Det må ha vært karma. Men i går, rett etter at jeg hadde postet innlegget om “Monkey Mind” og den avhengighetsskapende videoen, skjedde noe som bekreftet innlegget til fulle. Peters hjerne.. Den bare.. Nei.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

For å begynne med starten: I går morges kom jeg på at jeg hadde fått to hentelapper på posten. Og siden vi har post-i-butikk, fant jeg ut at jeg fikk sende en melding til Peter mens han leverte ungene i barnehagen – det hender nemlig at han kjører innom butikken på vei hjem. Jeg skrev at jeg hadde fått to hente-sms’er – hvorpå han svarte: “Shoot”.

Da videresendte jeg de to hentekodene til ham, og lurte på om han kunne kjøpe et par middagsingredienser i samme slengen. Men da kom det kjapt svar: “Har ikke med lommebok”.

Jeg skrev tilbake at det gikk greit, og at han kunne droppe posten siden jeg uansett måtte handle litt senere.

Gubben kom hjem like etterpå, så fulgte noen timer med jobbing – før jeg fant ut at jeg fikk hente pakkene og handle litt i lunsjen. Peter stod ved kjøkkenbenken og smurte et par brødskiver, da jeg fant fram jakka mi i gangen:

– “Du, jeg stikker på posten og henter de to pakkene mine nå, jeg!”

– “Jøss, det var lurt, å ta det nå i lunsjen!”, svarte han.

– “Ja ikke sant? Jeg tenkte å handle det vi trenger til middag i samme slengen, så er vi ferdige med det. Er det noe du trenger?”

– “Hmm.. Nei, tror ikke det. Eller, ta med noen bananer, det er snart tomt.”

– “Ok. Posten og bananer! Det skal jeg huske.”

– “Ja, det er kanskje ikke nødvendig med huskelapp i dag, hehe”, lo Peter idet jeg forsvant ut døra.

Noen minutter senere stod jeg ved skranken på posten:

– “Hei hei, jeg har to hentekoder”, sa jeg før damen plottet inn den første på dataskjermen. Det tok ikke mer enn et par sekunder før hun rynket på nesa:

– “Hmm.. Det står at denne pakken er hentet ut..”, mumlet hun.

Jeg kjente at jeg holdt pusten. Hentet ut..? Det var riktignok noen dager siden pakken hadde ankommet postkontoret, men likevel.. Kunne noen ha bløffet til seg pakken min?

– “Ja”, fortsatte damen, “Den ligger ikke i systemet lenger.”

– “Okei..?”, svarte jeg, “Kan du sjekke om du finner den andre pakka da?”

– “Selvfølgelig”, svarte damen, og plottet inn det andre nummeret:

– “Hentet den også. Et øyeblikk, så kan jeg sjekke tidspunktene.. Her ja. Begge pakkene ble kvittert ut på samme tidspunkt. Skal vi se. I dag morges, står det.”

Jeg må ha sett ut som et stort spørsmålstegn, for hjernen min tenkte så den knakte. Dette måtte jo bety at det var Peter som hadde hentet pakkene, men hvorfor hadde han ikke sagt noe? Og hvor hadde han gjort av dem?

– “Ehm..”, sa damen, “Det var jeg som var på jobb i dag morges, og.. Det kan ikke ha vært mannen din som hentet pakkene for deg, da?”

Jeg kjente jeg rødmet fra topp til tå, for selvfølgelig måtte det være Peter som bare hadde glemt å si fra til meg. Jeg smilte flau før jeg takket for hjelpen og sa at jeg fikk handle litt middag mens jeg ringte min kjære mann og hørte hva som hadde skjedd.

Peter svarte på tredje ring, og jeg buste rett på sak:

– “Har du vært på posten for meg? Hvorfor i alle dager fortalte du ikke det da jeg sa jeg skulle på posten nå i lunsjen?!”

Det ble stille et par sekunder.

– “Oi! Det glemte jeg å si! Ja, jeg dro på posten for deg i sta og hentet pakkene dine, selv om jeg ikke fikk handlet fordi jeg hadde glemt lommeboka hjemme. Haha, sorry!”

Men så.. Så kom det som liksom satte prikken over i’en:

– “Okei, det går greit”, sa jeg litt oppgitt, “Men hvor i all verden har du gjort av pakkene mine? Jeg så ingenting i bilen, verken i baksetet eller forsetet?”

Stillhet.

