/ Sponset utfordring

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

For å være ærlig har jeg ventet litt på det. Jeg trodde riktignok det var jeg som skulle ta Peter på fersken med salamiskiva i buet svev mot munnen, helt blottet for tanken om at vi var med på Meatless October.. Men.. Så skulle det altså bli han som fersket meg.

Jeg kan si mye til mitt forsvar: Jeg var skrubbsulten, jeg var stressa, hjernen min hadde koblet ut for lengst, ungene hylte og det eneste jeg tenkte på var at de måtte få i seg mat, og det litt brennkvikt.

Peter hadde nemlig smelt sammen en indisk suppe, og som vanlig valgt å ikke spare på kruttet. Da jeg prøvesmakte like før servering, var det bare å få på stekeovnen og hente den frosne nødpizzaen – for med de chilimengdene Peter hadde slumpet oppi, kunne vi bare glemme å servere barna suppe til middag.

Da pizzaen var ferdig, delte jeg den i biter, som jeg la over på barnas tallerkner. Så ble det en bit til overs. I et nanosekund rakk jeg å tenke at suppa til Peter sannsynligvis var for sterk for min gane også – så jeg kastet hele pizzabiten i gapet som en glupsk hund.

Og sånn fant Peter meg ved kjøkkenbenken.. Med munnen full av pizza med skinkebiter – halvveis ut i Meatless October… Hupps!

Men bortsett fra denne bittelille glippen går det så det suser! 🙂 Vi prøver ut nye retter hver eneste dag, og jeg vet ikke om det er fordi familien Klonk er i høstmodus eller om det skyldes denne kjøttfrie utfordringen, men nå har vi til og med åpnet fredagsdøren på gløtt for andre ting enn taco!

I dag hadde jeg egentlig planer om å lage Club Schnitzel-oppskriften fra Hälsans Kök med rotgrønnsaker til, men byttet ut Vegetarschnitzelen med Soya Nuggets for å gjøre det enda litt mer barnevennlig. Det viste seg at det å stikke pinner i maten og kalle det for “miniburger på pinne” var en genial måte å få i ungene mat – at jeg ikke har tenkt på det før! Litt som et fristende fruktspyd, bare med nuggets og diverse grønnsaker isteden 😉

Maten gikk ned på høykant, og et ekstra pluss med nuggets er at far i huset ikke klarer å ødelegge dem med for mye chili 😉

Så hvis du er klar for et kjøttfritt og utsøkt alternativ til helgekosen, anbefaler jeg å sjekke ut nettsidene til Hälsans Kök, for inspirasjon og masser av fristende oppskrifter 🙂

/ God helg!

* Følg Hälsans Kök Norge på Facebook *

Helt siden jeg var liten, har jeg lurt på når man egentlig begynner å bli gammel. Er det noe som kommer litt gradvis, eller innser man plutselig en dag at nå, NÅ er jeg gammel, nå!

Når besteforeldrene mine satte på dansband-musikk da jeg var liten, lurte jeg bestandig på om dette var noe de hadde likt hele livet, eller noe de hadde begynt å få sansen for når de nådde en viss alder.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

“Er så kjekt vettu, nå kan vi se Ole Ivars på Youtube, de synger live når som helst!”

Peter og jeg hører ikke på dansband enda, selv om vi stadig ler av at vi føler oss litt gæmlis. Men jeg klarer fortsatt ikke å la være å lure på om dansband-fascinasjon er noe som kommer snikende uten at man merker det – eller om vi plutselig en dag bare liker det.

Men i går skjedde noe som gjør at jeg er ganske sikker på at alderdommen kommer snikende uten at man merker det. Nå er jeg rett og slett overbevist om at det kommer noen småting her, og noen småting der – og plutselig sitter man der med sukkerbit til kaffen og kamferdrops i veska.

For da vi satt ved middagsbordet i går, hørte jeg meg selv si noe skikkelig alarmerende. Jeg har de siste ukene lagt merke til at Peter og jeg er i ferd med å skli fra hverandre når det kommer til mengden krydder i mat. For hans del må det gjerne være så mye krydder at det tar helt av, for min del skal det helst være akkurat passe. Ikke for salt, ikke for sterkt – men akkurat passe.

Jeg hadde nettopp tatt en jafs av middagsmaten, da jeg hørte min egen stemme si:

– “Oi. Dette var for salt for meg.”

