For ikke mange dager siden spurte jeg Snoogle om hjelp til å finne de fem viktigste tingene å prioritere de siste dagene før jul. Responsen lot ikke vente på seg, og tipsene finner du her.

Men i samme slengen var det utrolig mange som hadde slengt med sine beste jule-hacks, altså smarte triks som gjør livet litt enklere. Jeg er jo skikkelig svak for sånn moro, og tenker at det kanskje er flere som setter like mye pris på det som meg.

Så her kommer 10 smarte triks du kanskje kan benytte deg av de neste dagene!

Licensed from: razihusin / yayimages.com
 

1. Dempet belysning

Dette trikset gikk igjen fra flere: Sørg for å ha dempet belysning når gjestene inntar hjemmet. Kamufler det gjerne som “lun stemning”, “rolig atmosfære” eller lignende. Alle vet at skarpt lys lyser opp flekkene i sofaen, så tenk lyssetting.

2. Husk på hvor det skal feires jul.

Man feirer sjeldent jul under sofaen eller oppi skuffer og inni skap. La disse stedene være – og prioriter rommene der man faktisk skal feire jul. Har du gjester som kommer med hvite hansker på, og som tar en grundig inspeksjonsrunde i løpet av kvelden – ville jeg seriøst vurdert å ta en alvorsprat med dem.

3. Rot i boden

Ser det helt bomba ut, ty til skippertaksmetoden. Rydding og sortering kan vente til januar, men for nå: Finn en stor kurv eller lignende og dra den systematisk med deg gjennom huset. Alt rot havner i kurven – som deretter plasseres i boden eller på vaskerommet. (NB! Kurven må sannsynligvis tømmes et par ganger underveis. Dette er helt normalt, ingen grunn til panikk)

4. Skål med grønnsåpe

Overraskende mange kunne også fortelle at de pleier å sette en skål med grønnsåpe under sofaen rett før gjestene ankommer. Kanskje rekker man bare over med støvsugeren, og grønnsåpe-lukten gjør at gjestene får assosiasjoner til nyvaskede gulv. Vinn vinn – og kryss fingrene for at gjestene ikke kommer i hvite sokker.

5. Handleliste

Uansett hva du skal handle de siste dagene før jul: Husk handleliste! Skriv opp helt detaljert hva du skal ha, så slipper du å ta på deg stresset fra alle de andre som suser rundt i butikkene uten mål og mening.

Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com
 

6. Julekaker

Kjøpes i butikken. Ferdigkaker funker. Og server dem gjerne sammen med den obligatoriske “Se her, her kommer årets hjemmebakst!” Det setter alltid humringen i gang – også velger du selv hvor ærlig du skal være dersom noen spør 😉

7. Bakhåndsgaver

Det dukker alltid opp en uventet julegjest på døra, så sørg for å ha et par gaver stående klare for sikkerhetsskyld. Her er det jo bare fantasien som setter grenser, men forslag kan være kombinasjoner av: “Rocky Road” (dersom du rakk å lage julens beste godteri), Flaxlodd, en flaske Ringi eller en flaske vin, boks med lakriskuler (NAM!), osv. Velg gjerne ting du liker selv, for skulle det ikke dukke opp noen på døra – så vet du at det faller i smak 😉

8. Pust

Kanskje ikke en jule-hack, men jeg tror fortsatt det er mange av oss som trenger å bli minnet på å puste skikkelig med magen akkurat nå. Pusten er det kraftigste verktøyet for å redusere stress – så her er det bare å kjøre på!

9. Er det så nøye?

Jeg fikk en kjempekoselig melding fra ei jente som er alvorlig syk, som bare ville tipse meg om at det kanskje kan være lurt å strippe ned juleforventningene litt. Tenke seg om en ekstra gang om hva som faktisk betyr noe her i livet, og at det ikke spiller noen rolle om alt er 100% på stell. Hun kom til å måtte tilbringe mesteparten av julen i sengen, og da ser man jo virkelig hva som betyr noe. Gjør det enkelt. Og ta vare på hverandre!

