Sommerferie betyr is – og her kommer verdens enkleste oppskrift på nydelig mangois med kokos og lime som både voksne og barn kommer til å elske!
Oppskriften fant jeg på bloggen “Bare Bra Barnemat“, som forøvrig er en veldig fin blogg for småbarnsforeldre som trenger tips til hvordan man enkelt kan lage barnematen selv! Gode forklaringer og supre oppskrifter, og en gratis barnematguide med steg for steg for hvordan man begynner med den første barnematen. Superkjekt 🙂
Men tilbake til mangoisen, denne passer nemlig perfekt for små barn fra 6 måneder! Og siden den er så god, anbefaler jeg å doble oppskriften med en gang 🙂
Du trenger kun 3 ting:
En pose frossen mango
1/2 boks kokosmelk
Saften av 1/2 lime
Jeg hadde bare denne kokosmelken i hus, og brukte 200ml – siden det tilsvarer en halv boks
Ha alt i en bolle, og bruk stavmikser (eller blender eller food processor) – og bland alt godt til du får en kremet konsistens.
Isen kan enten spises med en gang, eller puttes i isformer:
La dem stå i fryseren til de har stivnet ordentlig, gjerne over natta 🙂
Er det en ting Peter elsker, så er det å ta ting på sparket. Og jeg? Jeg får selvfølgelig like noia hver eneste gang 😉
I går skjedde det igjen, på formiddagen ringte en dame fra P2, og lurte på om Peter ville stille i Dagsnytt 18 samme kveld. Det viste seg at intervjuet kunne gjøres via telefon, og i motsetning til meg som får panikk bare noen sier “intervju”, takket Peter ja på strak arm som vanlig.
Da det nærmet seg kveld og klokka krøp mot 18, tok jeg med meg begge barna på badet og tappet vann i badekaret. Like greit å holde småtrolla så langt unna direktesendt radio som mulig, og på vei opp trappa spurte jeg Peter om han hadde forberedt seg.
Svaret kom kjapt, og ikke overraskende: Han “var ikke helt sikker på hva de skulle prate om, engang.” Da begynte jeg å bli nervøs. Så jeg måpet lettere sjokkert, og da fulgte han opp med det han alltid sier når jeg begynner å bli stressa:
– “Næsj – det ordner seg!“
Og mannen klarte seg jo kjempebra som vanlig, han bablet i vei på radioen om barn og ferieplaner og det å kjede seg i ferien. Dette er altså Peter i et nøtteskall. Han skriver talen i bilen på vei til festen, han takker ja til intervjuer på stående fot – og i kulissene står jeg og skjelver av nervøsitet.
Og i kveld ble jeg minnet på denne egenskapen hans igjen, vi har nemlig nettopp vært på teaterhuset i Larvik og sett sommershowet til Scenegal – en gjeng med lokale Larvikstalenter som har en forestilling i disse dager som heter “Spillelista”. Spillelista består rett og slett av musikalske minner fra forskjellige Larviksfolk – og Peter var en av dem som hadde fått æren av å velge ut en sang som betyr mye for ham.
Jeg slet med å holde tårene tilbake da Scenegal fremførte sin fantastiske tolkning av sangen Peter hadde valgt ut, og det var selvsagt ekstra rørende å se klippet av Peter i forkant, der han fortalte hele historien om hvorfor nettopp denne låta betyr så mye for oss.
(Skjermbilde fra Scenegal på Youtube)
Men jeg ble jo også minnet på hvorfor jeg aldri slutter å fascineres av denne mannen min. For når jeg tenker tilbake, så tror jeg at jeg satt i frisørstolen den dagen Scenegal var hjemme hos oss – og Peter hadde selvsagt glemt at de skulle komme for å filme ham.
Og det var ikke så vanskelig å se i videoen at dette ikke akkurat var et hjem preppet for opptak:
Haha! Til og med vaskekluten… (Skjermbilde fra Youtube)
Hadde jeg vært hjemme denne dagen hadde jeg garantert blitt superstresset da kameragjengen ringte på døra – men jeg innser jo nå at filosofien til Peter kanskje ikke er så halvgæren likevel.
For det ordna seg jo 😉
Her kan du se hele klippet til Scenegal; intervjuet med Peter og den fantastiske tolkningen av Tom Hell – Over you ♥
Vi startet barnehageferie denne uka, og vel.. Kort oppsummert: Hu hei hvor det går!
