Er babyen din snill?

Ikke mange dagene etter at man kommer hjem fra barselavdelingen, kommer de første spørsmålene:

– Er han en snill baby?

– Sover han gjennom hele natten?

– Du ammer henne vel ikke i søvn?

– Du tar henne vel ikke opp hver gang hun gråter?

– Du må i hvert fall ikke bysse ham i søvn.. Hvordan skal han da lære seg å finne søvnen på egenhånd?

Velmenende ord, som oftest sagt med kjærlighet og et ønske om å hjelpe. Som tobarnsmor har jeg fått disse spørsmålene utallige ganger, og jeg må innrømme at de fascinerer meg.

For hva er egentlig grunnen til at vi spør sånne spørsmål? Hva er grunnen til at vi har så mange synspunkter på dette med babyer, barn og søvn – at det får oss til å sette på autopiloten av råd og tips og alskens velmenende belæringer, til nybakte foreldre som ofte har mer enn nok med å holde hodet over vannet i sin nye hverdag?

 

 

I går leste jeg en artikkel som handlet om nettopp dette, og den traff meg midt i hjerterota. Denne artikkelen handlet om at det er på tide å ta et oppgjør med velmenende råd om søvn og søvnrutiner, at det kun fører til å gi nybakte mødre urealistiske forventninger. Forventninger som i verste fall fører til at de begynner å tvile på seg selv, og bekymre seg for om det er noe galt med babyen sin.

Dette er jo det stikk motsatte av hva en helt fersk mamma trenger! Det er ikke greit å forstyrre selve grunnlaget en nybakt mor er i ferd med å skape sammen med barnet sitt.

På samme måte som at ingen fortalte meg at det er vanlig å få hemoroider etter fødselen, eller at ammepuppene kan bli så såre at det eneste man ønsker er å gi opp hele ammingen, må vi få noen sannheter opp og frem i lyset!

Vi må fortelle og normalisere at:

  • Det er helt vanlig at babyer våkner annenhver time gjennom hele natten, og trenger hjelp til å sovne igjen.
  • Det er helt normalt at barns søvnmønster tar fem steg fram og tre tilbake, for så å ta ett steg til siden og et opp-ned.
  • Det er helt normalt at babyer og småbarn vil ammes i søvn (og gjerne også hele natten gjennom)
  • Det er normalt at en baby vil ønske konstant kontakt, og sove på eller i nærheten av foreldrene.
  • Det er helt normalt at babyen gråter når en forelder forlater rommet, det gråtes for å få mor eller far tilbake i nærheten. Det betyr ikke at babyen er bortskjemt. Det betyr at overlevelsesinstinktene fungerer som de skal.
  • Å sove som en baby betyr å sove som en baby – ikke som en voksen.
  • Det er helt normalt at familier velger soveløsninger som passer dem best, være seg deling av seng eller deling av rom. Det er også helt normalt at familier syns det er best å ha det sånn, og at de ikke ønsker å endre på det!
  • Det er helt normalt at en mamma eller pappa begynner å gråte når helsesøster spør hvordan det går. Det betyr ikke at han eller hun har mislyktes.

Så neste gang vi er på vei til å tråkke i de gamle sporene: Ikke gi en nybakt mamma eller pappa følelsen av å måtte forsvare hvorfor de har tatt valgene de har tatt. Uansett hvor velmenende det er: Ikke still spørsmålene man ikke trenger å stille!

For ingen barn er like – og en ting er i alle fall sikkert: Han eller hun er snill selv om det ikke soves hele natten gjennom ❤️


/ Og det er helt vanlig å få hemoroider etter fødselen 😉😅

 

Les også: Gufs fra en annen tid
Les også: Leggerutiner og kaotiske kvelder

23 kommentarer
    1. Ja, jeg har aldri hørt om en slem baby, så folk burde kanskje bruke hjernecellene litt før de åpner munnen…

    2. Jeg har nå seks år gamle tvillinger. Den ene trives godt i egen seng og sover fint der.den andre kommer inn i familiesengen ved to- tretiden hver natt. Regner med at han slutter med det før konfirmasjon
      Lave skuldre…

      1. Dette med “før konfirmasjonen” kan brukes på veldig mye! Husker jeg var litt bekymret for en av mine som hatet å ligge på magen for å styrke nakken. Da svarte helsesøster at det pleide å være i orden før konfirmasjonsalder 😂😂 Lave skuldre er prima 😉

    3. Dette trengte jeg virkelig å lese akkurat i kveld! Tusen takk for at du deler denne artikkelen! <3 Neste gang noen stiller det tilsynelatende uhyre viktige spørsmålet om ungen min sover rundt, tror jeg at jeg skal svare "nei, gjør du?" For ikke å snakke om at ungen min i tillegg er oppfostret på morsmelkserstatning, og tro det eller ei, han greier seg rimelig fint…

