Klare for fest!

Puh, kjapt innom – endelig er den store dagen her! Dagen som har virket så fjern, så lenge. Om bare få timer er vi klare for prisutdeling, og jeg kjenner faktisk nervene fra i fjor godt i magen.. 🙂

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Jeg har grublet litt, og tror rett og slett jeg klappet sammen i fjor fordi jeg innså at det faktisk kunne være en mulighet for at jeg stakk av med en pris. I år er jeg mye roligere, jeg tar det som et tegn – og har ikke tenke på noen takketale 😉 

Men jeg vil bare si at jeg er ufattelig stolt over å stå på finalist-lista! Jeg vil veldig gjerne takke alle dere som stemte på meg – jeg tror dere forstår hvor mye det betyr.

Peter og jeg sitter på hotellrommet i skrivende stund, nå hopper vi straks inn i finstasen før vi tar imot et par, tre, kanskje sju, åtte bloggere som stikker innom for litt slarving på rommet. Så er planen å tasse i flokk til festen!

Jeg har foreløpig ikke klart å finne ut om sendingen kan streames noe sted, så jeg antar det ikke står på planen i år. Men jeg regner med det blir en del snapping både her og der utover kvelden 🙂

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
…Og om noen timer venter denne senga på meg 😍
 

/ Hørs i morgen, litt utpå dagen 😆

Før Svigerfar inntar huset

Hver gang jeg nevner Svigerfar på bloggen, får jeg kommentarer om at han må skrives om oftere… Og det skjønner jeg godt 🙂


 

For jeg har jo skrevet mye om mitt gode forhold til Svigermor, ja faktisk så mye at VG snappet det opp og kom på besøk før jul for å lage en sak om oss. Men sannheten er jo at jeg har vært heldig og fått i både pose og sekk. For jeg har en super svigerfar også!

Han er en morsom fyr – alltid blid, han har uhorvelige mengder kunnskap i toppen, og en kondis man bare kan drømme om. Dessuten stiller han alltid opp. Jeg husker jeg hadde kjøpt en bursdagsgave til Peter da vi bodde i Oslo, som måtte hentes i butikk. Og jeg kjører jo ikke bil i Oslo…

Så da bestemte jeg meg for å høre med Svigerfar om han kunne hjelpe meg. Og han svarte “ja, klart det”, før jeg rakk å fullføre spørsmålet mitt. Sånn er han! Uten unntak.

Men så får jeg jo litt dårlig samvittighet også, for svigers bor et par timers kjøring unna oss, så vi ses jo ikke veldig ofte. Derfor er målet vårt at de skal slappe av og kose seg med barnebarna sine når de først er her.

Men av en eller annen grunn, dukker det bestandig opp et eller annet Svigerfar må ordne for oss. Henge opp lameller. Fikse sluket i vasken. Male et soverom. Eller som nå sist; male en gang..


Den gangen Svigerfar vrengte buksa si og kastet seg over malepenselen 😂❤️
 

I morgen inntar svigers huset, og denne gangen er det ekstra viktig at Svigerfar ikke kaster seg over noen oppgaver. For den siste uka har han ligget rett ut med bronkitt og særs dårlig allmenntilstand, og selv om ryktene skal ha det til at medisinen har kicket inn for alvor nå – er det viktig at han tar det med ro.

Og siden det fortsatt går gjetord i min svigerfamilie om den gangen Svigerfar forsvant midt i familiemiddagen, og han ikke kom tilbake og Svigermor måtte lete etter ham – tar jeg ingen sjanser. For hun fant Svigerfar med malespannet i hånda, det viste seg nemlig at han “bare måtte male litt”. Midt under middagen.

Jeg kan altså ikke risikere å la ham komme på besøk i morgen til en uferdig gang. Da vrenger han nok buksa før han har kommet på innsiden av døra 😉

Så i dag har jeg svingt både pensel og rulle! Det gjenstår enda et strøk på et par vegger (panel altså, for noe herk!), men gangen skal bli ferdig før han kommer.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Av en eller annen grunn (heh..) har jeg begynt å bli påpasselig så ikke rørleggersprekken syns på bilder.. 😝
 

Det verste er jo at jeg er litt usikker på fargen, men det kan jeg ikke skrive – for hvis Svigerfar stikker innom bloggen i løpet av helgen, kan det fort hende Peter og jeg kommer hjem etter Vixen til en helt annen farge på veggene 😛
 

/ God fredag 😘

Alltid sommertid

I dag leste jeg noe som gjorde at flere brikker falt på plass. Jeg fikk nemlig en kommentar fra Ina, som hadde lest et debattinnlegg, og kom til å tenke på meg! Og jeg ble hoppende glad, for dette var virkelig gledelig lesning 🙂 


 

Innlegget var en oppfordring til at vi nordmenn bør slenge oss på Finland og Sverige som nå vurderer å få en slutt på å stille klokka fram og tilbake to ganger i året. Yey! 

Debattinnlegget het “Sommertid hele året!”, og med fare for å gjenta meg selv: Jeg trodde ikke jeg hadde noen kampsaker, jeg.. Men dette må jo definitivt være en av dem! For hva i all verden skal vi stille klokka for? Hvorfor kan vi ikke bare kjøre på med sommertid hele året?

Det å stille klokka har jeg i grunnen mislikt i hele mitt voksne liv, men jeg begynte å hate det da jeg ble mor. Og skribenten skrev det så fint; “Småbarnsforeldre kan ikke stille barna sine.”

Og en ting jeg ikke hadde tenkt på, er at vi hver høst over natta får servert én time ekstra mørke midt på dagen. Selve oppskriften på depresjon – og dette med vinterdepresjoner er jo ikke akkurat noe uvanlig fenomen her til lands.

Jeg ante ikke dette, men sommertid ble visst opprinnelig innført i Tyskland under 1. verdenskrig, med mål om spare energi. (Norge fulgte etter samme år.) Om sommeren er sommertiden gunstig fordi vi får én time ekstra med dagslys om kvelden – og dermed kan vente en time lenger med å bruke ekstra belysning. Men i nyere tid er det mye som tyder på at energiforbruket heller går opp om sommeren, fordi vi bruker strøm på å kjøle ned boligene våre. Så dette energi-argumentet har vel lite for seg i 2018.

Jeg må innrømme at jeg virkelig kjenner på vintermørket selv hvert eneste år – og kan det være, som skribenten skriver, at mørket ikke hadde slått meg så hardt dersom jeg faktisk fikk venne meg til det gradvis, noen minutter av gangen… Jeg tror faktisk det hadde vært veldig mye bedre for oss alle med sommertid hele året. 

Så, kan vi ikke bare bli enige om å avvikle hele greia?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Vet ikke med deg, men jeg stemmer JA ☀️