I natt lå jeg faktisk i senga og humret for meg selv. Fredagens Vixen er et deilig avsluttet kapittel, men hodet mitt var i hele går så proppet med inntrykk at jeg ikke visste opp eller ned. For på fredag lærte jeg mye nytt. Og siden denne bloggverdenen er såpass ny for meg, så tenkte jeg at det kanskje var artig å dele et par erfaringer med dere også.
Visste du for eksempel at du ikke må finne på å gå på sånne tilstelninger uten å ha øvd inn en “pose”?
Det stemmer. For på sånne awards er det en pressevegg som du må stille deg foran, sånn at blitzregnet kan hølje mot deg. Først står man i en klein kø og venter på tur, og da har man god tid til å følge med på de som står i ilden og “poser”. Og jeg skal love deg at folk har øvd foran speilet! Er det sånt man gjør..? Har du din egen “pose”? Har alle sin egen “pose”? Det er så mye jeg ikke vet! Hvor er bloggskolen når man trenger den..?
Se resten av alle de fine bildene fra presseveggen her. Du finner ikke meg der, jeg eh.. Rakk det ikke dessverre.. 😉
Også var det dette med å hilse på nye folk. Ganske tidlig forstod jeg at på sånne arrangementer er det særdeles viktig å si “Heeeeeeeei! Og takk for siiiiiiist!” når du håndhilser på folk, selv om du aldri har sett dem før. Jeg har jo knapt vært utafor døra siden 2011, men det var overraskende mange som kjente meg fra før. Og det er jo ganske kult! Men selvsagt bare sprøyt. Derimot er det ganske smart for å unngå den kjipe: “Åj, okei, har vi møttes før? Hva var det du het igjen..“
Vurderte å gå for en DiCaprio-arm i veien – gikk heller for “Heeeeei Jenny! Takk for siiiiiiiist!” etterpå.. 😛 (Foto: Vixen)
I forkant av et sånt arrangement, er det jo naturlig å bruke litt tid på hva man skal ha på seg. Jeg skjønte heldigvis tidlig at kombinasjonen 15 minusgrader + mammakropp + liten koseblogger, i realiteten betydde at jeg kunne ha på meg det jeg ville. Jeg er jo også såpass gæmlis at jeg fant ut at jeg skulle gå for komfort – og holdt meg dermed god og varm hele kvelden og la meg uten så mye som et lite gnagsår på de små føttene mine. Herlig!
Som en skikkelig blogg-amatør, glemte jeg jo såklart å ta bilde av outfiten min. Dette er jo noe enhver blogger skal gjøre.. Som sagt, så lærer jeg litt hver eneste dag.
Peter lurte forresten på hvorfor jeg ikke hadde på meg noe i samme stilen som Tine Monsen, så neste år blir det nok noe i den gata der. Sjekk den dama, da! Hadde jeg sett like smashing ut som henne, så hadde jeg definitivt ikke gått for komfort! Tine var forresten skikkelig, skikkelig ålreit, og jeg er en så enkel sjel at jeg blir mer glad i bloggene til folk som viser seg å være ålreite i virkeligheten.
Det ble jo ingen pris på min kjære mann, men det ble en artig kveld med mange inntrykk. Det var moro å være på vift, men det var sykt deilig å krype under dyna da vi kom hjem også..
Heldigvis er det et helt år til neste gang, og innen da skal jeg ha min egen pose. Jeg lover.
– “Ehh, Christina? Har du sett klokka mi? Men for pokker.. Øy, rekker denne buksa å tørke hvis jeg vasker den nå? Kan jeg ha på denne capsen? Shit, jeg er tom for rene boxere!“
Det begynner å dra seg til i heimen, det er nemlig straks klart for avreise til årets viktigste begivenhet for Norges største bloggere – Vixen Blog Awards. Om bare noen timer skal det avgjøres hvem som drar i land de gjeveste prisene, og Herr Pappahjerte som sjeldent blir nervøs, har i dag flydd rundt som et forvirret esel.
Selv om det er noen fryktelig sterke konkurrenter som kjemper om å bli “Årets Blogger”, så er det en kjent sak at på Vixen kan alt skje! Derfor har jeg sagt at han seriøst må øve på en takketale. Han må jo det! Jeg vet at han ikke tror han har noen sjanse, men det tror jeg 🙂
Wohooo! (Sånn skal det forhåpentligvis se ut i kveld)
Samtidig må jeg bare få si.. At jeg er så sjeleglad for at det ikke er meg! Huff, det er sikkert stas med sånne priser og sånt, men bare tanken på å sitte i salen og vite at man har en ørliten sjanse for å måtte opp på den scenen..? Herregud, jeg er så pingle på sånt at jeg faktisk blir helt satt ut bare av tanken. Det fine er jo at Peter elsker sånt oppstuss, kanskje derfor passer vi så godt sammen!
Men jeg gleder meg veldig til å si hei til noen av de andre bloggerne, jeg har faktisk ikke møtt noen av dem før! Ja, bortsett fra stakkars Marte Casakaos, da. Hun glemmer nok ikke den gangen jeg kom ut av heisen hos Nettavisen, og oppdaget at hun stod borte i gangen og ventet. Jeg visste at hun var på vei til et møte med blant annet min kjære mann, så jeg gikk like gjerne bort og sa: “Hei! Jeg er frua til Peter!” – før jeg kastet meg rundt halsen hennes og fortalte at det var veldig koselig å se henne i virkeligheten. Jaja, hva kan jeg si. Jeg blir veldig fort glad i mennesker!