      1. Ikke sover ungen rundt, og i tillegg får han morsmelk-erstatning? Det er det verste 😂 (Ironi altså) Nei, fortsett den gode jobben du gjør ❤️

    4. Takk for at du skriver dette. Hilsen ho med en 5 mnd gammel baby som våkner annenhver time på natta og som alltid har blitt ammet i søvn + storebror på straks 2 år som helst ønsker å sovne inntil mammaen eller pappaen sin…❤️

      1. Dette lyder kjent! 😂❤️ Helt sprøtt å tenke tilbake på den tida, for jeg kan ikke huske når det endret seg. Men her sitter jeg jo nå, har ikke ammet på flere år, minsten sovner av seg selv (tok altså ingen skade av å bli ammet i søvn som liten 😎😉) og størstemann sover i egen seng gjennom hele natta. Det hadde jeg aldri trodd der jeg lå musestille på kanten av senga, redd for å vekke noen, og i konstant fare for å falle ut 😂 You keep up the good work, mama! 👏🏼

    5. Tusen takk for at du setter ord på dette😍 Kunne ikke vært mer enig!! Har selv en baby på fire måneder, hun er utrolig snill! Jeg gjør ikke alt «rett». Gir ikke d-vit. dråper, for hun blir så veldig kvalm av det, lar hun ligge vedsidna meg hele natten, og ammer henne i søvn… men for oss funker det veldig bra! Hun er glad og fornøyd☺️ Jeg tenker sånn at dette varer bare en bitteliten stund i forhold til hele livet, når hun blir større tror jeg hun «vokser av seg» vaner vi har nå og skaper nye❤️

      1. Åh, tenk om alle mammaer kunne tenkt som deg 👏🏼 Hva enn som funker best for deg og dere, kjør på! Alt er i endring hele tiden, kjempeflott at du ser sånn på det allerede nå. Det tror jeg vil gjøre ting mye lettere for deg i tiden framover! ❤️

    6. Amen! Jeg hadde kolikk baby i mange mnd, og fikk alle disse rådene og spørsmålene. Det førte ikke til annet enn at jeg følte meg totalt mislykket som nybakt mor. Og jeg ble enda mer sliten av å gå med den følelsen til enhver tid i tillegg til manglende søvn. Den dagen jeg lukket ørene og gjorde det jeg tenkte var best, så gikk alt så mye lettere. Så jeg pleier i dag å heie på disse nybakte mødrene. Vi gjør alle forskjellig ut i fra ungene vi har, og det er helt greit ❤️ Så tusen takk for at du skriver dette ❤️

      1. Nettopp! Dette er konsekvensene av det jeg mener er spørsmål som går på autopilot. Man føler seg jo dritt! Og problemet er alle dem som ikke klarer å lukke ørene og følge magefølelsen. Glad for at du fiksa det! 👏🏼😉

    7. Oh, TAKK! Folk er av en eller annen grunn veldig opptatt av at barna ikke må bli bortskjemte. Jeg får noen ganger høre ag jeg gjør “feil” ved å imøtekomme barnets behov for nærhet. Å gi et barn nærhet og trygghet er ved å la barnet sove ved foreldre er da ikke å gjøre barnet bortskjemt. Det er vel absolutt helt normalt at et barn på 2 mnd trenger nærhet, forøvrig også større barn (og for den slags skyld også voksne).

      1. Ja, er det ikke bare helt merkelig? Hvordan kan et barn bli bortskjemt på nærhet?! Fortsett å imøtekomme barnas behov – det er så bra for dem! 😍

    8. Enig! Slike kommentarer preller som oftest av hos meg men i den verste kolikkperioden så var jeg plutselig ikke mitt sedvanlige trygge og robuste meg og slike kommentarer ble faktisk litt sårende, irriterende nok.

      Hvorfor skal vi si til en nybakt mor; “nyt barseltiden.” Er ikke sikkert hun mener den er noe fin i det hele tatt. Eller hvorfor skal man si ting som “du ammer vell?” “Hun får vell tran nå?” “Nei Gud, har dere ikke sluttet med sutt”? Osv. Man kan selvsagt ikke veie alle ord på gullvekt og det meste er godt ment men bare ved å si ting litt annerledes så kan det bli tolket mye koseligere hos mottaker. Feks “håper dere får en god barseltid” er kanskje bedre å si enn; nyt barseltiden, den er sååå magisk;)

    9. Jeg samsover med min på 6 uker. I tillegg gir jeg kun mme. Han sover i 8 t gjennom natta ca og for oss er det normalen. Og på den andre siden av meg ligger han som snart er 6 og ikke trygg alene enda. Hva slags mor er jeg,har fått høre det ene og det andre,så nå tør jeg ikke lenger si det til noen for jeg gjør tydeligvis bare feil…så godt du får det litt opp og frem!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg