Mens Peter blir melankolsk når han tenker tilbake på ungdomstida, er jeg derimot sjeleglad for at den for lengst er forbi. Ikke at det var en kjip tid, det er såklart veldig mye av det jeg savner også – jeg syns bare det var så ufattelig slitsomt å være tenåring med alt det innebar.

En tenåring med alt det innebar.. X-)
 

Alt fra å være usikker på seg selv, til å skulle finne ut hvem man egentlig var. Noe av det jeg husker best, er at jeg var så misunnelig på alle andre hele tida! Ikke bare var det ganske slitsomt i seg selv, men det er jo en kjent sak at misunnelse sjeldent fører noe godt med seg.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg sier ikke at jeg er et fantastisk menneske i dag – men helt ærlig, misunnelse kjenner jeg ekstremt sjeldent på. Og det er ikke fordi livet mitt er så perfekt, men jeg har vel bare blitt eldre samtidig som fokuset mitt enkelt og greit er helt andre steder.

Det begynner å bli ganske mange år siden jeg ble tvunget til å snu synet mitt på verden opp ned. Fra å skulle erobre den, til å måtte finne glede i de virkelig små tingene isteden. Jeg opplevde en motgang som tok pusten fra meg, men jeg lærte samtidig noe helt essensielt, nemlig å samle på små “lykkepiller”. Jeg samlet på ting som gjorde meg glad, og det var så effektivt for livsgleden at jeg har fortsatt med det siden 🙂

I dag formiddag stod radioen på på kjøkkenet, og det kom et innslag med en reporter som intervjuet en tilfeldig person på gata. Reporteren ville vite hvordan livshistorien til denne personen hadde fortonet seg så langt i livet, og det minnet meg på en veldig viktig ting: Vi har alle vårt.

Du har en livshistorie, jeg har en livshistorie – vi har alle vårt. Og akkurat som Kong Harald så fint sa det i sin nyttårstale: “Den sterke viljen som bærer oss kan også brukes til dette: Å bestemme seg for å slutte å mobbe. Å oppføre oss ordentlig mot hverandre.”

(Licensed from: Ivonne Wierink / yayimages.com)
 

Rett før jul hoppet jeg inn midt i en Snapchat-story om noe jeg antar var en slags liste med leveregler. Jeg husker dessverre ikke hvem som snappet om disse reglene, men de var i alle fall skrevet av en forfatter ved navn Caroline Myss.

Av en eller annen grunn skrev jeg ned noen stikkord i min lille notatbok som jeg har med meg overalt, og kanskje er disse punktene noe flere enn meg kan ha bruk for å ta med seg inn i det nye året 🙂
 

1. Bestem deg for å leve med integritet. Fortell alltid sannheten, til deg selv og andre.

2. Del visdom, ikke smerte. Vi opplever alle motgang i livet, men det er opp til deg selv om du velger å akseptere tingenes tilstand. Livet er ikke rettferdig, og har aldri vært det. Ikke la din smerte bli din følgesvenn.

3. Bestem deg for å ta sjanser. Ikke vent til det er trygt å hoppe eller la deg styre av frykten for hva som kan skje. Nekt deg selv å leve et angrende liv med nesa vendt bakover mot alt du ikke fikk gjort.

4. Ord er mektige – velg deg nye ord. Begynn å legge merke til hva du sier til andre og ikke minst deg selv. Er dine tanker om andre mest positive eller negative?

5. Velg å stå opp hver dag og vær takknemlig. Vær glad for at du er i live. Nekt å la din takknemlighet være basert på hva du har eller hvordan du føler deg. Hver dag er et unikt øyeblikk som aldri vil komme igjen.
 

/ ツ

Selv om det såklart er noe trivelig med den gode gammeldagse tradisjonen, kommer jeg aldri til å klare å vente til 13 6. januar med å rydde bort julen. Etter 1. nyttårsdag er jeg ferdig.