Nå kan det jo være at helgens litt labre festivalform henger i hos både Peter og meg – eller at vi bare har blitt plutselig værsyke etter to dager med regn.. Men det er altså mye som tyder på at hjemmeferie for småbarnsforeldre, definitivt ikke er det samme som forlenget helg…
For både Peter og jeg har gledet oss lenge til å ha ferie med barna, og ikke vet jeg hva vi hadde sett for oss.. Men vi hadde i alle fall ikke tatt med i beregningen at begge de to barna våre er vant til et visst tempo i barnehagen fra mandag til fredag, og at helgene åpenbart kun fungerer som en slags rolig oppladning til ny uke.
For da mandag og første feriedag banket på døra i går, var det to sprekkferdige små tasser som var klare for å utforske verden! Og Peter og jeg..? Vi hadde vel kanskje mer sett for oss en slags rolig søndagsmorgen – og ble faktisk tatt litt på senga.
Og det er selvfølgelig både flaut og komisk, for dette er våre egne barn, og likevel føles det som om vi har tatt ferie med et brak. Nå slokner både Peter og jeg samtidig med barna om kvelden, og jeg innser på dag 2 at vi rett og slett er litt ferieslitne…
Grunnen til at jeg tør skrive om dette nå, er at jeg de siste dagene har funnet ut at vi ikke er alene om å føle det sånn. Det er nemlig ikke bare vi som har tatt ferie med et brak – for jeg har snakket med både venninner, naboer og bekjente jeg har møtt ute – og samtlige med småbarn har sagt det samme:
– “Herregud. Nå måtte vi ut av huset. Lydnivået? For ikke å snakke om all energien! Tar de seg aldri en pause?”
Venninnen min sa det så fint: – “Vi har ikke ferie, Christina – vi har bare “en annerledes hverdag”…”
Så hvis du også nyter “en annerledes hverdag” akkurat nå og syns det er litt slitsomt (men for all del ikke tør innrømme det) så vil jeg bare fortelle at du ikke er alene. Vi er mange som må legge oss litt nedpå når gullene våre har sloknet om kvelden (hvis vi da ikke allerede snorker sammen med dem i senga), og vi er mange som får tilløp til panikk på grunn av tempoet i løpet av dagen, når vi innser at ferien såvidt er i gang.
Men det kommer til å gå seg til. Kanskje tar det et par dager, kanskje tar det en uke. Vi må bare komme oss litt inn i det, men så vil det begynne å svinge. Og når feriebraket har lagt seg, da skal vi kose oss 😉
Vår første dag på Stavernfestivalen er unnagjort, og det var skikkelig, skikkelig gøy! Helt til det plutselig ikke var noe trivelig i det hele tatt.
For det startet så innmari bra! Selv om Highasakite måtte avlyse bare timer før de skulle på scenen, la det ingen demper på stemningen. Gode venner, deilig musikk med bass som røsket i skrotten, iskald øl, en sol som strålte fra blå himmel, regn-ponchoen som lå trygt igjen på kjøkkenbenken hjemme, lykkelige mennesker på alle kanter, og glede så langt øyet kunne se.
Men når jeg er konsert, tar jeg forhåndsregler. Jeg drister meg aldri langt foran mot scenen – rett og slett fordi jeg er ei lita flis på 159 centimeter, og lett forsvinner i mengden. Jeg er redd for å få panikk når det blir trangt, og særlig når man blir presset framover mot scenekanten.
I går hadde hele vennegjengen avtalt et møtested langt til høyre for scenen, så langt til siden man kom. De i gjengen som hadde vært der alle tre dagene, kunne fortelle at det alltid var god plass der, så vi bestemte oss for å fortsette å bruke det som møtested.
Da det nærmet seg kveldens siste opptreden; Karpe Diem, hadde vi kommet bort fra hverandre. Vi tekstet hverandre og ble enige om å møtes på det avtalte stedet, og på vei dit måtte vi forbi et gjerde med sluser. Vi så at det ikke var fullt på innsiden, men mens vi var på vei må det ha begynt å fylle seg ganske bra likevel.
For akkurat da venninnene mine og jeg kom fram til slusen, kom det en vakt som sa det var fullt. Så stengte han slusene og gikk. Og der sto vi, lengst foran ved gjerdet – uten muligheter for å komme oss av flekken.