Så fulgte en liten pause, før det kom:

– “Jeg begynner å bli så vár på saltet..”

Peter stoppet å tygge. Jeg kjente jeg rødmet fra topp til tå.. Vár på saltet?! Hvem er det som sier sånt? Jeg begynner å bli så vár på saltet! Finnes det noen under 70 som er vár på saltet..?

Peter mener jeg kanskje kunne kommet unna med det, hadde det ikke vært for at jeg liker strikking, kryssord og noe godt til kaffen.

Så nå er jeg altså litt bekymret. Straks er det helg, og jeg skal i alle fall ikke sjekke om jeg finner Ole Ivars på Spotify. Tenk om jeg plutselig har blitt fan.

/ Jupp, it’s happening.. :-/

* Følg Kona getting older på Facebook *

I dag gikk det vel egentlig opp for meg at jeg har trengt litt tid på å fordøye nesten-påkjørselen tidligere denne uka. Samtidig var det så fantastisk å lese alle tilbakemeldingene som tikket inn på innlegget!

I en av kommentarene fikk jeg et tips fra “Mads” som jeg MÅ dele videre. Jeg elsker kampanjer som får meg til å føle noe, og både Peter og jeg ble helt satt ut av denne!

Det viser seg at Gjensidige og Trygg Trafikk har laget en helt genial greie som heter “Hold Fokus”, som du faktisk bare blir nødt til å sjekke ut. Jeg LOVER deg at du kommer til å bli overrasket og få en opplevelse du ikke kommer til å glemme med det første, for dette er faktisk helt genialt.

Du legger inn mobilnummeret ditt og trykker “Koble til med Facebook”. (Hverken mobilnummeret eller Facebook-infoen blir lagret, publisert eller delt noe sted. Dette er kun for å gjøre opplevelsen mer personlig. Trust me, jeg har dobbeltsjekket 😉

Bare trykk deg inn og ha mobilen i nærheten. Etterpå kan du spre budskapet til vennene dine eller legg igjen en kommentar her 😉

Hold fokus –> Klikk her

/ I dag er det faktisk Refleksdagen også – så husk refleksen i høstmørket!

* Følg Mobilpoliti-kona på Facebook *

Vanligvis skriver jeg blogginnlegg med hvilepuls, men denne gangen er jeg altså så eitrende forbanna! For nå får det for faen være nok! Har vi blitt en gjeng hjerneløse idioter som føler oss helt uovervinnelige, eller hva er egentlig greia?

I går var min lille datter og jeg bare centimeter fra å bli meid ned av en bil mens vi gikk på fortauet. Og det var ingen unnskyldning for det som skjedde. Det var ikke tett trafikk, det var ikke glatte kjøreforhold, personen bak rattet fikk ikke et illebefinnende.

Neida, bak rattet i bilen satt ei jente og fiklet med mobilen.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Og jeg kan tenke meg hva hun gjorde. Bare kjapt sjekke hva som stod i den meldingen som nettopp tikket inn. Bare se hvem som akkurat sendte en mail. Bare sette på en sang på Spotify, eller finne fram et telefonnummer for å ta en kjapp telefon.

Hun hadde øynene litt for lenge festet til skjermen, så lenge at bilen rakk å skjene til siden, og det ene forhjulet kjørte opp på fortauskanten. Jeg møtte blikket til jenta og så hvordan hun brutalt ble ristet ut av mobilrusen da hjulet traff fortauet – før hun forskrekket kastet seg over rattet for å rette opp bilen igjen.

Hadde jeg ikke rukket å røske med meg min datter og hoppet til siden, ville bilen truffet oss. Hadde vi gått i motsatt retning eller vært et skritt nærmere fortauskanten, vet jeg faktisk ikke hvordan det hadde gått.

Så kan noen vennligst forklare meg logikken i at boten man får dersom man ikke blinker ut av en rundkjøring er på 2000 kroner – mens mobilbruk bak rattet er på stusselige 1300?

Manglende blinklys er sjukt irriterende – men mobilbruk er jo direkte livsfarlig! Forsikringsselskapet mener det å bruke mobilen mens man kjører bil, kan sammenlignes med å ha 0,8 i promille. Og hvis du kjører bil i påvirket tilstand, mister du lappen, du kan få ubetinget fengsel og minst halvannen månedslønn i bot..