Julepynten er med andre ord vekk, men selv om det er en befrielse å få stuet nisser og julekuler tilbake på loftet – skal jeg ikke nekte for at det føles litt tomt og mørkt også. For juletreet lyste jo så fint opp borti hjørnet, for ikke å snakke om stjernene i vinduene.

Uansett, nå er det 11 måneder til neste gang, og spillelista mi på Spotify er tømt for julens svisker og har endret navn til “januarfavoritter” ❤️

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det gjenstår bare ett lite problem..

Jeg har havnet på sukkerkjøret.

Baaaaaah! Hver eneste januar! Hvorfor lærer jeg aldri..?

Og det er jo ikke sånn at det kommer som et sjokk på meg selv heller, for dette er en kjent og ikke-kjær ting som skjer hvert eneste år. Og det til tross for at jeg i starten av desember alltid sier: “Nei i år skal jeg bare lage ÉN porsjon av Rocky Road. That´s it.”

Men så mumser man litt her, og litt der – og før jeg vet ordet av det sitter jeg og spiser middag med én eneste tanke i hodet: Hva skal jeg spise til dessert? Og det pleier liksom å være det endelige tegnet på at det har bikket over..

Så nå er det stopp! Igjen. Jeg måtte sjekke om jeg hadde skrevet noe om dette på bloggen i januar i fjor, og joda, der fant jeg “10 tips mot søtsug” postet 7. januar, haha 😉

Så da er det bare å tråle mine egne punkter og ta grep. Om jeg så skal bruke en månedslønn på tyggegummi, så skal jeg komme meg ut av sukkerets hule hånd.

PS! Nå er det bare 12 dager igjen før slusene til Vixen stenger – husk å stemme på dine favoritter! Jeg blir fortsatt kvalm-svimmel av å se navnet mitt under “Folkets Favoritt”, så tusen takk til dere som tok dere tid til å nominere meg. Jeg kan fortsatt ikke tro det når jeg tenker på at navnet mitt står der, skvist mellom herlige Malin Nesvoll og Kristin Gjelsvik. Lille meg! ツ

Spør du meg, er 1. januar ganske befriende. Litt den samme følelsen som når man åpner en splitter ny bok og gir seg i kast med første kapittel. Det føles litt magisk, gjør det ikke?

For uansett hvordan fjoråret fortonet seg, så ligger det bak oss nå. Med alle de gode minnene man gjemmer i hjertet, og de vonde minnene som man ubevisst fortsetter å vokse seg sterkere på.

Jeg vet ikke helt hva som har skjedd med meg, for i alle år har jeg vært motstander av nyttårsforsetter. Å sette seg hårete mål for det nye året, som likevel går i dass innen februar er i gang – det har liksom virket så teit. Bedre å sette seg mål etterhvert som man går, har vært min filosofi.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men i år har jeg snudd tvert om. Og i kveld har jeg planer om å sette meg ned med en liten notatbok og skrive ned noen tanker for 2018. Kanskje ikke nyttårsforsetter, men i alle fall noen mål – og hvordan jeg forhåpentligvis kan klare å nå dem.

Det trenger ikke være de store tingene, det kan helt enkelt være noen punkter om hva man ønsker å prioritere i året som kommer. Jeg savner for eksempel å lese bøker. Den siste boken jeg fullførte, leste jeg mens jeg ammet min nyfødte datter høsten 2014. Det er tre år siden, det!

Men et mål uten en plan, er bare en drøm – og for å få lest bøker i 2018, må jeg legge meg tidligere om kvelden. Jeg elsker å lese på sengekanten, men i 2017 har jeg stort sett brukt tiden på sengekanten til å svare på meldinger på Snapchat. Jeg kommer selvfølgelig til å fortsette å svare på meldinger, men jeg innser at det ikke akkurat avler god søvn å legge seg hver kveld å tenke på alle dem jeg ikke rakk å svare. Så her må det gjøres noen grep 🙂

Men uansett om du har nyttårsforsetter, mål, planer – eller ingen av disse tingene: Godt nytt år! Jeg håper 2018 blir bra, og husk at man kommer langt med riktige forventninger.