– “Å herregud. Faen. Jeg tror kanskje jeg la dem på taket mens jeg låste opp bilen. Kan du sjekke litt rundt på parkeringsplassen?”

/ Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg bare.. Nei.

* Følg Oppgittkona på Facebook *

/ Sponset innlegg

Det er ingen hemmelighet at min kjære mann har levd med fiskefrykt nesten hele sitt liv. Han har fortsatt traumer fra den gangen moren og faren glemte bursdagen hans, og serverte kokt torsk som luktet i hele huset, haha 🙂 Jeg ler fortsatt av den historien, for Peter klarer til dags dato ikke å snakke om det uten å få antydning til skjelving i stemmen.

Heldigvis har han kommet seg forbi fiskefrykten for lengst, men hvis han kunne velge fritt, ville han helst spist panert fisk flere ganger i uka. Og derfor gledet det litt ekstra da jeg fikk høre at Findus denne høsten har kommet med panert fisk som inneholder hele 70% torsk og som atpåtil er nøkkelhullsmerket!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Denne uken testet vi varianten “Sitron og pepper”, og la meg bare si det sånn.. Når fisken lukter frisk sitron allerede i stekeprosessen, er det mye som tyder på at måltidet kommer til å falle i smak hos både store og små 🙂

Med fire sultne mager er det ekstra kjekt med mat som bare skal rett inn i stekeovnen, og dermed gjør hverdagen hakket enklere. Da kan man lage tilbehøret i mellomtiden, og denne gangen gikk jeg rett og slett for oppskriften som stod bak på pakka! “Salat med søt mangosalsa” viste seg å smake utrolig godt til den panerte fisken – oppskriften samt litt mer nyttig info, finner du her 🙂

Lettpanert torsk er et sunnere alternativ i hverdagen – og selv om det ikke er et slankeprodukt, liker jeg at det kan være enkelt å servere et smakfullt, fullverdig fiskemåltid. Og gubben? Han elsket det!

Konkurranse – Del tips, vinn premier!

Nå kan du vinne timer med personlig trener til deg og vennene dine, til en verdi av 9000 kroner!
Det eneste du trenger å gjøre for å være med i trekningen, er å dele ditt beste sunnhetstips på Findus sin Facebookside. 10 stykker får dessuten en eske hver med lettpanert-produkter.

/ Lykke til!

* Følg Findus på Facebook *

Jeg anser meg selv for å være sånn passe kreativ – i motsetning til min mann som er ekstremt kreativ. Jeg vil nok aldri slutte å la meg fascinere av hvordan hjernen hans funker, for den tror jeg lever sitt eget liv. En gang sovnet han med øynene åpne mens han så på Drømmehagen. Det hadde jeg aldri klart.

Peter er også en sånn fyr som tok en Mensa-test “sånn for moro skyld, for å finne ut hvordan ting lå an” – og seilte inn til soleklart medlemskap.

Jeg kommer ikke til å ta en Mensa-test sånn for moro skyld.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Det er mange fordeler med å være intelligent og veldig kreativ, men det er noen ulemper også! Et av Peters største problemer i hverdagen, er at han til stadighet faller ut. Ikke sånn “faller ut” som vi vanlige folk gjør, altså at vi kan lese en halv side i en bok, og må lese den på nytt fordi vi begynte å tenke på andre ting.

Neida, for Peter stikker det veldig mye dypere. Selv om han har kniven på strupen og deadlines herfra og til månen, kan han for eksempel la seg fange av Youtube. Det er som om hjernen hans krever påfyll av noe, som bare må stimuleres. Og da må deadlines bare vike, fram til hjernen har fått det den vil ha.

Jeg har aldri skjønt hvordan dette er mulig.. Inntil nå. For i går lurte en kompis på om jeg hadde hørt sangen om pennen og ananasen, så jeg googlet helt uvitende om hva jeg kunne forvente.. Men jeg fant sangen og ramlet inn på youtube – og nå er jeg hektet!!

Hadde noen sagt til Peter og meg da vi var nybakte foreldre for 4 år siden, at vi snart kom til flytte til Larvik og bo i enebolig med hage og thujahekk, stakittgjerde, garasje og stasjonsvogn – da ville vi ledd høyt og sagt at det var en tilværelse som lå milevis unna!

