Reklame | Fotoknudsen

Joda, jeg er helt enig i at det er litt i tidligste laget å finne fram julestemningen 11. november, men et par ting er det veldig smart å tenke på allerede nå 🙂

I fjor lagde vi nemlig fotobok for første gang, og det viste seg å bli årets fineste julegave. Og vi har ikke tenkt til å være noe dårligere i år, for å si det sånn 🙂

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Bilder er noe av det mest verdifulle som finnes – likevel blir nesten alt vi knipser liggende på mobilen, harddisken, minnekortet eller PC’en. Hva i all verden skal man med fine bilder om man ikke får vist dem frem?!

Og derfor er fotobok så genialt! Om man ønsker å samle feriens fineste bilder i et album, lage en minnebok med de viktigste øyeblikkene, eller gi bort i gave til noen man er glad i.

Med Fotoknudsens hjelp, er det både enkelt og gøy å samle de fineste minnene i en bok 🙂

Å lage fotobok er altså både enkelt, raskt og overraskende moro. Legg til bilder, trekk fra bilder, gjør dem større eller mindre, legg på tekst – og det beste av alt: Man trenger absolutt ikke være teknisk anlagt for å få det til!

Resultatet blir som oftest bra uansett, men det kan være lurt å tenke gjennom på forhånd om man ønsker en fotobok med tilfeldig plasserte bilder, eller om det skal være et slags system. Jeg valgte å samle bildene etter årstid, slik at sidene ble litt mer kategorisert.

Men som sagt blir det bra uansett, for det viktigste er jo tross alt bare å gi bildene den respekten de fortjener: Ut av minnebrikken og fram i lyset! 😉

Årets mest nervepirrende opplevelse må med.. (God Morgen Norge under tvang)

Fotobok kan du lage når og hvor du vil, rett fra PC/Mac, nettbrett eller mobil. Velg mellom å lage fotoboken på Fotoknudsens nettsider (da lagres arbeidet på nettsiden), eller last ned et program slik at alt lagres lokalt på din PC/Mac.

Bruker man mobilen til å ta bilder, kan det være mest praktisk å laste ned “Fotoknudsen”-appen, og lage fotoboken direkte på mobilen.

Uansett hva man velger, er alle programmene både brukervennlige og oversiktlige!

Velg mellom flere ulike omslag på boka: Skinn, lin, magasin-look, eller bildeomslag (som brukt her)

Sommerens morsomste minne (for noen av oss) – da fortanna knakk, midt i kyllingsalaten :-/

Jeg regner med det er flere enn oss som syns det er koselig å gi bilder til besteforeldre og oldeforeldre til jul, og fotobok er en helt fantastisk gave å gi bort til noen man er glad i. Ingen gave er mer personlig!

Rabattkode til leserne mine!

Akkurat nå får du 40% på julekort og 30% på alle andre produkter hos fotoknudsen.no ved å bruke rabattkoden: TILJUL.

Julen kommer fortere enn man aner – så kast deg rundt og benytt deg av tilbudet som varer til og med midnatt 22.11.18. Jeg lover deg at du ikke vil angre når førjulstidens viktigste pakke dumper ned i postkassa 🙂

Så gjør litt ekstra stas på bildene og gi de fineste minnene den respekten de fortjener: Lag en fotobok som blir mer verdifull for hvert år som går ❤️

✫ Les mer på fotoknudsen.no ✫

Jeg har vel nevnt det før, at jeg ikke er så fan av dager med KPK – altså “kjøp på kommando”. Farsdag og morsdag er to sånne dager, men med årene har jeg jo motvillig måttet innrømme at det er littebitt artig å gjøre bittelitt ekstra ut av disse søndagene likevel 😉

Om farsdagsgaven blir en tegning fra de to små, eller frokost på senga – så syns jeg målet skal være at det ikke skal trenge å koste skjorta.

Men i går fikk jeg en idé. For litt av tanken med farsdag, er jo at man skal finne på noe personlig. Derfor tok jeg med ungene en tur på butikken, og sa at de skulle få plukke ut én ting hver – altså en dagligvare som de trodde pappa ville bli superduper-glad for!