Det var tusenvis av fulle folk bak oss som presset på, som åpenbart ikke hadde fått med seg at ikke flere slapp inn. Vi prøvde å rope bakover, men naturligvis til ingen nytte. Stemningen ble skikkelig ufin, og trengselen ble bare verre og verre. To jenter besvimte etter kort tid, og fortsatt var det ingen vakter i sikte. Det var rett og slett livsfarlig.
I dag leser jeg at arrangøren av årets festival er strålende fornøyd, både med publikumsrekord og selve gjennomføringen. Og at de sikkerhetsansvarlige hadde kontroll over det som skjedde angående trengselen lørdag kveld – og at det ble løst raskt. Da er det jo rart at det i følge denne saken fra lokalavisa, står at ei jente midt i trengselen til slutt så seg nødt til å ringe politiet.
Jeg hadde som sagt en super dag i går, og syns det var veldig kjipt at kvelden skulle ende sånn. I dag sitter jeg igjen som et spørsmålstegn, for det føltes på ingen måte trygt i går – og jeg lurer på hvorfor ikke logistikken har kommet lenger når det tross alt er 17. gang festivalen arrangeres. Når over 17.000 mennesker skal samles på ett sted, må det rett og slett svinge. Det gjorde det ikke i går.
Misforstå meg rett, første halvdel av dagen var helt magisk, men da det hele skulle toppes med den store finalen, raste hele korthuset.
Og neste år er vel målet å sette ny publikumsrekord igjen? Da kommer ikke jeg.
Jeg har fått med meg at det er veldig populært blant bloggere å skryte av at man drar på festivaler her og festivaler der – og at det egentlig ikke er særlig interessant å lese om. Men når to småbarnsforeldre skal på festival for første gang – da syns jeg det er på sin plass med en liten oppdatering 😉
For noen uker siden ringte nemlig svigermor, og egentlig skulle hun vel bare skravle litt med sønnen sin – men plutselig penset samtalen over på hva slags planer vi hadde for sommeren. Av en eller annen grunn ble det snakk om Stavernfestivalen, og etter en kjapp kikk i kalenderen fant svigermor ut at: Jammen den helgen, da var de ledige for barnepass!
Jeg hørte faktisk Peter hoppe i stolen og juble høyt, før han kastet seg rundt for å bestille billetter. Stavernfestivalen arrangeres på 17.året, vi bor i samme by – og vi har aldri vært der før! Det er faktisk litt flaut.
Men i kveld skal det altså skje. Highasakite skal på scenen, Karpe Diem skal på scenen – og mor og far skal på festival for første gang sammen! Det har vært utsolgt i lang tid allerede, og jeg gleder meg skikkelig 🙂
I går snoket jeg rundt på nettet på leting etter info om feriekrangling, og midt blant artikler om barnas ønsker for ferien og hvordan man skal stresse ned når man har fri – fant jeg veldig mye morsomt 🙂
Bodrum 2011 – den første ferien til Peter og meg 🙂
For der den ene artikkelen sverget til at man må slappe av så mye som mulig i ferien for å stresse ned – mente den neste artikkelen at “man kunne bli enda mer stresset av å stresse med å stresse ned”… Og sånn fortsatte det.
Ekspertene var i alle fall enige om at den hyppigste årsaken til feriekrangling, er at par legger opp til å rekke for mange ting slik at ferien ender opp med å bli stress fra ende til annen.
Faktisk kunne en artikkel melde om at 4 av 10 sjefer føler seg mer stresset etter at ferien er ferdig, fordi det har vært så travelt at de har glemt å slappe av. Og at 1/3 av oss trenger minst 3 dager for å glemme jobbforpliktelsene hjemme, siden vi egentlig ikke har tid til å ta fri.
Så er det samlivsterapeutene som mener at man maks bør være 2-3 dager sammen med svigermor og svigerfar. Og at man kanskje ikke bør dra til svigers i det hele tatt i ferien, men holde seg hjemme og pleie forholdet 😉
Etter sommeren i fjor, der jeg gikk rundt og ventet på finværet som aldri kom – bestemte jeg meg for å ha lave forventninger i år. Det har resultert i at jeg nyter hver eneste solstråle, og det kan kanskje være lurt – for i går lærte jeg at det visstnok er noe som heter “Feriepsyken”.
Den inntreffer når man har så høye forventninger til ferien, at man går i bakken av skuffelse når man endelig er på plass. Det finnes visst folk som har gått i psykose etter å ha kommet til feriestedet med vanvittige forestillinger – og blitt møtt av den harde virkeligheten isteden.