Så, stusselige 1300 kroner for å fikle litt med telefonen, altså? Er det bare meg – eller henger det ikke helt på grep? Selv om sannsynligheten for å bli tatt på fersken er forsvinnende liten, så er det noe med signaleffekten en sånn puslete bot sender ut.

Og mobilbruk bak rattet øker og øker, i USA er det nå rangert som dødsårsak nummer én for unge sjåfører. Nummer én! Skremselspropaganda hjelper åpenbart ikke, det er fortsatt viktigere å sjekke den siste snappen eller sende en liten melding, framfor å konsentrere seg om å kjøre bil.

Burde mobil bak rattet inngå som en del av kjøreopplæringen? Som en egen obligatorisk post på glattkjøringsbanen for eksempel, der sjåføren blir bedt om å lese innholdet i en sms underveis i hinderløypa? Så får man virkelig inn med teskje hvor få blikk på en mobilskjerm som skal til før man på 1-2-3 har meid ned en pappfigur.

Høyere bøter eller ikke – kan vi ikke bare bli enige en gang for alle, om å la mobilen ligge mens vi kjører bil? Det er faktisk ikke så forbanna vanskelig. Dessuten er det livsfarlig.. Og jævlig harry.

/ Unnskyld banneordene, men mor er forbanna!

* Følg Konatil på Facebook *

I kveld banket det på døra. Peter hadde akkurat fått ungene opp på badet for en liten tur i badekaret før kveldsmaten – og jeg var såvidt i gang med prosjekt rydding av stuegulvet, da hunden vår begynte å bjeffe.

Først tenkte jeg at det sikkert var nabojenta som kom over for å leke litt før leggetid, men da jeg åpnet døra, kikket jeg rett inn i dette:

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Bak de flotte blomstene tittet to smilende ansikter fram, nærmere bestemt to fjes som jeg kjenner veldig godt fra før – men som jeg aldri har sett sammen! Husker dere historien jeg skrev for noen uker siden, om barndomsvenninnen min Janne og min gode kompis Pål, som jeg har prøvd å få til å møte hverandre i to år? (Les hele innlegget her)

I kveld kom de altså på besøk, med flotte blomster som takk til den bittelille hjelperen (meg), som ga dem dytten de trengte for endelig å dra på blind-date før sommeren 🙂

Og det var altså så moro å se dem sammen! Nyforelska, rødmende, glade og gira – tenk at de sannsynligvis aldri hadde møtt hverandre, hadde det ikke vært for meg. Det er rimelig koko..!

Denne uka solgte Janne leiligheten sin, og i april begynner et nytt og spennende kapittel når de flytter inn i nytt hus på nykjøpt tomt. Haha, det er nesten så jeg må klype meg i armen 🙂

/ Lenge leve kjærligheten!

* Følg Den lille hjelpekona på Facebook *

I kveld går tankene mine nøyaktig to år tilbake i tid, til da jeg satt i sofaen og pustet og peste som en hvalross. Da Peter kom hjem fra håndballtrening og forstod hva som var på ferde. Da han ringte fødeavdelingen og fikk beskjed om at det var fullt, og om vi vennligst kunne vente noen timer. Joda, klart det – popper meg litt popcorn og setter på en film i mellomtida, jeg!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det er nesten ikke til å tro at jeg i morgen er mamma til en 2 åring! Den lille frøkna er kanskje ikke så veldig opptatt av bursdager enda, men det er klart vi skal feire 🙂

Nå har jeg nettopp smelt sammen en muffinsrøre, sånn at de er klare for pynting i morgen tidlig:

Kjøpte 2 liter melk til muffinsrøra. Viste seg at jeg trengte 2 dl..

