hits

Ploink?!

I gr opplevde jeg en skikkelig krise. Ja, det var riktignok ingen katastrofe snn p verdensbasis, men det ble i alle fall et skikkelig haraball i mitt liv. Jeg hadde et viktig mte i byen, og beregnet for en gangs skyld god tid for slippe stress. Men s kom jeg meg likevel for sent ut dra, og da jeg i tillegg oppdaget at jeg mtte skrape vinduene p bilen, skjt pulsen i vret.

Med vifta p full guffe og med stivfrosne fingre, spant jeg endelig av sted. Men det var ikke fr jeg hadde kommet meg langt borti veien at jeg oppdaget det.

Mobilen. Den l igjen hjemme.

Frst var det like fr jeg begynte hyperventilere, for nr skjedde det sist at jeg dro av sted uten mobilen trygt plassert i jakkelomma? Det var definitivt for sent snu. Men s rakk jeg bli flau over meg selv, noe som roet ned den begynnende hyperventileringen, og jeg tvang meg selv til ta noen dype ndedrag.

- "Herregud Christina. Det er bare en mobil! Dette gr fint!", mumlet jeg til meg selv.

Det psykiske aspektet ved vre p vift uten mobilen er definitivt den verste fienden, for det neste som slo meg var at jeg garantert kom til krsje bilen. Eller f motorstopp. Akkurat denne dagen som mobilen l igjen hjemme.

Og yes sir, tror du ikke det var nesten det som skjedde? For da jeg nrmet meg byen, sa det plutselig "Ploink!" fra dashbordet - fr det begynte lyse noe i rdt. Jeg hadde en gang en drm om lre meg mekke biler, men du kan jo si det snn at det aldri ble noe av. Men jeg vet i alle fall at bilen vr er svart. Og at det er en stasjonsvogn. S nr det sier "Ploink!" fra dashbordet, s ringer jeg pappa.

Jeg klappet meg febrilsk p jakkelommene for lokalisere telefonen, og svelget tungt da jeg kom p at jeg jo var p veien uten den.. Jeg pustet dypt med magen p ny, og tenkte fornuftig:

1. Bilen gr fortsatt.
2. Da er det nok ikke prekrt.

Jeg kom omsider fram, parkerte bilen, og fant ut at det rde p dashbordet som lyste viste seg vre bokstavene "SERVICE". Herregud, hadde ikke vi nettopp hatt bilen p Service? Men jeg hadde jo ikke telefonen min med, snn at jeg kunne ringe Peter for dobbeltsjekke - og dessuten mtte jeg lpe for rekke mtet.

Akkurat p dette tidspunktet var jeg mest stresset fordi jeg ikke ante hvor mye klokka var. Jeg er jo spass umoden at jeg aldri har lrt meg g med klokke p armen, s mobilen fungerer ogs som en livsndvendig klokkemaskin.

Jeg tok derfor bena fatt, og hastet inn i mtelokalene. Der hang det en klokke p veggen som viste at jeg utrolig nok var right on time. Ikke vet jeg hvordan det kunne ha seg, men jeg takket og bukket for at jeg ikke var forsinket. Jeg satte meg ned i en stol, og lette automatisk nedi veska etter mobilen. Hjernen min skulle sjekke Whats App, scrolle, sjekke mailen, scrolle, sjekke NA, VG, DB, scrolle, sjekke Instagram, scrolle, sjekke Snapchat, scrolle.. S der satt jeg da! Stirret rett i veggen. Studerte neglene mine. Rettet litt p veska. Tok opp en notatblokk. Fant en gammel handleliste. Leste den nedenfra og opp. Begynte tegne kruseduller. Heldigvis gikk det ikke lang tid fr personen jeg skulle snakke med, dukket opp. Phuh!

Siden mtet ikke tok s lang tid som jeg hadde beregnet, tenkte jeg stikke innom en butikk for kjpe en vinterlue til guttungen. Men hjemme satt jo gubben og ventet med et sykt barn p fanget, skulle jeg sprre en forbipasserende om jeg kunne lne en telefon bare et lite yeblikk for ringe gubben og hre? Men jeg tok en sjefsavgjrelse isteden, raste gjennom butikken, fant den perfekte lua og hastet mot bilen.

Da jeg startet opp kjerra, s jeg til min store glede at "SERVICE" ikke lyste rdt lenger. Jeg kjrte ut av parkeringshuset og hadde kommet tretti meter ned i gata da jeg plutselig hrte "Ploink!" p nytt. S da bestemte jeg meg for svinge innom bilforhandleren p vei hjem, tenk s stolt gubben ville bli nr jeg tok ansvar snn p strak arm!

Det var bare det, at rett fr avkjringen til bilforhandleren, kom jeg p at jeg var skrubbsulten. S da jeg fortsatte rett fram istedenfor svinge inn til venstre, var tankene mine et helt annet sted; nrmere bestemt p grillet kylling. Bilen frte meg rett til matbutikken, og p dette tidspunktet hadde jeg vanligvis plinget p Peter for hre om det var greit. Fr jeg dro, hadde jeg jo sagt "Hadet, jeg kommer tilbake om maks en time". Og n hadde det gtt minst to.. Men siden bilen allerede hadde tatt meg til butikken, tok jeg et raskt sveip innom, grabbet med meg en kylling, en pose med salat og noen grnnsaker fr jeg hastet ut igjen.