Siden jeg aldri har vært på Vixen før, så aner jeg ikke hvordan man oppfører seg der. Men hvis det er innafor å snappe, så skal jeg nok få knipset noen bilder i løpet av kvelden. Eller forresten, følg heller Pappahjerte, for han kommer garantert til å kjøre snap-maraton.
Og kryss for all del fingrene for at vi kjører hjemover med en pris i baksetet i kveld!
Den følelsen.. Når du tror at gubben skal være snill og gi deg en god start på dagen, med pjusking i håret og stryking på ryggen og søte små morgenkyss på kinnet.
.. Og først etterpå oppdager at det svinet kun var ute etter å få seg et billig blogginnlegg.
Det er fortsatt en del spørsmål igjen, og fortsatt mye rart dere lurer på! 🙂 Siste del med svar kommer til helgen, for nå er det snart på tide å konsentrere seg om den store Vixen Blog Awards som braker løs på fredag! Jeg skal være med for første gang, som “konatil” han derre pappabloggeren. Og jeg har allerede begynt å krysse alt jeg har for at han stikker av med prisen “Årets Blogger”! (At han ikke er finalist i kategorien “Årets Gullpenn” er forøvrig helt utrolig)
Leser også at Sophie-Elise har vært innom stylisten sin for å finne ut hva hun skal ha på seg på fredag. Jeg tok en tur til byen i går med min stylist Peter. Håper for Sophie-Elises del at hennes stylist er litt mer ivrig og hjelpsom enn min.. Ikke ofte jeg ler høyt av gubbens blogg, men dette innlegget tok kaka. Les om mannen min på shopping her.
Men nå må vi la oss ta ei litta runde med spørsmål og svar!
Tror jeg må svare filmen jeg har sett flest ganger i mitt 33 årige liv. Er det egentlig noe som slår gode, gamle Dirty Dancing?! (Altså, tips meg gjerne i kommentarfeltet dersom det finnes en film som kan putte Baby in the corner..)
Hvilke andre navn på barna hadde dere i tankene?
Vi var innom veldig mange, men for å være ærlig husker jeg nesten ingen! Mener vi snakket om blant annet Evelyn, Ida, Elly, Mariann, Iver, Pernille, Jens, Jeppe, Henry, Herman og Viktor. En herlig miks!
Din beste sjekkereplikk?
Det begynner å bli noen år siden sist jeg var på sjekker’n og jeg har aldri brukt noen spesiell replikk.. Men jeg elsker å skravle, og fant ganske tidlig ut at gutter generelt er veldig glade i å snakke om seg selv 😉
Hvor gamle var du og Peter når dere forlovet dere?
Peter var 30 og jeg 29.
Synes blusen du hadde på deg på julaften var nydelig. Så mitt spørsmål må være hvor du har fått tak i den? 🙂
Den var fra B-Young 🙂
Og forresten, så er jeg på vei inn i livet som småbarnsmamma- og jeg har sett noen bilder dere har av vognen (den brune). Jeg lurer også på om du er fornøyd med den?
Ja, veldig fornøyde! Kjøpte den brukt av en venninne da vi ventet førstemann i 2012, og den er i tipp-topp stand enda. Det har vært spesielt deilig med en robust vogn om vinteren!
Er du og Petter gift? 🙂 hvis ikke, hvorfor ikke?
Nei vi er ikke gift. Vi skulle egentlig gifte oss da jeg var høygravid, sommeren 2014. Men så fikk jeg kalde føtter fordi jeg var redd jeg ville angre på at vi ikke arrangerte noe litt større enn den lille intime vielsen vi hadde planlagt. Og siden da har det vært en hektisk småbarnsperiode, men en vakker dag skal vi ta opp tråden igjen! Da blir det live-vielse her på bloggen. Neida. Joda.
Hva var utslagsgivende for at du stolte på og valgte akkurat Petter til din kjæreste og pappa til barna? Leste jo at det gikk litt fort i svingene.
Det var en sånn kjærlighet-ved-første-blikk-situasjon første gangen vi møttes, og jeg visste det allerede da. Kan ikke forklare det på noen annen måte enn at magefølelsen var riktig helt fra starten av 🙂
Fremførte du virkelig sangen “Jeg vil gjerne ha en katt” på skolen?
Haha! Ja. Men versene sang jeg sammen med Beate, og i refrengene sang hele gruppa. Vi reiste faktisk på mini-turné også, rundt om i distriktet. Holdt gratiskonserter og fikk et par glass saft i retur.
Viss du kunne designe/ lage ditt eget produkt; hva skulle det være?
Da skulle jeg laget et armbånd som fungerte som en vekkerklokke – uten lyd, men med vibrasjon. (Hvis det finnes, så send meg en link! Finner det ikke..)
Hvordan er Peter som pappa?
Han er en salig miks av omsorgsfull, rettferdig, distré og leken. Er mest imponert over hvordan han har gått fra å ha virkelig null erfaring med barn, til å bli en så god pappa som han er i dag. Dessuten trives han mer og mer i rollen etterhvert som barna blir større – og jeg elsker at han er så flink til å finne på ting med dem.
Et av mine yndlingsbilder <3
Hva er det flaueste du har gjort?
