Jeg ødela ferien hans

Dette er en sånn overskrift jeg virkelig misliker – men la meg forklare før du dømmer meg.

For sommerferien vår er over for i år, og når en ferie er over – pleier jeg bestandig å ta meg litt tid til å tenke. Hva slags inntrykk sitter jeg igjen med? Hva var morsomst, og hva gikk bedre eller verre enn forventet?

Dette pleier jeg for øvrig å anbefale alle med barn om å spørre om på tampen av sommeren (les: “Hva husker barna fra ferien?“) – for det kan fort by på overraskende svar! Det er nemlig kanskje ikke sommerminnene du husker best, som trekkes fram av barna 😉

Sommeren 2020 😆

 

I år har vi tatt sommerferien på sparket. Peter hadde tre spredte ferieuker, og vi hadde mer eller mindre ingen planer. Og det viste seg å være helt supert! Vi har besøkt familie her og der, og ellers vært på diverse dagsturer. Helt topp!

Men mens min kjære mann mener at ferie kun er til for å slappe av, mener jeg at ferie også er til for å få ting gjort. Derfor…

… satte jeg i gang med dette:

 

For si hva du vil om ferie: Man må jo ha noe å ta seg til også, eller..?!

Og siden det viser seg at jeg er allergisk mot mønster-tapet på mer enn én vegg (kombinert med at tapeten selv hadde begynt å løsne fra veggen) – fant jeg ut at det var perfekt med noen fridager til rådighet.

Så, jeg satte i gang. Bare å få det på (av), tenkte jeg – mens jeg kastet meg over veggene. Dette tar vi litt og litt på regnværsdager, så blir det bra til slutt!

Men.. Det tok ikke lang tid før jeg innså at det gikk myyyye fortere når vi var to…

For under tapeten var det enda eldre tapet, og under der igjen.. Så det rett og slett ikke ut. Viser seg selvfølgelig at jeg har satt i gang et skikkelig kaos, der vi må gå utallige runder med sparkel og grunning og det som verre er – før det forhåpentligvis en gang i fremtiden blir klart for et par strøk maling 🙈

Så viser det seg i tillegg at jeg fint klarer å “la oppussing være oppussing” og la det stå på mens, mens vi turer avgårde på en solskinnsdag – men Peter sliter med at ting ikke går framover.

Så uansett hva vi har gjort i sommer, har jeg nesten kunnet høre hvordan tanken på tapet-skrapere og sparkel har skranglet rundt i bakhodet til Peter.

 

I all ærlighet (jeg har selvfølgelig ikke sagt dette til Peter), så var det en langt større jobb enn først antatt. Trodde vi kunne skrelle av tapeten og begynne å male, jeg. Viser seg at det finnes ganske mange (og tidkrevende) lag på den løken der 😅✌🏼

Og nå som sommerferien er over for i år, er det på tide å spørre seg: Hva slags inntrykk sitter jeg igjen med? Hva var morsomst, og hva gikk bedre eller verre enn forventet?

Vel. Det blir i alle fall siste gangen jeg ødelegger en ferie med oppussing man ikke aner konturene av før man starter..

Men nå har vi i alle fall litt å kose oss med på de mørke høstkveldene som tross alt venter 🙈😂

/ Mer om oppussingsprosessen kommer selvfølgelig etter hvert 😊

Kaffefjes og mascara-fri

Denne sommeren har jeg blitt tilbudt kaffe. Mye kaffe. Hvor enn jeg har vært på besøk, har kaffen sittet løst.

De første gangene spørsmålet ble stilt, tenkte jeg ikke over det. Hyggelig med kaffe, da! Det er jo tross alt det man pleier å tilby gjester man får på besøk.

Det var først da vi ankom hytta til foreldrene mine forrige helg, at jeg innså hva som var greia. For pappa spurte ikke bare om jeg ville ha litt kaffe, han påpekte også at jeg kanskje så litt trøtt ut…

 

Og vips, så falt bitene på plass. For dette er sommeren min fint oppsummert: Jeg har tatt meg fri. Skikkelig fri!

