10 tips mot søtsug

Det slår jo aldri feil, hver eneste januar starter med litt for trange bukser. For min del skal det ikke mye godteri til før jeg havner på “sukkerkjøret”, og selv om jeg kjenner at jeg blir både sliten og i dårlig humør av å spise sukker, så er det lettere sagt enn gjort å trappe ned etter en lang juleferie.

 

A lollipop in the mouth (close-up)

 

Den verste tiden på døgnet for min del, er rett etter middag. Da begynner jeg ofte å bli sliten etter en lang dag, og det tar tid før næringsstoffene fra middagen gir kroppen en liten oppsving. Da er veien til godteriskapet innmari kort, og selv om det ikke hjelper det spøtt å trykke i seg en sjokoladebit eller to – så er det sånn jeg har holdt det gående hele julen 😉

Men nå er det altså på tide å trappe ned og ta tilbake kontrollen igjen! Det gjelder bare å komme seg over den kjipe kneika, og bli kvitt det verste sukkersuget. Kanskje kjenner du litt på det samme som meg? Her kommer mine 10 enkle grep for å bli kvitt kjipe blodsukkersvigninger, stramme bukser og dårlig mammahumør 🙂

 

1. Frokost

Dette punktet er alfa omega for oss. I over ett år har vi laget frokosttallerkner eller “Litt forskjellig” som barna kaller det, hver eneste morgen. Jeg kan ikke få fullrost dette nok, det gir en kickstart på dagen som alle småbarnsforeldre trenger 🙂

Det er en smart helse-investering å sette av litt tid til å kutte opp grønnsaker, enten man har tid om morgenen eller gjør det kvelden før. Etter at jeg skrev om det sist, fikk jeg mange tilbakemeldinger om at det funket veldig bra å ta med i bilen også, og mumse på vei til jobb i rushtrafikken etc.

 

 

2. Spis nok fett

Jeg bruker kun fete meieriprodukter, som ekte smør, fløte og seter-rømme. På bildet over, kan du se det tykke laget med smør under pålegget 😉 Jeg teller ikke kalorier, men er opptatt av mat med høy kvalitet – derfor styrer jeg også unna alt av lettprodukter. Jeg mener fett er sunt når det kommer fra riktige kilder, og bruker smør og kokosfett i hverdagen for energi og skikkelig metthetsfølelse.

 

3. Drikk mer vann

Peter syns det er helt høl i huet å kurere søtsug med vann, men tørste kan faktisk forveksles med søtsug 😉 Drikk et glass vann og se hvordan det står til med søtsuget etter en halvtime.

 

4. Sov mer

Søvn er viktig! Forskere har dessuten funnet ut at søtsug kan skyldes at dårlig eller for kort søvn forstyrrer kroppens hormonbalanse og fører til appetittforstyrrelser. Dette punktet har et stort forbedringspotensiale her i huset..

 

5. Ikke hopp over måltider

Ved å spise jevnlig, unngår man kriser der man til slutt blir så sulten at man kaste i seg noe søtt for ikke å gå i bakken. Been there, done that.

 

6. Ikke kjøp inn godteri – og ikke stjel barnas 😉

Det godteriet vi kjøper inn og som ikke blir spist opp, får ikke ligge i fred i skapet. Sånn er det bare, derfor kan vi rett og slett ikke ha et lager liggende.

 

7. Puss tennene

Dette hjelper faktisk! Uansett når på døgnet.

 

8. Fysisk aktivitet

En treningsøkt eller en gåtur er bra for kroppen, dessuten glemmer man nesten bestandig å tenke på sjokoladen mens man beveger seg 🙂

 

9. Tyggis

Tygg det bort!