For vi var i ferd med å bli sånne byfolk som likte at alt var så “nært”. Matbutikken i underetasjen. Kaffesjappa borti svingen. Innvandrerbutikkene med spennende krydder i hyllene. Den asiatiske favoritt-restauranten rundt hjørnet, og busstoppet rett på utsiden av døra. Akerselva rett borti høgget og nærmeste kino bare en rask spasertur unna. Herregud som vi trivdes i Oslo!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Sykt chill med konsert i parken rett på utsiden av døra, liksom. Urban living ftw <3

Da vi ble foreldre i 2012 ble naturligvis livet snudd helt på hodet. Men vi var fast bestemt på at vi skulle bli boende i leiligheten noen år til, det var fortsatt mange år til sønnen vår skulle begynne på skolen, og vi trengte ikke ta et standpunkt før den tid. Vi hadde heis, vi hadde bil og garasjeplass i kjelleren, vi hadde to soverom og som sagt; nærhet til alt.

Men så skulle vi søke om barnehageplass. Herregud for en jungel. Det var 10-12 barnehager bare i umiddelbar nærhet, og vi var ikke sånne folk som bare tok en tur på besøk for å sjekke ut forholdene. Så vi endte opp med å søke litt etter magefølelsen, og gikk til slutt for de som lå nærmest leiligheten.

Etter noen måneder fikk vi svar om at gutten vår hadde fått plass, og den kvelden tok vi turen bort til det som skulle bli vår sønns barnehage. Akkurat da vi stod utenfor bygget og kikket over porten, tror jeg alt snudde. For det var bare et eller annet som ikke stemte. Verken Peter eller jeg klarte å se for oss at vi skulle levere og hente den lille tassen vår der, fem morgener og fem ettermiddager i uka.

Plutselig fikk vi panikk. Det var som om vi ikke fikk puste i storbyen lenger. Vi måtte bort, det var folk overalt, det var trengsel, det var kø, det var tett trafikk og aldri stillhet. Nærheten til alt ble plutselig for nært. Det hadde fungert utmerket mens vi bare var to, men nå.. Nå var vi tre – og alt var annerledes!

Og derfra gikk alt slag i slag. For å illustrere tempoet i taktskiftet, her er favorittbildet mitt fra den tida: da spisestuestolene ble solgt og hentet midt i middagen, haha 🙂

Og plutselig hadde vi kjøpt oss hus på det samme stedet som vi bare uker tidligere hadde kjørt forbi og sagt: “Herregud, tenk så uaktuelt å bo på et sånt sted!”

Nå har vi nærhet til ingenting. Og vi elsker det 🙂

/ Hvem trenger festivaler når man har piggsvin i hagen 🙂

* Følg Landsbykona på Facebook *

Noe av det mest spennende med å blottlegge sjela si på en blogg, er at man får høre det de gangene man skriver noe feil. Stort sett er det bare morsomt å få korrigeringer, som for eksempel den gangen jeg skrev “velassosierte butikker” – da jeg egentlig mente å si “velassorterte” 😉

Men i går tikket det inn en rimelig hissig melding fra en dame som hadde oppdaget at jeg rett og slett drev med vranglære.

Og gjett hva? Hun hadde rett.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Meldingen startet ganske hyggelig, der hun skrev at hun syns det var skikkelig moro at Peter og jeg hadde takket ja til utfordringen om å delta på “Meatless October”. Hun hadde selv vært vegetarianer i over femten år, og kom aldri til å spise kjøtt noensinne igjen. Men så ble tonen mer og mer krass, etterhvert som hun penset over på hvilket ansvar bloggerne i dagens samfunn har. Og at det er “alvorlig når en blogger som deg fronter en sak du åpenbart ikke har satt deg godt nok inn i”..

På dette tidspunktet forstod jeg hva som kom til å komme, for en annen leser hadde allerede gjort meg oppmerksom på min lille blemme. Og ganske riktig, den hissige damen hintet til et innlegg jeg skrev for noen dager siden, som jeg hadde valgt å kalle “To ferske vegetarianere”.

For det har seg altså sånn at “Veggiser spiser for faen ikke fisk”!