Og det var altså så gøy og trivelig! Jeg hadde beregnet god tid, sånn at vi kunne suse rundt mellom butikkhyllene så lenge vi trengte, for de to gavene skulle så klart være både gjennomtenkte og skreddersydde til pappa Petrus.

Den ene bestemte seg ganske raskt, mens den andre var innom en del ting før det endelige valget omsider ble tatt.

Så dro vi hjem for å tegne tegninger og skrive farsdagshilsen, og i dag morges var det endelig klart for den store overraskelsen. Gavene ble omhyggelig gjemt rundt om i huset, og skattejakten kunne begynne.

Hmm.. Noe som må stå kaldt..?
 

Jeg tør påstå at selve jakten med “kaldere eller varmere” for å finne gjemmestedene, er 70% av hele pakka – med gledeshyl og forsnakkelser og god stemning underveis 😉

“Det kan hende det er noe å drikke..”
 

Og vips, så kunne to glade barn og en lattermild og særs fornøyd paps kose seg med de to personlige gavene på pappadagen シ

/ God farsdag, alle pappahjerter ❤️

I dag har Peter vært i Bergen, og via hans Snapstory fikk jeg se blå himmel og sollys. Først da gikk det opp for meg hvor værsyk jeg er akkurat nå! Hvor mange dager på rad med grått vær har vi hatt i Vestfold nå egentlig – jeg har i alle fall gått ut av tellinga for lenge siden.

Men inne skinner heldigvis lyspærene, bortsett fra yndlingslampen min som gikk i gulvet og knuste i går. Man må regne med litt svinn i flytteprosessen, som Peter sier 🙁

Sukk.
 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Sånn bortsett fra det, begynner ting så smått å komme på plass i nytt hus nå. Det er selvfølgelig ørten pørten pappesker som ikke er pakket ut enda (og som kanskje aldri vil bli det heller, skal jeg tro det jeg leser i kommentarfeltet, hehe), men alle kjøkkentingene har omsider funnet sin plass i skap og skuffer. Og det er jo en herlig start!

Trappa ned til kjelleren er konstant skitten, for prosjekt vaskerom ruller og går som aldri før. I dag var jeg sikker på at det ikke kom til å skje noe, men plutselig hørte jeg det banke kraftig på døra akkurat da jeg hadde sjamponert inn håret skikkelig i dusjen i morges. Den stakkars elektrikeren spurte om han hadde kommet til rett hus, det er sikkert ikke hver dag folk lukker opp med et håndkle rundt livet og sjampo rennende på alle kanter.

Men den trivelige karen fikk lagt varmekablene sine han, så nå er rommet fiks ferdig klart til støpebilen dukker opp til uka! (Tror kanskje jeg skrev i forrige uke at vi var klare for støpebilen, men jeg hadde i kaoset glemt at vi skulle ha varmekabler シ)

Det er utrolig moro å følge med på prosessen, se hva som må gjøres når – og hvilke håndverkere som dukker opp til hvilke tider. Og ikke minst er det vanvittig fint å ha en byggmester som holder i trådene og styrer prosessen – og svarer på alle våre (håpløse) spørsmål underveis. Utrolig takknemlig for flinke fagfolk!

Nå er vi sånn cirka i mål med valg av fliser og vegger og vaskerom-løsning også, og akkurat som forventet har dette vært litt av en opplevelse for frøken Beslutningsvegring! Peter og jeg er i tillegg sånn passe samkjørte når det gjelder ønsket sluttresultat, så vi må møtes litt på halvveien. Men det gjør jo prosessen ekstra spennende, for å si det sånn 😉

Mer om prosjekt vaskerom, flisevalg og diverse, kommer.

Jeg må bare pakke ut av noen flere pappesker først シ

/ God fredag 🌸

Da jeg ble mamma, var det mye jeg ikke var forberedt på. Jeg følte meg veldig klar for å bli mor, men jeg ble fullstendig slått i bakken av alle bekymringene. For de var det ingen som hadde fortalt meg om.

Som den gangen minsten fikk bronkitt da hun var 7 uker gammel. Jeg husker hvordan nervene lå utenpå kroppen min, og at jeg satt og sov med henne på brystet i over en uke. Mammahjertet gråt av bekymring, men det var ingenting jeg kunne gjøre, enn å vente til det gikk over.