Forventer du å vinne i lotto blir du nok veldig sannsynlig skuffet, forventer du derimot å vinne 25 kroner på et Flax-lodd – kommer du nok til å smile fra øre til øre, kanskje flere ganger til og med 😉

Tusen takk for følget i 2017 – jeg gleder meg til å oppleve 2018 sammen med dere ツ

Lover å fortsette i samme stil i 2018 – med den samme fotografen 😛
 

/ New year – bring it on 🌟

Helt siden det året lillesøster og jeg fikk Tante Tones grusomme solbrille-kolleksjon fra 90-tallet til jul, har vi hvert år hatt en konkurranse om å gi bort den styggeste julegaven.

Til nå har det vært alt fra grusomme lysestaker til heklede dorullholdere – jo mer grusom, jo bedre.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Dette innebærer at jeg hvert eneste år holder pusten når gaven “Til Christina, fra Tante Purre” plukkes frem fra under treet. Man vet aldri hva som venter – og ikke minst hvor langt tante har strukket strikken denne gangen…

I år feiret vi jo sammen med Peters søster og hennes familie, så da Tante-Purre-gaven dukket opp, var jeg veldig i tvil om hvor mye jeg skulle forklare mens jeg pakket opp. Jeg gikk for kortversjonen og mumlet noe om at jeg var spent, fordi vi pleier å finne på noe tull hvert eneste år.

Men da jeg pakket opp årets gave, skjønte jeg absolutt ingenting. Inni papiret gjemte det seg en liten bok med hjemmesydd stoffomslag! Hva i all verden kunne det være?

Men da jeg bladde opp på første side, begynte jeg nesten å grine. For det viste seg at årets styggeste gave hadde byttet plass med årets desidert fineste, julen 2017.

På første side i boka, stod det omhyggelig forklart: Da Tante leste innlegget “Lille frøken detektiv” på bloggen min i slutten av august, der jeg skrev at jeg elsker å finne andres sammenkrøllede handlelapper i handlekurven, begynte hun å samle.

I fire måneder har hun samlet på andres handlelapper, som hun så limte inn i en bok. Som til slutt ble til årets fineste julegave. Til meg.

Se på dette, da:

En fullstappet liten bok – og ikke bare har hun limt inn lappene, hun har også skrevet ned tanker underveis. Jeg smelter!

… At det var..?
 

Frukt spørsmålstegn 😂
 

Men som Tante også fant ut etterhvert, er det svært sjeldent man faktisk finner andres handlelapper i butikken. Så for å komme i mål til jul, måtte hun til Onkels store fortvilelse snoke litt ekstra rundt søppelbøttene ved kassene hver eneste gang de handlet, haha..

Hvis ikke dette er tidenes gave laget med omtanke og kjærlighet, så vet ikke jeg. Tante Purre asså ♥
 

/ Lurer på hvordan jeg skal toppe dette til jul i 2018 ツ

For en rar jul det har vært. For mens ungene og jeg gjorde unna sykdomsrunda i god tid før jul, gikk maskineriet til Peter ned for telling akkurat tidsnok til at julaften ble totalt spolert av feber og en meget skranten allmenntilstand.

Også for stakkars Peter, da – som elsker julen over alt annet. Jeg har aldri før sett en mann på nesten 100 kilo ligge under dyna og hakke tenner så det hørtes ut som om kjeven hvert øyeblikk kunne hoppe ut av ledd, men det satte i alle fall en demper på julestemningen.

På mirakuløst vis orket han å være med å pakke opp gaver utpå kvelden, og da kom jeg jo også til bunns i det store mysteriet: Hva som gjemte seg bak Peters koder!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For rett før jul fant jeg julegave-handlelista hans, og oppdaget at han hadde vært så smart at han hadde skrevet gaveinnkjøpene mine i koder:

Jeg hadde rett og slett ikke peiling på hva kodene stod for, men sånn i ettertid ser jeg jo at jeg burde forstått “JP”. “JP” var nemlig en av de få konkrete tingene jeg ønsket meg i år: Jernpanne!

