Pappeskenes forbannelse

For en måned siden, delte jeg med stor optimisme at Peter og jeg skulle i gang med en veldig spesiell adventskalender i år –  nemlig 24 pappesker før jul.

Ideen fikk jeg fra en leser som skrev at hun hadde vært på flyttefot mange ganger før, og anbefalte å pakke ut pappeske etter pappeske i førjulstiden, altså esker som har stått urørt siden man flyttet sist.

Vi kaller oss jo ikke familien Klonk for ingenting, og har selvfølgelig et lite knippe esker som har stått urørt i over et år. Så dette tenkte jeg var midt i blinken for oss!

Nå som vi er halvveis i denne adventskalenderen, er det på høy tid med en liten oppdatering. For selv om jeg proklamerte at dette måtte være den mest produktive og takknemlige adventskalenderen som finnes, må jeg herved innrømme at ting ikke har gått helt etter planen..

Og årsaken til det, er sannsynligvis selve grunnen til at vi i utgangspunktet sliter med å bli kvitt hele dette eske-systemet: Eskene inneholder jo bare ting som ikke har noen plass! Og det er altså så kjedelig å rydde i dem.. 🙈

Se for eksempel på dagens eske. Dette føler jeg er et klassisk eksempel på hvorfor slikt blir utsatt i lang tid:

Hva i all verden er alt dette..?

Noen innrammede bilder, et par esker med ukjent innhold, bøker, og masse annet pjus.

Hupps, der var den ja… 😁 #delte-magemuskler-for-life

Og oppi den lille esken oppi den store esken: Massevis av strikkepinner som jeg visste jeg hadde et sted, men ikke hvor!

Så nå har jeg dobbelt opp med strikkepinner i veldig mange størrelser..

Hei søte pinnemåler som har vært borte veldig lenge 🙋🏻

Og dagbøker – er det ikke egentlig like greit å kvitte seg med gamle skriblerier som man aldri noensinne kommer til å orke å lese om igjen?

Tror jammen de gamle livsproblemene skal få slippe å bli med videre.. 💔

Og så dette da. Tjukkebolla i egen person, fotografert i 1982.

Litt usikker på hvordan det har havnet hos meg – men det har i alle fall ikke hengt på veggen hos foreldrene mine siden 90-tallet 😂

Så ja..? Henger man opp bilder av seg selv som barn? Kan jo ikke kaste det, men kan ikke henge det opp heller. Så hva gjør man?

Hvis bare jeg hadde hatt en eske under trappa som jeg kunne lagt bildet i inntil videre..

/ To skritt frem, ett tilbake 😅

5 kommentarer
    1. Om gamle bilder har jeg samme problem, men en liten idé har begynt å spire; enten ta de ut av ramma og lime inn i fotoalbum eller lage et stort collage-bilde ved å lime masse gamle bilder sammen i en stor ramme. Eller begge deler om det er mange bilder.

    2. Jeg tror du vil oppdage at det faktisk uansett er en god ide å ta de eskene en for en. Problemet med sånne esker som bare står der, er at man etter hvert slutter å se dem. Skulle ønske jeg hadde hatt overskudd til å gjøre det samme, faktisk. Det er så mye som egentlig bare burde kastes eller gis bort. Barnebide av deg selv? Det ville jeg beholdt (og hengt opp). Våre barn synes det er veldig gøy å se bilder av pappa og meg da vi var små.

    3. Sett opp en liten vegg med en luke i. Da er plutselig under trappa en bod, og pappesker er lov igjen:-)

    4. Ta bildene ut av rammen og lim dem i et eget album ☺️ mye lettere å ta frem å kikke i dem også .

    5. Oh crap. Der røyk den livsløgnen om at jeg slett ikke kan rydde i kjelleren fordi det er så mange esker der. Jeg tror det får bli vårrengjøringsprosjekt. Kan man ha påskekalender? Ja? 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg