Magisk helg full av ledetråder

Dagen før vielsen på fredag skulle jeg innom Mamma for å kjøpe en strømpebukse i butikken hun jobber i. Randi, kollegaen til mamma, var supergira over at bryllupet bare var én dag unna.

“Åååå!”, sa hun engasjert, “Dette er så moro! Hva skal du ha på deg i morgen?”

Og akkurat da innså jeg.. Hva skulle jeg egentlig ha på meg? Jeg hadde jo lenge trodd at vi ikke skulle pynte oss i det hele tatt, derfor hadde jeg helt glemt å ta noen stilling til klesspørsmålet!

“Eh, det vet jeg ikke helt enda”, svarte jeg – og da jeg kikket på Randi, så det ut som om hun hadde sett et spøkelse. Så kom det, rimelig småhysterisk:

“VET du ikke hva du skal ha på deg?!”

Haha! Okei – så landet jeg kanskje ikke antrekket før i siste liten, men resten av bryllupshelgen var i alle fall godt planlagt fra ende til annen!

Barnevakt var booket fra fredag til søndag, og forloverne våre hadde satt av hele helgen. Allerede i bilen på vei inn til Oslo fikk de den første ledetråden. Peter hadde nemlig printet ut små lapper med symbolske hint, og den første ledet fram til hotellet vi skulle bo på.

Etter innsjekking og en liten pust i bakken, spratt vi en flaske med bobler – og helgen var offisielt i gang!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Men viktig å ikke miste kontakten helt med omverden 😉

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Etter en dusj og et raskt klesskifte, trasket vi avsted for helgens første matopplevelse: “Kullt”. Siden vi var litt tidlig ute, satte vi oss på takterassen og tok en kald øl i sola – og der var det så deilig at vi måtte spørre i restauranten om vi kunne forskyve det bookede bordet vårt en halvtime. Det var helt i orden, og plutselig satt vi der og ønsket at tida bare kunne stoppe opp litt.. Sola varmet, fuglene kvitret, ølen var iskald, og stemningen var på topp 🙂

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Søstrene sisters


Gjett hvem som kjøpte seg solbriller like etter..

Etter at vi hadde spist hver vår magiske hamburger fra kullgrillen på Kullt, fikk forloverne en ny ledetråd. Og den sendte oss rett ned på Aker Brygge..

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Vakkert!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Nygift mann i svevet 🙂

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Klubbscenen!

Hver gang jeg er på stand-up, tenker jeg at dette må jeg gjøre oftere! Når latteren tar deg så krampa sitter langt inn i sjela, da er det godt å leve, da! Og enda bedre når man er nygift atpåtil 😉

All ære til kveldens fire komikere for store doser humor på løpende bånd – men jeg må rett og slett ta av meg hatten for kveldens konfransier Lars Berrum, som var i storslag. Hvordan det er mulig å produsere humor på sparket ved å snakke med folk i salen, aner jeg rett og slett ikke. Imponerende!

Etter en overdose med humor, rakk vi faktisk en bonustur innom Kullt på vei tilbake til hotellet – for Peter skulle vise oss en “magisk drink som smakte flytende marsipan”. Jeg sto over den, haha.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Så var det kvelden, og det er sant det alle sier om bryllupsnatta. Innen jeg rakk å pusse tennene, hadde far sloknet på puta si 😉

Det er for øvrig også sant det alle sier om småbarnsforeldre på hotell; vi sovner kanskje tidlig om kvelden – men vi klarer rett og slett ikke å sove lenge neste morgen! Tidlig på’n som alltid, vi er jo programmert sånn..

Men så ventet heldigvis dette. I fred og ro. Uten avbrytelser. Magisk.


Hotellfrokost!

Lørdagens første ledetråd førte oss til noe skikkelig moro, nemlig til “The Escape Games”! Her ble vi plassert sammen i et “Escape Room”, før døra ble låst bak oss, og vi skulle jobbe sammen som et lag. Deretter hadde vi 60 minutter på oss for å løse et mysterium, og underveis måtte vi samarbeide for å finne svaret på gåter, utforske ledetråder og finne skjulte gjenstander som til slutt skulle føre oss til løsningen.

Det var rett og slett helt fantastisk artig! Anbefales på det varmeste 🙂

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Vi klarte å finne de 10 millionene til New York Gangsterne – men det var på hengende håret!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ny ledetråd..

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
“Har jeg noen på Snapchat som vet hva dette betyr?”

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Aha!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Mat..?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Mat!

Etter en vanvittig god burrito, stakk vi nesene innom et ølbryggeri i Torggata. Viste seg at ingefær-øl er skikkelig snaskens!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Gutta valgte noe litt mer macho..

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Men jentene gikk for ginger ale 😉

Så hadde vi booket shuffleboard på “Tilt” – noe jeg aldri hadde prøvd før. Og det var litt som curling oppå et bord, uten is og uten all kostingen. Vi spilte to mot to, og helt tilfeldig var jeg på det tapende laget alle tre rundene. Jeg fikk liksom ikke helt dreisen på det, da. Men det var veldig artig!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Man må strø bordet..

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
.. og konsentrere seg veldig..

Etter rundene på Tilt, var det avslappning som sto for tur. Og på vei tilbake på hotellet stakk vi en kjapp tur innom her..

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Tilbake på hotellet ble vi veldig overrasket, for det viser seg altså at selv om man velger å gifte seg nærmest i smug, så ønsker folk å gi gaver. Og når de to forloverne i tillegg har samlet inn videohilsener fra alle våre beste venner, da ble det ganske mye grining også.. Utrolig rørende og skikkelig herlig ♥

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Helgens aller siste ting på programmet, var noe vi hadde gledet oss til i mange uker. Vi skulle nemlig spise på Restaurant Kontrast, som fikk sin første Michelin-stjerne i 2016.

Og det viste seg å bli helt M A G I S K! En matopplevelse av de sjeldne. Vi fikk servert rett etter rett, og som Peter så fint sa det; “Alt har jo tre smaker! Først smaker det noe, så smaker det noe helt annet, også smaker det noe annet helt til slutt..” 


Honning fra egen bikube på taket, sa du..?

Etter å ha spist og koset oss i nesten fem (!) timer på Kontrast, var vi superklare for senga alle mann. Vi var så stappmette at vi nesten ikke klarte å gå hjem, men det var helt nydelig da hodet endelig traff hotellputa.

For en helg. Og for en bryllupsfeiring! Vi lever lenge på denne – alle fire 🙂

 

/

Den perfekte vielsen

Vips så var det mandag, og bryllupshelgen som vi hadde gledet oss sånn til, føles allerede som en uvirkelig drøm. Men det beste av alt; helgen ble enda bedre enn vi hadde drømt om!

Etter mange år som forlovet, og flere forsøk på å planlegge bryllup – hadde vi jo for lengst funnet ut at vi er “sånne folk” som passer til å ha en bitteliten vielse. Jeg har aldri hatt noen drøm om å gå ned kirkegulvet med alles øyne rettet mot meg, og har egentlig tenkt; jo mindre, jo bedre.

Og heldigvis var Peter enig! Da vi bestemte oss for en borgerlig vielse på Tinghuset i Larvik, hadde vi sett for oss bursdagen min som dato. I fjor ble nemlig Farmor begravet på denne dagen, og det føltes både viktig og riktig å gjøre bursdagen min ekstra fin i år ♥

Men siden 13 mai falt på en lørdag, bestemte vi oss for å ta selve vielsen på fredag – og heller vente med å sette på ringene til dagen etter. Da ble liksom 13 mai datoen for oss likevel, selv om alt det formelle ble tatt dagen før 🙂

Og kanskje skyldtes det at vi ikke hadde så høye forventninger til seansen på Tinghuset, men vi ble altså så tatt på senga over hvor utrolig fint det var! Det viste seg nemlig å være en helt perfekt vigsel, med kjempefin stemning – høytidelig og veldig romantisk på samme tid.