Disse bokstavene er strøket ut, for etter at Peter hadde kjøpt en JP, fant han tilfeldigvis ut at Mormor hadde kjøpt det samme. Så da ble det dessverre retur av Peters nyinnkjøpte JP, til stor frustrasjon såklart.

“SK-K” var derimot totalt umulig å gjette seg til. Jeg ønsket meg to like kurver til å ha på kontoret, og sist vi var på Skeidar hadde jeg pekt på et par som kunne funke. “SK-K” stod altså for Skeidar-kurver, men denne gaven ble aldri noe av. (Nå vet jeg hva jeg får til bursdagen min, heh)

“GH'” var også like håpløs, for her stod G’en for gavekort. H’en hadde jeg neppe funnet ut av, men dette er også et sånt tilfelle der Peter har snappet opp en kommentar jeg har sagt i forbifarten. Det er nemlig et lokale i Larvik jeg syns ser så trivelig ut, og hver gang jeg går forbi der mumler jeg alltid noe om hvor skikkelig ålreit det hadde vært å unne seg litt luksus for føttene. Akkurat i tide rakk Peter riktignok å finne ut at Mamma og Tante allerede hadde ordnet et gavekort derfra, så det punktet forsvant også fra lista – men jeg gleder meg i alle fall til å bestille time hos “H”. Eller “Hildes Fotklinikk”, da 😉

“GXS” burde jeg skjønt, for i år ønsket jeg meg strikkede gensere, og siden disse har en tendens til å være litt romslige nå til dags, sa jeg til Peter at han fikk sjekke om størrelse XS så stor ut. Og genser hadde han jaggu kjøpt!

Jeg i min nye GXS 🙂
 

Siden JP og GH’ allerede var kjøpt inn, hadde han lagt hodet i bløt og gått til innkjøp av noe annet istedet. Jeg fikk enda en GXS, årets bilde fra “Hegeprosjekt“, en hårkur og en rettebørste! Den siste der aner jeg ikke hvordan han har fått med seg at jeg ønsket meg, så nå har han i alle fall bevist at han er oppmerksom 🙂

Jeg fikk utrolig mye fint til jul i år, og er virkelig glad for hver og en av gavene, men alle var faktisk enige om at Tante Tone stakk av med seieren i år. Gaven jeg fikk fra henne… Smelt. Jeg gleder meg til å vise frem i morgen 😍
 

/ Husk å stemme på dine Vixen-favoritter her! For eksempel “Kihlman” som “Folkets Favoritt”. Valgfritt fornavn 😉

/ Annonse

Rett før jul var jeg på det årlige julebordet med jentegjengen, og som alltid blir de kveldene en herlig miks av mimring fra barndommen og en oppdatering på hvordan vi har det akkurat nå.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Felles for oss alle, er vel at tiden har løpt litt fra oss – og i mitt hode stoppet alderen da jeg var 27. Jeg vet ikke hvorfor det er akkurat 27 som liksom henger igjen, men jeg føler meg i alle fall ikke en dag eldre!

Men på papiret har jeg jo passert 35, og selv om jeg ikke tenker så mye på alderen min i hverdagen, har jeg de siste årene blitt mer og mer opptatt av å ta godt vare på kroppen min.

Jeg elsker å snike inn litt næring her og der – og favoritten er smoothie: Hvor sunn kan jeg lage den før resten av familien begynner å grynte på nesa? 😉

Den grønne basen er viktig 😉
 

Jeg pimper opp smoothiene med både kokosfett og kollagen, og de siste ukene har jeg brukt kollagenet til Oslo Skin Lab. Porsjonspakningene er unike, og en liten pakke om dagen er det som trengs!