10. Husk å nyte

Julen skal være litt magisk. Husk å nyte den også, oppi alle de praktiske tingene! Liker du å se på Askepott på julaften, gled deg masse til den. Når den begynner, synk ned i sofaen og drøm deg litt bort. Fokuser på det du har. Og gjør julen så god som mulig ♥
 

/ 3 dager igjen til julaften ツ

* Husk å stemme på dine Vixen-favoritter her! *

Denne dagen vil for alltid være litt ekstra spesiell. Og for nøyaktig ett år siden skrev jeg et innlegg – som jeg hadde godt av lese på nytt i dag. Derfor deler jeg det på ny, til litt ettertanke 🙂

Slik så forsiden av Dagsavisen ut 20. desember 2011:
“Kjære Christina, jeg bare lurte på…
Vil du
gifte deg
med meg?”
 

For seks år siden i dag, fridde Peter – midt i en herlig julefrokost, en tirsdag like før jul i 2011. Også på forsiden av en avis, av alle ting 🙂

Også skulle det vise seg å bli en veldig spesiell dag. De fleste husker vel frieriet sitt som noe fint, men jeg var i tillegg høygravid og skrubbsulten og lettrørt og fortsatt ganske nyforelsket (fordelen med at ting går unna i et visst tempo). Alt om den herlige frokosten har jeg skrevet om her, men denne dagen ble spesiell på flere måter for meg.

For med bare fire dager igjen til julaften, hadde Peter tatt seg fri fra jobben for at vi skulle kjøre fra Oslo til Larvik med julegaver til familien min. Jeg skulle nemlig feire min første jul med Peters familie, og denne tirsdagen hadde vi satt av til å dra på julebesøk til min side av slekta. Og nå skulle vi plutselig ikke bare dele ut julegaver, vi skulle fortelle den store nyheten også!

Et av stoppene var hos Mammas tante og onkel, som i lang tid hadde gledet seg stort over min voksende mage. Vi er ikke store familien, og disse to i midten av sekstiårene hadde for lengst spurt om de kunne bli ekstra-oldeforeldre for den kommende lille babyen. Derfor gledet Peter og jeg oss litt ekstra til å fortelle om forlovelsen, og til å vise fram hånden med en skinnende diamantring.

Og dette besøket er det eneste jeg husker fra denne Larviksturen. Det var som om livet fikk en helt annen mening der jeg satt i sofaen til disse to menneskene som gledet seg så på våre vegne. Som lo så de knegget da de mimret førti år tilbake i tid, til da tante hadde gått opp 30 kilo under den ene graviditeten, og blitt så tjukk at onkel måtte hjelpe henne ut av sengen hver morgen. Og når ansiktene deres ble til store smil mens de snakket om hvor fint det ville bli med en baby i familien igjen.

.. Og at vi måtte krysse fingrene for at tante ville rekke å få oppleve det.

Stråling, cellegift og dårlige utsikter. Og der satt jeg i en myk sofa, med julekaker på bordet foran meg, med et nytt liv i magen – og i stolen ved siden av meg satt tante, i ferd med å måtte slippe tak på sitt eget. Men likevel så glad på våre vegne. For kjærligheten, og den store kulemagen min.

Og derfor er denne datoen ekstra spesiell for meg. For den minner meg ikke bare om det fine, men også det triste – om livet som kommer og går, og om alt vi har å være takknemlige for.

Også er jeg så ufattelig glad for at den stolte ekstra-oldemoren rakk å hilse på den lille babyen som kom i februar ♥

/ 20. Desember 2011 🙂

I går fikk jeg en glitrende idé. For det kan jo ikke være bare oss som har feilberegnet tiden littegrann nå før jul? Litt ymse sykdom klarte jaggu å frarøve oss to hele uker av desember, der vi måtte sette det meste på vent.

Men nå er vi altså i full gang med siste innspurt – og i går innså jeg at her, her må det prioriteres!

Jeg var i ferd med å sette opp en liten liste, da jeg plutselig kom på at jeg skulle be om skikkelig eksperthjelp. Snoogle!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Og svarene lot ikke vente på seg, det har haglet inn med meldinger på Snapchat de siste 24 timene med folks prioriteringer denne siste uka før jul. Det koker litt på juledassen for flere enn oss, og det er helt nydelig å se at vi er mange i samme båt.