Flaue ting i voksen alder har jeg muligens fortrengt, men jeg husker vi skulle sette opp en juleforestilling da jeg gikk på barneskolen. Alle jentene ville være Maria, også ble jeg trukket ut som den heldige. Da vi fikk utdelt manuset, viste det seg at både Maria og Josef skulle synge solo – to vers hver. Jeg gikk rett til læreren og sa at jeg kom til å trekke meg, men han bare lo og sa at det ikke kom på tale. Husker jeg satt i bilen utenfor skolen før selve forestillingen, visste ikke om jeg skulle kaste opp eller besvime av nervøsitet.. Men jeg stod altså på scenen og sang for en fullsatt gymsal – mens jeg lovet meg selv at noe sånt skulle jeg aldri gjøre igjen.
Hva er din største drøm for deg selv? (ikke sånn “fred på jorden” typ, men egoistisk sett.)
Min største drøm tror jeg må være å kunne leve av å skrive. Å få gjøre det man elsker hver dag.
Har du et mål i livet som du bare MÅ gjennomføre? (Hoppe fallskjerm, strikkhopp etc)?
Her må jeg komme med tidenes gæmlis-svar: jeg ønsker å oppleve mer av Norge! Da jeg var 12 år tok foreldrene mine med søsteren min og meg på bilferie til Lofoten, og der var det helt utrolig fint. Er det noen under seksti som har lyst til å ta Hurtigruta? Syns nemlig det virker litt trivelig også.. Haha!
Og har peter fått flytta inn på soverommet deres i gjen? 🙂
Ja! Men jeg har flyttet ut.. #puppeslutt
Vil du si at forholdet mellom deg og Peter endret seg fra dere hadde kun ett barn til nå når dere har to? Isåfall, hvordan?
Hmm.. Nå måtte jeg faktisk tenke meg om. Forholdet vårt har nok ikke forandret seg, men vi har jo definitivt mindre tid til hverandre. Jeg kan også se for seg at Peter syns det var enklere da vi hadde ett barn, for da fikk han fortsette livet sitt stort sett som før. Nå legger han ikke fullt så mange planer lenger, noe jeg setter veldig pris på 🙂
Om du fikk et barn til, hva ville han/hun hete om du ikke trengte å ta hensyn til Petter?
Etter at jeg fikk barn, har jeg blitt helt håpløs på å bestemme meg for ting. Vingler fram og tilbake i dagesvis.. Men akkurat her og nå uten betenkningstid, ville et barn til fått navnet Iver. Eller Viktor. Nei, Even. Æh, en av de tre. For det hadde såklart blitt en gutt. Jeppe? Jeg liker Jeppe også!
Hva er drømme-destinasjonen å reise til (med eller uten barna og Peter hehe)?
Enten hytta til mamma og pappa her i Larvik, eller hytta til svigers i Kongsvinger. Da koser jeg meg. Med mann og barn 🙂
Når skal Fersken begynne i barnehagen?
Så fort vi får plass.
Kvantitet eller kvalitet?
Kvalitet.
Hvilken barne-og ungdomsskole gikk du på?
Tjodalyng
Hvordan går det med ostehøvelen, ligger den fremdeles på benken?
Hehe, ja! Men den vaskes nå daglig til forskjell fra hver andre eller tredje dag som vi gjorde før.. Det hjalp med andre ord å skrive det blogginnlegget der.
Gjør du og peter noe ilag bare dere to?
Det siste året kjennes det knapt ut som vi har vært utenfor døra alene uten barn. Men så har vi også ønsket at det skal være sånn – selv om vi nå så smått begynner å glede oss til å kunne reise bort et par dager bare oss to. Det blir topp! Men på fredag skal vi på Vixen, johuuu!
På vei hjem fra kino, en gang på 1900-tallet
Om du skulle gi ut bok, hva ville den handlet om?
Det ville blitt en barnebok om en lemur som heter Gerda. Som du skjønner har jeg ikke noe ønske om å gi ut bok – og godt er det 😉
Hva slags husarbeidsoppgaver utsetter du mest?
Jeg hater å vaske dusjen.. Derfor er det Peters oppgave, hoho 🙂
Hvilken konkurranse kunne du deltatt i på tv? Tenker da farmen, Big Brother, Anno, 71 grader nord, Paradise Hotel etc.
Jeg sliter faktisk veldig med å gi et svar, for jeg kan ikke se for meg selv i noen av dem.. Det er derfor det er så fint å være sammen med Peter, for han hadde sannsynligvis takket ja til alle.. Men kanskje Robinson? Det ville i alle fall blitt bra TV, så sur som jeg blir uten mat.
Hvem av dere er det som røyter inni hampen mye? Hører til stadighet om sluken i dusjen som må renses hos dere. Hos oss renses den ca en gang i året.
Vi har en sånn oppsamler som sannsynligvis er årsaken til hyppigheten 🙂 Men er du seriøs? En gang i året – kan det være at dere vasker håret litt for sjeldent..?!
Har du bunad, hvilken i så fall og om ikke, hvilken kunne du tenke deg eller hvorfor kunne du ikke tenkt deg bunad?
Jeg har vestfoldbunad, og er veldig glad i den!
Hvorfor har dere ‘alltid’ gardinene nede i stua?