Hadde jeg visst hvor fint det var å vie seg borgerlig, ville jeg bestemt meg for det for lenge siden 🙂

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Rett etter vielsen på fredag satte vi oss i bilen sammen med våre to forlovere, og suste innover mot hovedstaden. Vi hadde fått barnevakt hele helgen, og på veien innover fikk de to forloverne helgens første ledetråd.

For Peter og jeg hadde nemlig planlagt en hel helg fullpakket med gøy og moro.. 😉

 

/ Nygift! Tjoho!

Kona til ♥

Etter nesten seks år som forlovet, var jeg vel i ferd med å miste håpet. For det er bare mange ganger man kan gi opp en bryllupsplanlegging før man bare må innse at man rett og slett ikke er sånne folk som klarer å planlegge et stort bryllup..

 

 

Men så viste det seg altså at vi er eksperter på å arrangere bittesmå bryllup isteden 🙂

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Endelig er jeg “Kona til” på ordentlig, og det føles helt fantastisk!! Johuuuu! ♥

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Gleder meg til å fortelle alt – men først skal det feires 😉

Ruttantuttantei ♥

På hver eneste bursdag, så lenge jeg kan huske, kom farfaren min innom med en bitteliten bukett med årets aller første liljekonvaler. Ingen kunne fatte og begripe hvor han hadde funnet dem, for bursdagen min er 13. mai, og det er egentlig litt for tidlig for liljekonvaler.

Men Farfar fant dem. Hvert eneste år – og jeg fikk bestandig den først buketten.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Farfar døde da jeg var 17 år, og jeg tenker spesielt mye på ham om våren og om sommeren. Når blomstene spretter opp av jorda, og de første fargesterke blåveisene sparker i gang blomsterstafetten.

For Farfar lærte alle de seks barnebarna sine å plukke blomster – helt fra vi tok våre første skritt, bar det ut i skogen for å finne blåveis, hvitveis, liljekonvaler og markblomster.

Jeg husker turene våre som det skulle vært i går. Farfar og jeg, hånd i hånd mens vi trasket bortover grusveien mens han nynnet og sang: “Ruttantuttantei, å ruttantuttantei!”

Han plukket naturligvis mye kjappere enn meg, men før vi skulle hjemover, ga han meg bestandig nesten hele sin bukett, sånn at det skulle se ut som at jeg hadde plukket flest.

Jeg var like stolt hver eneste gang vi kom hjem, til Farmor som ventet på kjøkkenet og som slo hendene sammen og smilte fra øre til øre, før hun gikk for å finne frem vaser.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Lurer på hva du ville sagt i dag, Farfar. Når forsmaken på sommeren har gjort sånn at liljekonvalene spretter frem flere dager før bursdagen min, og man ikke trenger å ha et hemmelig sted for å finne dem, engang.

Nå står de på bordet og minner meg om deg. Jeg håper du ville blitt glad.

 

 

/ ♥♥♥

Pappa på solmadrass

I går skrev jeg om at jeg hadde fått en mail fra Pappa, med bilde av den litt rørende tegningen han fikk av meg da jeg var liten og syns det var så trist når han skulle på kurs.

Jeg vet ikke om timingen var tilfeldig, men i dag tikket det i alle fall inn en ny mail fra Pappa, med enda en tegning.

Og la meg bare si det sånn at alle plusspoengene jeg måtte ha fått fra den første tegningen, falmet ganske greit etter tegning nummer to:

 

 

 

Jeg håper den krøllete manken veide opp for den spede brystkassa og den struttende magen.. Selv om jeg tviler på at det hjalp noe særlig 😉

 

/ Og hva er det han har på føttene, ullsokker? x-)

Thai-suppa på Snapchat

Dere som følger meg på Snap, så jo at vi var på søndagsmiddag hos Mamma og Pappa i går. Mamma hadde laget en supergod thai-suppe, og veldig mange etterspurte oppskriften. Mamma syns det er en glede å dele oppskrifter, hun – så her kommer’n!