Storebror var også syk, men han var større og ble ikke like dårlig. Det var kanskje da det gikk opp for meg at bekymringene med tiden bare kom til å endre form.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Som hvor opptatt man er av at babyene skal gå opp i vekt, for eksempel. På et eller annet tidspunkt slutter man å tenke på at de må opp noen gram i uken, plutselig spiser de bare frokost, lunsj, middag og kvelds, og det er finfint, det.

Søvnen likeså. Et eller annet sted på veien er det plutselig ikke behov for å sove på dagtid lenger, og man slipper å time alt med soving i vogn eller soving i seng. Bare våken fra morgen til kveld, og det er finfint, det.

Eller hvordan man plutselig ikke lenger trenger å bekymre seg for at alt som puttes i munnen kan, puttes i munnen vil. Det går så sømløst at man sjeldent legger merke til det. Plutselig kan legoen til storebror ligge på gulvet i fred, og det er finfint, det. 

Så blir de plutselig større og får seg venner. Det lekes. Og det krangles. Bekymringene handler plutselig ikke lenger om at de ikke rapper bite-leken til de andre barna i barselgruppa, men om de har utviklet seg til å bli fine folk. Som andre vil være sammen med.

Og da kan et syn som dette, gjøre at mammahjertet bobler over av glede.

/ Venner på besøk ❤️

– “Chlistina! Se! Vannkoppel! Jeg hal fått vannkoppel!”

Året må ha vært 1987, det var sommer og sol, og nabojenta kom løpende over plenen vår før hun stolt dro opp t-skjorta og viste fram den prikkete magen sin.

Jeg husker hvordan mamma sekundet etterpå spratt opp av solstolen, før hun begeistret utbrøt:

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

– “Hva sa du? Har du fått vannkopper?! Jeg tapper i badevann, dere to skal bade!”

Å putte en unge (med den mest smittsomme barnesykdommen som finnes), i badekaret med en annen unge – førte til akkurat det mamma ønsket..

Så to uker etter, kom feberen snikende hos meg også シ

Grunnen til at jeg kom på dette, var at vannkoppene nå herjer her vi bor, og de siste ukene har det kommet info fra både barnehage og skole om at mange er syke. Vi har foreløpig ikke sett snurten av viruset her i huset – men med ca to ukers inkubasjonstid, kan jo barna være smittet allerede.

For vannkopper er som nevnt en av de mest smittsomme barnesykdommene, og har stort sett et mildt forløp. Det starter med feber, og ett døgn etterpå får de aller fleste et utslett, som begynner som en rød flekk – og som etter noen timer blir til en liten blemme. Et par dager etter blir blemmene til skorper, som etterhvert faller av. Utslettet kan klø, jeg husker selv at det var ganske plagsomt. Men sykdommen varer stort sett bare mellom 5 og 10 dager, og deretter har man (forhåpentligvis) livslang immunitet.

Men akkurat som med mange andre virus, har vannkopper en tendens til å ramme voksne hardere enn barn – og det er derfor å foretrekke å gjennomgå sykdommen før man blir voksen.

Og siden 80% har hatt denne sykdommen før fylte 9 år, må det jo finnes noen meninger om dette? シ

Derfor: Skal man la naturen gå sin gang (slik den pleier å gjøre ellers i året) og la det bli opp til skjebnen? Eller skal man oppsøke smitten i håp om at vannkoppene vandrer videre?
 

/ .. Eller skal man putte barna i badekaret som min mor gjorde i 1987? 😅

Det startet i sommer. Vi var på besøk hos Peters eldste bror i Grebbestad i Sverige, og Peter skulle være med dem en tur på gjenvinningsstasjonen for å tømme hengeren for avfall.

Da de kom tilbake, hadde de med seg et par skatter fra dynga – noe som viste seg å være tradisjon der i familien. Ingen tur på dynga uten å ta med noe spennende tilbake!

Og kanskje ikke så overraskende, syns jo Peter dette var kjempegøy! Så gøy at han glatt adopterte tradisjonen på stedet, og tok den med seg hjem til Larvik.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Dette innebærer at jeg holder litt pusten hver gang han er på gjenvinningsstasjonen, for man vet jo aldri hva han returnerer med.

I dag kom han hjem, stolt som en hane. Han hadde funnet noe han ikke kunne forstå at noen ville kaste! Det var jo kunst?