Eh.. Svarte ikke dette spørsmålet seg selv..?! Men sånn bortsett fra det, så er det nok noe som henger igjen fra leilighetstilværelsen i Oslo. Har i grunnen ikke tenkt så mye over det før nå.
Hei og hå for en skikkelig runde med spørsmål det ble! Nå har jeg grublet og humret og flirt meg gjennom en hel drøss – og her kommer svarene på del 1.
Men først må jeg bare få si at det er et par ting som går igjen fra ganske mange av dere. Og dette er ting jeg føler ikke lar seg forklare i et par setninger, derfor kommer jeg til å sette disse spørsmålene litt på vent. Jeg ønsker heller å skrive egne innlegg om dem isteden, for eksempel historien om hvordan Peter og jeg møttes. (Red anm: nå kan den historien leses her)
Ganske naturlig er det også at mange lurer på hva jeg jobber med og hvilken utdannelse jeg har. Sannheten er at livet mitt ble ganske annerledes enn det jeg drømte om da jeg var 18. Jeg har tenkt til å dele hele historien med dere, men det er et vanskelig innlegg for meg å skrive. Så jeg trenger litt tid, men det kommer.. Så fort jeg er klar 🙂
Men det var mange andre spørsmål å bryne seg på, så her er det bare å kjøre i gang!
Hvis du kunne vært et hvilket som helst dyr for en dag, hva ville du vært og hvorfor?
Da ville jeg vært en fugl, har alltid drømt om å kunne fly! Også ville jeg bæsjet på hodet til noen som fortjente det. To ganger på samme hode, på samme dag 😉
Hvilken filmserie er din favoritt? Eller guilty pleasure.
Peter og jeg har sett hele Breaking Bad sammen, og den var helt magisk.
Er det en sang Peter ikke vet at du har et spesielt forhold til? Hvilken?
Haha! Ja faktisk. Det var en periode på videregående hvor vi hadde noen fantastiske hjemme-alene-fester, vi var gamle nok til å drikke (nesten, da) – og da var det bestandig en eller annen som satte på Sibbe med “Eg har mista klinkekulå”. I starten var den helt grusom, men etter en stund ble den et fast innslag og en del av festen.. Huff! Her er den på youtube – enjoy, haha 🙂
Hvordan er det å være mor? Altså. Hvordan var følelsen av å bli mor, og kjenne ansvaret av å ha et barn?
Dette kan jeg skrive side opp og ned om, men for å prøve å være kort: helt i starten er alt veldig overveldende. Som mor er man hele tiden innom hele følelsesregisteret rundt det å være forelder. Den konstante bekymringen for at noe kan gå galt, den enorme kjærligheten for to små vesener man har skapt selv, det intense ønsket om å gi dem en god oppvekst med gode verdier, og sist men ikke minst; det å “google noe” endrer seg over natten. Google går fra å være veldig nyttig, til å skremme skiten ut av deg.
Har du noe hovedmotiv til bloggen?
Egentlig ikke noe hovedmotiv, annet enn smilefjes, da. Det var derfor jeg gikk for “Konatil”, jeg føler liksom at det favner veldig bredt, og gir meg mange muligheter! Siden samboeren min blogger mest om barn, så kan jeg skrive om alt det andre. Og gjerne om samboeren, da. Ingenting er jo så moro som å utlevere ham 😉
Ønsker dere å få flere barn i fremtiden?
Vi veldig fornøyde med to 🙂
Hvilke tre ord beskriver deg best?
Uhøytidelig, samvittighetsfull og munnrapp.
Hvilken film tror du best beskriver din livssituasjon?
Det aner jeg ikke, men den filmen skulle jeg gjerne sett 🙂
Hva er dine topp 3 bøker?
Bortsett fra “Pappahjerte” av Peter Kihlman? I tilfeldig rekkefølge: “Nålen” av Ken Follett, “Boktyven” av Markus Zusak, også klarer jeg ikke bestemme meg for hvilken av Harlan Coben. Men plottene hans er fantastiske.
Har dere andre dyr enn hunden som slipper stinkbomber?
Haha, nei. Han er vår eneste firbente godgutt!
<3
Hvordan fortalte du Petter at du var gravid?
Første gangen sa jeg det rett før vi skulle spise middag etter jobb, vi hadde akkurat satt oss foran TV’n. Peter var dritsulten og veldig klar for å glane på TV mens han spiste, og det oppstod total forvirring da jeg fortalte om mine mistanker. Jeg dempet det ned litt med “det er ikke sikkert testen viste riktig, jeg skal kjøpe en ny på apoteket i morgen..” Det hjalp litt. Så jublet vi 🙂 Den andre gangen var jeg helt i sjokk selv, så jeg husker jeg var rimelig bekymret for hvordan Peter skulle ta det. Jeg fortalte det etter at han kom hjem fra håndballtrening en kveld – og han ble bare superglad for at han skulle bli tobarnsfatter’n!
Vil du helst være 10 år eldre eller 10 år yngre?
Mener du å spole tiden tilbake for å leve de samme siste ti årene en gang til..? For hvis jeg kunne blitt 23 år over natten uten å endre noenting, så ville jeg helt klart gått for det 🙂
Vil dere komme på pannekaker?? Evt verdens beste vårruller..
Sier aldri nei til en sånn invitasjon, og i alle fall ikke en sånn kombinasjon! Er det mulig å få smake på begge deler?!
På høy tid og treffes nå! Så skal vi ta en kaffe til uka?
