Meningen med li… eh, bloggen 😍

Hele det siste året har jeg grublet på hva jeg skal gjøre med bloggen den dagen jeg får meg annen jobb.

Og nå har jeg jo fått meg en annen jobb! 🎉

Så hva gjør jeg med bloggingen da?

Jeg har jo følt at jeg ikke er helt ferdig med skrivingen, og at bloggen har blitt en såpass stor del av meg at jeg ikke har lyst til å legge den helt på hylla.

Mange har dessuten spurt meg om hva som er så givende med å dele blogginnlegg, og i går fikk jeg en kommentar jeg føler oppsummerer det helt perfekt!

Se på dette, da dere 😍

 

 

Ord kan ikke beskrive den følelsen jeg får når jeg leser en sånn kommentar, og jeg innser at noe lille meg har skrevet har inspirert en annen person til å gjøre et lite valg, som igjen har ført til en stor livsendring i denne personens liv!

Da jeg delte min lille jobbsøkings-reise, hadde jeg ikke i tankene at noen skulle bite seg merke i at jeg valgte å skrive en atypisk jobbsøknad for å prøve å skille meg litt ut i mengden.

Jeg skrev heller ingenting om at jeg heier stort (!) på alle jobbsøknader som går mot det normale og forventede oppsettet. For 15 år siden var jeg på jobbsøkingskurs i regi av NAV, og der fikk vi utlevert en mal vi skulle bygge opp søknaden vår etter – og jeg har bare en ting å si: Herreminhatt så upersonlig og kjedelig!

Forhåpentligvis har NAV kommet lenger i 2021, men hvis ikke: Skal du søke jobb, lov meg at du gjør søknaden din personlig!

Tenk at du skal skille deg ut fra alle de andre som skriver søknaden sin etter standardmal, ellers blir du bare nok en grå prikk i et hav av grått.

Og bruk litt ekstra tid på start-setningen! Den første setningen skal få din potensielle nye arbeidsgiver til å stoppe opp og tenke: “Hmm, dette er interessant, nå gleder jeg meg til å lese videre!”.

Så ja, dette er det som er så givende med å blogge – og en sånn kommentar gjør meg så vanvittig glad! Tenk at mitt blogginnlegg inspirerte såpass at denne leseren nå har fått seg ny jobb. Det er magisk! 😄 🎉

/ God lørdag ❤️

Nytt jobbintervju, ny jobb?!

Gurimalla, jeg hadde altså fått melding av en tannlege som lurte på om jeg hadde fått meg jobb! Og det hadde jeg jo ikke, men meldingen var sendt for flere dager siden – hadde jeg svart for sent..?

Les del 1 av historien “Melding i innboksen” her

Det tok mange og lange timer før jeg hørte noe i retur. Men plutselig pep det, og neida – det var ikke for sent! Hadde jeg mulighet til å komme til tannklinikken på fredag etter stengetid?

Oioioioioi! Hjelp! Et nytt jobbintervju..? Et nytt jobbintervju!!

Jeg var rimelig nervøs da jeg satte meg bak rattet den fredagen, og brommet i vei i retning tannlegekontoret. Jeg skulle møte den trivelige tannlegen som hadde tatt kontakt, og en av hennes kollegaer.

Plutselig satt jeg der igjen da, ved et bord på et koselig tannlege-pauserom med svetteringer under armene og nervøs kremting i halsen (og i disse tider er man jo livredd for både hosting og kremting i halsen).

Det viste seg at tannlegeklinikken trengte en tannhelsesekretær til, og de var innforstått med at jeg ikke ønsket å starte i 100% stilling. Dersom jeg var interessert, ville de tilpasse en stilling til meg, med arbeidstider som ville fungere for både dem og meg.

Kremtingen forsvant og svetteringene var glemt – og jeg måtte klype meg i armen: Drømte jeg, eller hva?

2 tannleger og 1 nervøs jobbsøker skravlet og lo i nesten to timer før vi sa ha det. Jeg kastet meg over telefonen for å ringe Peter i bilen på vei hjem, rimelig gira og oppspilt.

For noen folk! Og for en drømmesituasjon – en stillingsprosent jeg kunne være med å tilpasse selv, det kunne jo ikke bli bedre ❤️

Nervøs og spent la jeg meg den kvelden og tenkte at jeg ikke måtte bli skuffet om ting ikke gikk veien likevel.

Det var jo nesten for godt til å være sant uansett.

Neste dag pep det i telefonen…

Å herreminhatt.