Stolt mann..
 

For det første: Hva i all verden er det for noe? En vase? En karaffel? En pyntegjenstand..?

For det andre, er det jo litt mistenkelig at prislappen fortsatt står på, som et levende bevis på at gjenstanden aldri ble solgt på loppemarkedet:

.. og for det tredje.. Er det bare meg, eller.. 🙈

/ Beklager kjære, ikke plass på peishylla 😅

Esker overalt. Ting overalt. Møbler, klær, ledninger – overalt. Flyttekaoset er komplett.

Men verst er det for vår lille firbente.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Teo skjønner naturligvis ingenting av dette, han tasser rundt og venter på at vi skal reise hjem. Rastløs og forvirret, fra rom til rom.

Fram til i dag, har han ikke funnet veien ned i kjelleren. Trappen har vært full av esker, så det har ikke vært mulig for ham å snike seg ned.

Men i dag stod jeg på toppen av trappen og kikket ned og inn døra som stod på gløtt til vårt veldig uferdige vaskerom. Vaskerommet, som vi jo håpet skulle ha kommet litt lenger i prosessen enn det har – som bare står der og venter på neste steg i prosessen.

Med nye rør rett i bakken, jord og grus om hverandre.

Så får jeg øye på min firbente bestevenn der nede, som åpenbart har oppdaget at det går en trapp ned til kjelleren. Jeg ser hvordan han snuser rundt, og plutselig får øye på vaskeromsdøra som står på gløtt. Han stikker hodet inn, dulter opp døren med kroppen, og tasser inn på den kalde jorda.

Jeg roper på ham for å få ham til å snu, og ser med gru hvordan potene hans suger til seg den skitne jorda. Han hører litt dårlig, så jeg tramper ned trappa for å få ham ut i en fei.

Akkurat idet jeg når døråpningen, skjer det.

Bare som for å sette prikken over i’en i dette salige flyttekaoset, snur han seg mot meg og møter blikket mitt, før han letter på benet og sender en bestemt stråle gult, ned i jorda.
 

/ Håper støpebilen snart kommer 😅

Reklame | Barnas Eventyrkalender

I fjor startet vi en helt ny tradisjon i dagene før jul – som gjorde adventstida ekstra magisk シ

For det er jo ingen hemmelighet at vi elsker julen her i huset. Stemningen, tradisjonene, julemusikken – hele pakka. Jeg har alltid likt å feire jul, men det har selvfølgelig blitt ekstra spesielt etter at jeg ble mamma til to små.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

..Og etter at jeg giftet meg med en mann som hvert år har nedtelling til når det er innafor å høre på julemusikk 😉

Men i fjor ble altså adventstiden ekstra magisk, for da ble vi for første gang introdusert for Barnas Eventyrkalender!

Dette er altså en helt unik julekalender, utformet som et eventyr med 24 kapitler – og barnet ditt spiller hovedrollen! Ved bestilling av kalenderen opplyser man nemlig om barnets kjønn og navn, og kort tid etter kommer en skreddersydd kalender i posten, med barnets navn skrevet inn i historien. Ganske kult!

Så hver kveld fra 1. til 24 desember, leste Peter og jeg hvert vårt kapittel på hver vår sengekant. To helt spesielle eventyr der to kjente navn var hovedpersoner, og jeg vet ikke hvem som koste seg mest – de to småttisene eller de to foreldrene 🙂

I fjor var eldstemann den flinke hjelperen i eventyret om Dragen Dundre som hadde gått seg vill, og ikke fant tilbake til grotten sin. Lillesnuppa skulle hjelpe den lille Bjørnungen Brumle å finne igjen mammaen sin, før de skulle gå i dvale for vinteren.

En ting er å lese bok på sengekanten, noe helt annet er det å kunne leve seg inn i et eventyr der man selv er hovedperson. Ekstra spennende – ekstra magisk!

Barnas Eventyrkalender kommer i åtte forskjellige varianter, som passer for gutter og jenter mellom 3 og 10 år.