For første gang på fem år har jeg latt bloggen få hvile når det er ferie. Ingen ”det får vente, nå må mamma skrive litt” – ikke et hode som er halvveis på ferie og halvveis i idé-modus. Bare en mamma som har hatt ferie, akkurat som de andre.

 

 

Og da pappa sa jeg så litt trøtt ut, kom jeg på hva annet som skjer når jeg tar meg fri: Jeg glemmer mascaraen. Og etter noen uker uten mascara, kommer snorkefjeset skikkelig fram.

Litt stille har det altså vært her inne de siste ukene, men jeg har til gjengjeld brukt tida godt. Jeg har latt hodet få hvile, og koset meg med å drodle litt rundt hvordan høsten skal se ut.

Mer om det litt senere – akkurat nå skal jeg nyte aller siste innspurt på hytta sammen med svigers.

Med kaffe – uten mascara 😉

/ ☀️😍

Håkongenseren ❤️

Trodde aldri jeg skulle skrive disse ordene, men min aller første mønstergenser er ferdig! Og det 2 år før tida! 😂🙌🏽

 

Det har aldri vært mer morsomt å sy inn en halskant og feste noen tråder som på denne genseren – sikkert fordi jeg var i sjokk over å nærme meg slutten. Det har rett og slett vært et skikkelig trivelig strikkeprosjekt, selv om det var litt varmt å ha det i fanget i 31 varmegrader en het sommerdag.. Men det gikk det og 😉

Jeg var jo ikke helt stødig på mønsterstrikk – derfor tenkte jeg at jeg fikk hoppe i det med full kraft sånn at jeg forhåpentligvis skulle få teken på det. Det skulle vise seg at valg av genser og mønster var perfekt, for fargene vekslet hyppig slik at jeg slapp å tvinne tråden på baksiden av arbeidet underveis. (Har forstått at det må gjøres dersom det er langt mellom farge-vekslingen)

Jeg elsker dessuten lett-forståelige oppskrifter, samt det å strikke nedenfra og opp – og raglanfelling som var min store skrekk før jeg visste hva det var, har vist seg å være en favoritt 😍

Se på dette mønsteret! Vakkert, sant?

 

 

Som nybegynner i mønsterstrikkens verden, må jeg si at det var en fryd det øyeblikket man plutselig husket mønsteret i hodet, og ikke lenger trengte å se på papiret. Etter 3 grå kommer 1 hvit, og etter 3 hvite kommer 1 grå – da føler man at man lever, si! 😂 (Okei, kun dere strikkere forstår 😆)

Ujevnhetene forsvant helt etter at jeg dampet genseren når den var ferdig, så alle dere som forutså det – hadde rett 😍

Genseren er altså fiks ferdig, det eneste problemet nå er at den er altfor stor, ettersom jeg strikket den to størrelser for stor for å ha et par år å gå på.. Så nå får den ligge pent i skapet til poden har vokst litt ❤️

 

 

Garnfargene plukket sønnen min ut selv, og jeg valgte hvit i kontrast til den grønne hovedfargen. Utallige muligheter her – den hadde sikkert sett helt annerledes ut med den grå som kontrast.

Denne anbefales altså å teste ut uansett om du er proff eller nybegynner som meg, oppskriften kjøpte jeg her – den heter Håkongenseren ⭐️

/ Nytt prosjekt søkes! 😊

Takk for alt, barnehagen 💔

Det må da være greit å gråte litt på en dag som denne?

 

For det er faktisk ikke til å tro. Etter seks år med barnehagebarn – har vi i dag sagt ha det til barnehagen for aller siste gang.

Da eldstemann sluttet for to år siden var det også trist, men da hadde vi jo fortsatt minsten! Hun skulle gå der et par år til – og jeg husker at akkurat det var en stor trøst, for to år føles som en evighet.

Men nå er vi altså her, nå er det slutt.