 

Og sånn ble det altså at i midten av desember 2020 startet mitt nye liv som tannhelsesekretær!! Jeg har fått gleden av å bli en del av en helt fantastisk gjeng bestående av tre tannleger, en tannpleier og tre andre helsesekretærer. De har tatt utrolig godt imot en gammel blogger som ikke kan stort om tenner (enda) 😂

Læringskurven er bratt og jeg lærer vanvittig mye nytt hver dag, men det er altså helt fantastisk å være en del av et maskineri som ruller og går hver eneste dag.

Pendlevei, kollegaer, latter i lunsjen, høyt tempo, pasienter, desinfisering, munnbind, visir, assistering og ny kunnskap – jeg ELSKER det! ❤️

Så beklager manglende blogg-oppdatering den siste måneden, jeg har rett og slett storkost meg i min nye jobb! (Og akkurat det føles helt sykt rart å skrive 😂 )

 

Tenk at dette er min nye hverdag 😍

 

Så.. Skulle du få vondt i en tann en gang, så ses vi kanskje? 😉

/ Mvh Christina, tannhelsesekretær og hobbyblogger ❤️

Meldingen i innboksen

Det begynner å bli lenge siden jeg la Snapchat på hylla og valgte å konsentrere meg om Instagram isteden – og jeg har aldri sett meg tilbake!

Det viser seg nemlig at Instagram-brukere oppfører seg, og det er rett og slett er en glede å få spise lunsjen sin i fred uten å få en upassende jule-sossis i fleisen 🙈

 

På Instagram får jeg mange meldinger i innboksen hver dag, stort sett er det svar eller kommentarer til ting jeg har lagt ut på storyen min – og det er veldig koselig!

En kveld ble jeg liggende å svare på en drøss gamle meldinger, fordi jeg hadde havnet litt bakpå.

Og så dukket det plutselig opp en uventet melding fra et navn jeg ikke kjente:

“Hei! Spørsmål til et innlegg i storyen din. Har du fått jobb? Jeg er tannlege, og vi er på utkikk etter tannhelsesekretær, tar gjerne en prat med deg om dette kunne vært interessant 😊

Hæ? Hæ?! HÆ! Jeg snappet etter pusten – melding fra en tannlege! En tannlege som hadde fått med seg at jeg hadde søkt på en stilling som tannhelsesekretær i november! (Les mer om det her)

Men meldingen fra tannlegen var sendt for flere dager siden.. Var det for sent? Hva skulle jeg svare? Jeg knotet ned noe i full fart:

“Hei! Så koselig med melding! Jeg fikk ikke jobben jeg søkte på, men har bestemt meg for at tannlegekontor høres midt i blinken ut for meg. Tar gjerne en prat om det ikke er for sent!”

Jeg trykket på send og la ned mobilen.

En nervøs liten rykning danset over munnviken.

Kunne det virkelig være..?

/ Fortsettelse følger.. 😊

Ses på Instagram!

Føler jeg begynner å bli en gammel traver i bloggverdenen når jeg må google for å se om jeg har skrevet om ting før.. Og litt for ofte ramler jeg over gamle innlegg som like gjerne kunne vært skrevet av noen andre enn meg. Jeg husker ingenting! 😂

I dag måtte jeg google konatil+instagram+blogg for å se om jeg hadde skrevet om Instagram på bloggen før – og det hadde jeg!

I 2016 hadde jeg skrevet et innlegg som het “IKKE FØLG MEG PÅ INSTAGRAM”, og pinlig nok ble jeg veldig nysgjerrig på min egen overskrift fra denne septemberdagen for over fire år siden 🙈

Innlegget handlet om at jeg hadde svimlende 9999 følgere!

Og det er jo sånn på Instagram, at når du runder 10.000 følgere, så står det plutselig 10t der isteden, og det syns jeg var en såpass rar følelse at jeg ønsket å beholde 9999 så lenge som mulig.

For jeg hadde alltid tenkt at runde tall var det store, men nå innså jeg at 9999 var både mystisk og spennende og fullt av forventning! For hvem ville bli nummer 10.000? Og når ville det skje..? I dag? I morgen? Om en uke..?

Dette er noen år siden som sagt, og siden jeg har rundet 10-tallet siden da, tenkte jeg å si fra om at selv om jeg ikke oppdaterer bloggen så ofte som før, så er jeg aktiv på Instagram med stort og smått hver dag.

