Herreminhatt, det føles som om 50 kilo har falt av skuldrene mine. For en stund siden skrev jeg at bloggen nå går over i hobbymodus – og jeg tror faktisk det er det smarteste jeg har gjort siden jeg startet å blogge i 2015.
Jeg fikk en kommentar fra en medblogger som satte fingeren på noe ganske riktig: “Man trenger ikke LEVE av bloggen for å skrive blogg. Da blir det kjedelige blogger.” Jeg tror han har helt rett.
Med blogg som hobby, kjenner jeg på en gryende optimisme – kanskje spesielt fordi jeg har lest hver og en av kommentarene jeg fikk på innlegget mitt om at jeg nå befinner meg i Livets tenkeboks ❤️
Det er jo flere av dere som har valgt å sette dere på skolebenken igjen etter veldig mange år, og mange av dere har byttet jobb i voksen alder. Selv om erfaringene varierer, er det utrolig fint for meg å høre hvordan dere har opplevd hele denne prosessen.
Og kanskje kan det være morsomt å følge med på denne reisen som nå begynner, hvor Christina finner seg sjæl? Ikke vet jeg. Men jeg kjenner at jeg gleder meg til å sette meg foran tastaturet igjen, og det må vel sies å være en ganske god start 😊
/ Alle trenger jo en hobby! 😄😘
Jeg satte meg på skolebenken i en alder av 44. Jeg har troen på at dette klarer du💪🏻 Tenk på alt du skal få lære! Få bruke din livserfaring blandet med ny fagkunnskap I din framtidige jobb. Heier på deg hele veien🇳🇴🥳