Ingen flere morgener der vi blir møtt av verdens fineste barnehage-ansatte. Ingen flere ettermiddager der vi får gleden av å hente en smørblid unge som har storkost seg med lek, tegning, perling, skogsturer, spikking, klatring, og turmat på bålet – og absolutt ikke er klar for å dra hjem enda.

Akkurat nå er det mest trist, men vi er også takknemlige for hvordan disse årene har vært for oss. Ingen verdens ting å klage på, alt har vært helt topp – og de ansatte har vært fantastiske alle mann.

Akkurat dét forstår man ikke viktigheten av, før man skal levere et barn om morgenen som gråter sine modige tårer fordi avskjeder ikke er noe gøy. Eller før den lille trenger et trøstende fang når ikke mamma eller pappa er i nærheten. Man forstår ikke viktigheten av gode barnehageansatte før man innser at noen andre skal passe på det kjæreste man eier.

Og vi er så takknemlige for alle dem som har tatt seg av våre to de siste seks årene ❤️

 

Nå avsluttes et fint kapittel, før et nytt starter til høsten. Det blir forhåpentligvis fint det og シ

/ Takk for alt, barnehagen – og verdens beste ansatte ❤️

Gratis aktivitetsutstyr i sommer!

Sommerferien kan være sår for mange, spesielt når pengene ikke strekker til og ferien virker uendelig lang. I år er det nok mange av oss som må spare inn litt her og der etter mange uker med korona-tørke. I den anledning vil jeg tipse om fantastiske BUA!

BUA står for Barn-Unge-Aktivitet, og har tidligere blitt omtalt som Norges best bevarte hemmelighet. Jeg hadde faktisk aldri hørt om dem før – derfor deler jeg gladelig videre i tilfelle det er flere dette har gått hus forbi.

BUA låner ut aktivitetsutstyr både sommer og vinter – helt gratis! Et genialt konsept som bidrar til å redusere forskjeller og øke inkludering i Norge, og i mars vant de den gjeve prisen “Årets samfunnsengasjement” under Sponsor- og Eventprisen 2020.

Det var velfortjent! 😍

(Skjermbilde: BUA.io og Larvik.kommune.no)

 

Hensikten med BUA er å gjøre det enklere for barn og unge å prøve forskjellige aktiviteter uten å øke forbruket. På den måten kan flere få muligheten til å være fysisk aktive, og teste flere forskjellige aktiviteter uten at det går ut over lommeboka.

Man registrerer en låneprofil, før man kan låne utstyr i inntil 1 uke. På utstyrslista står alt fra hengekøyer og SUP-brett til sparkesykler og bæremeis!

Sommerferien er reddet 🌠

Ting som kan lånes, helt gratis! (Bilder fra BUA Larvik)

 

Utstyrsordningene eies og drives av kommuner, lag og foreninger, og i følge nettsidene består BUA-nettverket nå av 130 utlånsordninger i 110 kommuner, hvor 110 utlånsordninger er i drift og 20 er under etablering.

Genialt, ikke sant? 😃

Kanskje du finner en utlånsordning nær deg? HER kan du søke opp nærmeste BUA!

/ Husk å tipse andre som kan trenge en natt i hengekøye eller å finne balansen på en SUP i sommer ❤️

Tannlegen? Null stress!

Hvordan kunne jeg være så dum?
Jeg er til og med glad i honning som Ole Brumm.

Jeg trodde vel ikke det var så nøye,
om jeg et lite besøk klarte å drøye.

Men nå sitter jeg altså her,
med en nervøsmage til besvær.

For det har gått fem år siden sist,
Og det tenner absolutt ingen gnist.

Jeg skulle jo bare flytte,
og planen var jo å bytte!

Men så gikk det i glemmeboka,
Helt til det begynte å murre i tannrota.

Jeg vet egentlig ikke hva jeg skal si,
jeg håper bare på et lite tvi-tvi.

Så kryss dine fingre og kryss dine tær,
Be en stille bønn for meg når du sitter på dine knær.