I dag har jeg åpnet flere hundre tilbakemeldinger (!) – og samlet punktene som går igjen flest ganger. Så om du er i samme situasjon akkurat nå, og du begynner å bli litt stressa – ta en titt på denne lista sånn at du ser hvilke punkter du skal prioritere!

Gjør deg klar for eksperttipsene fra det eminente panelet Snap + Google = Snoogle ♥

1. Punktet som gikk igjen desidert flest ganger: Julemat. Uten mat kommer vi ikke langt – så sett av litt tid til en handlerunde sånn at det er mat i hus til dagene butikkene er stengt.

2. Det blir ikke ordentlig jul uten: Julegaver. Om det er nye gaver eller brukte gaver er ikke viktig, men det er hyggelig å gi bort noe til dem man er glad i!

3. Det blir visst ikke ordentlig jul uten juletre heller. Litt julepynt og et juletre (eller en julekvist) må til, og dette tar ikke så lang tid heller. Med mindre du må måke deg vei i den fullstappede boden for å få tak i esken med julepynt som ligger helt innerst, da. Men det går vel på et vis det også 😉

4. Det kan se ut som den gode gamle julevaskens tid er forbi, nå er det kattevask som gjelder! Ingen vasker tak og vegger lenger, eller drar fram sofaen. Fres over gulvene med støvsugeren og en våtmopp, så kommer du langt. Skal du ha gjester er det ålreit å ta en kjapp vask av do og vask også.

5. Dette siste punktet vies til den aller viktigste tradisjonen du har. Om det er å se en spesiell julefilm, lage et spesielt julegodteri, fylle julestrømpa eller tenne et lys på graven til noen du savner: Sett av tid. Selv om du er stresset, vil det gjøre deg godt!

Så kan julen bare komme!

/ 🎄🌟❤️

Innimellom er det litt artig å følge med på hvilke innlegg som blir lest på denne bloggen, og det er spesielt ett innlegg som googles frem år etter år. Allerede i september var de første leserne innom, og siden da har det gått slag i slag.

Innlegget jeg sikter til, er en oppskrift på det som i mine øyne er det beste julesnopet som er å oppdrive… Jeg baker ingenting til jul, men hvert år må jeg smelle sammen en runde med Rocky Road!

Heaven 😍
 

Dette er den perfekte vertinnegave å ha med på (jule)besøk – og grunnen til at jeg anbefaler på det sterkeste å lage dette kun til jul, er simpelthen at det er klin umulig å holde seg unna.

Jeg tuller ikke, man blir rett og slett så hekta at man ender opp med å spise smulene som faller av når man deler herligheten opp i biter.. Been there.

Det beste (nest etter smaken) er at det er steike enkelt å lage. Du trenger:

– 500 gram sjokolade (jeg sverger til vanlig melkesjokolade – men bruk den du liker best!)
– 2 poser Dumle
– 2 gode håndfuller marshmallows
– 3,5 dl peanøtter

Det er ekstremt praktisk og veldig hyggelig med noen hjelpende hender – og selvutnevnte prøvesmakere 😉

Fremgangsmåte er som følger:

– Del alle dumle-karamellene i tre biter. (I en oppskrift stod det at man først måtte fjerne papiret.. Haha)
– Del hver marshmallow i seks biter
– Miks dette sammen med peanøttene
– Smelt sjokoladen i vannbad og bland alt godt sammen før du heller massen over i en bakepapirkledd form. (Jeg brukte 30 x 20)
– Sett herligheten i kjøleskapet dersom det haster – eller på kjøkkenbenken. Så er det bare å vente!

Det er lurt at sjokoladen er romtemperert når den skal deles i biter, så husk å la den stå litt på kjøkkenbenken dersom den har stått kaldt.

Så, da vet du hva du har å gjøre i løpet av neste uke – lag en porsjon Rocky Road, så er julekosen i boks! Og skulle det bli noe igjen, så putter du noen biter i et koselig syltetøyglass eller en cellofan-pose, pynt med et julebånd – og vips så er en julegave/vertinnegave i boks 🙂

I fjor prøvde jeg å eksperimentere med vaniljefudge istedenfor Dumle – men jeg syns originalen er helt klart best 😉 Peter dro den enda lenger, med seigmenn og kjeks og rosiner og jeg vet ikke hva, som om du er i markedet for noe litt mer crazy, kan du sjekke ut hans oppskrift her.