Jeg setter pris på Instagram fordi det er spontant, og jeg liker også innboksen! Det virker som det er lavere terskel for å sende en melding dersom man lurer på noe eller har noe på hjertet, og det setter jeg pris på ❤️

På Instagram spør jeg ganske ofte følgerne mine om viktige spørsmål:

 

Eller jeg viser fram virkeligheten:

 

 

Eller jeg legger ut bilder av min mann når han ikke ser:

 

 

På Instagram heter jeg nå “konatil” – før jeg het jeg noe annet fordi konatil var opptatt, men hun som egentlig hadde det navnet ville plutselig ikke ha det lenger 😂  (Håper det skyldes at hun ble lei, og ikke at hun har vært gjennom en skilsmisse)

Kanskje vi ses der inne, da 😉

/ God torsdag!

Få det gjort – sjekk deg!

Hvordan er det med deg, tar du av sokkene? Beholder du sokkene på? Friserer du litt nedentil, eller lar du det bare stå til? Spørsmålene kan faktisk være mange 😅

Jeg tror i alle fall de fleste venninnegjenger har vært gjennom denne diskusjonen, spesielt når en i gjengen er klar for sin neste gynekologiske undersøkelse.

Vel, “klar” er muligens ikke rett ord – det er vel ingen som syns det er gøy å legge seg til rette i stolen for å få tatt den berømte livmorhals-sjekken.

Men DU, SÅ VIKTIG DET ER!! Hører du? V I K T I G! ❤️

 

I år er det tre år siden jeg tok celleprøve sist, så i sommer ringte jeg fastlegen og ba om en henvisning til gynekolog. Egentlig er det enklest å ta livmorhals-sjekken hos fastlegen, men siden jeg har vært plaget med endometriose siden ungdomstiden, har jeg blitt fulgt opp av gynekolog.

Ventelistene kan være lenger nå på grunn av korona, jeg måtte i alle fall vente fire måneder på min time. Men i forrige uke var det dags, tilfeldigvis samme uke som denne meldingen dukket opp som Digipost:

 

Hurra for staten! Jeg er så glad for at Livmorhalsprogrammet passer på og følger med! Det sier alt om hvor viktig og nødvendig det er å følge disse anbefalingene.

Og jeg håper at dersom du er som meg – og syns det er fryktelig tiltak å få bestilt den timen og tatt den testen, så bare GJØR DET!

Jeg hadde altså time i forrige uke, jeg hadde gruet meg litt fordi jeg skulle til den samme gynekologen som var på jobb på sykehuset da jeg fødte datteren vår for seks år siden, og akkurat den natta ble jeg litt vel ivrig på lystgassen og bablet i vei om at jeg kjente igjen navnet hans og at vi var oppvokst på samme sted, og åssen går det forresten med søstra di, ja hu gikk et par år under meg på skolen, kjente hu ikke egentlig selv, men var ikke hu venninne med naboen min da tro – nei så koselig da gitt, at det var DU som var på jobb akkurat i natt!! (Peter ler enda hysterisk av dette)

Livets lystgass ❤️ 😆

 

Men timen gikk så fint! Den profesjonelle og dyktige gynekologen humret godt før han sa at han “syns det var noe kjent”, men forklarte at det var veldig vanlig med sånn lystgass-babling 😂

Selve prøven var over på bare få sekunder, og spør du meg: Hvis koronatesten er 5 av 10 på ubehagelighets-skalaen, så er livmorhalsprøven en 1’er. Den er jo dessuten over på null komma svisj!

Verdt å nevne er at mer enn halvparten av dem som får livmorhalskreft, ikke har fulgt anbefalingene fra Livmorhalsprogrammet.

Hører du? Denne testen er så viktig!

Og en gladnyhet helt til slutt: Nå er det ikke lenger “celleprøve” som tas ved en slik undersøkelse, men en hpv-test (for alle mellom 34 og 69 år).

Grunnen til det, er at hpv-viruset er årsak til nesten all kreft i livmorhalsen, så i stedet for å se etter celler som er forandret, skal det heller letes etter viruset som lager forandringene. (Tester man positivt for hpv, får man beskjed og vil deretter følges opp med videre undersøkelser.)

Dette innebærer at etter du har tatt din første hpv-test (og den er negativ) trenger du ikke ta ny prøve før om 5 år! Det betyr sjeldnere besøk for oss jenter i gynekolog-stolen, og det betyr nærmere 14 millioner kroner årlig spart for staten.