For i morgen skal mine tenner sjekkes,
og lommeboka sannsynligvis svekkes.

Dette diktet skrev jeg på bloggen for ganske nøyaktig to år siden. Da hadde jeg panikk, jeg hadde ikke vært hos tannlegen på fem år, og det hadde murret i en tann en god stund.

Dessuten hadde jeg fire begynnende hull på 18’ende året – hvordan stod det til med dem, hadde tanntråden klart å holde dem i sjakk?

Til min store overraskelse gikk det veldig bra! Murringen var bare en uforklarlig murring som etter noen uker gikk over av seg selv – og mine fire begynnende hull hadde ikke endret seg på fem år 😄 🙏🏼

Hvordan var det mulig? Jo, halleluja for tanntråden! HALLELUJA! Etter dette tannlegebesøket har jeg selvfølgelig fortsatt å bruke tanntråd hver bidige kveld. Jeg er avhengig. Frelst. Hekta. Kall det hva du vil.

Så hvis du er en av dem som ikke har fått inn den daglige tanntråd-rutinen enda: Bare gjør det! I dag skal jeg til tannlegen igjen for annet-hver-år-kontroll – og jeg er nesten 100% sikker på at alt er på stell.

Og den følelsen er rett og slett magisk 🌠

/ Tannlegen er ikke så skummel når h*n bare skal pusse og fjerne litt tannstein 😎  (Men kryss gjerne fingrene i tilfelle jeg har jinxet det nå 😂 )

For venteværelse-moro, les også: Parkert av pensjonist ⭐️

Må Peter til kiropraktor?

Bildet av Peter viste seg å være en skikkelig luring – hvilken vei ser han egentlig? Hadde det ikke vært jeg som knipset bildet, ville jeg vært usikker sjæl 😆

 

Tenker jeg at han skuer utover vannet, ser jeg at alle detaljer stemmer. Tenker jeg at han kikker mot fotografen, ser jeg at alle detaljer stemmer den veien også 😂

Som ventet, var det delte meninger i kommentarfeltet:

 

Så da får vi kanskje vurdere å bestille en kiropraktor-time til Peter i løpet av sommeren, for her er fasiten i full versjon – med litt mer lys. Sjekk føttene 😉

/ God søndagskveld ⭐️

Mysteriebildet – hvilken vei ser mannen?

Sent en kveld på hytta måtte jeg opp med mobilkameraet da stemningen ved vannet var nærmest trolsk..

Jeg knipset dette bildet av Peter på brygga, og som seg hør og bør når man knipser bilder av ting man ønsker å minnes – foreviger man det på Instagram 😉

Det var ikke før noen påpekte at det var umulig å se om personen på bildet står med ansiktet eller ryggen mot kamera – at jeg også ble klar over det. For det er jo faktisk klin umulig å se!

Skuer den fine mannen utover vannet – eller er han vendt mot sin fru som knipser bildet?

Er det faktisk umulig å finne ut – eller er det noen ørsmå detaljer som avslører? 😄

/ Fasit kommer 👍🏼

Klar for løsningen? Her finner du den 😉👍🏼

Tannfe-problemer på hytta

Den hadde vært løs veldig lenge, men ikke løs. Så da vi satt og spiste en bedre middag sammen med farmor og farfar på hytta i går, ble det plutselig fart på tann-sakene da en gaffel dunket litt for hardt borti den lille melketanna.

Litt rugging med pekefingeren resten av dagen var det som skulle til, før det plutselig sa plopp i går kveld. Tjohoo! Den første tanna var ute!

Jubelen stod naturligvis i taket, tenk å miste den første tanna på hytta – og attpåtil den første dagen i den første ferieuka!

”Du vet vel at den første tanna er mest verdt?”, smilte storebror lurt.

Det tok et par sekunder før jeg innså noe, og sendte et småfortvilet blikk til Peter, som åpenbart kom på det samme som meg akkurat da: Tannfeen!