 

10. Lag sunnere varianter hvis det kniper skikkelig..

Disse sjokobollene er magiske, og etter 1 eller 2 er søtsuget borte. Det fine er at barna ikke orker mer enn et par stykker før de er fornøyde, de også 😉 Oppskrift kommer om litt!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ God helg! 🙂

* Følg Konatil på Facebook *

Trekant med to kjekke menn

Jadda, så er det altså avgjort hvilke bloggere som er videre til finalen i årets Vixen Blog Awards. Ikke bare gikk gubben videre i alle kategoriene han var nominert – men én av disse tre bloggerne kommer til å stikke av med prisen “Årets Stjerneskudd”:

 


(Bildene er hentet fra Instagramkontoene til @stormpedersen, @espenhilton og @umulius82)

 

Ved første øyekast er det fort gjort å tenke at dette er tre bloggere av samme ulla, men hvis man ser litt nærmere etter, så er det en del som skiller de to kjekke mannfolka fra den lille outsideren fra Larvik 😉

Ålreit.. En hel del faktisk. Det eneste jeg har til felles med Storm Pedersen og Espen Hilton, er at vi blogger alle tre 😉

Og da jeg kikket gjennom lista over finalistene i går, fikk jeg småpanikk da jeg oppdaget at det av en eller annen grunn bare er tre finalister i Stjerneskudd-kategorien, mens det i alle de andre er fem! Først tenkte jeg at det var helt krise, siden det da er større mulighet for å vinne – men så kikket jeg litt nærmere på de to andre konkurrentene..

 

 

Det er ikke godt å si hva juryen kommer til å vektlegge når de skal kåre en vinner, men jeg er rimelig sikker på at jeg kan dra på festen uten å være bekymret for at jeg kanskje må opp på scenen for å ta imot en pris. Hvem av disse ville du helst hørt takketalen til..? Haha 🙂

 


(Bilder hentet fra Instagram)

 

Jeg vet det er spesielt å ikke være opptatt av seier, og jeg mener ikke å være utakknemlig på noe vis – men det er nå engang sånn jeg er. Jeg sier ikke at jeg ikke har lyst til å vinne, jeg er bare litt livredd. Peter mener jeg må være gæren i huet, og det kan godt være 😉

Uansett hvordan det går er jeg bare ufattelig stolt av en pallplassering som Årets Stjerneskudd og gleder meg skikkelig til å dra på fest med Peter!

Bare en liten ting til slutt: I “Folkets Favoritt” er det stemmene som avgjør, så stem på Pappahjerte her

 

/ Heia den som vinner 🙂

* Følg Konatil på Facebook *

Når støvsugeren eksploderer på en torsdag

Man trenger tydeligvis ikke mer enn noen støvdotter og en støvsuger for å lage litt action på en helt vanlig torsdag.. 😉

I dag skulle jeg nemlig bare kjapt støvsuge gulvet i 2.etasje, jeg hadde til og med fylt vaskebøtta for å dra over med gulvmoppen etterpå.

Når jeg gjør rent, pleier jeg forresten bestandig å få en melding av svogeren min, for han merker alltid når jeg gjør husarbeid. Peter har nemlig laget en spilleliste på Spotify som lillesøster og svoger og jeg følger – der vi alle kan legge til nye sanger vi liker. Jeg hører som oftest bare på Spotify når jeg lager mat eller gjør husarbeid, men da oppdager jeg til gjengjeld alltid en hel drøss med nye sanger som jeg legger til på lista.

I dag tenkte jeg til og med å være føre var, så jeg sendte en advarsel til svogeren min med bilde av støvsugeren og vaskebøtta 😉

 

 

Men.. Knappe to minutter ut i dagens økt, skrudde støvsugeren seg plutselig av. Jeg hadde et headset på hodet, og musikken var såpass høy at jeg ikke hørte noe som helst annet – men antok med en gang at det var Peter som hadde nappet ledningen ut av støpselet i veggen.

Men da jeg snudde meg rundt, kjente jeg en helt forferdelig lukt – og oppdaget at det kom svart røyk ut av støvsugeren! Jeg slapp håndtaket i bakken og løp bort til veggen for å dra ut stikkontakten – før jeg hylte på Peter..