Bjørnungen Brumle <3

VINN KALENDER! (Konkurransen er avsluttet)

I år er jeg så heldig at jeg får lov til å dele ut en Eventyrkalender til hvert av barna i én heldig familie, som skal få nyte en skikkelig eventyr-advent fra 1. desember til selveste julaften 🙂

Det eneste du trenger å gjøre for å delta i konkurransen, er å legge igjen en kommentar med hvilke(n) av de 8 kalenderne du mener vil passe best til dine (ditt) barn:
(X = Barnets navn)

◦  X og Fotballmysteriet

◦ X, hestene og søppelmysteriet

◦ X, og nissegutten som hadde mistet julestemningen

◦ X som ble fanget i flipperspillet

◦ Dragen Dundre, X og dragesteinene

◦  X og hundene på gården

◦ Katten Yalla, X og veien til julelandet

◦ X og Bjørnungen Brumle leter etter mamma

OBS! Husk å fylle ut mail-adresse i mail-feltet så jeg får kontaktet deg om du vinner!

NB! Historiene passer alle, men se gjerne på hver produktbeskrivelse for hvilken alder den enkelte historien er skrevet for.

Vinneren trekkes førstkommende søndag, altså 4. november. Lykke til!

Konkurransen er avsluttet! Jeg fikk hjelp av random.org til å plukke ut vinnertallet mellom 1 og 288. Og vinneren ble kommentar nummer:

Gratulerer til Anette! To eksemplarer av Eventyrkalenderne er på vei i posten om ikke lenge 🙂 Håper både du og jentene dine får en fin adventstid!

* Les mer om Barnas Eventyrkalender her *

En berg- og dalbane går mot slutten. Og det er ikke takket være meg – men ene og alene takket være Peter.

For de siste ukene har vi grublet fælt på når vi skal flytte. Faren med å ha for god tid, er jo at man har en tendens til å slappe av litt.. Og siden den fine familien som kjøpte vårt hus ikke ønsket å ta over før i november/desember, har vi jo faktisk hatt all tid i verden!

Det har resultert i at istedenfor å flytte mens det fortsatt var tidlig høst og deilig temperatur i lufta – har vi ventet til den første snøen falt og den sure vinden sørget for at det var bitende kaldt å bære møbler. Smart. Veldig smart.

Jeg er jo en person som liker både planlegging og forutsigbarhet, og var i ferd med å skissere en detaljert plan for hva som skulle flyttes når – da Peter i går plutselig tok over styringa.

For i går skulle svigers komme nedover en tur for å hjelpe til med noen tunge løft, og mens jeg tenkte at vi bare skulle ta et par skap på hengeren, trumfet Peter gjennom at vi måtte booke flyttebil for å flytte hele sulamitten. Nå var det visst nok grubling – på tide å få ut fingeren!

Det fulgte to dagers gratis lån av flyttebil med meglerfirmaet vi brukte, så flyttebilen har jo vært planen vår hele tiden. Og jeg var jo enig om at flyttebilen skulle bookes, men ikke uten at planleggingshjertet mitt hadde utarbeidet en flytteplan! Hadde vel vært lurt å tømme fryseskapet først kanskje? Og lage en liten bag med det nødvendigste til barn og voksne..?

Men den tanken rakk jeg knapt å tenke før rubbel og bit av store møbler føyk ut døra i går, bortsett fra et par madrasser på gulvet. Alle skap og kommoder var plutselig borte – “null stress det, da”! Men siden vi ikke har rukket å flytte kjøkkenting enda, ble vi enige om å sove et par netter til i gammelt hus, før vi flytter på ordentlig.

Det tror jeg kanskje ikke Peter hadde tenkt over, så da den ene småttisen kom ut av dusjen i går kveld, klar for å hoppe inn i ren truse og pysj, kikket Peter seg forvirret rundt før han innså at han hadde kjørt absolutt alt av klær bort på det ene flyttelasset. Lamper var også skrudd ned, så i går ble det lesestund på senga med lommelykt 😉

Men i morgen flytter vi altså på ordentlig, og jeg må motvillig innrømme at det hadde vi definitivt ikke gjort dersom Peter ikke hadde tatt over styringen. Flytte-berg-og-dalbanen er endelig ved veis ende, og jeg gleder meg vanvittig til å gi slipp på flyttestresset!

Også får jeg vel motvillig innrømme at det ordnet seg – uten verken planlegging eller forutsigbarhet シ

/ Nytt hus – nye muligheter 😍