Årets sesong av Bloggerne er i gang på TV, og verken Peter eller jeg har noen interesse av å se på siden vi ikke er med selv i år.

 

Godgjengen fra i fjor 🙂

 

Neeeida – selvfølgelig skal vi se på!

Nå har vi riktignok ikke kommet i gang med første episode enda, men jeg har fått med meg flere av reklamesnuttene for årets sesong. Serien står på opptak, og jeg gleder meg til å bli bedre kjent med Kristine Ullebø, Komikerfrue og Anne-Brith.

Jeg elsker lettbeint TV-underholdning, og selv om jeg sannsynligvis kommer til å se på med litt andre øyne etter at vi i fjor fikk se hvordan produksjonen faktisk foregår, så må jeg si jeg beundrer årets deltagere som gir alt og byr på seg sjæl. Det er nemlig ikke så lett som man skulle tro!

For under innspillingsperioden i fjor, innså Peter og jeg at vi rett og slett ikke er sånne folk som stopper midt i en krangel og sier: “Bare vent litt, jeg skal bare hente videokameraet”. Vi er langt unna Marna og Ørjan som syns det er ålreit å krangle med et helt film-team i stua.

Vi var med i serien uten å bidra med store tårer, kjærlighetssorg eller dramatikk. Bare helt udramatisk hverdag med to små barn og en logrete hund. Vi skjønte jo fort at det ikke var spesielt interessant for et TV-publikum, og på et eller annet tidspunkt var vi faktisk inne på tanken om vi kanskje burde iscenesatt noen krangler, dratt på uplanlagte utflukter og kokt suppe på en spiker bare for å lage god tv. Men så innså vi ganske kjapt, at sånne folk er vi bare ikke.

Vi har kanskje litt uvanlige jobber, men vi er altfor vanlige til å lage god TV.

Men hele denne opplevelsen har fått meg til å innse en ting:

Jeg er så stolt av at vi er oss sjæl! Vi blogger hver eneste dag uten å spekulere i clickbait-overskrifter. Vi skriver om hverdagslivet, uten de store skandalene. Det er slappe ammepupper, leverpostei på buksa, oppturer og nedturer. Dette er oss – og det gjør meg så stolt!

 

 

Dessuten gjør det meg så glad at hverdagslivet faktisk er nok for at du og dere har lyst til å stikke innom og lese i løpet av dagen. Det gjør meg skikkelig glad at dere er like nedpå som oss, og at det faktisk ikke er mer som skal til! Dere forventer ikke de store skandalene, og det syns jeg er så fint.

Så får det heller være at vi er altfor kjedelige som TV-underholdning. Det er jeg jo helt enig i 🙂

Vel, bortsett fra den dagen vi skulle på Blog Awards, da. Da nervene mine tok overhånd og jeg lå i fosterstilling på hotellrommet. Det hadde blitt bra TV, det 😉

 

/ En får værra som en er ♥

Er det noen som kan svare på spørsmålet: Teller dette som å ha ryddet ut av bagen?

 

 

Med vennlig hilsen samboeren til en mann som sier han har ryddet ut av vinterferie-bagen.. Og atpåtil er fornøyd med egen innsats.

 

* Følg Konatil på Facebook *

Det er tre måneder siden sist jeg skrev månedsoppsummering, og jeg må innrømme at jeg har savnet det skikkelig! Det er noe trivelig over å se tilbake på måneden som har gått, og ikke minst rote litt i hjernearkivet for å huske hva som faktisk skjedde. Ukene flyr, og nå er det jaggu mars!

Dette innlegget skulle jeg egentlig skrevet i går, men i går kunne jeg rett og slett ikke la Peters mannesjuke gå forbi i det stille. Så here we go, her kommer en liten oppsummering av februar 🙂

 

FEBRUAR

Beste kjøp

Tre prøvebokser med maling! Kjøpte dem før jeg skulle male TV-veggen, og det viste seg å være veldig smart å male små felter på veggen for å se fargene i dagslys og kveldslys før man tar det endelige valget. Endte forøvrig opp med å forkaste alle tre, men jeg fikk i alle fall snevret inn hva slags blåfarge jeg var ute etter 😉

 