 


R.I.P gode venn <3

 

Herreminhatt. Jeg har ikke peiling på hva som skjedde, men den stanken levnet i alle fall liten tvil om at det var over og ut. Bokstavelig talt.

Den gode, gamle støvsugeren min! Såpass glad var jeg i den, at jeg satte den på “lista” da eksen min og jeg flyttet fra hverandre i 2010. Eksen min ville også ha den, men han endte til slutt opp med sofaen. Og nå har den trofaste støvsamleren altså tatt kvelden for godt!

Jeg trodde ikke støvsugere bare eksploderte sånn helt uten videre? Peter mener det skyldes at den har vært for mye i bruk, mens jeg mener den har vært for lite i bruk 😉

Nå starter uansett jakten på en ny og trofast følgesvenn, og det valget får Peter ta seg av.. For etter et søk på google, innså jeg kjapt at støvsuger-jungelen ikke er egnet for oss med beslutningsvegring. Og jeg trenger virkelig en ny støvsuger før 2019 🙂

 

/.. Helst før helgen, faktisk 😉

Tips fra leserne

Sent i går kveld skulle jeg finne en lader i en skuff, da jeg plutselig fikk øye på en liten rakker som var med meg overalt i russetida i 2001. Den gangen det var superkult med polyfoniske ringetoner, og vi trengte ikke bekymre oss for knuste mobilskjermer.

Faktisk tror jeg denne lille smekre Nokiaen kunne blitt kastet veggimellom uten at skjermen ville tatt kvelden, men det er i grunnen det eneste jeg savner med den også.. 😉

 


Her snakker vi mye teksting med gutta, og mange raffe ringetoner 😉

 

Denne gamle telefonen minnet meg på noe jeg helt har glemt å skrive om, nemlig et supert tips jeg fikk i sommer fra flere av dere lesere – som jeg blir nødt til å dele videre.

For etter at jeg fikk barn har jeg brukt en liten formue på beskyttelsesglass til telefonen. Disse glassene er jo ikke akkurat billige, 250 kroner stykket må man ut med i en “vanlig” butikk, og da sier det seg selv at man ikke kan ha et lager liggende på vent i skuffen..

Men da jeg i sommer la ut en Snap med bilde av nok et nyinnkjøpt beskyttelsesglass, rant det inn med meldinger om at jeg måtte begynne å bestille billigere varianter på eBay! Jeg er vel en av de få som aldri har kjøpt noe der før, og tenkte at det sikkert var altfor komplisert for meg..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Men det viste seg jo å være veldig enkelt! Og etter bare et par uker, lå den lille pakken i postkassa. Og hold deg fast: ett beskyttelsesglass kostet i underkant av 10 kroner!

Jeg er for å styrke den norske handelen altså, men når man for 250 kroner får 25 glass istedenfor ett, så er jo saken biff, enten du er småbarnsmamma som meg, eller bare litt klumsete av natur, sånn at mobilen går i bakken uansett 😉

Søk på “Screen protector”, “protective glass”, “protective film” eller lignende og finn glasset som passer til din telefon. Voila! Og vips, så føles det nesten som å ha fått ny telefon når man endelig blir kvitt den irriterende stripa som har gått på tvers av skjermen i altfor lang tid 😉

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
God som ny, og klar for å sjekke om gubben har blogga 😉

 

/ Tusen takk til dere som tipset – endelig et lite lager i skuffen!

En gammel bekjent

På samme tidspunkt som julen sparkes inn i boden hvert år, flytter den fargerike Primulaaaaa inn!

Denne blomsten blir jeg altså så glad for å få i hus, selv om jeg hvert år svir av altfor lang tid i butikken når jeg prøver å bestemme meg for hvilke farger jeg skal gå for 😉

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

I dag hadde jeg akkurat kjøpt fire stykker i forskjellige rosafarger, da jeg snublet over en gammel klassekompis jeg ikke har sett siden barneskolen. Jeg hilste såvidt på ham i begravelsen jeg var i rett før jul, men bortsett fra det har jeg ikke sett ham siden 1996.

