Vet ikke helt hva som går av meg, for etter spørsmålsrunden i januar, sverget jeg dyrt og hellig på at det kom til å bli første og siste gang. Det tok nemlig så vanvittig mye lenger tid å svare enn jeg hadde trodd!
Men det er snart ett år siden nå, og selv om det er mye jobb – så er det jo også en ypperlig anledning til å bli bedre kjent med hu lille kona som driver denne rare lille bloggen 🙂
Så hvis det er noe du har lurt på en stund, eller noe du kommer på akkurat nå – fyr løs i kommentarfeltet. Dette kan jo være en fin anledning for deg som har spurt meg om noe på Snap, men ikke fått svar. (Jeg prøver å svare så mange jeg kan, men rekker dessverre ikke alle)
Hvis det kommer inn færre enn ti spørsmål, lover jeg en svaringsprosent på 100..
Kommer det færre enn fem, får jeg vurdere å legge inn noen selv, haha 😉
/ Men husk Konatil sin spørsmålsregel: Ikke still spørsmål som du ikke ville svart på selv.. 😉
Forrige fredag hadde jeg skikkelig vaskedag. Så skikkelig, at da kvelden kom, lå jeg som et slakt i sofaen med dundrende hodepine. Men det var rent og pent rundt meg, da 🙂
Nå nærmer det seg helg igjen. Og jeg har oppdaget at dette:
På søndag var jeg i kirken. Mens Peter pakket baggen og gjorde seg klar for å mingle med kjendis-Norge på gallafest, trasket jeg avsted i snøføyka for å rekke søndagens gudstjeneste. For en kontrast..
For jeg har ikke noe forhold til Gud. Jeg respekterer selvfølgelig at andre tror, men jeg får ikke helt taket på det selv. Jeg har alltid sett på Bibelen som en stor bok med historier, uten at jeg har klart å finne noe religiøst i det.
Men på søndag var det Allehelgensdag, en dag hvor gudstjenesten handler om å minnes de som har gått bort. Derfor følte jeg veldig for å ta en tur denne søndagen, for jeg mistet farmoren min i mai, og for henne betydde kirken mye.
Det føltes både godt og riktig å ta turen, og det var det veldig mange andre som også hadde tenkt. Jeg tipper det er lenge siden kirken var så folksom sist – og der satt vi, alene på de bakerste benkeradene. Vi som kom alene – men som ble sittende sammen.
Og det var så fint! Solistene sang så vakkert at tårene rant. Det gjorde ingen verdens ting at jeg ikke kjente på et nærvær fra en høyere makt, for jeg kjente på savnet isteden. Og det gjorde vi jo alle sammen. Akkurat der og da, innimellom all snufsingen, føltes det som vi var i samme båt.
For er det ikke det vi er, da? Vi lever, noen dør, og vi som sitter igjen.. Vi er vel alle i samme båt?
Å sitte på en kirkebenk en søndag i november, og føle at man er på riktig sted. Tenne et lys for alle som har gått bort, snufse litt i kor og vite at selv om vi ikke kjenner hverandre og selv om man kanskje føler seg litt ensom, så er man ikke alene.
I dag tidlig pep det i telefonen min. Jeg så at meldingen var fra Stine, og jeg lyste umiddelbart opp – for det var en stund siden sist. Jeg åpnet sms’en med en gang, og leste den første setningen:
“En liten nøtt til deg, mitt lille mattegeni!”
Stine og jeg har vært bestevenninner siden videregående, og på skolen satt vi ved siden av hverandre i alle fag vi hadde sammen. Stine var god i alt, mens jeg trøblet med litt av hvert. Verst var uten tvil lesefagene, for jeg var et typisk teflonhue som ikke klarte å huske det jeg leste. Derfor trivdes jeg mye bedre i mattetimene, for å lære formler og sette tall inn i dem var jo mye enklere enn å huske historiske begivenheter fra atten-pil-og-bue..
I resten av meldingen fra Stine, sto det at hun skulle være vikar i en mattetime på videregående, og at hun trengte hjelp med en oppgave som hun ikke fikk til å stemme med fasiten.
Well, well.. Det kan være at det begynner det å bli noen år siden videregående, men hallo.. Å regne matte er som å sykle! Har du først lært det, så glemmer du det aldri. Bring it on, baby!
