Del 1 finner du her: “Drømmejobben..?”
Del 2 finner du her: “Jobbsøknaden”

Så pep det altså i telefonen. En mail. Og avsenderen?

Herrejeminijosefogmaria! Jeg, som vurderte å droppe å sende søknad – men som sendte en i hastverk likevel, skulle søren i meg på intervju! Mitt første intervju på jeg vet ikke hvor mange år, hjeeeeeeeelp!!

I en alder av godt voksen, er det ikke ofte jeg kjenner på skikkelige nerver lenger. Men nå herjet de vilt, både på utsiden og innsiden!

Dagene fram mot tirsdag gikk både fort og sakte på en gang, og jeg var helt ufattelig tørr i munnen da jeg tirsdag kveld stod utenfor tannlegeklinikken tre minutter på seks. Jeg ringte på, og straks etter kom et blidt fjes med et stort tannlege-smil til syne, og jeg ble ønsket velkommen.

Jeg ble vist rundt i lokalene, og plutselig satt jeg ved et bord med to tannleger foran meg og rykende fersk kaffe i koppen.

Samtalen gikk så løst og ledig fra første sekund, at vips så var alle nerver forduftet. Humor og latter – vi snakket og snakket i nesten en time. De forklarte at de ikke hadde bestemt seg for om de ønsket å ansette én tannlegesekretær i 100%, eller om to skulle dele på den samme stillingen. Hva var mine tanker?

Jeg forklarte som best jeg kunne, at etter så mange år utenfor det ordentlige arbeidslivet, hadde jeg kommet fram til at det er tryggest for meg å starte med deltid. Tanken er selvsagt 100% på sikt, men akkurat nå føltes det best for både meg og familien å starte redusert.

De to tannlegene hadde full forståelse for det, og da vi omsider skulle si ha det, følte jeg egentlig ikke at jeg hadde vært på jobbintervju. For noen trivelige folk!

Jeg var så lettet da jeg gikk ut døra i kveldsmørket igjen. Det hadde gått så bra som det kunne gå!

Og det skulle ikke ta lenger enn fire dager før det igjen pep i telefonen…

/ Siste del kommer i kveld 😍