Å støte på gamle kjente er bestandig hyggelig, men det har blitt mer.. Ehm.. Interessant etter at jeg begynte å blogge.. For det er selvfølgelig helt naturlig at en samtale penser innom hva man driver med til daglig, og det er jo ikke til å stikke under en stol at det er rimelig unikt og spesielt å ha blogg som jobb.

Så når jeg møter gamle kjente, så skjer enten 1 eller 2:

  1. “Ja, og du da? Du blogger, var det ikke så? Jeg leser ikke blogger jeg altså, men har jo fått det med meg.”
  2. “Hva jobber du med, da?”

Den trivelige kompisen i dag var en nr 2. Og da blir det bestandig enda artigere 😉

“Du, hva-for-no? Blogger..? Ja, altså.. Hva heter bloggen din, da?”

“Konatil..”

– “Konatil? Som i kona – til, liksom? Hva i all verden skriver du om der?”

Og det siste der vipper meg bestandig av pinnen, for hva skal jeg egentlig svare..? “Eh jo, altså i starten skrev jeg om alt fra smilefjes til hemoroider, men nå er det mer om sånne ting som faller meg inn, da.. Litt hverdag og litt kjærsteforhold, noe barn og kanskje litt mat også i blant? Ikke så mye hemoroider kanskje, men nja, du vet..”

Eh, nei. Folk vet jo absolutt ikke sånt.

“Okei, men det er jobben din liksom? Akkurat som hun Sophie Elise?”

Og da kan jeg velge å svare bare “ja”, eller gå for den litt mer forklarende varianten om at det er en pitteliten forskjell på Sophie Elise og meg 😉 I dag gikk jeg for den lange varianten, og selv om kompisen ristet uforstående på hodet et par ganger, tror jeg til slutt han forstod litt mer enn hva han visste fra før.

Vi ble stående å prate en stund til, om de trivielle tingene som hvor vi har bosatt oss, hvor mange barn vi har fått, hvor gamle de er, hvordan årene flyr og hvor rart det er at vi ikke er like unge lenger.

Det var ikke før helt mot slutten at han spurte om jeg hadde samboer som var herfra. Jeg forklarte at jeg hadde funnet ham i Oslo, men at jeg heldigvis hadde fått ham med på flyttelasset tilbake til Larvik.

Jeg kjente jeg begynte å holde pusten, for jeg forstod hva som kom til å komme. Og helt riktig, akkurat i det jeg dro på meg lua og knøt skjerfet i halsen:

“Og han gubben din da, hva driver han med?”

 

/ 😉

Helt kaputt, men like digg

Er det bare Peter og meg som fikk nyttårssmellen i dag..? Vanligvis kan mandager være ganske forfriskende hvis man tenker ordentlig godt etter – men i dag har vi vært helt kaputte. Vi hadde egentlig tenkt til å handle, men orket ikke engang å skrive handleliste og kom oss ikke av flekken.

Satser på at det bare er litt rusk i startmaskineriet, og at 2017 kan sparke skikkelig i gang fra i morgen tidlig av 😉

I ettermiddag forsvant i alle fall julen ned i eskene sine for denne gang, og det føles litt stusselig i stua akkurat nå. Juletreet spredde så fint lys i hjørnet, det samme med stjernene i vinduene. Og noe av julepynten var det faktisk vemodig å pakke bort..

For eksempel den store glassbollen jeg kjøpte før jul, som jeg egentlig hadde planlagt å fylle med hvit dekorstein og et par juleting. Men det var jo ikke bare jeg som syns den bollen var litt fin..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Haha, og sånn har bollen sett ut hele julen! Legoklossene har skiftet farger og byttet plass flere ganger om dagen, og fremkalt mangt et smil hos alle som har vært innom på besøk 😉

En ting jeg forresten ikke har skrevet noe om på bloggen, er at da jeg bestemte meg for å droppe Snapchat for en stund siden, fant jeg ut at jeg skulle bli flinkere til å ta litt finere bilder til bloggen. Jeg er ikke spesielt fotogen av natur, og jeg syns det er forferdelig kleint å posere.