Uansett utgave: Enjoy! ♥
 

/ En gang i året.. Bare en gang i året 😉

I går kveld satt jeg sammen med søstra mi i sofaen da jeg plutselig oppdaget at semifinalistene til årets Vixen Influencer Awards er klare. Jeg scrollet meg gjennom kategoriene og så at Peter var nominert i “Årets Livsstil” og “Årets Gullpenn” – før jeg jaggu fant både herr og fru under “Folkets Favoritt”!

Eller, jeg har ikke helt vent meg til nytt etternavn enda, så jeg skjønte ikke at “Christina Kihlman” var meg, før jeg så “Kona Til” i parentes..

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men FY FLATE! Ikke for å underdrive det faktum at Peter er nominert i hele tre kategorier, altså..  Men jeg har faktisk ikke ord for hvor vanvittig takknemlig jeg er for å finne navnet mitt under den gjeveste kategorien av dem alle.

Folkets Favoritt! Den henger så høyt at jeg blir helt svimmel av tanken på å være én av ti i denne gruppa.

Det kom noen tårer da jeg forstod at denne lille, rare bloggen faktisk er nominert. For etter to år, kan jeg fortsatt ikke svare på hva denne bloggen egentlig handler om. Det er liksom alt og ingenting – de store og de små tingene, og dette gjør meg vel bare ekstra takknemlig.

Konkurransen er såklart beinhard – og jeg er overbevist om at det kommer til å hagle inn med stemmer hos både den ene og den andre i denne gruppa, for makan til konkurrenter har jeg aldri vært borti. Sjekk den gjengen!

Det er nå konkurransen starter for alvor – og man kan avgi stemme hver 12. time. Men uansett hva som skjer: Tusen, tusen takk til alle dere som tok dere tid til å sende inn en nominasjon! Dette kommer jeg til å leve lenge på ♥

Stem på favorittene dine her!

/ God lørdag, folkens シ

Snart er det jul, og i julen skal vi kose oss! Julemiddagene kommer som perler på en snor, og det er nærmest en selvfølge med alkohol i glasset. Da er det fint å huske på at det er “viktig at barna lærer seg god alkoholkultur”.

For “barna må tåle såpass”.

Og “mine barn har aldri klaget”.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Dette var noe av responsen som gikk igjen flest ganger i fjor, da jeg skrev et blogginnlegg som handlet om julen, og om at alkohol og barn ikke hører sammen. Det jeg trodde var et helt vanlig innlegg, men som klarte å hisse opp en stor del av Norges befolkning som mente jeg ikke hadde noen rett til å ta fra dem kosen.

For folk liker visst ikke at man prøver å ta fra dem alkoholen.

Licensed from: WilleCole / yayimages.com
 

Det ble kaos, og jeg må innrømme at jeg fikk sjokk av responsen. Jeg hadde aldri trodd at det var en brannfakkel å oppfordre folk til å tenke seg om en ekstra gang før man kaster innpå både øl og akevitt til julematen når det er barn tilstede.

Men det fikk meg i alle fall til å innse at dette er et tema vi må diskutere i år igjen!

For jeg står fortsatt for det jeg skrev i fjor: Jeg mener julen er barnas høytid. Og jeg vet fortsatt at få liker å innrømme dette, men der det finnes alkohol, finnes det rus. Og der det finnes rus, finnes det også et rom for feilskjær.

Og i år som i fjor, syns jeg det er greit at vi minner hverandre på at en liten akevitt kan være én akevitt for mye. Det er ikke sikkert du merker det selv, men det gjør kanskje de minste – som er ekstra ømfintlige for forandringer.

Og det kan være fort gjort, for det er ikke så mye som skal til. Det trenger nemlig ikke være snakk om å drikke seg snydens, for det skal ikke mange slurkene til før man helt ubevisst endrer seg. Bare bittelitt. Oppfører seg litt annerledes, snakker litt annerledes. Og man merker det kanskje ikke selv – men det er det noen andre som gjør. Barna.