Jeg spurte min lystgass-venn (hehe) om det var heeeelt trygt å ikke teste seg oftere enn hvert femte år, og da svarte han at det er liten sjanse for å utvikle livmorhalskreft dersom hpv-testen er negativ, og at denne krefttypen utvikler seg sakte. Det tar mellom 5 og 15 år fra man blir smittet til man eventuelt får kreft. Og da vil en test hvert femte år være nok.

Så, husk å bestille den timen, da. Etterpå kjøper du deg en liten belønning ❤️

PS. Sokker på eller av spiller ingen rolle. Ikke hvordan du ser ut nedentil heller 😉

/ #sjekkdeg

(Les mer om hpv-screening her)

Avgjørelsen

Del 1 finner du her: “Drømmejobben..?
Del 2 finner du her: “Jobbsøknaden
Del 3 finner du her: “Jobbintervjuet

Det skulle altså ikke ta lenger enn fire dager før det igjen pep i telefonen… På disse fire dagene hadde hjernen jobbet på høygir.

Jeg følte meg rimelig sikker på at kjemien mellom meg og de to tannlegene som holdt intervjuet, var mer enn ok – men de hadde fått inn ufattelig mange søknader.

Og hva hadde de bestemt seg for med tanke på stillingsprosent?

Jeg åpnet mailen mens jeg holdt pusten:

 

Som jeg hadde hatt på følelsen, ønsket de en som ville jobbe 100% – hvilket er veldig forståelig. Samtidig kunne jeg jo virkelig ikke bedt om et finere avslag!

To tannleger med hjertene sine på rett sted, som var villige til å se forbi manglende utdannelse, og heller finne den rette personen for stillingen. Denne vennligheten skinner også tydelig gjennom i avslaget jeg fikk.

Og helt ærlig.. Det ville jo vært ganske urettferdig dersom jeg skulle få den aller første jobben jeg søkte på..? 😆

Om ikke annet har jeg nå funnet ut at jeg tror tannlegesekretær hadde vært midt i blinken for meg! Så nå må jeg snuse litt mer på hva slags studier man må ta for å få autorisasjon.

Kanskje blir det denne dama som møter deg en gang du skal fikse ei visdomstann likevel? 😉

 


Så til tross for ingen ny jobb, er jeg nå veldig fornøyd! Jeg klarte å skrive en søknad som tok meg rett til intervju, jeg klarte å gjennomføre mitt første ordentlige jobbintervju noensinne – og det gikk i tillegg veldig bra!

Nyttig læring for meg, og jeg tror faktisk jeg kommer til å være litt mindre nervøs neste gang jeg skal gjennom den samme prosessen.

… Og sist men ikke minst, et kjempeherlig tannlegekontor har nå fått en ny pasient ❤️

Jobbintervjuet

Del 1 finner du her: “Drømmejobben..?
Del 2 finner du her: “Jobbsøknaden

Så pep det altså i telefonen. En mail. Og avsenderen?

 

Herrejeminijosefogmaria! Jeg, som vurderte å droppe å sende søknad – men som sendte en i hastverk likevel, skulle søren i meg på intervju! Mitt første intervju på jeg vet ikke hvor mange år, hjeeeeeeeelp!!

I en alder av godt voksen, er det ikke ofte jeg kjenner på skikkelige nerver lenger. Men nå herjet de vilt, både på utsiden og innsiden!

Dagene fram mot tirsdag gikk både fort og sakte på en gang, og jeg var helt ufattelig tørr i munnen da jeg tirsdag kveld stod utenfor tannlegeklinikken tre minutter på seks. Jeg ringte på, og straks etter kom et blidt fjes med et stort tannlege-smil til syne, og jeg ble ønsket velkommen.

Jeg ble vist rundt i lokalene, og plutselig satt jeg ved et bord med to tannleger foran meg og rykende fersk kaffe i koppen.

Samtalen gikk så løst og ledig fra første sekund, at vips så var alle nerver forduftet. Humor og latter – vi snakket og snakket i nesten en time. De forklarte at de ikke hadde bestemt seg for om de ønsket å ansette én tannlegesekretær i 100%, eller om to skulle dele på den samme stillingen. Hva var mine tanker?

Jeg forklarte som best jeg kunne, at etter så mange år utenfor det ordentlige arbeidslivet, hadde jeg kommet fram til at det er tryggest for meg å starte med deltid. Tanken er selvsagt 100% på sikt, men akkurat nå føltes det best for både meg og familien å starte redusert.