 

 

 

Legg forresten merke til parentesen etter “Kyllingsuppe”. Mamma pleier å skrive noe i parentes bak hver oppskrift, så jeg blir nesten nødt til å spørre om hun har noe som har fått beskrivelsen (smakløs) / (passe god) / (dritvond), haha 🙂

Ingredienser:

  • 5 dl kyllingkraft
  • 2 bokser kokosmelk (kokes opp sammen med kraften)
  • 2-3 kyllingfileter i biter (tilsett)
  • 2 stilker sitrongress
  • 3-4 ts kaffirlime
  • 1 ss galangal / 2-3 cm ingefær, finhakket
  • 2 fedd hvitløk, finhakket
  • 200g sopp (aromasopp), i biter
  • 2-3 vårløk, finhakket
  • 2 chili (perfekt sterk for voksne, men litt for sterk for barn)
  • 3 ss fiskesaus
  • Lime – saft og revet skall
  • 1 ts sukker
  • Frisk finhakket koriander
  • Salt og pepper

 

/ Ja til mer suppe!

Det er så trist når du reiser

I dag fikk jeg en mail fra Pappa. Jeg regnet med det var en link til en sak han ville jeg skulle lese, men så viste det seg å være noe helt annet.

For da jeg var liten, var jeg så heldig å ha en hjemmeværende mamma. Pappa jobbet mye, mens mamma holdt orden i heimen – og jeg husker det hele som en trygg og god oppvekst.

Men i dag ble jeg altså minnet på en ting jeg helt hadde glemt. For en gang i blant måtte Pappa på kurs med jobben, og selv om jeg var vant til at han var lenge på jobb hver dag – så gikk altså hele min lille verden i tusen knas de gangene han måtte reise bort.

Selv om han bare skulle være borte i noen dager, gråt jeg som om han skulle i krigen – og jeg hikset mens tårene rant nedover kinnene mine, der jeg stod i vinduet og vinket til bilen som kjørte avsted.

Det var mange følelser i sving hos meg, men i dag innså jeg at det kan jo ikke ha vært så lett for Pappa heller 🙂

 


Klistremerkene satte prikken over i’en 😛

 

/ Jertli hilsen Christina 😉

Det går likar i morra

I dag begynte det å tikke inn meldinger både her og der, om at bloggen min hadde klikka. Og så sannelig, da jeg trykket meg inn for å se hva det var snakk om, oppdaget jeg at det var rimelig kaotisk stort sett overalt her inne.

 

 

Det er langt fra i orden enda, og kaoset skyldes rett og slett at Nettavisen legger om designet på både nettsider og blogger i skrivende stund. Jeg syns det er innafor at det forekommer tekniske utfordringer underveis – og jeg håper dere også er tålmodige fram til alt er i orden 🙂

Jeg vet også at det er en del utfordringer som gjenstår, blant annet har jeg skjønt at særlig annonsene har gått litt bananas i dag. Dette håper jeg er på stell i løpet av kort tid.

Jeg er ingen stor fan av endringer, det har jeg aldri vært – og det fikk meg til å tenke på stjernetegn.. For som liten fikk jeg bestandig høre at grunnen til at jeg mislikte endringer, var at jeg var født i stjernetegnet Tyren. Hehe, er det noen som fortsatt leser horoskop – eller var det et nittitalls-fenomen?

Jeg vet ikke hva jeg tenker om å være født i Tyrens tegn, men jeg husker i alle fall at jeg hatet forandringer da jeg var liten. Jeg begynte å grine da jeg fikk høre at mamma og pappa skulle male stua i en annen farge, for eksempel 😉

Så nå skal frøken Tyr ta kvelden, det har vært en lang og krevende dag i endringens tegn. Håper det blir likar i morra 🙂

 

/ Det lukter jo freeeeedag!

Kattepasseren

For noen dager siden ringte et vennepar, og lurte på om vi kunne mate katten deres. De egentlige kattepasserne skulle en tur på hytta, og Peter tok på seg oppdraget med glede. Han trodde først vi skulle ha katten hjemme hos oss, og ble litt bekymret for hvordan vi skulle løse det siden vi har hund, haha 🙂

Men etter at han forstod at katten kunne være hjemme hos seg selv, har han matet den og sluppet den inn og ut – og i det hele tatt fremstått som svært ansvarlig og dedikert.

