I løpet av det siste døgnet har innboksen min gått varm. Både på mail og facebook har det tikket inn takknemlige ord fra takknemlige sjeler som bare vil si at de setter pris på at noen tør å kaste brannfakkelen som omhandler jul, alkohol og barn.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Tenk på det, da! Det er en brannfakkel å oppfordre folk til å tenke seg om en ekstra gang før man kaster innpå både øl og akevitt til julematen når det er barn tilstede! En brannfakkel!

Herregud.

Jeg blir faktisk nødt til å skrive et par ord til, før jeg lar temaet ligge for nå.

For folk liker visst ikke at man prøver å ta fra dem alkoholen. Og det er de samme kommentarene som går igjen:

– Barna må tåle såpass!
– Barna merker ikke forandringer hos de voksne som drikker, så lenge det ikke blir uro, bråk eller krangling.
– Det er viktig at barna lærer seg god alkoholkultur.
– Mine barn har aldri klaget.
– Dette er hysteri, ett glass skader virkelig ikke!

Nei. Som oftest går det helt greit med ett glass, problemet oppstår når det blir ett glass til.

For jeg sier ikke at barn tar skade av å se mamma eller pappa nippe til et glass rødvin på fredagskvelden. Selv om argumentet om at barn har godt av å se foreldrene ha et avslappet forhold til alkohol, er motbevist blant annet i denne studien (der en av konklusjonene er at “det å se at foreldrene drikker seg beruset, kan signalisere at det er greit å drikke alkohol og at beruselse hører med til det å drikke.”) – så er det selvsagt ikke her problemet ligger.

For 300.000 norske barn lider under foreldrefyll –  og jeg tør ikke engang tenke på hvor høyt dette tallet er i julen. Og ja, jeg vet at ikke alle barn blir usikre når de voksne drikker, men hvorfor skal man egentlig gamble, og satse på at det går bra?

Er det ikke fint at barna ser at vi ikke trenger øl eller vin for å “kose oss” eller slappe av, da? Og dessuten er det jo ikke på grunn av rusen vi drikker, så hvorfor er ikke de alkoholfrie variantene bra nok?

Tante, som jeg skrev om i innlegget, ble veldig overrasket da hun leste det jeg hadde skrevet. Hun visste naturligvis ikke om at jeg hadde følt det sånn i oppveksten – og som hun selv sa: – Jeg husker ikke at noen ble “annerledes”. Og det beviser jo bare at barn plukker opp signaler i en helt annen skala enn voksne.

Jeg er så ufattelig glad for at jeg lettet på hjertet mitt og tok opp dette temaet. For jeg sier ikke at man ikke skal drikke, og jeg kaller deg ikke alkoholiker – jeg vil bare at folk skal tenke seg om én ekstra gang før en ny flaske åpnes.

Jeg er så innmari glad for at jeg har nådd ut til så mange, og engasjert en hel haug av dere. Tenk om jeg har fått en og annen som virkelig trengte en påminner, til å tenke seg om en ekstra gang – og kanskje sette barna foran sin egen “kos”.

Da er jeg fornøyd.

/ Med ønske om at julen blir fin. For alle 🙂

* Følg Konatil på Facebook *

Nå skal jeg fortelle noe jeg ikke har fortalt noen før. Det handler om alkohol og min barndom.

Du har kanskje fått med deg “Av og Til” sin kampanjevideo “Hvor mange glass tåler barnet ditt?” som sprer seg på nettet for tida? Det er selvsagt ikke tilfeldig at den ruller og går nå, for det nærmer seg jul og det er dessverre veldig mange barn som gruer seg.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Denne videoen, med den lille jenta som teller hvor mange alkoholenheter faren drikker på julaften, fikk meg til å tenke tilbake på min egen barndom – og jeg innså at jeg har et par ting jeg gjerne vil si.

For i julen skal vi kose oss! Julemiddagene kommer som perler på en snor, og det er nærmest en selvfølge med alkohol i glasset. Men julen, som i mine øyne er barnas høytid, blir i mange hjem ødelagt fordi noen ikke klarer å begrense alkoholinntaket.

Og det kan være fort gjort, for det er ikke så mye som skal til. Det trenger nemlig ikke være snakk om å drikke seg snydens, for det skal ikke mange slurkene til før man helt ubevisst endrer seg. Bare bittelitt. Oppfører seg litt annerledes.. Snakker litt annerledes.. Og man merker det kanskje ikke selv – men det er det noen andre som gjør. Barna.

Jeg vet at ingen liker å innrømme dette, men der det finnes alkohol, finnes det rus. Og der det finnes rus finnes det også et rom for feilskjær. Såpass kan vi vel være enige om.

For et par år siden skrev Peter om dette på bloggen sin, innlegget fikk massiv respons, men han fikk også så ørene flagret:

“Herregud, det må da være lov å KOSE seg! Hvis du ikke klarer å ta ett glass vin eller en øl til maten uten å snøvle er det faktisk DU som har et problem!”