De to tannlegene hadde full forståelse for det, og da vi omsider skulle si ha det, følte jeg egentlig ikke at jeg hadde vært på jobbintervju. For noen trivelige folk!

Jeg var så lettet da jeg gikk ut døra i kveldsmørket igjen. Det hadde gått så bra som det kunne gå!

Og det skulle ikke ta lenger enn fire dager før det igjen pep i telefonen…

/ Siste del kommer i kveld 😍

Jobbsøknaden

Hjertet banket, svetten piplet – hva søren er mine positive og negative sider??

 

(Del 1 av denne historien finner du her: Drømmejobben..?)

Selv om stillingsutlysningen hadde blitt merket som “utgått” tre dager før fristen gikk ut, fant jeg ut at jeg ble nødt til å søke. Mail-adressen stod fortsatt øverst i høyre hjørne, så jeg lagret den for sikkerhets skyld.

Så kastet jeg meg over søknaden. Og innså rimelig kjapt: Jeg har aldri skrevet jobbsøknad før!

De jobbene jeg har hatt, har jeg fått via kjente, og de siste årene har jeg jo vært i mammaperm eller jobbet som selvstendig næringsdrivende.

Et kjapt søk på google viste hvordan en formell søknad skulle se ut, men formelle søknader hadde de helt sikkert fått nok av allerede. Dessuten: Jeg er meg! Jeg har levd av å skrive de siste fem årene – jeg måtte gjøre dette på min måte.

Så jeg startet søknaden med sannheten:

“Hei! Jeg heter Christina, og jeg elsker tanntråd!

Kanskje ikke først og fremst derfor jeg mener at jeg passer til å bli deres nye tannlegesekretær, men det kan jo ikke skade at jeg er et gledelig bevis på at tanntråd kan holde tre begynnende hull i sjakk siden 1999.” 😉

Så fortalte jeg litt om meg, at jeg er gift med Peter og at vi har to barn, før jeg skrev kort om meg som person og hvorfor jeg kunne tenke meg å jobbe som tannhelsesekretær.

Så avsluttet jeg med at dersom de var like glade i tanntråd som meg, hadde det vært veldig hyggelig å ta en prat.

Fytti flaten, som jeg ble tatt på senga av sommerfuglene i magen! Jeg hadde ikke sendt søknaden engang, også flakset det vilt nedi der! Er det normalt..?

Jeg skalv på hånda da jeg lastet søknaden inn i mailen, og måtte faktisk få Peter til å trykke på “send”. Han ga meg en klem mens han minnet meg på at det kunne hende jeg søkte for sent, og at jeg ikke måtte bli skuffet dersom jeg fikk beskjed om det i retur.

Så gikk hjernen inn i en merkelig modus. Hele den neste dagen vekslet den mellom å se for seg hvor bra jeg hadde passet i jobben, til å trøste-tenke at jeg sikkert ikke var den personen de var ute etter. Av og på, av og på.

Og sent den kvelden, dagen etter at jeg sendte søknaden, hadde Peter og jeg akkurat sunket ned i sofaen for å se en ny episode av “Queens Gambit” – så pep det i telefonen. En mail. Og avsenderen?

/ Fortsettelse følger i morgen tidlig 😍

Les neste innlegg her: “Jobbintervjuet

Drømmejobben..?

La oss gå rett på sak: Siden sist har jeg fortsatt å virre mellom drømmen om studier på den ene siden – og tanken på å finne en drømmejobb jeg kan trives i (og forhåpentligvis bli gammel i), på den andre 😍

For jeg har innsett noe viktig: Det viktigste for meg er å få meg en jobb med gode kollegaer og arbeidsoppgaver som gjør at jobblivet føles skikkelig meningsfullt og bra. Og det trenger man vel ikke nødvendigvis en utdannelse for å finne?

Jeg har fulgt med på ledige stillinger på Finn i lang tid, og stort sett er det jo kvalifiserte søkere med relevant utdannelse som ønskes i de fleste stillinger – dermed stiller jeg ikke fremst i køen.

Men så en dag plinget det på mobilen.

Det var bestevenninnen min som sendte meg en stillingsutlysning hun hadde funnet, og jeg skummet kjapt gjennom den. Jeg regnet med hun hadde søkt på denne jobben selv, så jeg tenkte faktisk “søren heller, denne stillingen hadde vært perfekt for meg!”

Men jeg ville jo ikke ta den fra venninnen min, så jeg spurte om hun hadde søkt.

