Fra tid til annen er det noen som spør hvorfor Peter og jeg kaller oss Herr og Fru Klonk. Jeg husker ikke hva som gjorde at vi tok navnet Klonk første gang, men det passer bare helt perfekt.

For nå har jeg vært kjæreste med Peter i åtte år, og jeg kan ikke forklare det på noen annen måte enn at i åtte år har livet humpet avsted på halv tolv 😂

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Okei, la meg ta et par eksempler. I dag har vi bryllupsdag. Og hele den siste uka har vi prøvd å resonnere oss frem til om det er to eller tre år siden vi giftet oss. Vi klarer rett og slett ikke huske hvilket årstall det var.

Det er selvsagt juks å sjekke hva som står i ringene, men takket være den ene bestevenninnen min som sendte melding og spurte om vi hadde noen planer på 2 årsdagen, fant vi ut av det til slutt 🙈

Men da vi hadde avklart hvilket årstall det var, fulgte det store spørsmålet: Hvilken dato? For i ekte Klonk-tradisjon, klarte vi jo å skape kaos på selve bryllupsdagen også.

For vi hadde fått det for oss at vi ønsket å gifte oss på bursdagen min 13. mai. Litt for å gjøre dagen lett å huske, men også fordi Farmors begravelse falt på denne dagen året før. Vi tenkte derfor at det ville bli fint å fylle denne dagen med litt glede igjen.

Men så hadde det seg sånn, at i 2017 var bursdagen min på en lørdag – og da var jo Tinghuset stengt. Derfor fant vi ut at vi måtte ta selve vielsen dagen før, altså 12. mai – og vente med å sette på ringene til dagen etter, sånn at vår dag ble 13. mai.

Dette gikk fint, helt til bryllupsgleden hadde lagt seg etter noen måneder, og alt plutselig føltes helt feil. På papiret hadde vi jo giftet oss fredag 12. mai, så etter mye om og men og lange diskusjoner – ble vi enige om at bryllupsdagen vår likevel fikk bli dagen før bursdagen min, altså 12. mai. Men gifteringene var jo ferdig graverte – derfor har det seg at det står 13. mai og feil dato i ringene våre 😂

Heldigvis er det noe som går på skinner innimellom – blant annet årets bryllupsdagsgave fra Fru Klonk! For da vi giftet oss, var vi så heldige at vi fikk en øremerket pengesum til å kjøpe kunst for. Da vi hadde vår første bryllupsdag i fjor, befant vi oss i Bergen – og da fikk jeg melding fra Pappa om at jeg hadde en tremenning der, som jobbet som kunstner.

Peter og jeg stakk innom min tremenning Marianne for å si hei, og vi falt pladask for et bilde hun hadde malt av Bergen by night. Da vi så prislappen måtte vi klype oss i armen, for det var nøyaktig samme sum som vi hadde fått til bryllupet! (Les hele historien her)

Men siden vi skulle flytte, ville jeg vente med å sette ramme på kunstverket, derfor har bildet ligget i en rull siden mai i fjor. I hele vinter har jeg krysset fingrene for at Peter ikke skulle huske kunsten vi hadde liggende i boden.. Men heldigvis hadde han glemt det – og dermed var årets bryllupsdagsgave i boks.

Til Herr og Fru, fra Fru ❤️

To år som ektepar. Jeg håper livet til Herr og Fru Klonk humper videre på halv tolv, minst et par år til 😍

/ Takk for at du holder ut, P ❤️