Men feriestress er altså noe som går igjen, og i følge Daily Mail er dette de viktigste årsakene:
* Fremmedspråk
* Overforbruk
* Andre turister
* Å komme seg rundt
* Arbeidsmengden hjemme
* Å sørge for at alle er glade
* Utpakking
* Forvirrende valuta
* Krangling om gjøremål
* Følge planer
* Å ikke få nok privatliv
* Krangling om solsenger
* Barn som krangler
* Følelsen av å ikke ha kontroll
Mine favorittgrunner til feriestress, er “utpakking”, “forvirrende valuta” og “å sørge for at alle er glade”, haha! Og når man ser den lista så er det jo lett å stille seg spørsmålet om vi egentlig har godt av å dra på ferie..
Og hvordan skal vi egentlig klare å stresse ned, når det i følge reiseoperatørene har blitt viktigere for oss at feriestedet har trådløst internett enn svømmebasseng..? 😉
Stresser vi for mye, mener ekspertene at vi kan bli syke og slitne. Men hvis vi derimot bare slapper av, blir vi slække og umotiverte og sover mer. Dessuten tar det 21 timer og 31 minutter fra vi ankommer feriestedet, til vi så smått begynner å nyte ferien.
Og som ikke dette var nok, allerede etter 72 timer, begynner 1/3 av oss å bekymre oss for hjemreisen.
I flere dager har jeg gledet meg, for i dag skulle jeg gjestesnappe for “Mammabanden” igjen! Og temaet jeg valgte å snakke om, er noe jeg syns er skikkelig fascinerende – nemlig feriekrangling 🙂
Dette har fascinert meg helt siden jeg leste denne engelske artikkelen i 2012. “LateDeals” hadde nemlig gjort en undersøkelse, der de hadde funnet ut hvilke 10 ting par krangler mest om i ferien.
Og det er noe hysterisk artig ved å lese dem svart på hvitt – selv om jeg kjenner meg overraskende godt igjen i mange av punktene. For det er vel ingen tvil om at vi er noen rare folk når vi er på ferie 😉
1. Når kvinnen oppdager at mannen kikker på andre damer på stranda eller ved bassenget
Dette må jo være den mest klassiske av dem alle? Haha! Jeg spurte Peter om hva som var grunnen til at mennser på andre damer, og først svarte han “ingen kommentar”. Deretter prøvde han seg på en forklaring om at det rett og slett skyldes biologi – at menn bare må se. Bør jeg være tilbøyelig til å tro på ham? 🙂
2. Når mannen må vente lenge på at kvinnen skal gjøre seg klar
Denne føler jeg er ganske tidløs, og jeg tviler ikke på at dette punktet er en gjenganger.. Venting er fryktelig kjedelig, særlig når man er klar selv. Men da jeg snakket om dette på Snapchat i dag var det mange som sendte meg melding og skrev at det fint kan være motsatt også – det er nemlig ikke alltid at kvinnen er den tregeste 😉
3. Hvor man skal spise og hva man skal spise
Hehe, denne ler jeg litt av. Selvfølgelig er det fryktelig irriterende når den ene vil ha pizza og den andre vil ha fisk – men det må vel gå an å inngå noen kompromisser før avreise? Hva med å bestemme annenhver dag, for eksempel? Uten sure miner, såklart 😉
4. Hvor mye penger man skal bruke
Alle som har sett på et og annet avsnitt av Luksusfellen, vet jo at pengene løper raskt når man er på ferie. Et budsjett i forkant er kanskje lurt? Og ikke minst separate lommepenger… Partneren din er kanskje ikke like interessert i seks nye par sko eller fem nye capser, sånn som du er 😉
5. Uenighet om hvilke aktiviteter man ønsker å gjøre i ferien
Det er klart det er vanskelig når den ene vil på sightseeing i Lofoten og den andre vil hoppe i fallskjerm på Østre Æra flyplass. Er det helt umulig å møtes på midten, så må man kanskje ty til hver sin ferie? Det trenger ikke være noe nederlag det. Som et pluss, så slipper man jo alle disse punktene med krangling, haha.