I går trengte jeg noen bilder fra osloturen vår, så jeg spurte om jeg kunne finne dem selv på kamerarullen hans på mobilen. Det var i orden – men ikke bare fant jeg oslobildene, jeg fant også en liten gjeng med bilder av katten.

Det viste seg altså at den dedikerte kattepasseren har knipset bilder for å sende til eierne. Veldig koselig tenkt syns jeg, og det startet bra:

 

 

 

 

Man setter jo bestandig pris på bilder fra livet hjemme når man er på ferie, så jeg er rimelig sikker på at dette var kjærkomment for eierne.

Men så tok bildene en litt uventet vending.. Jeg ble faktisk sittende å gruble, og til slutt måtte jeg spørre hva i all verden det var han hadde foreviget her:

 

 

“Åja”, svarte Peter, “Du mener bildet med øl’en og tortilla chipsene? Nei, det tok jeg på kvelden før natt til 1.mai. Det neste bildet er også fra den samme kvelden.”

Jeg scrollet videre, og fikk se dette:

 

 

Neste gang vennene våre skal på ferie, tipper jeg Peter får ansvaret hele uka 😉

 

/ Good one, Mister 😉

Oslotur og burger på brygga

Ah, skal si en Oslo-tur gjør sitt med humøret! Selv om det føles godt å ikke bo i gryta lenger, så er det jaggu fint å stikke nesa innom en gang i blant for å kjenne på livet 🙂

 

 

Og ekstra trivelig er det jo på dager som i dag, når Peter og jeg skal i det samme møtet begge to, for det betyr tur-retur Larvik i en bil der vi sitter og skravler om alt og ingenting. Da innser vi gjerne at det er godt med litt avveksling fra det samme gamle hjemmekontoret innimellom.. 😉

 


Spennende saker på gang – gleder meg til å fortelle mer!

 


Fra Peters snap, like kunstnerisk som fargen på håret, han der 🙂

 

Etter møtet var planen (min) at vi skulle haste videre til Ikea, slik at vi muligens kunne rekke å komme oss ut på E18 før den verste rushtrafikken var i gang. Vi skulle akkurat til å bestille hver vår smoothie til å slurpe i bilen, da Peter plutselig bråstoppet og kikket på telefonen sin.

Så kikket han på meg med et merkelig blikk, før han forklarte at han hadde glemt at han hadde en avtale hjemme i Larvik om litt over to timer. Jeg var sikker på at han løy, for av en eller annen grunn var han ikke like klar for Ikea som meg – men det viste seg altså at han snakket sant.

Dermed kunne jeg se langt etter den etterlengtede Ikea-turen min, så vi bestilte med oss en ekstra smoothie isteden, og stakk innom lillesøsteren min som jobber på Aker Brygge. Og det endte jo egentlig opp med å bli mye koseligere enn å traske rundt på et varehus på Slependen, da 😉

Skrubbsultne som vi var, bestilte vi hver vår hamburger som vi nøt ute i finværet – og jeg er fortsatt stappmett, åtte timer etter.

 

 

På vei til parkeringshuset stakk jeg innom “Billys“, den fancy frisørsalongen jeg vant gavekort fra på Vixen Blog Awards i januar.. Jeg har jo enda ikke fått somlet meg til å sette opp en time, så jeg måtte bare spørre hvor lenge gavekortet varte, hehe 😉

 

 

Planen er såklart å få brukt dette gavekortet snart – og jeg må si jeg gleder meg skikkelig! Jeg har jo litt sånn blandede erfaringer med å prøve nye frisører, men som Peter sier: “Blir det bra, så blir det bra – blir det krise, så blir det et blogginnlegg..”

Nå er klokka over 22 og det gjespes iherdig – regner med det er nok et gæmlistegn at man blir utslitt av å være en tur i storbyen.. 😉

 

/ Nattinatt