Haha! Ja det er på høy tid, Mie 🙂 Sender deg en melding!
Når skal dere gifte dere? Hadde vært sååå kos!
Ja det hadde vært kos, det! Godt spørsmål, vi har planer om å finne en dato snart.. Satser på live-sending på bloggen 😉
Når blir Peter mest flau over noe du gjør eller sier og motsatt?
Jeg kommer fra en familie hvor vi snakker om alt, og Peter syns det er veldig flaut til tider. Særlig hvis det blir snakk om drøye ting, for eksempel blir han helt satt ut hvis jeg forteller en grovis foran mamma og pappa. Da ler jeg veldig mye mer fordi han ser så utrolig ukomfortabel ut, hehe 🙂 Peter har en tendens til å snakke veldig høyt, og det syns jeg er flaut, særlig når vi er på steder hvor det er stille. Hvis man er i nærheten av oss når vi handler mat på butikken for eksempel, så vet man nok plutselig litt om både det ene og det andre – for skravla til Peter går i ett bestandig 😉
Hvis du kunne gi deg selv for 15år siden et godt råd, hva ville du sagt?
Senk skuldrene og ikke ta alt så seriøst.
Hvordan forespeilet du deg det å ha barn, kontra virkeligheten?
Jeg var nok over middels godt forberedt, for jeg elsket å passe barn da jeg var yngre. Så bleieskift og sånne praktiske ting hadde jeg peiling på fra før. Men det jeg nok har blitt mest overrasket over, er hvor sårbar man blir – og hvor høyt det er mulig å elske to småttiser. Og hvordan mammahjertet automatisk vokste seg dobbelt så stort den gangen minstesnuppa kom til verden. Det var jeg nemlig litt bekymret for på forhånd 🙂
Hva var bakgrunnen for valget av navnene på barna?
Ingen av dem har noen spesiell bakgrunn faktisk, det bare ble sånn. Sannheten er at Peter og jeg slet veldig med å bli enige, det er jo et helt sinnsykt vanskelig valg å ta! Å bare skulle bestemme hva en liten baby man ikke kjenner skal hete.. Derfor endte det helt tilfeldig med at vi fikk ta den endelige avgjørelsen med ett navn hver. Peter bestemte Gustav, og jeg Nora. Og vi har ikke angret på det 🙂
Hvem ligner barna på?
Jeg syns det er vanskelig å se sånn likhet, men får stadig høre at lillesnuppa er lik sin pappa. Størstemann har trekk fra min side av familien, men samtidig ligner de på hverandre. Den ene er lyslugget og den andre er mørkhåret.
Har dere hver deres “hvis jeg møter h*n så er det bare å kjøre på?”
Nei, vi har en topp 3 liste hver, haha! Navnene er i endring hele tida, men jeg tror Nora Mørk står på lista til Peter. Og Jakob Oftebro på min <3
Han her henger på kjøleskapet
Hva gjør du og Peter for å kose dere etter barna er lagt, hvis dere orker? 😅
Vi bruker 98% av tiden etter at barna er i seng, på å blogge.. Men de gangene det blir tid til overs, synker vi ned i sofakroken og ser på TV! Det gjør vi så sjeldent at det har blitt en luksus. Haha 🙂
Kan du legge ut er ordentlig bilde av deg selv? 🙂
Ordentlig bilde som i passfoto liksom? Skal se hva jeg får til 🙂
Har dere vært i Helgeroa før?
Såklart! Min første ordentlige kjæreste bodde faktisk i Helgeroa 😉
Hva er det mest romantiske noen har gjort for deg?
Jeg husker eksen min tok meg med til Paris en gang. Neida.. Det mest romantiske var selvsagt da Peter fridde 🙂 Jeg blir fortsatt helt varm i hjertet av å tenke på det, det var en fantastisk dag! (Har blogget om det her)
Hvis dere ville flytte til en ny by/sted, hvor ville dere ha flyttet da?
Tja, hvis vi hadde funnet drømmehuset over alle drømmehus, så kunne nok flere byer vært aktuelle. Men vi hadde nok enten holdt oss i Vestfold – eller valgt Kolbotn, for å komme nærmere Peters familie.
Hvor kunne du tenke deg å ta med Peter på “voksentur” dersom du ikke har noen begrensninger mht kostnader?
Alenetid med Peter hadde i grunnen vært nok, haha! Vi har det så artig sammen uansett hvor vi befinner oss, at sted ikke spiller noen rolle. Trenger ikke reise til Maldivene for min del – men kanskje noe litt mer spennende enn Horten-Moss-ferga.
Er det noen “skumle” sykdommer i familiene deres som dere er redd for at barna en dag kanskje arver?
Ikke som vi vet om..
Hva ville du bli når du var liten?
Sykepleier!
Hvor mange barn ønsket du deg?
To!
Har du lyst å gi ut bok?
Helt ærlig? Ikke i det hele tatt.. Korte blogginnlegg er mer min greie 😉
Dette var første del, takk for mange artige spørsmål så langt! Flere er på vei 🙂
I går var det lørdag, og foreldrene mine var bedt på surprise-party rett borti gata her vi bor. Derfor spurte de pent om de kunne låne gjesterommet vårt i natt, noe som selvfølgelig var helt greit. Etter at jeg ble voksen og etablert, er det i grunnen veldig sjeldent jeg har mamma og pappa på overnatting..