De tristeste tilbakemeldingene jeg fikk i fjor, var de som skrev at de kan drikke både det ene og det andre uten at barna deres merker noe som helst.

Er det sånn at disse personene oppriktig talt tror at en femåring skal komme bort til mamma eller pappa og si at “Nei, nå syns jeg du har drukket nok”?

Licensed from: Madhourse / yayimages.com
 

Jeg vet at ikke alle barn blir usikre når de voksne drikker, men hvorfor skal man egentlig gamble, og satse på at det går bra? Jeg sier heller ikke at barn tar skade av å se mamma eller pappa nippe til et glass rødvin på fredagskvelden, men er det ikke fint at barna ser at vi ikke trenger øl eller vin for å “kose oss” eller slappe av, da?

Og dessuten er det jo ikke på grunn av rusen vi drikker, så hvorfor er ikke de alkoholfrie variantene bra nok?

Hvis mine barn lærer hjemmefra at det ikke er mulig å kose seg uten alkohol, så mener jeg at vi som foreldre har gjort noe feil. For uansett hvordan man vrir og vender på det, så hører ikke barn og alkohol sammen.

Dessuten er det en fin huskeregel at i alle fall én er kjørbar dersom noe skulle skje. Og som kan gi trøstende klemmer midt på natta om nødvendig – klemmer som ikke lukter alkohol.
 

/ Med ønske om at julen blir fin. For alle 🙂

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle revurdere mine egne ord, men det er mye som tyder på at jeg blir nødt til det nå..

For noen uker siden skrev jeg jo en mail til Norsk Helseinformatikk, med spørsmål om de kunne endre info-teksten sin til at voksne blir hardere rammet enn barn av “Hånd-, fot- og munnsykdom”. Jeg fikk svar fra en spesialist i allmennmedisin som avviste forslaget mitt, og konkluderte med:

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

“Jeg tror vi ender opp med at det er store individuelle forskjeller, men at voksne generelt er mer pysete enn barn 😄”

Jeg ble jo såklart ganske irritert over det svaret, og konkluderte glatt med at det ble ord mot ord. Jeg var uenig – og definitivt ikke pysete.

Men så…

De siste ukene har vi som kjent vært gjennom en runde med barnehagevirus, som presterte å lenke hele 3 av 4 til sofaen i to (!) uker. Det så lenge ut til å gå bra for min del, jeg var frisk som en fisk og følte meg som superwoman, med tidenes immunforsvar!

Men så satte viruset altså inn nådestøtet hos meg også, begge ungene hostet mer og mer – og en morgen våknet jeg med smerter i lungene, og skjønte raskt at det var virus-førjulsfest nedi der.

Et par dager etterpå kicket feberen inn, og vips så var det i gang. Jeg lå da én uke bak ungene i løypa, og mens de lå i hver sin ende av sofaen og kikket på “Shimmer and Shine” – sa jeg til Peter at nå, nå går det nedover med mor.

Jeg kan ikke huske sist jeg følte meg så dårlig, jeg hadde vondt overalt, jeg var totalt tappet for energi, nesa var tett, halsen verket og jeg hadde hostet på meg det jeg trodde var brokk i nederste del av magen. (Det viste seg ikke å være brokk, men sikkert en slags strekk – men du skjønner greia.)

Da den ene ungen ble dårligere i løpet av helgen, måtte vi ta en tur på legevakten – og der ble det konstatert lungebetennelse med forhøyet CRP. Vi dro hjem med antibiotika, og over natten var jeg overbevist om at også jeg måtte ha fått lungebetennelse, for formen ble jo bare verre og verre.

Søndag kveld ringte jeg legevakten, jeg var så dårlig at jeg følte jeg måtte kaste opp – og de ba meg komme inn for å ta en CRP-måling. CRP er altså det man måler når man får et lite stikk i fingertuppen, for å finne ut om det er betennelse i kroppen. Det er kun høye nivåer av CRP som er interessant, for det antyder at det mest sannsynlig er snakk om en bakteriell infeksjon. Antibiotika har ingen effekt mot virus, men kan være veldig nyttig mot bakterieinfeksjoner.

