hits

Norsktimer og dden

Tidligere denne uka mimret jentegjengen og jeg tilbake til skoletida. Vi snakket blant annet om den ene kontaktlreren vi hadde, for ikke bare var hun en fantastisk lrer for oss - men jeg har ogs noe ganske spesielt jeg lenge har nsket  takke henne for ;-)


Et par av jentene, og jeg (til hyre)
 

For hvor viktig er det ikke ha en god lrer? En som er flink til lre bort, som brenner for fagene sine, som lytter nr det trengs, som gir av seg selv, som har et smittende godt humr - og som rett og slett gjr lringen bra.

Den ene klasseforstanderen vr var alle disse tingene. Og det er frst i ettertid jeg har innsett hvor mye hun faktisk hadde  si for skolehverdagen vr!

Jeg var ei snill jente. Jeg var kjempesjenert i timene, rakk aldri opp hnda, gjorde som jeg fikk beskjed om, og kan ikke huske at jeg havnet i trbbel eller p rektors kontor. Jeg var veldig glad i norsk, og hadde bde fantasi og mye skriveglede.

Men da vi for noen r siden ryddet barndomshjemmet mitt fr det skulle selges, fant jeg en stor bunke med norskstiler fra ungdomsskolen. Det var rart se min egen skrift, og mine egne tanker p et hvitt papir som lreren hadde rettet med rettepenn.

Og det var n ting som sjokkerte meg: Jeg hadde skrevet s mange norskstiler om dden! Det var jeg-personer som var opplst i sorg fordi de hadde mistet noen de var glad i, det var bilulykker, det var drukning, det var besteforeldre som ble borte og yne som lukket seg for siste gang.

Og akkurat dt kan jeg faktisk huske, at jeg hadde en periode der jeg var veldig redd for at noen jeg var glad i skulle d. Og alt dette fikk jeg penbart skrevet ut i norsktimene.

Alle stilene var rettet med den samme hnda, tilhrende min kjre norsklrer. Og hva kan hun ha tenkt mens hun leste stilene mine? Hva kan hun ha tenkt om den lille jenta som aldri rakk opp hnda i timene, men som tydeligvis fikk utlp for sin innerste frykt og sine dystre tanker p papiret?

Jenta som tenkte overraskende mye p dden, og som i en periode klarte snike den inn i en hvilken som helst oppgave. Ble lreren min bekymret? Viste hun stilene mine til kollegaene sine mens hun rdfrte seg? Vurderte hun kontakte skolehelsetjenesten?


 

Jeg vet ikke. Kanskje er ikke norskstiler om dden nok til bli bekymret heller, men n i ettertid husker jeg jo at lreren min snakket med meg. Ikke direkte om stilene om dden, men om lst og fast som m ha vrt nok til gi henne svarene hun trengte. Det var jo ingenting galt med meg, jeg brukte bare norsktimene som en ventil.

S jeg fler egentlig bare for sende en takk til min kjre norsklrer, som for meg er det perfekte beviset p at en god lrer er s mye mer enn bare en lrer. En som ved bry seg mellom timene ogs, kunne konkludere med at det ikke var grunn til bekymring. Som var en person vi kunne snakke med og som vi flte vi kunne stole p.

En lrer som forstod at alle historiene om dden, kom fra ei jente som bare trengte skrive ting av seg.
 

/ Takk for at det finnes lrere - som er s mye mer enn lrere 

9 kommentarer

Et lite bloggtips fra meg: teksten p bloggen din er s innmari liten p desktop! Det kan hende den er strre p mobil, men jeg sliter i alle fall med lese den i chrome. En fin kveld til deg og :-)

For et rs tid tilbake hedret jeg selv en lrer som betd mye for meg. Akkurat slik du beskriver. Jeg skrev en lang, lang - veldig lang melding til vedkommende via messenger, og med det knyttet vi et enda tettere bnd. Meldingen ledet til trer da jeg visste at denne lreren faktisk fikk litt pepper n og da, noe jeg den dag i dag ikke forstr - denne endret oss elever for alltid. Lrte oss med innlevelse. Alt var kanskje ikke helt etter boka - men det funka :-) Trampeklapp til alle lrere som gjr sin jobb med bravur :-) Og en god kveld videre til deg ;-)

For en koselig ting gjre! Jeg er jo veldig glad i sende meldinger til folk jeg liker, s dette syns jeg var hjertevarmende lese ;-) Trampeklapp til deg ogs! <3

Vi har nok hatt samme norsklrer du og jeg. Begynner p R😉 Kommer fra samme plass, og jeg sitter igjen med akkurat samme inntrykk. Blitt lrer selv, n hper jeg realisere forfatterdrmmen selv om det kommer til ta sin tid. Nr det skjer, s vet jeg hvem som skal f dedikert min frste bok til seg for si det snn! Lreren som lrte meg elske skrive 👍🏻 Etter ha valgt samme yrke har jeg ofte tenkt over hvor mye hun betydde for meg. Som deg var jeg flink pike, null trbbel og lite tull. Likevel ble jeg sett! Det er s viktig! Og litteraturpermen er fortsatt i bruk... 😉😉😉

Ja... De former oss, de lrerne. P godt og vondt. Jeg har ogs med meg mye bra fra min, som s og forstod at jeg av og til holdt meg for meg selv fordi jeg foretrakk stillheten og ikke fordi jeg hadde skalte problemer. "Selvvalgt ensomhet" kalte han det. Jeg syns det var fint. :)

Jeg myrdet alle i klassen i hver eneste norskstil fra jeg var 12 til jeg var 15 haha! Lreren lo sa at han var ikke bekymra, men syntes jeg hadde en makaber fantasi :p

Gode lrere er absolutt gull verdt <3 Jeg var heller ikke den som rakk opp hnden mye og var den stille, hadde spre stiler om bursdager og kuer 🤣

Hadde en lrer som alltid stilte opp for elevene sine, fritid som jobb. Vi kunne beske henne s mye vi orker da mange av oss bodde i nabolaget. Hun tok seg alltid tid til en prat selv midt i middagen 😁

Hun dde en tid tilbake av kreft, husker jeg satt grein hele flyturen for jeg skulle hjem fra Oslo 😏 det var absolutt en trist dag.

Ganske sikker p at vi har hatt samme lrer, og hun er virkelig helt fantastisk! Hun lrte meg s mye :) Jeg var veldig dramatisk i tenrene, s det ble mange norskstiler om dden, kjrlighetssorg, savn og drap. Lreren m ha tenkt sitt da hun leste dem, haha!

Skriv en ny kommentar

Flg p Facebook