Så tok jeg en rask titt på regnestykket..
Det tok meg rimelig nøyaktig to sekunder før det gikk opp for meg at det er sekstenår siden videregående og min forrige mattetime. Med alt det innebærer.. For åssen var det nå igjen? Minus og minus blir pluss, minus og pluss blir minus, gange kommer før pluss og minus – men så var det den forvirrende brøkstreken da…
For ikke å snakke om når tall er opphøyd i noe! Er tre opphøyd i to, det samme som tre to ganger – eller tre ganger tre? Og når skal man putte på paranteser i utregningen, er det bare når det er plusser og minuser – eller gjelder det når det er gangetegn også? Var det ikke noe om at hvis det kommer en minus foran parentesen, så skal man endre fortegn på alle ledd inni parentesen? Eller var det motsatt?
Puuuhh.. Enden på visa var at jeg ble nødt til å sende en kjapp melding til Pappa, som i motsetning til meg, faktisk husker formler som han pugget for tredve år siden. Så han satte meg kjapt på riktig spor i utregningen – men det måtte altså en mattesterk far og nærmere to timer til, før jeg kom fram til et svar.
Så da gjenstår bare spørsmålet… Tar du denne på strak arm? 😉
/ Matematikk ≠ Sykling 😉
Les også: Hemmelig kodespråk(Jeg er ikke akkurat dreven i engelsk heller)
Den første julen Peter og jeg skulle feire som småbarnsforeldre, skrev vi ønskeliste sammen. Resten av familien grublet veldig på hva de skulle finne på til sønnen vår på 10 måneder, og lurte på om vi hadde noen ønsker. Jeg husker jeg spesifikt noterte: “IKKE leker som lager lyd!”
Haha! Den lille pjokken hadde nemlig en lekemobil som han ikke kunne få nok av, og vi voksne hadde for lengst gått lei av de tre forskjellige sangene som gikk på repeat. Nåde dem som prakket på oss flere støyende julegaver!
Men en ettermiddag i romjulen var vi på besøk hos et vennepar som definitivt ikke hadde lagt føringer på julegave-ønskelista. Datteren hadde stort sett bare fått ting som lagde lyd, og sønnen vår var i ekstase! Han ville ikke dra derfra, og det endte faktisk med at vi fikk låne en liten hval som lagde gurglelyder med oss hjem..
Etter den dagen innså vi at nå fikk det bli en slutt på å være småkjipe foreldre, for det jo er lyd som er gøy! Kanskje ikke den lekebilen som lager de tre samme sirenelydene, men det finnes jo faktisk leker som bruker lyd for å hjelpe barnas utvikling på vei.
Fisher Price brenner for at barna skal kunne leke og lære samtidig, og mener at de små lærer best gjennom lek. Derfor har de utviklet mange leker som kombinerer disse to, blant annet den myke og gode “Laugh & Learn Puppy”.
Med over 50 morsomme uttrykk og syng-med-sanger, ble valpen raskt en hit i heimen 🙂 Den reagerer på barnets berøring, og har smart-teknologi som gjør at den endrer læringsinnholdet etter hvert som barnet vokser.
De ulike nivåene stiller man enkelt og greit inn ved å trykke under den ene poten. Det laveste nivået passer fra 6 måneders alder og fokuserer på de første ordene, og lyder som skal vekke nysgjerrighet hos barnet. Deretter er det fokus på å stille spørsmål og gi enkle oppgaver – før det høyeste nivået (fra 18 måneder og opp til ca tre år), spiller på fantasifull lek og tidlig rollespill.
Dermed kan du enkelt og greit velge det nivået som passer ditt barn i takt med hvor det befinner seg i utviklingen 🙂
Valpens hjerte lyser opp og blinker i takt med musikken, og det skal godt gjøres for små danseføtter å sitte stille når melodiene strømmer ut av den lille pelsdotten med de blå ørene 🙂
Og du? Lydnivået kan enkelt kan justeres bak på ryggen 😉
I kveld er Peter ute og flotter seg på Se og Hørs Kjendisgalla, og selv om han dessverre ikke stakk av med prisen for ‘Årets Blogger’, er det mye som tyder på at han har det rimelig ålreit likevel.. 😉
Ingeborg Heldal <3
Først må jeg bare få si, at det er jo ikke sånn at jeg sitter hjemme og er bitter eller noe.. For jeg hadde ikke spesielt lyst til å dra på kjendisparty, og var rimelig lettet da min kjære svoger takket ja til å ta min plass. Jeg må i grunnen trekke pusten dypt bare jeg hører ordet “galla”, derfor fant jeg ut at det var best for alle parter om jeg holdt meg hjemme i kveld.