6. For mye alkohol
Hva skal man si… Kommentar unødvendig :-/
7. Uenighet om hvor lang tid man skal beregne på flyplassen
Haha! Denne sliter vi med her i huset. Peter er notorisk forsinket – mens jeg kommer fra en familie der vi beregner goooood tid. Fikk et tips fra ei på Snapchat i dag, om at hun bestandig sa til gubben at innsjekkingen stengte en time tidligere enn den faktisk gjorde. Og vips, så fikk hun en time ekstra romletid på flyplassen 😉
8. Når mannen pakker for lite og kvinnen pakker for mye
Dette er Peter og meg. Uten tvil. Og i følge tilbakemeldingene jeg har fått i dag, så er vi ikke alene. De fleste mødre pakker for seg selv om barna – mens gubben pakker for seg. Han ender som oftest opp med å måtte kjøpe seg noen nye klær i løpet av ferien – mens kvinnen reiser hjem igjen med halve kofferten urørt 🙂
9. Kjøring, retningssans og kartlesning
Jeg er født uten stedssans, og har fått merke dette på kroppen mang en gang selv. Heldigvis har jeg aldri prøvd meg som kartleser – men jeg lurer på hvor mange forhold gps’en har reddet siden den kom på markedet..!
10. Valuta
Dette er bare helt hysterisk. Her drar vi på ferie, også ender vi opp med å krangle om valutaen. Hva skal vi gange med igjen? Hvor mye blir det i norske kroner? Er det dyrt? Er det billig? Også videre også videre, helt til det blir en krangel ut av det 😉
Så da vet dere de ti verste fallgruvene for ferien. Men om man leser seg opp på lokalvaluta i forkant, reiser i tide og slutter å sikle på damene ved bassengkanten, så skal nok dette gå bra for de fleste av oss 😀
/ Men husk for all del valutakalkulator hvis du skal utenlands i ferien 😉
Først tenkte jeg at det er litt dumt at konkurransen mellom Peter og meg går mot slutten – men så innså jeg noe helt annet: Det har skjedd noe ganske spesielt 🙂
For de siste ukene har Peter og jeg brummet rundt med smartplugg i bilen og Spinn-app på telefonen – mens vi har testet Smart bilforsikring fra SpareBank 1. Egentlig gikk konkurransen ut på hvem av oss som klarte å kjøre med best flyt – siden den smarte bilforsikringen har som mål å motivere og belønne tryggere adferd i trafikken.
For kjører du med flyt, minsker du risikoen for bråbrems, rask akselerasjon og hard svingning. Og gjør du det, får du en bedre pris på bilforsikringen din! Enkelt og greit.
Men etter hvert som dagene gikk, innså jeg at selv om Peter er et skikkelig konkurransemenneske, har han jaggu begynt å jobbe som et team! Så fra å starte som bitre konkurrenter, har vi begge nå bare ett eneste mål for øyet: Å holde kjørescoren så høy som mulig. Det er fortsatt et høydepunkt å sjekke status hver dag, men nå er vi ikke lenger så opptatt av hvem som kjørte når.
Etter bare få uker med smartplugg i bilen, har vi blitt tryggere sjåfører begge to – og vi har begynt å tenke over hva det vil si å kjøre med flyt. For selvsagt er det ålreit å bli belønnet med en bedre pris på bilforsikringen, men enda viktigere er det jo å unngå ulykker. Kjører du med flyt indikerer du at du er en oppmerksom og trygg sjåfør, og oppmerksomme sjåfører kommer sjelden ut for ulykker.
En annen stor fordel med Smart bilforsikring, er at man kun betaler for den kjørelengden man faktisk kjører. Med andre ord trenger du ikke fylle ut papirer og klø deg i huet når du må finne ut hvor langt du kommer til å kjøre det neste året. Hvem vet sånt, da? Kjør i vei, og betal for den eksakte lengden du kjører – prisen justeres automatisk 🙂
Og skulle du være så uheldig at du trenger veihjelp, er det bare å trykke på “Veihjelp”-knappen i Spinn-appen. Da finner den automatisk mobilens posisjon, og dermed hvor du befinner deg – og du kan bestille veihjelp direkte hos Viking. Ikke bare er det kjekt for oss som ikke har peiling på bil, men det er ekstra kjekt når vi i tillegg har funnet oss en partner som har like lite peiling som oss 😉
Sånn helt avslutningsvis.. Konkurransen er kanskje ikke like viktig som den var da vi startet – og sånn offisielt er den ikke helt avsluttet enda heller.. Men det kommer vel ikke som noen bombe hvem av oss som leder..?