Og her blir jeg altså nødt til å legge meg lang-paddeflat. Jeg har, i hele mitt fireogtredve-årige liv, gått rundt og trodd at vegetarianere spiser fisk. Hva gir’u meg? Da jeg først ble gjort oppmerksom på dette av en annen leser, kastet jeg meg over google sporenstreks. Og helt riktig, på sidene til “Norsk Vegetarforening” fant jeg svar:

“Nei, vegetarianere spiser ikke fisk. Dette er det fullstendig enighet om blant alle som er, fremmer eller arbeider med vegetarisme. Det at mange ikke er sikre på hva som er egnet for vegetarianere og hva som ikke er vegetarisk skaper problemer både for oss vegetarianere og de som omgås oss. Dersom vi bestiller vegetarmat på restaurant, men får noe med fisk, stiller det oss i en uønsket situasjon. Og motsatt: om noen tror de kan servere fisk til vegetarianere, og derfor lager slik mat til oss, kan de føle seg forlegne og dumme. Det er derfor viktig at man er tydelig på hva som er vegetarisk.“

Jeg må innrømme at jeg ble rimelig flau da jeg leste dette – for ikke bare har jeg gått rundt og kalt meg selv vegetarianer i oktober til tross for at jeg har spist både panert torsk og sushi.. Jeg kan helt sikkert også, i god tro, ha servert sushi eller fiskegryte til en eller annen veggis-venninne for femten år siden.

Jeg aner ikke. Men enten så må de ha spist opp middagen for å unngå dårlig stemning – eller så må de ha vært sabla gode på å spytte ut maten i servietten mens jeg kikket en annen vei.. 😉

Så beklager til alle ekte vegetarianere der ute, jeg håper vi fortsatt kan være venner. Og jeg lover å ikke by dere på fisk igjen 😉

Med vennlig hilsen,
Vegetarianer Pescetarianer Christina

* Følg Lang-paddeflat-kona på Facebook *

/ Sponset innlegg

Se for deg at du nettopp har deiset ned i flysetet. Det er fullstappet med folk foran, bak og overalt – det er altfor varmt, og det er fortsatt femten minutter til take off.

Til venstre sitter fireåringen, allerede opptatt med nettbrettet. Til høyre sitter gubben og trommer med fingrene, mens svetteperlene danser på pannen hans. På fanget har du toåringen som sliter med å sitte stille. Så mumler hun plutselig: – “Mamma? Tisse..“

Annonsørinnhold

30 nydelige kjoler til vår- og sommersesongen

Akkurat da skal jeg love deg at du er godt fornøyd med at den lille spirrevippen ikke har sluttet helt med bleie enda 😉

Mammas lille bleierumpe, snart klar for flyturen hjem 🙂

For bleieavvenning er vel og bra det altså, bare ikke akkurat når man sitter på et fly. Eller på en buss. Eller i en bil. For ikke å snakke om når man er ute og må bruke offentlige toaletter! Da kan den bleia rett og slett være en skikkelig livredder.

Da jeg satt i det flysetet og prøvde å minne den lille frøkna på at hun hadde på seg bleie, innså jeg at vårt liv som bleieskiftarbeidere er i ferd med å bevege seg over i siste fase. Og det er spennende, uvant, trist, deilig, stort og spesielt på samme tid.

Begynner å bli en stund siden stellebord og distraheringer 😉

De fleste dagene er buksebleia fortsatt kjekk å ha, men oftere og oftere er den like tørr når kvelden kommer. Og da er det fint å vite at den i alle fall er myk, behagelig mot huden og god å ha på 🙂 For Libero Touch sitter som et skudd og tar bleiekomfort til et nytt nivå.

Libero søker fortsatt bleietestere!

Libero vet at med barn i farta kan hva som helst skje, og at den viktigste testen er hverdagen. Derfor ønsker de nå å gjennomføre Nordens største bleietest på familiers virkelighet.

Og her kommer din hjelp inn! Kjøp en pakke Libero Touch, og test hvordan bleien funker i hverdagen. Har du den i hus fra før, er det bare å svinge seg rundt, klikke seg inn på Libero sine nettsider og svare på de enkle spørsmålene med en gang. Da er du dessuten med i trekningen om 3 måneders forbruk av Libero Touch i valgfri størrelse! En heldig vinner trekkes hver uke i hele kampanjeperioden.

Rett fra pakka, og veldig myk å ha på hodet også 😉

Og hvordan det gikk på flyet..? Det ble et par dobesøk. Gubben fikset det, for han satt ytterst 😉

Prøv Libero Touch og svar på noen enkle spørsmål her!

/ Lykke til!

 * Følg Libero på Facebook *

Det sies jo at å rydde mens barna er små, er som å måke snø mens det snør.. Og i dag nådde det begrepet nye høyder hos familien Klonk 🙂

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

For i dag fikk mor nok, jeg fikk rett og slett mark av å se på tårnet av leker som over tid har bygd seg opp i hjørnet av stua! Sånn egentlig bryr jeg meg ikke så veldig når leker ligger strødd, for jeg har en fin Mormor som har lært meg at leker ikke er rot. Jeg rydder litt hver kveld før jeg legger meg, og det funker fint.