Vel, nå skal jeg fortelle deg en ting.

Oppveksten min var helt upåklagelig. Den var trygg og god, og jeg tror verken søsteren min eller jeg har noe vi kan rette fingeren mot. Julefeiringene likeså, det var julegaver under treet, mandel i grøten, sprø svor på ribba og massevis av kjærlighet.

Jeg husker faktisk ingen episoder der noen ble overstadig beruset etter å ha drukket for mye akevitt eller øl til maten. Men jeg husker én ting:

Jeg var alltid så glad for at tante var der.

Og det var ikke fordi hun bestandig pleide å leke med oss på gulvet, eller fordi hun alltid tok en trall ved pianoet – og med vilje sang ekstra høyt for å gjøre oss litt flaue. Eller at hun leste bøker for oss eller tok på tullebriller og lagde hatter av serviettene, som hun plasserte på hodet.

Nei, det var fordi hun aldri endret væremåte. De andre voksne ble på ingen måte overstadig beruset, men den lille forandringen jeg enset i væremåten deres, var nok til at jeg følte meg usikker. Det var nok til at jeg holdt meg i nærheten av tanten min, nok til at jeg følte at hun var min trygghet.

Og disse tankene får meg selvsagt til å tenke: når dette var nok til å gjøre meg litt usikker og forvirret – hva da med de barna som opplever høylydt krangling, gråting, vold og en jul som blir helt ødelagt? Hva gjør det egentlig med en liten kropp?

Jeg mener ikke å bli en besserwisser som peker finger eller heiser avholdsflagget – og jeg mener ikke at man ikke skal få drikke i julen. Men mitt ønske er at alle tenker seg om en ekstra gang før man kaster innpå både øl og akevitt til julematen når det er barn tilstede.

En liten akevitt kan være én akevitt for mye. Det er ikke sikkert du merker det selv, men det gjør kanskje de minste – som er ekstra ømfintlige for forandringer.

Selv syns jeg øl smaker kjempegodt til julemiddagen, men jeg kan også lett droppe den kosen. Spesielt i julen. For det minste jeg kan gjøre for mine barn hvis de våkner midt på natten, er å gi dem en trøstende kos som ikke stinker alkohol.

/ Barnas jul 🙂

Se video –> “Hvor mange glass tåler barnet ditt?”

/ Sponset innlegg

Jeg har kanskje et lite snev av konkurranseinstinkt langt der inne et sted, men sammenlignet med min kjære mann, blekner det totalt. Han kan seriøst lage konkurranser ut av den minste ting, og mang en gang har både brødskalker og bananskall sneiet luggen min, idet Peter bestemmer seg for å gjøre matavfallskurven på benken til en basketballkurv.

Først smeller det i beholderen, så brøler han et høylydt “Scooore!” og danser sin lille seiersdans. Jeg kan ikke annet enn å le av ham, for å ha så mye konkurranseinnstinkt at man blir jublende glad av å vinne over seg selv, skal mye til 😉

På akkurat sånne ting kan han få trone i ensom majestet, jeg har ikke tenkt til å plukke opp kampen om brødskalk-basket. Men noe helt annet er det når det kommer til brettspill! Da er det som om løvinnen i meg våkner, og i jakten på tittelen som bordets ubestridte dronning blir jeg like barnslig og konkurransepreget som Peter. Vel, nesten da 😉

Let’s do this!

Finnes det egentlig noe morsommere og mer jovialt enn en runde med brettspill? Foreldrene mine har sovet over noen netter denne uka siden de pusser opp badet, så de kveldene det ikke har vært Farmen på TV (hei hei, mutter’n), har vi benket oss rundt spisebordet og spilt Alias Kvinner mot Menn!

Guttene mot jentene – det sier seg jo selv at det må bli hysterisk moro når mor og datter skal kjempe en rivaliserende kamp om tronen mot far og svigersønn 🙂

Spillet er laget i kjent Alias-stil, bare at det denne gangen er duket for en skikkelig kjønnskamp. Jentene skal prøve å gjette seg frem til typiske mannsdominerte ord, mens guttene skal bryne seg på mer feminine ord. Så her må man regne med å prøve å forklare ting som virker helt innlysende for din partner, men som føles helt gresk for deg!

Alias Kvinner mot Menn fås kjøpt i nærmeste bokhandel eller lekebutikk, og er et av årets triveligste julegavetips, spør du meg! 🙂

Og hvem som vant til slutt? Det får forbli en hemmelighet. Men siste ord er definitivt ikke sagt.. 😉

/ Tommel opp for mer brettspill i julen! <3

* Følg “Tid Sammen” på Facebook for mer brettspillmoro *

Dette innlegget burde jeg skrevet for lenge siden, for selv om dere som følger meg på Snap har vært sabla tålmodige, så har det dukket opp noen forsiktige spørsmål i ny og ne. Hvorfor er det så stille på storyen min for tida?