Jeg veksler mellom å ha det i kaffekoppen om morgenen eller smoothien til lunsj – også har jeg noen liggende i veska, til dager der jeg er på farten.

Pulveret løser seg enkelt opp i både kald og varm mat eller drikke, men andre ord kan det tilsettes i hva enn du måtte ønske i løpet av dagen. For eksempel smoothie 😉

Produktene til Oslo Skin Lab har solide studier bak seg, og jeg føler dette er en enkel og effektiv måte å pleie huden på. Kollagenet er hydrolysert, altså brutt ned til kollagenpeptider for lettere opptak.

Dette erstatter selvsagt ikke en daglig hudpleierutine, men kollagentilskuddet gjør at huden forbedres på en naturlig måte, og bidrar til å forebygge hudens aldringstegn innenfra.

Lærhuden, som styker og støtter huden vår, består av 90% kollagen – og dette proteinet begynner å avta i huden allerede i 20-årene. Jeg er med andre ord takknmelig for all den drahjelpen jeg kan få 🙂

Akkurat nå får du en skikkelig romjulsrabatt på 65% på første forsendelse, ved å trykke her. Kanskje en forsinket julegave til deg selv? Det er selvsagt ingen bindings- eller oppsigelsestid 🙂

Og har du lyst til å prøve den grønne smoothien nå i romjulen, trenger du:

– Et par håndfuller grønnkål
– 1/2 avokado
– 1/2 agurk
– fire-fem frosne spinat-terninger
– en liten bit ingefær
– 1/2 boks kokosmelk
– valgfri frossen frukt (jeg bruker blandingen til Rema 1000 med mango/banan/melon)
– vann

Ha alt i en blender, og kjør på! Nam nam 🙂

Mer informasjon om kollagenet til Oslo Skin Lab finner du her. Fortsatt god romjul!

* Følg Oslo Skin Lab på Facebook *

Jeg må jo innrømme at det er litt småskummelt å skulle feire jul hos noen for aller første gang. Det å være borte fra familien min har jeg jo vært annethvert år helt siden jeg ble sammen med Peter, så det er jeg vant til nå.

Men i år skulle vi feire hjemme hos søsteren til Peter for første gang, og vi var jo litt spente på hvordan det ville gå når en familie på fem + en hund, skulle få en familie på 4 + en hund på overnattingsbesøk fra lillejulaften til 1. juledag.

Før avreise var i grunnen det meste på stell, helt til det øyeblikket Peter ba meg pakke med turbukse og tursko. Jeg kikket på ham mens jeg skrattlo, for i min familie betyr julefeiringen å kose seg innendørs – med andre ord var jeg skråsikker på at han tullet.

Men da han fulgte opp med et alvorlig ansiktsuttrykk før han mumlet: “Jeg tror det var snakk om å spise frokost i skogen på julaften”, forstod jeg at det var alvor.

Og jeg fikk insto-sjokk. Hva skjedde med den obligatoriske julemorgen..? Med joggebuksa og tøflene og risgrøt og nedtelling til Askepott?

Motvillig pakket jeg med meg både strømpebukse og tursko, det hadde nemlig meldt rimelig guffent vær – så om jeg først skulle ut i skogen, skulle jeg i alle fall ikke fryse…

Vel innlosjert, bød den første natten på så som så med søvnkvalitet for meg som delte sovesofa med to små. Derfor fikk jeg snorke litt lenger enn de andre på julaften, og da Peter vekket meg etter en stund, var det med hviskende røst:

– “Eh.. Jenta mi? Det er frokost.. Eller altså. De andre venter. Du må få på deg klærne, vi skal.. Eh.. Ut i skogen.”

Jeg tror ikke ord kan beskrive det jeg følte akkurat da. Frysepinnen meg, som atpåtil hadde pakket med seg tøfler på juleferie, skulle forlate den varme dyna og bevege seg ut i kulda. Det bare.. Nei.