Men akkurat nå, her jeg sitter og sjekker snappene fra gubben, må jeg jo innrømme at dagen hans har vært litt mer innholdsrik enn min, haha!
Dette bildet! Elsker Kristin Styleconnection 🙂
Er ikke det übervakre Lise Karlsnes..?!
Sjølvaste Sandra!
Og litt tidligere i kveld, tikket det inn et par meldinger fra gubben også:
Haha! Herman som i Herman Flesvig.. Legg til “hurraskotupp1” på Snap, og du vil forstå.
Men så tenkte jeg at jeg fikk kikke gjennom bildene på min egen telefon, for liksom å se hva for noe minnerikt som har skjedd i mitt liv i dag. Og det var vel da jeg innså at jeg kanskje skulle tatt meg en tur på galla’n likevel.
For i dag hadde jeg bare knipset ett eneste bilde, og det var fra jeg var ute på glatta i dag morges og ble forbigått av en gammel dame. Med rullator.
/ Det er et visst sprang fra å være på kjendisgalla, til å sitte hjemme og planlegge hvor man skal kjøpe brodder i morra tidlig.. 😛
I går kveld var jeg litt av et syn.. Jeg lå som et slakt i sofaen mens jeg sippet til et glass med appelsinsaft, og ventet på at ibuxen skulle virke. Å bruke hele fredagen i vaskebøtta var pokker’n meg mer slitsomt enn jeg hadde trodd!
Dagen begynte faktisk litt tungt også. For selv om jeg var forberedt mentalt, hadde jeg forventet at jeg skulle våkne med en rakett i rumpa, klar til dyst. Det gjorde jeg ikke.
Dessuten oppdaget jeg at jeg hadde en skikkelig ryddejobb foran meg, ettersom jeg hadde planer om å gå rimelig grundig til verks når jeg først var i gang. Men da jeg guffet opp musikken, og oppdaget at det nesten ikke hjalp i det hele tatt, var det like før jeg ga opp.
Men så kom jeg på et tips jeg hadde fått i kommentarfeltet, om å bruke en kleskurv/balje til å putte alt rotet oppi. Så slipper man å løpe opp og ned og frem og tilbake mens man rydder, man tar bare med kurven og plasserer ting der det hører hjemme isteden. Dette viste seg å være et genialt tips! Så tusen takk til deg “K”, som la igjen et pip i kommentarfeltet 😉
Underveis i ryddingen fikk jeg også bekreftet at det ikke bare er barna som roter.. Hva skjer med at gubben bestandig henger håndklærne sine til tørk i stua eller over en kjøkkenstol..? Ganske pent, da:
Det kjipe for gubben er jo at han på sett og vis var tilgjengelig for kjeft siden han satt på kontoret og jobbet mens jeg gjorde rent. Og jeg må bare innrømme at jeg klikka litt på’n da jeg skulle begynne å rydde i gangen. For TI par sko, som alle må stå fremme, foran skohylla?! Og det var han som kjøpte den skohylla! Mannfolk..
Etter å ha fått ut litt frustrasjon, kunne jeg jobbe videre. Jeg bestemte meg for å dele opp stua i to soner, støvsuge teppet borte ved vinduet først, sånn at jeg kunne plassere leker og andre ting oppå teppet mens jeg konsentrerte meg om gulvet i resten av stua. Da fikk jeg samtidig sortert skikkelig, og fjernet ting som ikke trengte å ligge framme.