Idet jeg svingte inn oppkjrselen hjemme, sa det "Ploink!" igjen - og jeg ble s innmari takknemlig for at jeg hadde klart komme meg helskinnet hjem. Denne bilen oppfrte seg jo som en tikkende bombe! Jeg lp inn dra, heseblesende og stresset, og fra kjkkenbordet stirret to forvirrede ansikt mot meg: lillesnuppa og papsen, som tydeligvis var midt i lnsjen - og alt s ut til vre i sin skjnneste orden.

- "Herregud!", ropte jeg, "jeg har vrt i byen! Uten mobilen!"

Peters blikk signaliserte fortsatt bare forvirring.

- "Ja?", fortsatte jeg, "Er du klar over at det bare er et under at jeg kom meg hjem i live? Jeg skulle ringt deg flere ganger! Det sier "Ploink!" i bilen og det lyser rdt og parkeringsautomaten hang seg opp og jeg skulle kjpe ny vinterlue og grillet kylling og n m bilen p SERVICE!"

Jeg s jo p lang avstand at dette ble for mye for min stakkars mann fordye. Men han fikk hvertfall presset fram noen ord:

- "Ehh, h?! Hva mener du med at bilen sier "Ploink!"?"

- "Nei, det kom en snn lyd fra dashbordet og n lyser det SERVICE med store bokstaver.. Jeg skulle egentlig kjrt rett bort til verkstedet p vei hjem for hre om de kunne fikse det, men s eh, kjrte jeg forbi avkjringen.. Jeg skal uansett ringe verkstedet bestille en time, for det er jo bare et under at jeg kom meg helt hjem igjen!"

Peter kikket p meg fr han plutselig knakk sammen i latter. Jeg forstod virkelig ikke hva som var s morsomt, og var i ferd med fyre meg ytterligere opp da han avbrt meg:

- "N m du puste med magen.. Den "Ploink!"-lyden, var det som et lite pling?"

Jeg nikket irritert.

- "Ja akkurat. Jeg kan betrygge deg med at du ikke har vrt i noen direkte livsfare. Det lille plinget etterfulgt av SERVICE betyr bare at du snart er i ferd med g tom for spylervske.."



/ Litt glad for at jeg ikke stakk innom verkstedet :-P

* Flg Ploinkekona p Facebook *

9 kommentarer

vel...det kunne vrt at grizzlegaffelen mtte byttes.. Eller at motoren mtte luftes... Eller at hylseflippen mtte strammes... Eller at overledningen med kortslutningen i begge ender mtte byttes... Det kan vre mye nr vi snakker bil..

Know the feeling! Jeg kjrte rundt med et "PLING!" etterfulgt av "Service N!" (legg merke til store bokstaver OG utropstegn 😳) i 3 mnd fr jeg kom meg til forhandleren. Det var like nervepirrende hver gang jeg kjrte rundt i min lille tikkende bombe, og like overraskende hver gang jeg kom meg like hel hjem! Det er godt vi er flere 😋 God helg!

Hmmm....

Sko gjerna hatt ein snn "Ploink!" varsel, oppi topplokket...

Rett fr eg holde p g p ein smell.... i heimen..

Det hadde jo vrt genialt... ;-D

Men snn ellrs, s ler eg alltid lika godt av det du fortelle... ;D ..

"Ploink!"... ... ;D

Hei!

Tror dette m vre frste gangen jeg legger igjen en kommentar p en blogg, til tross for at jeg har vrt en aktiv leser i flere r n. Ville egentlig bare si at jeg synes du skriver utrolig bra, og jeg digger lese innleggene til bde deg og pappahjerte. Dere virker som noen herlige foreldre og det er s godt lese noe annet enn typiske rosablogger. Er selv bare i starten av 20-rene, men dere gir meg hp om at jeg ogs skal klare bli forelder en dag. Takk for det du gjr, jeg gleder meg hvert fall til lese hvert eneste innlegg :) Mtte dere f en fantastisk adventstid!

Oda: Tusen takk for superkoselige ord! Jeg fler meg ekstra glad nr jeg fr en kommentar fra en som "ikke-pleier--kommentere-p-blogger" - rett og slett fordi jeg ikke er s flink til kommentere hos andre selv.. Jeg vet liksom at det kan vre litt tiltak, derfor er det ekstra koselig nr snne som deg tar seg tida likevel! :-)
Nr det gjelder bli forelder, s er det selvflgelig hp! Veldig fint hvis vi har klart formidle det p et eller annet vis via bloggene vre ;-) Kan vi, kan hvertfall du!
Hper du ogs fr en fantastisk adventstid - nyt den og kos deg! (Men husk lese noen blogger oppi all julestria ogs, da, fnis)

Frode: Innser jo n at "Ploink!" kanskje er en positiv ting - etter ha lest kommentaren din.. Si fra hvis du finner en "Ploink!" til topplokket, da :-)

Katrine: Hahaha! Service N! Da er det jo hvertfall ikke tvil.. Snakk om leke med livet i tre mneder, du har helt klart strre baller enn meg! ;-)

Geriatriks: H? Gresk..? Latin? Google translate, please ;-)

Haha! Du forteller s morsomt! Ser hele historien for meg. Bra du kom deg helskinnet hjem;) og ja, man fler seg s naken uten mobil...

Skriv en ny kommentar

Flg p Facebook