Men herregud, jeg blogger, jeg burde kommet meg over den kneika for lengst! Så sjekker jeg kamerarullen..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Og innser rimelig raskt: Det kommer ikke til å bli det spøtt bedre i 2017.

 

/ What you see, is what you get 🙂

Nytt år i ørska

Puh! I kveld hadde jeg planer om å ta kvelden tidlig, det ble jo sent i går – og når man har nådd en viss alder, trenger man tydeligvis ikke drikke alkohol for å føle seg litt i ørska dagen derpå 😉

 


Dere som følger meg på Instagram, vet at jeg elsker @trygveskaug 😉

 

I dag hadde vi planer om å forlate svigers midt i beste tupplur-tid cirka klokka 12, og forhåpentligvis klinke inn én times soving i baksetet på hjemveien. Men når man våkner opp første nyttårsdag til lyden av to fettere og en kusine som tasser rundt nede i stua, er det jo ikke noe alternativ å dra hjem rett etter frokost. Og når tante og onkel i tillegg frister med utflukt til lekeplass og varmende kakao etterpå – glemte vi både tid og sted og koste oss utendørs i sola i flere timer.

Og sånn hadde det seg at tuppluren i baksetet ble forskjøvet, og isteden ble klinket inn mellom 16.00 og 17.15. Hvis du ikke har barn, så kan jeg fortelle deg at soving så sent på dagen kan forstyrre kveldsleggingen en smule. Det gjorde det – straks er det midnatt, men lillesnuppa sover i alle fall søtt nå 😉

Vi hadde en kjempetrivelig feiring i går, først og fremst var det 70-årsdagen til svigerfar, men vi husket da på å ønske hverandre godt nyttår når rakettene lyste opp himmelen 😉 Jeg måtte kaste inn håndkledet først av de voksne, og stupte i seng litt før ett. Og i morges fant jeg ut at de hadde klasket til med Mannequin Challenge mens jeg lå og snorket uvitende i 2.etasje.. (Se videoen til svoger’n her – legg merke til lillesnuppas stol i hjørnet mot slutten, hun tok kvelden midt i pakkeleken, haha)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Tre fettere som ikke kommer til å glemme fyrverkeri med det første 🙂

 

I år som i fjor, syns jeg det er forfriskende å starte på et nytt år. En følelse av blanke ark og alt det der, men jeg har aldri vært noen fan av nyttårsforsetter! Jeg liker heller å få i gang det nye året før jeg i stedet setter meg noen mål underveis.

Det eneste jeg kjenner litt på akkurat nå, er at buksene strammer i overkant mye etter lange uker med julekos.. Derfor kommer jeg til å følge tankegangen til Desirée “FitFocus” i år også: Jeg driter i utfordringer om sukkerstopp, for da vet jeg at jeg kommer til å gå på en skikkelig smell før eller siden.

Desirée sin teori, er at det er bedre å legge til noe, enn å trekke fra noe når det kommer til livstilsendringer. Hvis man heller bestemmer seg for å spise mer frukt, eksperimentere mer med alternativer til sukker på kjøkkenet, så ligger fokuset et helt annet sted. Man mister ikke energi av tanken på å holde seg unna sukker, man får istedet en positiv energi av å legge til noe annet!

Og når man spiser mer frukt – og lager sukkerfrie alternativer til kveldskosen – så spiser man jo også automatisk mindre sukker. Jeg elsker tankegangen, og satser på at det funker like bra i år som i fjor. Frem til desember.. 😉

 

/ Godt nyttår – og lykke til med pangstart i morgen tidlig!