Også var det han lille her, da – som bestandig tror vi skal ut og reise når jeg begynner å flytte rundt på ting. Da blir han litt nervøs, og tasser etter meg hele tida! Sett noe søtere, eller 🙂
Da jeg oppdaget at det bare var én time igjen til henting i barnehagen, fikk jeg jaggu raketten i rumpa som jeg etterlyste om morgenen! Gangen og kjøkkenet gikk unna på 1-2-3, og oppe hadde gubben brettet opp ermene for å hjelpe til med å vaske badet. Så da klokka begynte å nærme seg helg, var det jaggu strøkent! Herreminhatt for en følelse 🙂
En snikende hodepine begynte riktignok å ta tak, og da ungene var i seng for kvelden hadde jeg vaske-skallebank av en annen verden. Aktivitetsarmbåndet på armen viste at jeg hadde forbrent noen kalorier også, hvilket den utslitte skrotten min kunne bekrefte 😉
Så da jeg lå i sofaen og ventet på at gubben fikk blogget ferdig for kvelden, følte jeg meg som den oppvridde moppen som hang til tørk på vaskerommet.. Med en (vaske)kvise på haka i anmarsj.
Neste gang skal jeg legge vaskedagen på en torsdag, sånn at jeg bare kan konsentrere meg om å ta helg når fredagen kommer 😉
Jeg har dessverre ikke arvet min mors kokkeferdigheter. For hun er av typen som bare “smeller sammen noe”, også ender det alltid opp med å smake helt fantastisk.. Ganske irriterende selvfølgelig, for jeg fatter ikke hvordan hun får det til.
Jeg kan følge en oppskrift til punkt og prikke, også blir resultatet “helt greit”. Og hvis jeg en sjelden gang føler meg litt vill og gæren og prøver meg på slumping, kan du banne på at den ferdige retten enten blir totalt smakløs, eller altfor krydret.
Og det er spesielt én type mat jeg i hvert fall aldri får til. Uansett hva jeg gjør, så smaker det ikke så godt som det skal. Og det er indisk.
Uansett hvor mye kjærlighet jeg legger i de forskjellige krydderne, uansett om jeg følger målene i oppskriften slavisk, så får jeg bare ikke smakene til å sitte. Og det er ekstra kjipt for meg, for gubben elsker indisk! Ikke sånn “Jeg syns indisk mat er godt”, men av typen “Jeg kunne spist indisk hver eneste dag”.
Så gjett om vi ble hoppende glade da vi fikk høre at retten over alle retter, det Peter bestandig bestiller når vi spiser indisk på restaurant, nylig har blitt lansert i butikkhyllene:
Og det er ingen hvilken som helst som står bak produktene i SaritaS-serien, men selveste Sarita Sehjpal, eieren av den kritikerroste restauranten “Mother India” i Kristiansand. I 2009 ble hun kåret til årets kvinnelige gründer, og i 2010 ble “Mother India” kåret til Norges beste kjøkken for indisk mat.
Det sier seg selv at denne damen har peiling på indiske smaker, og jeg føler det er en viss forskjell på Sarita og meg når hun snakker om at den store lidenskapen hennes er å komponere indiske retter:
– “Når jeg står på kjøkkenet uten en oppskrift å følge, er det som om hendene mine finner ingrediensene av seg selv.”
Haha, tenk å være så heldig!
Butter Chicken er altså det nyeste tilskuddet i serien, og i følge Sarita selv er det den beste sausen så langt. Inspirasjonen har hun hentet fra resturanten sin, hvor retten er en bestselger. Dessuten har hun brukt bestemoren sin i India som krydderekspert, og det sier seg selv at mine forsøk på å lage indisk mat sliter i konkurranse med en sånn ekspertise 😉
Så for oss som verken har matlaging i blodet eller en indisk bestemor å lene oss på, er det himmelsendt med litt hjelp på kjøkkenet – og da er middagsglassene fra SaritaS helt perfekt.
I lokket på glasset finner du krydderblandingen, som du tilsetter når du steker kyllingen. Du kan gjerne bruke annen type kjøtt eller bare grønnsaker om du vil 🙂
Etter et par minutter har du i sausen, og lar det hele stå og putre på middels varme i ti minutter – til kjøttet eller grønnsakene er gjennomkokt. Sausen inneholder kvernede cashewnøtter, den er kremete og har en balansert smak som passer for de aller fleste ganer. I likhet med alle produktene til SaritaS er Butter Chicken glutenfri 😉
Retten blir supergod med basmati-ris, salat og nanbrød inntil – og hvis du ønsker å virkelig sette prikken over i’en, anbefaler jeg å prøve Mango-chutney og Raitamiks. Du kommer ikke til å angre, jeg lover!