Grunnen er at Snapchat var i ferd med å gjøre meg til en dårlig kjæreste og en dårlig mamma. Og derfor bestemte jeg meg for å ta en pause.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Gubben fyller bensin, jeg rekker å snappe litt imens..

Jeg elsker å legge ut snapper, og syns konseptet er helt genialt. For min del har Snapchat også fungert som et fantastisk bindeledd til dere som følger meg, noe jeg virkelig har satt pris på. Jeg liker den korte avstanden, og jeg ble utrolig glad for alle snapper og meldinger som var myntet på meg 🙂

Men så var det dette med å bli et “mobilfjes”, da. Et herlig uttrykk Peter har definert, som rett og slett betegner tilstanden man er i når man har trynet sitt i mobilen, mens man “bare kjapt skal svare på en melding” eller “helt kjapt skal legge ut en Snap”. Man tror det skal gå fort, og at man skal klare å holde en samtale gående – men man faller selvfølgelig helt ut og blir “mobilfjes”: fjern og ikke-tilsnakkenes.

I helgene, samt etter at barna er hentet i barnehagen på hverdagene, prøver jeg å legge bort mobilen så mye som mulig. Jeg klarer rett og slett ikke å kombinere mammarollen med å jakte på gode Snap-historier, uten å bli en “fjern” mamma og kjæreste.

Første natt på hotell på tre år, bare vent litt – skal bare legge ute en snap..

Ja, det er koselig å være på Oslotur, vent her kjære, jeg må bare snappe litt..

….

Det er godt mulig jeg kommer tilbake på Snap igjen plutselig, for som sagt elsker jeg konseptet. Men akkurat nå må jeg ta en pause, og heller konsentrere meg om bloggingen, gubben og barna – som tross alt er det jeg elsker aller mest 🙂

/ Julen uten mobilfjes <3

* Følg Konatil på Facebook *

Neida, det har ikke klikka for Konatil.. Men i dag morges oppdaget jeg noe sjukt morsomt 😉

I går fant jeg nemlig ut at jeg skulle legge inn “Google Analytics” på bloggen min. Det er et verktøy som samler data, og gjør at man kan følge med på hvor mange som er inne og leser bloggen, hva slags type innlegg som er mest populære etc.

Jeg vet at mange bloggere bruker dette aktivt hver dag og tenkte det kunne være litt artig å få en slags oversikt, bare for moro skyld.

Men i morges oppdaget jeg altså noe morsomt. For da jeg skulle inn og se hvor mange lesere jeg hadde hatt det siste døgnet, trykket jeg på oversikten over hvor leserne mine kommer fra. De aller fleste befant seg naturligvis i Norge, men nesten TO hundre lesere kom fra Russland! Hahaha!

Det fikk meg naturligvis til å tenke litt, for det kan jo være noen nordmenn som følger bloggen min fra Russland. Men jeg syns to hundre var i overkant mange. De 6 leserne fra Tyskland hørtes liksom mer naturlig ut – men to hundre russere? Haha! Sjukt koselig altså, men.. Litt rart også..?

Jeg spurte Peter om hva det kunne skyldes, og han mente at “Konatil” sikkert er navnet på en populær russisk prostituert gledespike der borte. Men uansett:

Privet proch’ v Rossii!

(Hei borti Russland!)

Litt usikker på om jeg skal slenge på en russisk oversettelse i blogginnleggene mine framover, men jeg får vel se an et par dager til – om trafikken fra Russland øker 😉

/ God fredag, hvor enn du måtte befinne deg!

* Følg жена på Facebook * 😉

I disse tider hvor det er så fokus på kjøpepress, og at adventskalenderen heller bør bestå av opplevelser og gode gjerninger framfor godteri og småting, føler jeg meg helt rebelsk som gjør akkurat som jeg vil..

For jeg elsker adventspakker! Jeg elsket det da jeg var liten, og syns det er skikkelig moro som voksen når jeg nå får se spenningen og gleden hos mine to små. Ja, til opplevelser og gode gjerninger – men et stort ja til adventspakker også! Det trenger jo ikke være noe stort 🙂

Men selv om jeg elsker adventskalendere, så er det jo ikke dermed sagt at jeg var ute i god tid.. Men det er akkurat slik jeg husker min egen mor satt om kvelden den 30. november, hvert eneste år 😉

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Ålreit, så ble det sent på natt før jeg fikk lagt meg, men som jeg koset meg! Mens gubben satt og så på sjakk i stua, hadde jeg juleverksted på kjøkkenet med innpakking og nummerering og julemusikk og varm te i koppen.

Jeg kom ikke helt i mål, men det var det ingen av barna som la merke til i dag morges. Og så lenge det ble jubeldans på gulvet og gledeshyl før klokka rakk å passere 07.00, føler jeg at jeg kan si meg fornøyd 🙂

/ Nå går det skikkelig mot jul! <3

* Følg Konatil på Facebook *