Men det betyr jo ikke at man ikke bør ta en liten oppryddingsrunde en gang i blant! Og det skal jeg love at var på tide hos oss i dag.. Gjemt under og innimellom og bak og bortimellom fant jeg blant annet denne gjengen. Bamser er vel og bra, men de trenger jo ikke ta opp plass i stua?

Og hva med fem biteleker som lillesnuppa for lengst har vokst fra, og tre smokkeholdere som aldri har vært i bruk..? Kjøpt inn til lillefrøknas ankomst for to år siden, også skulle det vise seg at hun ikke ville ta smokk i det hele tatt. Hvordan har de funnet seg en plass blant lekene i stua, og hvorfor er det ingen som har reagert før nå?

I dag fikk jeg også endelig samlet all legoen på ett sted. Blir spennende å se hvor lenge det varer, men det er i alle fall greit å ha én stor boks istedenfor tre små. Utrolig at jeg ikke har gjort dette før.. 😉

Jeg er som sagt stor tilhenger av rydderøsk på kveldstid, og da er det superkjekt å ha noe å putte lekene i. Helt vanlige skittentøys-beholdere funker for eksempel utmerket 🙂

Men å sortere leker til den store gullmedaljen, samtidig som to små apekatter skal hjelpe til (og aller helst leke med alt sammen på en gang), gjorde jo at det tok flere timer før vi kom i mål. Faktisk en halv dag.

Da jeg endelig var ferdig, tilbød Peter seg å ta med ungene på butikken – og jeg så mitt snitt til å stjele til meg litt egentid, og stakk en tur på Skeidar. Har aldri følt meg så hjemme i en møbelbutikk før:

Fra min Snapstory (umulius82)

Nå skal jeg nyte resten av tiden før leggetid, med en ryddig lekekrok med ordning och reda. For det varer nok bare helt til i morgen tidlig 😉

/ Fortsatt god helg!

* Følg Ryddekona på Facebook *

– “Ehm..“, kremtet Svigermor mens hun kikket på strikketøyet mitt. Jeg hadde akkurat spurt om hun kunne hjelpe meg fordi jeg hadde mistet en maske. Jeg holder fortsatt på med nybegynner-genseren i størrelse 3 år, og jeg kan fortsatt bare strikke rundt og rundt. Så fort det skjer noe annet enn glattstrikk, må jeg ty til hjelpevideoer på youtube.

Eller Svigermor.

– “Neida Christina, du har ikke mistet en maske.. Men det ser ut som du har hentet opp en ekstra..“

Jeg, som ikke har peiling på hvordan man henter opp en maske, ble nødt til å telle over det totale maskeantallet for å sjekke om min meget strikkekyndige Svigermor var på bærtur. I følge oppskriften skulle jeg ha 160 masker, og nå hadde jeg hundreogseksti…én.

Ikke spør meg hvordan det har skjedd, for det aner jeg virkelig ikke. Det kan ikke ha vært sånn at jeg har vært opptatt med noe annet heller, for når jeg strikker, så strikker jeg. Jeg ser ikke opp fra arbeidet, og jeg klarer ikke prate, for jeg må ha tunga sentrert rett i munnen. De sier strikking er rekreasjon, men jeg er sannelig ikke sikker.

Og nå har det altså blitt et lite hull i arbeidet, der jeg angivelig skal ha hentet opp en maske.

Som du ser, valgte jeg å bare peise på videre – så hullet har jeg strikket meg et stykke forbi. Dessuten kom jeg etterhvert på at hvis man strikker to masker sammen, så reduseres maskeantallet med én. Så det har jeg gjort. Og jeg er ganske stolt, for jeg har telt over og konstatert at jeg nå er nede i 160 masker igjen 😉

Men når dette var en seier.. Så er det pokker’n ikke godt å si hvordan det går når jeg kommer til r-a-g-l-a-n-s-fellingen. Mulig jeg bare får si meg fornøyd med et snasent pannebånd jeg kan gi til noen i julegave.

Må bare finne noen med stort nok hode først 😉

/ .. and the knitting continues!

* Følg Knotekona på Facebook *

Sånn, da var det slutt på solfylte oppdateringer fra Spanias breddegrader – og tilbake til hutrende tastaturfingre oppe i nord! Peter og jeg sliter begge med leirskolefølelse akkurat nå, du vet den litt utilpasse følelsen av å ikke ha landet helt enda. Når hodet fortsatt er på tur, og man lengter tilbake og savner dem man har vært sammen med.