Svaret overrasket meg: “Jeg?”, skrev venninnen min, “Denne stillingen lyser jo DEG! Det er du som må søke, du hadde passet perfekt!”

Jeg kjente det krible i magen. Tannhelsesekretær!

Hvorfor hadde jeg ikke tenkt på det før? Jobbe med mennesker, ta telefoner, utføre viktig rutinearbeid som desinfisering av tannlege-utstyr, møte pasienter med et smil, og kanskje holde noen med tannlegeskrekk i hånda?

(Photo by Ani Kolleshi on Unsplash) (Bare litt photoshop’et)

Jeg måtte søke! Selvfølgelig måtte jeg søke! Fristen gikk ut om tre dager – så her måtte jeg kaste meg rundt.

Men så fikk jeg tilfeldigvis øye på dette:

Oh no! Utlysningen var utløpt – dette kunne jo ikke bety annet enn at tannlegekontoret hadde fått inn mer enn nok søknader allerede. Ikke så rart, siden tannlegene skrev at de var ute etter den perfekte ansatte framfor en med relevant utdanning. Selvfølgelig hadde mange søkt!

Så.. Skulle jeg droppe det? Eller skulle jeg slenge inn en søknad selv om utlysningen var merket som “utløpt”? Ville jeg klare å skrive en søknad som kunne skille seg ut blant hundrevis av andre?

/ Fortsettelse følger.. 😊

Les neste innlegg her: “Jobbsøknaden”

Gi bort de fineste minnene ❤️

Reklame | Fotoknudsen

Årets fineste julegaver er det smart å tenke på allerede nå  – og rabattkode skal du selvfølgelig få! 😍

 

I år som i fjor og året før der: Jeg elsker å gi bort fotogaver til jul! Mormor blir hoppende glad for fotobok hvert år, og minst like glade blir vi som kan bla i disse minnebøkene når vi besøker henne ❤️

 

Mormors fine samling 🙏🏼

 

Siden de fleste bildene som knipses i løpet av året blir liggende på mobilen, har jeg gjort det til en tradisjon å lage fotobok hvert år – samt en fotokalender med de absolutt beste blinkskuddene 📷✨

Personlige julegaver som dette er like fine å gi som å få – og setter du av litt tid kan du virkelig kose deg med å samle de fine øyeblikkene ❤️

Teo får hedersplassen på forsiden som vanlig ❤️

 

En fotobok er en gave som fortsetter å varme for resten av livet, om man ønsker å samle feriens fineste bilder, lage en minnebok med de viktigste øyeblikkene, eller gi bort i gave til noen man er glad i.

Og med fotoknudsens hjelp er det både enkelt og gøy å samle de fineste minnene.

Fremgangsmåten er den samme enten du vil lage en fotokalender eller en minnerik fotobok: Legg til bilder, trekk fra bilder, gjør dem større eller mindre, legg på tekst – man trenger ikke være teknisk anlagt for å få det til!

 

 

Jobb rett fra PC/Mac, nettbrett eller mobil – du velger selv om du ønsker å lage produktene på fotoknudsens nettsider (da lagres arbeidet på nettsiden), eller laste ned et program slik at alt lagres lokalt på din PC/Mac.

Har du alle bildene liggende på mobilen, kan det være praktisk å laste ned fotoknudsen-appen, slik at du kan lage produktene direkte på mobilen.

Uansett hva man velger, er alle programmene både brukervennlige og oversiktlige!

Og det beste av alt: Resultatet blir bra uansett! For det viktigste er å gi bildene den respekten de fortjener: Ut av minnebrikken og fram i lyset 😉 Ta vare på øyeblikkene!

(En kalender på jobben er et must!)

 

Rabattkode til leserne mine!

Akkurat nå får du 40% rabatt på fotokalender og julekort – og 30% rabatt på alle andre produkter hos fotoknudsen.no ved å bruke rabattkoden: CHRISTINAJUL

Tilbudet varer fra i dag (torsdag 12.11) til midnatt søndag 22.11.2020 🌟

Julen kommer fortere enn man aner – så kast deg rundt og gjør litt ekstra stas på bildene som ligger og venter! Jeg lover deg at du ikke vil angre når førjultidens viktigste pakke dumper ned i postkassa 😍

Og PS! Husk at du kan lage en personlig bildekopp – med dine favorittbilder! .. Eller mindre fine favorittbilder:

Han har valgt å kalle den “jakt-koppen” 😂

 

/ Gi liv til øyeblikkene dine – les mer på fotoknudsen.no