Beste bomkjøp

Denne måneden gikk jeg på en liten smell. Til vanlig pleier jeg å kaste på meg et par joggesko før jeg suser ut av huset, men jeg bruker svarte støvletter i blant. Og da jeg fant noen smekre på salg denne måneden, kjøpte jeg dem. Uten å huske at jeg har to par fra før. Så nå har jeg tre nesten like par i skohylla.. Men hey! Jeg sparte penger da, det var tross alt salg 😉

 

(Red anm: Dette er bare en stor genser, ikke en gravidmage 😉

 

Peter-øyeblikk

Den lørdagen jeg våknet helt i ørska etter altfor lite søvn, og Peter sa at han tok med barna ned for å lage frokost sånn at jeg kunne sove videre. Jeg er faktisk sjukt forelsket i ham enda, på grunn av dette ♥

 

Christina-øyeblikk

Jeg prøver å styre unna sukker så godt jeg kan, men innimellom bare MÅ jeg ha sjokolade. Så da jeg fant to ruter med melkesjokolade i skapet, slukte jeg dem på null komma niks. Et par uker etterpå ble jeg fysen igjen, og hadde selvsagt glemt at jeg hadde spist opp melkesjokoladen. Jeg var helt sikker på at det var Peter som hadde gjort det, og skjelte ham ut fordi han burde skjønt at det er en regel som sier at når man går tom for et produkt, så skriver man det opp på handlelista med en gang. Tok noen timer før jeg kom på at jeg burde si unnskyld. Men siden Peter også trodde det var han som hadde spist opp sjokoladen, så har jeg ikke sagt noe enda.

 

Fullførte prosjekt

Endelig fikk mor tatt fram malepenselen! Etter mye om og men ble altså TV-veggen blå, og resultatet ble akkurat slik jeg ønsket. Sjekk den blåfargen, da! Skifter farge gjennom hele dagen. Siden så mange spør: Jeg fikk ikke tak i Nordsjö sin “Dark Dijon”, men fargekoden er den samme som “The Abyss” fra Jotun.

 

 

Prosjekt som videreføres til neste måned

Huset vårt har flere rom som skal males, og nå må jeg bare bestemme meg for om det er gangen eller tv-stua/kontoret som står for tur. Er selvsagt fortsatt i tenkeboksen når det gjelder farger, men håper å finne ut av det i løpet av mars. Beslutningsvegring og alt det der..

 

Gladeste øyeblikk

Tror det må være det øyeblikket da Peter og fem-åringen kom inn døra etter å ha vært på vinterferie i fire dager, og lillesøster tok i mot storebroren sin som om han kom hjem fra krigen. Den søskenkjærligheten har jeg aldri sett så sterk før, og jeg får nesten tårer i øynene når jeg tenker på det. Gladtrist ♥

 

Tristeste øyeblikk

Da vi måtte avlyse femårsdagen til Mr Plutt som hadde blitt syk – jeg må innrømme at det røsket godt i mammahjertet. Bursdager er jo livet!

 

Bilde som aldri havnet på bloggen

Her er det som vanlig mye å ta av.. Peter er jo fortsatt en kløpper til å ta bilder, og dette knipset han da vi skulle ta bilde til facebookgruppa til podcasten vår “Gjesterommet” for å melde fra om at vi straks var klare med ny episode. Classy, as always.

 

 

Friskus

Jeg er ikke i spesielt god form, for trening har jeg ikke drevet med på veldig mange år. Så det å male en TV-vegg var faktisk en skikkelig treningsøkt for meg – jeg ble veldig svett og rød i kinnene, og jeg følte meg som en friskus etterpå. Litt flaut.

 

Daffus

Fitbit’en min (aktivitetsarmbånd) har gått opp i limingen og løsnet (takk til deg som advarte meg om at det kom til å skje før eller siden), så nå aner jeg ikke lenger hvor mange skritt jeg går i løpet av dagen. Dette har resultert i at jeg føler meg som en daffus hver eneste dag. Må få fikset den!

 

Yndlingssanger

Denne måneden har jeg hørt utallige ganger på denne låta til Katy Perry, og jeg blir ikke lei! Hver gang jeg hører den går det opp for meg at det snart er vår, og jeg blir altså i så godt humør 🙂