“Familiebilde” (Fotograf: Plutten, 4år)

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Men jeg vet jo at det pleier å gå seg til – og vi har jo hatt en skikkelig fin ferie! Dessuten kom vi oss helskinnet hjem 🙂

Flyturen i går gikk over all forventning, såpass bra at Peter og jeg måtte klype oss i armen flere ganger underveis. Vi hadde riktignok forberedt oss ganske godt, og jeg vet gubben sikkert kommer til å skrive et innlegg på bloggen sin i kveld med våre beste tips for en behagelig flyreise med barn.. Men helt ærlig? I går tror jeg rett og slett det meste bare klaffet, og at vi hadde en god dose flaks, haha.. Så jeg gleder meg til å lese den lista hans 😉

Men selv om barna våre oppførte seg eksemplarisk, måtte jo flyet 30.000 fot over bakken:

Og mors hvilepuls bare..

Tre timer og femti minutter føltes utrolig nok kortere hjemover enn nedover, og på flyplassen i Norge stod Mamma og ventet på oss. De to små hadde gledet seg så til å se igjen Mormor, at de begynte å kikke etter henne fra lufta – en time før landing.. Og nå stod hun altså der, med jakker til ungene fordi det var så kaldt, med kveldsmat i matboksen og saft på drikkeflasker fordi vi hadde passert leggetid. En sånn mamma som tenker på alt, og som atpåtil spurte om hun kunne sitte i midten mellom barna i baksetet på vei hjem, selv om det er så trangt der at jeg tviler på om hun fikk puste i det hele tatt <3

Etter åtte timer på reisefot var det helt fantastisk da hodet endelig traff puta i går kveld, men det var ikke fullt så digg å våkne opp i dag morges til kofferter som måtte tømmes. Det er nemlig noe av det aller verste jeg vet!

Det tok sin tid, men nå er kofferten min endelig tom. Skittentøyet ligger i skittentøyskurven, det rene tøyet (takk for vask, Svigermor!) er på plass i skapet og alle småting er tilbake i skuffer og skap. Gubben har selvfølgelig ikke begynt å pakke ut av sin koffert enda, men det er jo akkurat sånn det pleier å være. Gi det et par dager, så legger vi ikke merke til kofferten lenger heller, bare tråkker over den som om den var et naturlig hinder i huset..

Neste år får vi vurdere svigerfars oppriktige forslag om kun å ha med håndbagasje, haha.. Ikke helt min stil, men tenk så sjukt deilig når man skal pakke ut, da 😉

/ Litt jetlag enda, godt det er freda’n i morra! 🙂

* Følg utpakkingskona på Facebook *

Svigerfar hater å shoppe, så denne ferien tror jeg han er strålende fornøyd med! For det har vært overraskende få shoppingmuligheter, faktisk var det først i går at Peter og jeg hadde planer om å ta en tur på kjøpesenteret mens svigers var på lekeplassen med barna.

Men innen vi var ferdige med dagens bloggjobb, hadde timene flydd fra oss – derfor måtte vi nøye oss med en tur på butikken isteden. Men lite visste jeg at jeg skulle komme til å finne høstens beste kjøp blant bleier, brød og bananer! Sjekk bare denne lekre hettehatten:

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Skjermer mot sol og holder innsektene (nesten) borte

– “Jeg bare må ha’n“, ropte jeg til Peter, “Koste hva den koste vil! Deilig kvalitet og en lekker knappedetalj“

Fiffig..

Neida.. Det var jo ingen hettehatt, men noe superpraktisk og helt genialt som jeg ikke visste at jeg ønsket meg!

Hettehatten er i ferd med å bli..

.. Sim.. Sala.. Bim..

.. Nei harru sett!

Asså, shopping av klær og sko kan bare ta seg en bolle – jeg har fått meg en spansk towel twister, et hår-håndkle i mikrofiber som absorberer vann tilsvarende sju ganger sin egen vekt! Den sitter perfekt på hodet ved hjelp av en liten hempe som man fester rundt den lekre knappedetaljen bak i nakken.. Så good bye til den upraktiske håndkle-turbanen som venter på meg hjemme i Norge! Dessuten vil den ta pitteliten plass i kofferten – og billig var den og 😉

Gi denne dama et par crocs, så ses vi på by’n!

/ Høsten er reddet 😉

* Følg Towel-kona på Facebook *