Ønsker du også å bli en tryggere sjåfør, betale kun for den kjørelengden du faktisk kjører, samt få lavere pris på bil-forsikringen? Les mer om Smart bilforsikring her!
I dag morges skulle jeg en tur nedom besteforeldrene mine for å hjelpe til med et nytt simkort som hadde kommet i posten. Mormor og Este bor bare fire steinkast unna huset vårt, og dette er noe av det jeg setter aller mest pris på ved at vi flyttet til Larvik.
Man skulle jo tro at det var jeg som måtte hjelpe dem i hverdagen, men det er heller motsatt. Da vi tok over huset i 2013, kom Este med malerulla under armen og bare fikset alt som skulle fikses i en fei. Mormor er likedan, hun en rev på å vaske vinduer, dessuten elsker hun å bake.
Men tidlig på forsommeren hvert eneste år, gjør de noe som gjør meg så glad. De sår grønne bønner i kasser til både lillesøster og meg – så steller og ordner de med dem helt til de blir store nok – og først da får vi ta dem med oss hjem til vår egen veranda! Trivelig, eller hva? 🙂
Og i dag var altså bønnekassa mi klar for sitt nye hjem! Seks stolte stengler som strakte seg mot sola. Rett før jeg skulle dra, sa Mormor:
– “Ja, de små grønne langs kanten der, det er reddiker.”
Så nå er det min tur til å dulle og stelle og få den lille avlingen til å gro – sånn at vi kan høste både reddiker og smakfulle bønner fra verandaen 🙂
Sommerferien vår nærmer seg med stormskritt, og før hver ferie tenker jeg alltid på en artikkel jeg leste for noen år siden. Der stod det nemlig at 70% av den totale ferieopplevelsen, er forventningene i forkant. 70%! Haha, det betyr at det bare gjenstår 30% til selve ferien…
Jeg syns dette er ufattelig komisk, for i omtrent alle tilfellene skyldtes den skjeve fordelingen at ferien ikke sto til forventningene. Ergo var sommerfuglene i magen av tanken på å reise, det beste med hele feriepakka! Det er jo både litt fint og ganske trist på én gang 🙂
Og i dag leste jeg at det faktisk er mye som tyder på at barn liker sommerfuglene på samme måte som oss voksne. For i følge denne artikkelen i KK, der familieterapeut Eva Henriette Mohn har uttalt seg, ønsker barn gjerne en repetisjon av ting de har opplevd tidligere når de skal ha ferie.
Det gir dem en forventning av hva de kommer til å oppleve, slik at de kan glede seg til det – og se det for seg, og fortelle historier om det til vennene sine i barnehagen. Og det syns jeg er så herlig!
Apropos ferieplaner, så sier familieterapeuten også at hun slett ikke tror barn har noe imot å ikke reise noe sted i ferien, og at de færreste barn er veldig glade i å reise over lengre avstander, uansett om det dreier seg om bil, fly eller tog. Og at det viktigste ferieminnet vi kan gi barna våre, er å være sammen med dem.
Misforstå meg rett, det er jo fantastisk for de som har booket en spennende sydenferie i år, men jeg synes det er litt fint å tenke at det ikke er noen stor nedtur for oss som ikke har gjort det også. Man må ikke sitte 5 timer på et fly for å nyte sommeren, den kan også finnes rett utenfor døra 🙂
Det minner meg om noe som skjedde sommeren for to år siden, da vi skulle gå en tur for å få lillesnuppa til å sovne i vogna. På trilleturen endte vi nemlig opp med å spise lunsj på en parkeringsplass utenfor nærbutikken. Storebror var med, og han storkoste seg! Vi kjøpte knekkebrød og litt pålegg, noe frukt og litt å drikke. Vips så hadde vi piknik for hele familien – på parkeringsplassen! Og selv om vi fant på mye sprell den sommeren, så ble det faktisk det hyggeligste sommerminnet det året.
Den opplevelsen ble som et slags bevis for oss om at man ikke trenger å reise land og strand rundt for å lage gode sommerminner. Man trenger ikke reise langt, kjøpe sesongkort i alle landets parker, eller få dårlig samvittighet for å ikke ha noen store planer for sommeren.
De største opplevelsene lager man selv 🙂
/ Og husk for all del å nyte sommerfuglene i magen mens du gleder deg til ferien 😉