Han kikket på meg mens han ristet forsiktig på hodet, det var jo ingen mynter å oppdrive på hytta – og i alle fall ikke i disse koronatider.

”Eh jaaa”, begynte jeg nølende, ”Jeg vet ikke hvordan det er med tannfeen når man er på hytta, egentlig?”

”Neeeei, det vet jeg faktisk ikke”, svarte Peter mens blikket vandret rundt i rommet, ”Det er jo ikke sikkert Tannfeen finner veien helt ut hit midt i skogen…”

Hjernen jobbet på høygir, hvordan skulle vi løse dette? Alle vet jo at den første tanna er verdt 50 norske kroner!

Skulle vi lage en tilgodelapp?

Eller en lapp med vippset beløp?

Eller måtte man bare regne med en forsinket Tannfe når man befant seg i skogen?

Men den lille jenta smilte fra øre til øre. For dette var tydeligvis helt perfekt!

(Hei Tannfeen. Ikke ta tanna mi)

 

Så Tannfeen får vi ta litt senere, først skal jo tanna vises fram til mormor og bestefar og tante og onkel når vi kommer hjem シ

/ ☀️

La oss bare bli hjemme

På vei inn på butikken går jeg ofte i egne tanker, før jeg plutselig får øye på antibac-flasken ved inngangen og blir minnet på at virus-hverdagen fortsatt ligger som mørke skyer i horisonten.

Ukene og månedene med nedstengning er forbi, men ingen av oss aner hvordan fremtiden ser ut. Og det må vi kanskje minne oss selv på, nå som det snart er sommerferie og korona-trusselen ikke lenger føles like reell. For sannheten er selvsagt at dette marerittet ikke er over.

300.000 nordmenn planlegger å blåse en lang marsj i UDs reiseråd i sommer, og dra utenlands. Men  vi virkelig frese utenlands, akkurat i år? Må vi utfordre skjebnen med reiseforsikringer som ikke dekker covid-19-relatert helsehjelp i utlandet? Må vi gamble med livet på denne måten?

Kan vi ikke bare bli enige om å bli hjemme i Norge i sommer, da?

Skulle gjerne vært her en tur i år, jeg.. Men no way, Jose #spania

 

Spør du meg, burde vi droppen utenlandsplanene våre, og heller konsentrere oss om å huske hvor lang en meter er, her hjemme i Norge.

Bent Høie skrev i går at han lurer på om de vidunderlige varmegradene har fått meteren til å krympe. Vi stimler sammen på stranda, på uteserveringen, på festen. Det kan virke som om vi har glemt alvoret i varmen.

Jeg håper sommeren 2020 blir året der vi etter ferien minnes lyse sommernetter, lokale konsertopplevelser, lokale butikkbesøk, masse familietid og nye aktiviteter.

Sommeren der vi gjorde det vi kunne for å få Norge tilbake på beina igjen. Hele veien med god avstand til andre, med masse håndvask – og hjemmedager når vi ikke følte oss helt i form. Man trenger faktisk ikke få dårlig samvittighet for å ikke ha noen store planer for sommeren – og i alle fall ikke i år!

Det får meg til å tenke noen år tilbake, til en sommerdag vi skulle få lillesnuppa til å sovne i vogna. På trilleturen endte vi opp med å spise lunsj på parkeringsplassen utenfor nærbutikken. Vi kjøpte knekkebrød og litt pålegg, frukt og litt drikke – og vips så hadde vi piknik for hele familien – på parkeringsplassen!

Selv om vi fant på mye sprell den sommeren, endte det opp med å bli det aller hyggeligste sommerminnet det året. Bare fordi det var så spontant og så ekte, med hele gjengen samlet.

Den opplevelsen ble som et slags bevis for oss om at man ikke trenger å reise land og strand rundt for å lage gode sommerminner.

Så la oss huske det: De største opplevelsene lager man selv, og den beste ferieopplevelsen vi foreldre kan gi barna våre – er å være til stede.

/ Sommer i Norge! シ