De dukket opp i god tid før festen skulle starte, og det var ikke før litt utpå kvelden jeg innså hva som var i ferd med å skje. For der satt jeg i sofaen, klar for en rolig lørdagskveld, ikledd en behagelig joggebukse og en genser full av yoghurtflekker. Jeg så fram til hjemmelaget mat, fyr i peisen og to unger som forhåpentligvis snart ville sovne søtt i hver sin seng.
Fra badet hørte jeg muttern nynne, og ikke lenge etter spredte det seg en god duft av dameparfyme i huset, sammen med lyden av fatterns pensko som klikket mot parketten.
– “Nå må dere kose dere da!“, hørte jeg meg selv rope fra sofakroken. “Og blir det sent, tror dere? Har dere med nøkkel?“
“Oppfør dere pent nå, hører dere?”
For et syn det må ha vært, snakk om komisk rollebytte! Hvor mange ganger hadde ikke mamma og pappa sett meg svinse avgårde på fest i ungdomstida?
Pappa nikket bekreftende; Joda, mamma hadde med nøkkel i veska si. Og de kom nok ikke til å bli så sene, selv om de ikke kunne love noe. Jeg er usikker på om pappa sa det siste der fordi han mente det, eller om det var for å gjøre narr av min standard-frase fra slutten av nittitallet..
Pappa la igjen telefonen sin hjemme, men muttern hadde med sin. I tilfelle det skulle være noe, liksom. Men kvelden gikk, og vi hørte såklart ingenting. Det var vel et godt tegn..? Peter lurte på om han skulle ta runda forbi festlokalet da han skulle lufte bikkja for kvelden, bare for å se om alt så greit ut der borte. Men han droppet det. Tanken på å møte svigermor på trappa.. Nei.
Peter og jeg tok kvelden ved midnatt, og siden vi holder på med nattpupp-avvenning for tida, sover jeg med ørepropper for å ikke våkne av lillesnuppas gråt. Derfor følte jeg meg noe fortumlet da jeg våknet i dag morges, klokka var halv syv og jeg hadde ikke hørt når festfolket kom hjem i natt. Eller om de i det hele tatt hadde kommet hjem i natt..
Jeg lurte et sekund på om jeg skulle titte inn på gjesterommet og se om de lå i sengen, men tok meg i det. Ærlig talt.. Jeg fikk se etter skoene deres i gangen i steden. Til min store lettelse var både fottøy og jakker på plass, og på kjøkkenbordet oppdaget jeg et hefte med sanger som tydeligvis hadde blitt sunget i går. Et tilfeldig utdrag tydet på at det hadde vært fin takhøyde:
Jeg kan ikke huske å ha vært på en fest med sånne sanger før..
Klokka nærmet seg halv ni da vi morgenfugler sveivet i gang frokosten. Det var fortsatt ikke tegn til liv på gjesterommet, så vi prøvde å være så stille vi kunne. Men hvor lenge hadde de egentlig tenkt til å ligge og dra seg? Ble det så sent i natt..? Betyr ikke fellesfrokost nettopp fellesfrokost?
Skikkelige frokostmennesker som vi er, måtte vi til slutt bare sette oss – selv om vi ikke var fulltallige:
Bildet er hentet fra min Snapstory 🙂 (umulius82)
Kvart over ni hørte vi endelig knirking i trappa, og to trøtte hoder kom smilende inn kjøkkendøra. Overlykkelige over å få ferdig frokost med nystekte rundstykker og nykokt kaffe, og de kunne fortelle at festen hadde vært helt knall. Jubilanten Roar hadde ikke mistenkt noen ting, så det ble en skikkelig surprise-fest med alt som hørte med. God mat, drikke, fyrverkeri og topp stemning. De hadde riktignok ikke vært hjemme før halv fire i natt, men da hadde de gått veldig stille i dørene..
Som seg hør og bør, spurte jeg pappa om han var sliten i dag, akkurat som han pleide å gjøre med meg for femten år siden. Den gangen følte jeg han maste, for å finne ut hvor mye jeg hadde drukket kvelden i forveien.
Og svaret hans kom ikke bare litt for kjapt, det virket også som om det lå en slags fryd i stemmen hans. Ordene lød mistenkelig kjent, og det gikk med ett opp for meg at papsen også var klar over at rollene nå var byttet om..
– “Sliten?“, smilte han, “Nei herregud. Seriøst, jeg drakk bare én eller kanskje maks to øl.“
Så blunket han lurt til meg 😉
/ Gratulerer med 60 årsdagen Roar! Giri giri gassa 😉
I kveld hadde jeg egentlig tenkt til å blogge om noe helt annet, men det får bare vente. For nå må jeg rett og slett kommentere denne helgens store hendelse. I går bestemte nemlig gubben og jeg oss for å kjøre i gang nattpupp-avvenning, slik at alle i husstanden forhåpentligvis snart kan begynne å sove hele natten gjennom. Planen var at Peter skulle ta lillesnuppa i natt, og at jeg (og puppen) skulle holde oss unna.
Jeg trykket meg derfor spent inn på bloggen hans i dag for å lese hvordan natten hadde gått.
