir den største utfordringen, uten tvil. Det er her jeg har gått i fella så mange ganger før.. Stay strong, Christina!
Håper ikke det betyr uflaks at det ikke var flere k’er igjen i pakka, haha 😉
Sånn, da er det out there! I morra skal det vaskes! Jeg hadde egentlig planer om å oppdatere Snapchat jevnlig underveis i hele morgen, men lurer litt på om det kan gjøre at jeg sprekker. Vi får se 🙂
De siste månedene har jeg trodd at jeg har kommet meg over kneika. Du vet, den kneika der man ikke har kapasitet til å huske på andre ting enn det som må gjøres i løpet av en dag.
Og helt siden jeg ble gravid i 2011, har min store akilleshæl vært å vanne blomster. Jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor det er sånn, men jeg klarer altså ikke å huske på å vanne de hersens blomstene.
Og det er så rart, for noe av det jeg elsker aller mest, er å dra på planteshopping! Enten det er en bukett freshe snittblomster eller en ny potteplante, så syns jeg forvandlingen i stua etter en blomsterhandel er ren magi.
Også skjer dette.
En kaktus! Min trofaste lille venn som jeg har hatt i ti år, minst. Som har vært takknemlig for den lille klunken med vann den har fått en gang i blant – og noen ganger enda sjeldnere enn det også. Som til tross for dårlig stell har blomstret et par ganger i året, og spredd glede med en knæsj rosa blomst.
Nå har jeg tydeligvis bikket grensen for hvor mange grønne planter jeg kan ha i stua (seks), før jeg glemmer en av dem. For det levner vel liten tvil om at jeg har glemt å tenke på min gamle venn..
Og jeg vet ikke hva som er verst, at jeg har forsømt den helt – eller det faktum at det var en hardbarka kaktus.
Helt til slutt må jeg få takke alle dere som følger med på Snappen min, og som nå i kveld har sendt meg dette i Instagram-innboksen:
Noen dager, noen uker, hender det at det koker i heimen. Det er de dagene når det går så i ett med barn og hverdag og barn og jobb, at Peter og jeg plutselig innser at vi må stoppe opp og trekke pusten.
Det trenger ikke være mer enn et lite sekund, bare akkurat nok til at vi rekker å se hverandre inn i øynene, smile, og gi hverandre det lille nikket som betyr “Yup, we’re good”.
Det florerer jo med eksempler på ekteskap som går åt skogen når barna blir store og flytter hjemmefra. Når man sitter igjen alene i et stort hus og kjenner på den plutselige stillheten som slår mot veggene, og innser at man glemte å ta vare på kjæreste-forholdet oppi all barneoppdragelsen..
Jeg følte meg jo rimelig sikker fra før på at Peter og jeg kommer til å overleve den krisen når den dagen kommer – men nå er jeg faktisk ved enda bedre mot!
For noen dager siden leste jeg nemlig en artikkel som handlet om hvilke ting som skal til for å få et forhold til å vare. Saken var bygget på uttalelser fra en doktor og samlivsterapeut, samt en professor med ekspertise på relasjoner – som mente de satt på selve oppskriften.
Og utrolig nok var det hele kokt ned til tre hemmeligheter!
1. Communication
Det kommer jo ikke som noe sjokk at kommunikasjon er viktig, for det er jo løsningen på de fleste problemer her i livet.. Men ekspertene mener at det finnes mange typer kommunikasjon, og at det viktigste er at man finner ut hva som funker for den enkelte. Mens noen par er avhengige av å snakke seg til løsninger, kan andre fungere mye bedre uten verbal kommunikasjon. Å gå en tur sammen eller bare ligge i sofaen – kan være terapi.
Peter og jeg gjør begge deler. Vi prater mens vi går tur eller ligger i sofaen 🙂
(Fra “Bloggerne”)
2. Gestures
Åh, dette punktet elsker jeg! Forskningen viser nemlig at det ikke nødvendigvis er dyre gaver fra partneren som redder et forhold. Det er derimot de små tingene! Som å lage en kopp te, ta oppvasken, gå ut med søppelet osv. Små ting i hverdagen som betyr så mye.
Dette føler jeg Peter og jeg er gode på! Han er flink til å kjøpe blomster til meg uten at det er noen anledning, og veldig flink til å ta oppvasken etter middagen. Han vet jeg setter umåtelig stor pris på det, derfor betyr det ekstra mye. Og han blir glad når han oppdager at jeg har skiftet på sengene og fylt opp skapet hans med rene sokker og boksere for eksempel. Et kyss i panna som takk gjør meg skikkelig glad!
3. Having a laugh
Dette handler ikke så mye om å le av den samme filmen, men å være på bølgelengde når det kommer til humor. Å forstå partneren sin, og gjerne ha en intern humor som bare dere to forstår.
Haha, her scorer nok gubben og jeg ganske høyt. Vi har en intern humor som slår alle rekorder, og det hjelper jo ikke at vi jobber hjemmefra og ser hverandre i overkant mye i løpet av et døgn. Vi ler mye og nivået av selvironi er skyhøyt, samtidig som selvhøytideligheten er ekstremt lav. Sånn håper jeg det kommer til å holde seg for resten av livet 🙂
Og hvis alt skranter.. Så er det bare å ta seg en par-date på Spa. Som Peter hater.. Men det blir så innmari mye bra internhumor av det i etterkant 😉
