Etter at jeg postet innlegget “Utdrag fra en hemmelig dagbok” tidligere denne uka, sendte jeg altså min store ungdomsforelskelse, OP – en melding på facebook. Jeg måtte simpelthen finne ut av om han husket noe som helst av det jeg hadde skrevet om i dagbøkene..

Og det tok ikke mange minuttene før ordene “Sett 23.03” dukket opp under meldingen jeg hadde sendt ham. Så hadde han altså lest den.

Men så ble det stille.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers til dame

Og da fikk jeg noia. I 1997 var jeg overbevist om at jeg var for ung og barnslig for ham, siden han tross alt var nesten 2,5 år eldre enn meg. Men nå, i 2016, hadde jeg altså skrevet en melding til ham på facebook der jeg spør ham pent om han kan ta en titt på bloggen min. Jeg vet ikke helt om setningen “Jeg har nemlig blogget om deg..” gir en god eller dårlig følelse..? Haha!

Så fulgte en hel evighet med nervøs neglbiting og urolig trasking hit og dit. Plutselig føltes det som å være tilbake i 1997 igjen…

Men så..

Iiiiik! Jeg er helt sikker på at jeg kjente et blaff av sommerfugler flaksende rundt nedi magen. (Sorry Peter, jeg har ikke sett OP siden verden min gikk under da han sluttet på ungdomsskolen, men jeg håper du forstår)

Han hadde svart!

Og selv om jeg husker ham som en veldig snill og hyggelig gutt på ungdomsskolen, så kan jo litt av hvert ha skjedd på tjue år.. Men jeg burde jo visst at jeg ikke hadde noe å bekymre meg for.

For ikke bare svarte han, men han bekreftet at han husket tida fra dagboka godt, og at han syns det var morsomt å lese det jeg hadde skrevet. Jeg spurte om han visste at jeg var på knærna etter ham, og det kunne han selvsagt bekrefte med et “selvfølgelig” 😉 Han skrev også at han bare hadde gode minner, selv om han var veldig sjenert på den tiden og “redd for å ta initiativet”..

Han utdypet selvfølgelig ikke dette noe videre, men jeg har jo selvfølgelig kjempelyst til å tolke dette som at han hadde litt følelser for meg også. Jeg kan i alle fall forstå at han ikke turte å prøve seg – bare se på hu her, litt av et støkke 😉

Det viser seg at OP i dag er tobarnsfar, og at de i sommer er på flyttefot hjem til Larvik igjen. Tilbake til det samme lille stedet som vi vokste opp på nittitallet, og her Peter og jeg har bodd de siste tre årene.. Han flytter dessuten bare et steinkast unna hallen, og gleder seg til å begynne å spille håndball igjen til høsten.

.. Tilfeldigvis på samme lag som Peter spiller på..

Oh lord. Dette lukter comeback for dagboka! 😉

/ Neida. Joda 😉

* Følg Konatil på Facebook *