En bakteriell lungebetennelse har visst en CRP-verdi på mellom 80 og 200 mg/L (og høyere) – og da jeg satt på stolen inne hos legen, var jeg rimelig sikker på at jeg måtte nærme meg 200. Jeg kaldsvettet, hostet etter annethvert ord, og kroppen verket.

Legen tok en titt på skjermen, før han så på papiret han hadde fått fra sykepleieren som hadde tatt blodprøven av meg. Så ba han om å få lytte på lungene mine.

– “Det er lungebetennelse, ikke sant?”, mumlet jeg da han var ferdig, “Barna mine er også syke, skjønner du. Antibiotika og full pakke”.

Han kikket på meg, før det kom en sånn utpust gjennom nesa, en typisk greie legene gjør før de skal dele noe kjipt. Jeg angret på at jeg ikke hadde tatt med meg tannbørsten, for nå ventet garantert beskjeden om at de var i ferd med å gjøre klar en seng til meg.

Men så viste det seg altså at utpust gjennom nesa også kan være et symbol på noe annet:

– “Nei, det blir ikke noe antibiotika på deg i dag”, mumlet han, “Jeg hører ingenting i lungene dine, og du har en CRP på.. Eh.. 5”.

FEM?! Jeg holdt på å ramle av stolen. Det er jo tilnærmet likt nivået hos en frisk person! Jeg som satt der og revurderte hele julefeiringen – skulle altså få dra hjem igjen uten så mye som en paracet i lomma.

Konklusjonen var såklart at jeg “bare” hadde en virusinfeksjon, og at det måtte gå over av seg selv. Legen var vennlig, og sa at hvis jeg følte meg like dårlig om noen dager, anbefalte han å ta en tur til fastlegen – for å utelukke mycoplasma-infeksjon.

Men da jeg stod der og betalte for konsultasjonen min, klarte jeg ikke tenke på annet enn spesialisten i allmennmedisin som hadde svart meg på mail: “voksne er generelt mer pysete enn barn”.

For jeg hadde nemlig kommet på noe helt annet: Barna mine hadde ligget på sofaen i dagesvis. Ikke én eneste gang hadde jeg hørt dem klage. Ikke én! Og det til tross for at de helt sikkert hadde vært sykere enn meg – jeg hadde til og med spurt dem et titalls ganger om hvordan de følte seg, og hver gang svarte de: “Jo, det går bra, mamma”.

Og der subbet jeg rundt med en CRP på 5. Man skal ikke kimse av en virusinfeksjon heller, altså, men det er vel mye som tyder på at jeg er litt mer pingle enn jeg trodde.

Jeg tror uansett jeg blir nødt til å innfinne meg med at en spesialist i allmennmedisin vet hva han snakker om. Han har sikkert vært gjennom noen utpustinger med nesa, han også.
 

P.S. Jeg dro selvfølgelig til fastlegen for å ta mycoplasmaprøve. De skulle ringe etter et par dager hvis prøvene slo ut. Har ikke hørt noe..

/ Med vennlig hilsen Hypokonder Pinglemor.

Jeg føler selv at jeg har et ganske røddig forhold til penger, og det kan jeg nok takke Pappa for. Jeg kan nok ikke ha vært gamle knotten da han lærte meg at “man sparer før man kjøper” 😉

Jeg setter pris på at han lært meg å være økonomisk, men jeg må jo innrømme at jeg også drømmer om å bli litt rik en vakker dag.. Når jeg en sjelden gang spiller lotto, får jeg sånne ut-av-meg-sjæl-øyeblikk der jeg plutselig ser for meg at jeg kommer til å dra i land milliongevinsten – også tenker jeg på hva jeg ville gjort dersom jeg plutselig hadde vunnet en hel bråte med penger..