For selv om jeg naturligvis hørte at det i perioder var liv og røre inne hos Peter og lillesnupp i løpet av natten, så hadde jeg jo selvfølgelig ikke den fulle oversikten siden jeg lå på et annet rom. Jeg klarte faktisk å holde meg unna fram til halv syv i morges – da syns jeg det var på sin plass at jeg tok over for den stakkars, trøtte mannen. For ja, det hadde visst vært en horribel natt.
Innlegget hans startet ganske friskt med setningen: “Å jasså, du tror du er sliten?” – før det fortsatte med både bilder og tekst som antydet at han var mer enn bare litt trøtt etter en særdeles lang natt. Det viste seg at han i tillegg hadde bygd opp innlegget som en slags logg – der alle hendelsene i løpet av hele natten møysommelig var skrevet ned.
Men det tok ikke lang tid før jeg reagerte, nærmere bestemt allerede på punkt nr 4:
“Kl. 03.46: Midt i en herlig drøm, våkner jeg til brølet fra en bitteliten gorilla. Viser seg at det er min datter. Hun er våken, veldig våken.”
Før jeg går videre, må jeg bare få forklare en ting. Dere som kjenner litt til oss fra før, vet jo at gubben har et problem med at han er svært urolig i søvne.. Og på grunn av dette hender det rett som det er at vi sover på hvert vårt rom – fordi vi trenger nok søvn for å få det til å gå rundt. Men i hele høst har vi i tillegg hatt mye barnehage-virus i hus, derfor har Peter nå i en veldig lang periode sovet inne hos treåringen.
Peter med sitt ekstremt gode sovehjerte, vet med andre ord ikke at den “bittelille gorillaen” svært sjeldent sover så lenge som til 03.46 uten å våkne.. Innen klokka er fire har hun som oftest vært våken to eller tre ganger allerede – men det vet han tydeligvis ingenting om.
Så følger en haug med oppdateringer om at lillesnuppa nektet å sovne igjen. Og hun var visst i kjempeform! Hun smilte, pratet, hoppet rundt og koset seg, fra 03.51 til 06.09 holdt hun det gående. Og Peter var i sjokk. Skulle mangelen på nattpupp føre til sånne våkne perioder..? Det gikk jo ikke an! Om natten skal man sove – ikke holde på sånn.
Jeg har selvfølgelig ikke tall på hvor mange netter jeg har ligget våken sammen med den lille tuttelutta, hvor hun har satt seg oppå magen min, hoppet opp og ned mens hun har klukket av latter, plukket meg i nesa eller i munnen eller i ørene, stupt inn i dyner og puter mens hun har hvint av glede – eller alle gangene hun har hylt i sinne når jeg har prøvd å legge henne ned og rolig sagt at: “Nå lille venn, nå er det faktisk natta..”
Alt dette har selvfølgelig pågått til lyden av den velkjente snorkeduren til min mann, som har befunnet seg i dyp søvn på rommet til treåringen.
Denne kyllingretten er latterlig enkel å lage, og den er perfekt å servere hvis du skal ha gjester i helgen. Jeg har fått oppskriften av min mor, og da jeg spurte hva retten het, så var hun ikke helt sikker. Men etter litt betenkningstid, kom hun endelig fram til det passende navnet: “Mutterns fugl i fløte” Heldigvis er det ikke navnet som teller! Haha 🙂
MUTTERNS FUGL I FLØTE (4 personer)
– 1 grillet kylling – 1/2 – 1 pakke bacon (avhengig av hvor glad du er i det) – 5-6 sjampinjonger – 1 beger rømme (jeg brukte seterrømme) – 3 dl kremfløte – Litt kyllingkrydder
Først renser du kyllingen, og setter den til side.
Deretter kutter du opp baconstrimlene i små biter, og sjampinjongene i skiver.
Stek bacon og sopp på middels/høy varme i stekepanna i noen minutter, før du tar den av varmen og setter til side.
Fordel de ferdigrensede kyllingbitene i en stor ildfast form (både muttern og jeg foretrekker å bruke en ren langpanne isteden).
Dryss litt kyllingkrydder over, før du fordeler den ferdigstekte bacon- og soppblandingen over kyllingen.
Ha rømme og fløte i en bolle, visp lett sammen, og hell blandingen over formen/langpanna.
Stek i ovnen på ca. 200 grader til det bobler, omtrent tjue minutter.
Serveres med ris og en enkel salat.
Himmelsk!
Og tro meg, selv om bildene kanskje ikke er så flotte – så smaker dette vanvittig godt. Bare spør min svigerfar 😉
Okei, først og fremst: Takk for alle rare, fine, morsomme spørsmål i kommentarfeltet til gårsdagens Spørsmålsrunde! Jeg håper dere gir meg litt tid til å svare, for det kom ganske mange flere enn jeg hadde regnet med. Jeg er imponert over alt dere har klekket ut, og kan love dere at det blir moro! Og ikke minst; nå føler jeg meg som en ekte blogger, haha.
Men allerede nå må jeg få tjuvstarte litt, for jeg ser at mange lurer på hva som var greia med katten min som jeg nevnte som et eksempel. Derfor serverer jeg dere herved historien om Grand Prix og min kjære kattebass Pjusken.