Kjørte halvparten med revet gulrot og halvparten med hakket sjokolade – regner med de blir superfine i morgen etter pynteverksted med to ivrige småtroll 🙂 Geleen er ferdig stivnet, i sta kom min gode Mormor innom med en himmelsk sjokoladekake, og i morgen kommer Mamma med “Noe marengsgreier som så helt sjukt godt ut som jeg bare må bake“, haha 🙂

Jeg er så heldig som har mange hjelpere rundt meg! Og det kommer ekstra godt med nå, for her er status fra stua akkurat nå:

En knust lampe, og vips var storrengjøringen et faktum 🙂

Men nå skal jeg ta meg ti minutter i sofaen mens jeg tenker litt på alle dem som puster som hvalrosser akkurat nå.. Og som angrer på hele den forbanna helvetes satans mirakuløse graviditeten. Om ikke mange timer er det over, damer! Og da vil alt være glemt. Jeg lover 🙂

/ Hurra for lystgass 😉

* Følg Muffinskona på Facebook *

/ Blir spennende å se om vi må finne et nytt sted å plassere juletreet i år.. 😉

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

* Følg Konatil-han-som-får-rydde-kofferten-sin-sjæl på Facebook *

/ Sponset utfordring

Snaue to uker ut i “Meatless October”-utfordringen, er det på høy tid med en liten statusoppdatering! Både Peter og jeg har fått veldig mange spørsmål fra ivrige lesere som lurer på hvordan det går. Og sannheten er at utfordringen har vært både enkel og litt vanskelig på samme tid 🙂

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Kan kjøttfrie burgere med ovnsbakte rotgrønnsaker og tzatziki danke ut Taco-freda’n..?!

Det sies jo at det tar tre uker å få på plass en ny rutine. Og det er jo ikke sånn at det er vanskelig å ikke spise kjøtt – det er bare fryktelig uvant! Vi fikk blant annet sjokk da det viste seg at vegetarianere ikke spiser fisk, så vi tar det ikke helt på rutinen enda. Vi må fortsatt tenke oss om to ganger når vi skriver handleliste.. Men det kommer seg, og jeg regner med det går enda smidigere innen neste uke er omme 🙂

Spørsmålet vi har fått flest ganger, er om barna våre også følger utfordringen i oktober. Til det er svaret ja, men for å få det til å gå så smidig som mulig i hverdagen, valgte vi å la dem beholde salamien. Den er et fast innslag på barnas brødskive hver morgen, og er det altså fortsatt. Men bortsett fra det, har det vært bortimot kjøttfritt så langt!

Det betyr at de spiser det samme som oss til middag. På forhånd var vi veldig spente på hvordan dette kom til å bli mottatt, vi var ikke veldig bekymret for minstesnuppa, for hun spiser stort sett alltid det samme som mamma og pappa. Men fireåringen derimot, har sine preferanser..

Hadde vi skullet leve på linser og tofu og bønner og erter, som jeg trodde var det vegetarianere spiste døgnet rundt, hadde det nok gått ganske dårlig.. Men i 2016 viser det seg jo at det finnes fantastiske erstatninger for alt mulig! Soya-pølser, schnitzler, og ikke minst smakfull soyafarse som erstatter en hvilken som helst kjøttdeig-oppskrift. Dette har gjort overgangen mye enklere.

I dag var vi faktisk så ville og gærne at vi utfordret sjølvaste Taco-freda’n! Vi klasket til med burgere fra Hälsans Kök, og jeg må innrømme at jeg hadde ganske høye forventninger, siden mange av dere hadde anbefalt oss dem på forhånd. Ikke bare innfridde de, jeg kan fortsatt ikke tro at det var kjøttfrie burgere vi spiste! Ingen rundt bordet la merke til at noe var annerledes – aller minst barna. Og det må være et gigantisk pluss i boka til Hälsans Kök.

Det er definitivt ikke for sent å slenge seg på utfordringen om 10 kjøttfrie måltider i oktober, og på nettsidene til Hälsans Kök finner du inspirasjon og masser av fristende oppskrifter 🙂

/ Linser og tofu og bønner og erter, du lissom.. 😉

* Følg Hälsans Kök Norge på Facebook *

I går kveld var det rett og slett umulig å få den lille tuppelura vår til å sove, og da jeg endelig deiset ned i sofaen for å ta fatt på kveldens bloggøkt, var det egentlig altfor sent. Jeg var stresset, svett og grinete, og kunne ikke tro mine egne ører da Peter smilte til meg og sa:

– “Bare slapp av. Jeg har blogget for deg.”

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Først fikk jeg selvfølgelig helt panikk, for jeg tenkte jo at han hadde postet et eller annet tullete fjas. Men så leste jeg innlegget og ble varm langt inn i hjerterota 🙂 Jeg visste jo at sjokolade bestandig har en fantastisk effekt, men jeg hadde ikke trodd at han ble så glad!

