Tut tut, på vei til Oslo. Skulle egentlig vært på plass for lengst for å delta på konferanse, men livet med barn er bestandig uforutsigbart. Aldri planlegg noe, er mitt tips til småbarnsforeldre 😅
Men nå er jeg i alle fall på vei, og om få timer er det klart for Vixen Awards – med utdeling av priser til de beste influencerne i sin sjanger. Jeg har jo et noe ambivalent forhold til denne kvelden, og er vel kanskje en av veldig få som har lært seg hvilken vei man skal gå for å unngå presse-veggen og dermed snike seg unna alle fotografer 😂
Fy flate, det der er bare ikke noe for meg.. Men samtidig er det en kveld jeg virkelig setter pris på, for det er utrolig trivelig å møte igjen folk man ikke har sett siden i fjor. Hilse på noen nye fjes, og skravle med gamle kjente.
I år skal Line-Victoria ha med sin mann Torben også, og i følge Line er han like lite glad i oppstuss som meg. Så det blir spennende å se på Vixen-bildene som dukker opp i morgen, jeg regner med at Peter og Line-Victoria soler seg i blitz-regnet mens Torben og jeg står i skyggen og gjemmer oss. Kjenner jeg gleder meg allerede 😆
Pulsen er dessuten lav og fin siden jeg ikke er finalist i år, men jeg var jo semifinalist i kategorien “Folkets Favoritt”, og i den anledning må jeg bare skrive noen ord.
For i dag leste jeg “Tekstdoktor” Christine Calverts 10 gode tips for hvordan vi som jobber med tekst, kan skape godt innhold. Og et av punktene het “Kundene er dine helter” – noe som fikk meg til å tenke på noe.
For alle dere som leser, som ikke går lei denne tobarnsmora med slapp rumpe og manglende kondis, som har rykte på seg for å være gørrkjedelig og som elsker sånne deilige hverdager der det ikke skjer noe spesielt.
Alle dere som stikker innom, og alle dere som legger igjen en kommentar. Alle dere som sender meg en melding, og alle dere som deler innleggene mine videre.
I kveld skal jeg tenke på dere oppi alt kaoset! For dere lesere er jo mine helter, og uten dere ville ikke denne bloggen blitt til. Jeg er så takknemlig for alt jeg har lært de siste årene, i oppturer og nedturer.
Et av punktene til Calvert var også “Dialog er gull” – at både positive og negative tilbakemeldinger er verdifulle og noe man skal sette pris på. Og det kan jeg skrive under på at stemmer.
Selv de negative kommentarene som kommer med jevne mellomrom, har gjort noe med meg. De fleste av dem har det jo tross alt vært litt sannhet i (hehe), mens alt det andre har gjort meg sterkere. Fått meg til å innse at det jaggu er deilig å være en trygg voksen!
Så takk ❤️
Nå står Vixen for døren, og jeg gleder meg allerede til å oppdatere bloggen i morgen 😆
/ God helg!
Masse lykke til☺️🥰
Blir dere lei av å gå hjemme begge to? Savner dere å ha jobber som utfordrer dere, gir mening osv?
Godt spørsmål 😊 Det er mange grunner til at Peter nå har fått seg fast jobb, men en av dem er jo at man etter mange år som selvstendig, blir gal av ikke å se folk 🙈Når det er sagt, vil jeg absolutt si at denne rare jobben utfordrer meg hver eneste dag og gir mening! Det er rarere for meg å tenke på at noen lever av å spille fotball, hvis du skjønner 😉 Og nå som Peter jobber fra 8 – 16, ser vi jo at bloggingen faktisk er mer jobb fordelt over mange flere timer i døgnet. Jeg savner til tider å ha faste arbeidstider og ikke minst 1-2 fridager hver uke. Det er veldig lenge siden sist! 😊
Slapp rumpe og dårlig kondis 😂 Skriver under på den! Lite som slår hverdager. Velta melkeglass, kaviarskive snudd oppned, brekninger av hvit fisk på middagsbordet og den evige ryddinga. Når man en sjelden gang er ute tenker man konsekvenser foran hygge, og teller timer man får med søvn før to apekatter kommer krypende oppi senga. To dager borte fra det, og man savner det fælt! ❤️Livet❤️
Hei! Hva syns du om Gjelsviks utbrudd på gallaen? Håper virkelig at du syns det var like forkastelig som meg.
Har postet mine tanker i et nytt innlegg nå 👍🏼😊