Men høflig gjest som jeg er, fikk jeg på meg fillene så fort jeg klarte, og tuslet etter de andre i retning skogen. Så ulikt mine hittil 34 feirede julaftener – men en gang må selvfølgelig være den første.

For da vi vandret gjennom den lille skogen, og kom fram til et åpent jorde, kunne vi se en lykt der fremme. Like etter skimtet vi et bål, og det var da jeg forstod at noen hadde gått i forveien og ordnet litt.

Og ikke bare litt heller, for det som møtte oss tok nesten pusten fra meg.

Jeg tuller ikke, da jeg satt der på en varm skinnfell, kikket utover det store snødekte jordet, kjente varmen fra bålet og hørte de fornøyde barnestemmene rundt meg mens jeg slurpet i meg varm kakao… Da var det eneste jeg klarte å tenke: Pokkern asså. At vi ikke har tenkt på dette før! Kommet oss ut i frisk luft fra morgenen av på julaften, latt barna få løpe fra seg og få røde roser i kinnene. Returnere til huset i tide til Askepott, med bållukt i nesa.

Der og da innså jeg at juletradisjoner blir til mens man går. Det er ikke sikkert vi får det til i 2018 – kanskje plaskregner det i 2019, men frokosten i skogen i 2017 er i alle fall noe jeg kommer til å huske for resten av livet.

Det hadde jeg ikke trodd da jeg meget motvillig pakket ned tursko og strømpebukse før jeg dro 😉
 

/ Fortsatt god romjul ♥

Nå er det jul!

Gæmlis eller ei – tøflene er med! #frysepinne
 

Hver julaften tenker jeg på onkelen min. For hele barndommen feiret han jul med Tante Margit og Johansen, en gammel tante og hennes venn – som begge måtte hvile én til to timer etter middagen. Det mens resten av selskapet satt og trippet for å komme i gang med gavene.

Så på denne dagen føler jeg vi er ekstra heldige som ikke har slike hensyn å ta 😉 Nå lukter det ribbe i hele huset, mens fem spente barn svinser rundt og gleder seg til å pakke opp gaver rett etter middag.

Jeg ønsker hver og en av dere en riktig god julaften – jeg håper den blir så fin som mulig! Også har jeg lyst til å runde av med noen veldig kloke ord som henger på kjøleskapet her vi feirer jul.

Disse ordene skrev niesen min helt selv da hun gikk i 1. klasse, og de blir bare bedre og bedre hver gang jeg leser dem. Selv om det egentlig er ment å være “husregler”, føler jeg de gjør seg godt generelt i livet også 🙂

“Hjelpe hverandre sonn at vi får det hygelig.
Prøve og ikke krangle eler prøve og få andre lei seg eller sinte.
Prøve og få andre glade.
Ikke gå fra borde før alle barna er ferdig og spise.
Ryd romet eter du er ferdig og leke med noe som skaper veldig mye rott.
Du kan hjelpe mamma og pappa med og stele huset så mye du vil.
Ikke mas på mamma eller pappa nor de er optate.”
 

/ GOD JUL!

De siste dagene har han tuslet rundt med et lurt smil om munnen, så jeg vet at han er fornøyd med det han har funnet på i år også.. 😉

For det er jo ingen hemmelighet at Peter elsker julen, og jeg kjenner vel i grunnen ingen som er like gira som ham. Julemusikk, røkelse, julepynt og julegaver – han nærmest forguder alt sammen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Og selv om han fortsatt syns det er stas å få julegaver selv, er han enda mer glad i å pønske ut hva han skal kjøpe til dem han er glad i.

Blant annet meg.

Han spør meg aldri om jeg har en ønskeliste, likevel klarer han på finurlig vis å treffe blink hvert eneste år. Som oftest er det ting jeg en eller annen gang har sagt at jeg ønsker meg, som han har skrevet seg bak øret og tar fram når det er tid for juleshopping.

Men i dag morges skulle jeg rydde bort pakke-verkstedet på kjøkkenbordet, da jeg fant et ark med en liste på, som jeg måtte ta en titt på for å se om jeg kunne kaste.

