Den blytunge sekken

“Jeg skal bare hente sekken min, Mamma!”

Den blide jenta svinset avsted, og en av de ansatte i barnehagen smilte bredt før hun fortalte at de hadde hatt en super barnehagedag med tur til stranda, krabbefiske og velfortjent is på hjemveien.

“Her mamma”, sa datteren min som var tilbake, “Kan du bære sekken min? Den er litt… Tung i dag..”

Jeg løftet på den lille rosa sekken, og stusset på vekten. Badetøy, håndkle, solkrem, klesskift og vannflaske – hvorfor var det så vanvittig tungt?

“Oi”, utbrøt jeg, “Hva i all verden har du i denne sekken?”

Den lille jenta smilte lurt, men sa ingenting.

Vi kjørte hjem, kom oss i hus, og sekken ble åpnet på kjøkkengulvet.

“Værsågod, mamma! Denne fant jeg på stranda i dag!”

Jeg kjente jeg ble blank i øynene da jeg oppdaget hva hun holdt i hendene, for jeg forstod med en gang hva hun hadde tenkt.

– “Er den ikke fin?”, fortsatte den lyse stemmen fornøyd, “Til blomsterbedet ditt, mamma!”

Der stod hun altså, med en stor og tung stein. Hun vet at jeg samler på steiner for å lage steinkant i blomsterbedet, og denne steinen som hun fant på stranden måtte jo være helt perfekt. Vipps så lå den i sekken.

Den må ha vært tung å bære hele den lange veien hjem til barnehagen, men hun sa ingenting om det. Bare strålte som en sol da mamma fikk se.

I går fikk den plass langs steinrekka i blomsterbedet. Ikke bare hadde den helt perfekt form og størrelse, men den kommer også med en søt historie jeg aldri vil glemme 😊

/ Hverdagskjærlighet 🌷☀️

11 kommentarer

Siste innlegg