Jeg er spent på hvordan fredagene blir framover her i huset, for nå har taco’en fått en verdig konkurrent.. Jeg spurte Peter ved bordet om hva han syns om maten, og fikk raskt svar:
Du vet hva ekspertene anbefaler at man gjør når man skal slutte å røyke? Jo, man begynner med å informere omverdenen. Man skal rett og slett ta bladet (og røyken) fra munnen og rope ut:
– “Hei, jeg skal slutte å røyke! Nå er det sagt, og forhåpentligvis vil det bli bittelitt enklere for meg å ikke sprekke, nå som alle vet det.”
Jeg røyker jo ikke, men i morgen er det fredag – og da har jeg tenkt til å gjøre noe som innebærer at sannsynligheten for å sprekke er rimelig stor. Jeg har nemlig prøvd før. Mange ganger.
Jeg sprekker fordi jeg er ekspert på å komme opp med unnskyldninger, og istedenfor å gjøre det jeg egentlig har bestemt meg for, ender jeg alltid opp med å gjøre alt annet.
I den forbindelse tenkte jeg at det forhåpentligvis vil bli bittelitt enklere for meg å ikke sprekke, dersom alle vet det.. Så:
I morgen skal jeg ta meg fri for å vaske hele huset!
Jeg er nemlig ikke typen som får til å ha en fast vaskedag i uka. Enten er en av ungene syke, eller så har jeg altfor mye å gjøre sånn at jeg ikke har mulighet til å ta meg fri. Derfor gjør jeg heller litt husarbeid hver dag, og etter behov.
Men i morgen skjer det altså. Og siden dette supre røyketipset om å informere omverdenen forhåpentligvis gjør susen som vasketips også, har jeg snoket litt rundt etter andre røykeslutt-tips som muligens kan hjelpe meg litt på vei i morgen, på den store vaskedagen:
* Sett en dato for når du skal slutte vaske, to-tre uker inn i fremtiden.
Det står at det anbefales langsiktig tenking, fordi den spontane mentaliteten sjelden holder lenger enn til frokost. Så allerede på første punkt er jeg altså ute og sykler. Jeg bestemte meg i dag, så det ble ikke mer enn én dag inn i fremtiden for min del. Absolutt mulig fallgruve.
* Forbered deg grundig.
Ehm, ja. Jeg vasket faktisk mikrofiber-moppen i vaskemaskinen på 60 grader i sta, sånn at den er klar til dyst i morgen. Dessuten har jeg planer om å begynne så smått å rydde i kveld, for rydding er pokker’n meg den verste jobben. Håper det er gode nok forberedelser..
* Gjør røykeslutt husvask til ditt viktigste prosjekt noen uker framover.
Oi, det hørtes kanskje litt voldsomt ut.. Men tja, kanskje det er sånn jeg må begynne å tenke hvis jeg skal få til faste dager hver uke istedenfor litt hver dag..? Er åpen for tanken 😉
* Hent støtte og råd hos dine nærmeste.
Jeg håper på veldig mye støtte i kommentarfeltet! Og tips og råd. Og massevis av gode tanker <3 Det trengs.
* Bruk eventuelt nikotinpreparat sjokolade, slik at du lettere kan holde ut med å holde opp.
Jeg har en Topris i skapet som gubben kjøpte til meg for et par uker siden. Grunnen til at jeg ikke har spist den allerede, er at han kjøpte to, hehehe.
* Belønn deg selv for å kutte røyken vaske. Hver dag!
Hey! Denne likte jeg.. Skal huske dette punktet 😉
* Husk at en sigarett en tekstmelding /en mail /en pust i bakken /en tissepause /lunsj er nok til å sprekke.
Dette blir den største utfordringen, uten tvil. Det er her jeg har gått i fella så mange ganger før.. Stay strong, Christina!
Håper ikke det betyr uflaks at det ikke var flere k’er igjen i pakka, haha 😉
Sånn, da er det out there! I morra skal det vaskes! Jeg hadde egentlig planer om å oppdatere Snapchat jevnlig underveis i hele morgen, men lurer litt på om det kan gjøre at jeg sprekker. Vi får se 🙂