Som så mange andre barn, begynte jeg å mase etter å få mitt eget husdyr i ung alder. Men mamma, og fortrinnsvis pappa, lot seg ikke rikke. Jeg begynte etter hvert å bli rimelig lei av mutterns fiffige setning:
– “Klart du kan få hund!! Det er helt greit det, Christina! DEN DAGEN DU FLYTTER FOR DEG SJÆL!!“
Jeg gråt mine tårer mens de voksne messet om alle tingene et husdyr ville føre med seg: det gigantiske ansvaret, utgifter til mat, stell og dyrlege, og ikke minst hvor bundet man ville bli. Innimellom virket det nesten som at man ikke kunne forlate huset dersom man fikk seg et husdyr. Joda, jeg kan jo i dag som 33-åring forstå hvorfor de ikke hadde lyst til å gi etter – men den gangen var de bare verdens teiteste foreldre.
Å få hund forstod jeg tidlig at jeg bare kunne glemme, derfor landet jeg etterhvert på katt. Jeg vet ikke om det var fordi jeg på tro og ære lovet at jeg kom til å dø hvis jeg ikke fikk en, men plutselig en dag hadde jeg muttern på glid. Det er såklart pinlig å se tilbake på hvordan jeg maste, men det ble som en besettelse. Jeg var kanskje bare ni år gammel, men jeg innså rimelig kjapt at det var fattern som hadde det endelige ordet. Det var han som måtte overbevises. Og det var på ingen måte noen enkel oppgave, for han var virkelig ikke glad i katter, og hadde dermed vetorett.
Men da barneskolen min skulle arrangere Melodi Grand Prix, så jeg mitt snitt – og klekket ut en noe utspekulert plan. En jentegruppe på seks ble dannet, en tekst ble skrevet, og på scenen under MGP stod gruppa “Pussycats”. Så proffe var vi, at en av jentene ble utpekt til å spille katt på scenen – og var utelukkende med for å si “mjau” inn i mikrofonen helt på slutten av sangen. Hun kunne jo fint vært med på å kore underveis, men det virket proffere sånn.
Undertegnede ved siden av katten
Men nå kommer det beste. Teksten.. Den gir i sin helhet et klart inntrykk av at det gjaldt å spille på følelsene til den mannen som satt med vetoretten, nemlig pappa.. Og jeg husker jeg tenkte at dersom teksten endte godt, så ville jo sannsynligheten være ganske stor for at drømmen også ville gå i oppfyllelse i virkeligheten:
Pussycats – “Lykkelig Dag” Tekst og melodi: Christina og fem andre niåringer
1. Jeg vil gjerne ha en katt, men jeg får jo ikke lov Det er trist hvis du snakker om deeeeet. Men det er jo sånn det går, hvis du maser om det og. Men jeg slutter ikke for det!
Refreng: Jeg koser masse nå, for nå har jeg fått katt Den maler og den liker seg hos meeeeeeg. Jeg koser masse nå, for nå har jeg fått katt! Den maler og den liker seg hos meg.
2. Men nå har jeg fått en katt, og jeg ble så glad den dag, da pappa kom hjem med en katt. Og jeg ropte “hipp hurra!”, og jeg koste masse da, for jeg ble så lykk’lig den dag.
Refreng: Jeg koser masse nå, for nå har jeg fått katt Den maler og den liker seg hos meeeeeeg. Jeg koser masse nå, for nå har jeg fått katt! Den maler og den liker seg hos meg. *MJAU*
I salen satt fattern og så sin datter fremføre “Lykkelig Dag”. Og der og da tror jeg det må ha gått opp for ham at dette kattemaset, det kommer aldri til å ta slutt. Så ikke lenge etter stod kattungen Pjusken på døra. Den utspekulerte lille planen hadde virket, og snipp snapp snute – så var eventyret ute 🙂
.. Og Pussycats? De sang seg ikke bare inn i pappas hjerte, de stakk også av med seieren i hele Melodi Grand Prix.
/ Og ja, mamma: Jeg kjøpte meg hund MED EN GANG JEG FLYTTA FOR MEG SJÆL! 😉
OBS! Grunnet den store pågangen, er kommentarfeltet nå “stengt” for nye spørsmål – men tusen takk til alle som har sendt inn 🙂
Midt i kveldsmaten i går, trodde jeg først min mann hadde satt noe i halsen. Men selv om han hostet kraftig, så oppdaget jeg at han gliste stort, og da fortstod jeg at han bare hadde fått en kjempeidé. Og ganske riktig, da hosten ga seg ropte han ivrig mellom to munnfuller:
– “Du! Hallo! Nå som du har blitt en ekte blogger, må du jo ha spørsmålsrunde på bloggen!“
Jeg lo høyt før jeg svarte at det er det dummeste jeg har hørt. Spørsmålsrunde..? Seriøst?
Men Peter ga seg ikke:
– “Ja! Det er jo kjempegøy! Tenk så mye rart folk sikkert lurer på nå.“
Etter en liten stund innså jeg at ja, jo, kanskje det er kjempegøy! Det er jo en ypperlig måte å bli litt bedre kjent på, så here we go! Hvis du lurer på hva katta mi het eller hvor mange år jeg måtte mase for å få den – og om det er sant at jeg lagde en sang som jeg fremførte på barneskolens Melodi Grand Prix da jeg gikk i andre klasse, som het “Jeg vil gjerne ha en katt” – så er tiden altså moden for å spørre om det nå.
Setter et tak på 2-3 spørsmål per person, siden Peter har gått på noen smeller der det har kommet 8-10 i samme slengen, haha.
.. Og kommer det ikke inn noen spørsmål, så lager jeg bare noen selv! 😉