Jeg så med en gang at det var Peters håndskrift, men siden det meste var klusset over, skjønte jeg først ikke hva det var. Så oppdaget jeg mitt eget navn, etterfulgt av noen bokstaver… Og da gikk det opp for meg: Det var julegave-handlelista hans!

Samvittighetsfull som jeg er, kastet jeg arket fra meg, for julen skal jo være full av mystikk og spennende pakker under treet..

Men… Så kom jeg på at han bare hadde skrevet noen bokstaver etter navnet mitt, og jeg bare måtte ta en ekstra titt. Som jeg mistenkte, så hadde min smarte mann skrevet i koder! Fantastisk, eller hva?

Og jeg vet jo dette strider mot all natur, men det er tross alt julaften i morgen… Så – hva i all verden får jeg til jul i år?

Jeg har ikke snøring på hva bokstavene står for, så her er det bare å gjette i vei.

De store spørsmålene er jo såklart om han bare har klusset over det han har fått tak i, om han har skrevet villedende koder i tilfelle jeg skulle finne lista hans, om han har brukt faktiske forkortelser, om han har brukt koder for hvilke butikker han skal innom – eller om kodene er forkortelser for hva slags ting han tenkte å kjøpe…

Også er det jo litt snålt at han har klusset så møysommelig over alt annet han har kjøpt..?

Ikke vet jeg, men jeg gleder meg veldig! 😀
 

/ 1 dag igjen 🎄

I dag skulle jeg hente posten, og midt blant julebrev og reklame, var det én konvolutt som skilte seg ut. Konvolutten hadde ikke frimerke, og det eneste som stod skrevet, var “Familien Kihlman” med svart tusj.

Jeg trodde det var fra en gammel nabo som flyttet i sommer, men oppi konvolutten lå dette:

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Fire sjokoladenisser og et hvitt hjerte med “God jul!” Ingen avsender, ingen spor, nada! Hvem i all verden kunne det være som bare la fra seg en hyggelig hilsen – uten så mye som et hint om hvem som var avsender?

Men så ble jeg stående å gruble. Det var et eller annet som virret rundt i hodet mitt som jeg ikke helt fikk taket på.. Plutselig kom jeg på hva det var: Minnet ikke dette mistenkelig om noe jeg hadde sett før? Jeg løp ut på kjøkkenet, åpnet en skuff og hentet en lapp jeg hadde spart på siden i høst.

“Ha en fin dag!” stod det på lappen jeg fant under vindusviskeren på bilen for et par måneder siden. En hyggelig lapp på en dag jeg trengte det som mest.

Og den dagen ble bedre, takket være deg. Lenge lurte jeg på hvem du var, men etter hvert sluttet jeg å lete og landet heller på å være lykkelig uvitende. Fint å ha en hemmelig venn et sted.

Men nå tror jeg sannelig du er tilbake. Teksten er kanskje ikke helt lik på de to hjertene, på den ene lappen er det tross alt lagt på skygger og alt, men bretten på midten og utropstegnet avslører likheten. Dessuten: Hvor mange ville levert en sånn beskjed på et nærmest identisk hvitt hjerte med tre måneders mellomrom..?

Så utrolig koselig! Jeg har ikke hatt en hemmelig venn siden lærerne krevde at vi fikk oss det på barneskolen, men nå har jeg altså fått min egen gledesspreder helt uten lærernes inngrepen.

Jeg holder selvfølgelig på å sprekke av nysgjerrighet etter å finne ut hvem du er, hva jeg har gjort for å fortjene dette og hvorfor du legger igjen så utrolig hyggelige lapper og sjokoladenisser til oss i postkassa. Men samtidig er det litt gøy å ikke vite også.

For egentlig vet jeg vel alt jeg trenger å vite om deg.

Hvem enn du er.

Hvor enn du er.

Du har et stort hjerte.

Og verden trenger flere som deg ♡

/ ツ