For masse penger er vel drømmen til de fleste av oss – men hadde jeg klart å bestemme meg for hva jeg ville brukt pengene på? Hva er egentlig drømmen..? Hytte på fjellet?
Pusse opp kjøkkenet?
Ny bil?
Cruise i Karibien..?
Og ikke minst: Hvor lykkelig ville jeg blitt med disse pengene?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

To amerikanske forskere har faktisk funnet ut hvor mye du må tjene i året for å være mest mulig lykkelig. For høyere lønn gjør deg lykkeligere, men bare opp til 727.371 norske kroner i året. (Tallet er fra 2009, omregnet fra dollar og korrigert for kjøpekraft)

Og dette syns jeg er skikkelig fascinerende! Folk blir altså gladere jo mer penger de har, men tjener du over 727.371 kroner i året, fører det ikke til mer lykke. Du kan føle deg mer suksessrik – men lykkenivået stiger altså ikke.

Forskerne forklarer resultatene med at “mer penger fører til at man kan kjøpe seg flere gleder, men at man med veldig mye penger nyter gledene mindre”.

Og så enkelt tror jeg rett og slett det er. På samme måte som at vi trenger vinter i Norge for å sette skikkelig pris på sommeren – så tror jeg mye penger fort gjør at man “mister” mye annet.

Det er egentlig litt trist å tenke på, men også ganske fint. For det betyr at man trenger ikke de store, uoppnåelige tingene i livet for å bli lykkelig. Man kommer kanskje vel så langt med hverdagslykke.

Med årene har jeg faktisk sluttet å drømme om å vinne i Lotto, men det jeg derimot kunne tenkt meg, er den Flax-premien på 20 000 kr i måneden de neste 20 årene. Det må jo være den ultimate premien!

Ikke nok til å bli mettet på lykke, men akkurat nok til at du kan unne deg litt ekstra hverdagsluksus som gjør deg akkurat passe glad hver eneste dag. Ingen privat-jet eller villa i Hollywood, men en kontinuerlig tilgang på gräddost i kjøleskapet og nye sokker uten hull.

For det er faktisk lykke det også 🙂
 

/ シ

/ Annonse – premier fra Clas Ohlson

De siste ukene er det enkelte bloggere som har blitt beskyldt for å drive skittent spill med tanke på konkurranser – derfor lager jeg helt enkelt et eget innlegg til ære for de to vinnerne av Nest-produkter fra Clas Ohlson.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det kom inn svimlende 649 kommentarer, og jeg brukte en såkalt “random number generator” for å plukke ut to vinnertall.

Nest Cam Outdoor overvåkningskamera gikk til kommentar nummer:

Det femte forsøket endte på en som hadde ønsket seg Nest Protect brannvarsler, nemlig kommentar nummer:

Gratulerer så mye til Cindy og Stine! Det dukker straks opp en mail i innboksen ❤
 

/ God tirsdag 🙂

I dag fant jeg noe jeg helt hadde glemt, i bunnen av en eske med julepynt. Nemlig det aller første julekortet Peter og jeg lagde som relativt ferske foreldre…

Jeg skrev om det i fjor også, om mitt snåle forhold til julekort. For da jeg var liten syns jeg det var så moro å hente posten i desember – det kom jo aldri noe spennende ellers i året! Så julekortene ble noen skikkelige lyspunkt for den lille jenta som måtte klatre for å rekke opp til postkassa.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Og så lenge det stod “m/fam” på konvolutten var det jo fritt fram – og selv om jeg syns det var litt kjedelig med “God jul og godt nyttår, hilsen familien Andersen”, dukket det fra tid til annen opp noen litt mer personlige julekort som gledet mitt hjerte litt ekstra.

Selve rosinen var såklart julebrevene med bilder som var skrevet for hånd. Haleluja, da ble det stemning!

Men denne fascinasjonen for julebrev er dessverre også grunnen til at det har blitt dårlig med julekort fra oss de siste årene, for jeg har ikke tatt meg tid til å skrive julebrev, og derfor dropper jeg de enkle julekortene også. Det til tross for at det er skikkelig koselig å få julekort i postkassa – så det er ganske teit, jeg vet.

Men da jeg i dag morges fant det første julekortet Peter og jeg lagde i 2012, måtte jeg le da jeg kom på at vi den julen måtte trykke opp to forskjellige julekort…

Den ene versjonen sendte vi ut til familiens eldste medlemmer:

Og den andre versjonen fikk resten av familien, og hele vennegjengen:

Jeg trenger vel ikke nevne hvem sitt forslag det var..?

Og ja, hvis du skulle være i tvil om svaret:

/ シ