Men det tok ikke lang tid før gleden gikk over i skikkelig dårlig samvittighet.

For innlegget jeg postet i går formiddag, om pakkene Peter hadde hentet på butikken (Les Peters Monkey Brain her) – satte jo ikke akkurat gubben i et strålende lys.. Selv om det var sant 😉

Så bare for å pynte litt på den historien, kommer nå en liten pakkeoppklaring. For jeg så nemlig ikke snurten av pakkene på parkeringsplassen utenfor butikken..

Men da jeg åpnet bagasjerommet, kunne jeg puste lettet ut:

Han hadde altså plassert dem pent og pyntelig i bagasjerommet.. Så Peter er kanskje verdens største surrehue, men om ikke annet så hadde han i hvert fall klart å få med seg pakkene hjem.

Og han har rett i én ting. Det ordner seg alltid 🙂

/ God fredag!

* Følg Konatil på Facebook *

* Gjesteinnlegg skrevet av Gubben til *

Akkurat nå sitter jeg nede i sofaen og hører hvordan leggingen av lilletuppa oppe går rett i vasken. Men fremfor å gå opp og avbryte leggerutinen nå, vil jeg heller bruke anledningen til å ta over bloggen hennes for en kveld (stalltips: på tide å bytte passord) 😉

Jeg vet nemlig at hun har ørten ting på tapetet og store planer om å blogge i kveld, men aldri i verden om hun rekker det, og derfor tenkte jeg heller at jeg kan ta over bloggen hennes for en kveld.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Til vanlig har jeg jo ingen kontroll over hva hun skriver her inne og hvordan hun fremstiller seg, og derfor vil jeg bruke anledningen til å fortelle dere en historie om noe som skjedde tidligere i dag, for å vise hvordan Christina egentlig er bak all bloggfasaden.

For i dag har vært en sånn dag for meg. Du vet, en sånn dag der alt bare raser sammen. Når lite søvn og mye stress tar overhånd, og man egentlig bare føler for å legge seg ned og gråte. Men jeg er jo mann tross alt, og prøver som best jeg kan å holde på fasaden. Gråter ikke selv i begravelser og later alltid som at alt er greit. Men i hele dag har Christina lest meg som en åpen pekebok for 1-åringer.

Det innså jeg først da vi dro for å hente barna i barnehagen. På veien bort måtte vi en rask tur innom butikken for å kjøpe melk til pannekaker. Hun skulle løpe raskt innom, mens jeg skulle bli i bilen.

– “Kjøp med noe til meg, da” sa jeg halvhjertet til henne mens hun var på vei ut av bilen.

Hun lurte på hva, men jeg svarte at jeg ikke visste. Bare noe. Eller ingenting, egentlig. Bare gå.

Jeg rullet stolryggen ned i liggestilling og dro capsen godt nedover øynene. Mens jeg lå der og halvsov innså jeg at jeg bare burde holdt meg hjemme. Ikke en dag for å være ute blant folk, men en dag for å bli hjemme i joggebuksa.

Noen minutter passerte og akkurat i det jeg holdt på å sovne, gikk døren opp. Inn kom Christina med melk og tomater som avtalt. Men så, ut av det blå, fisker hun frem en iskald Pepsi Max med kirsebærsmak og en gigantisk plate med melkesjokolade.

Så ser hun på meg med et hjertelig smil og sier:

– “Jeg vet at du egentlig ikke vil spise så mye sjokolade og sånt for tiden, men jeg vet også hvordan du har det gutten min, og noen dager så må man liksom bare.”

Så la hun hånden sin på låret mitt og mer var det liksom ikke å si om den saken. Og sånn ble det at vi hele veien til barnehagen småpratet og lyttet til musikk, mens far satt og gnagde på en sjokolade, i en bil som sakte men sikkert fylte seg med god stemning og kjærlighet.

For sånn er Christina. Jeg vet at vi skriver mye tull og liker å drite ut hverandre på blogg og Snapchat, men sannheten er at Christina er en helt fantastisk person som har en eller annen merkelig evne til å si og gjøre de rette tingene akkurat når man trenger det som mest.

Og det er vel bare én av mange ting som gjør at jeg elsker henne 🙂

Men nå får jeg avslutte før det blir for mye kliss her. Dessuten er det mer sjokolade igjen 😉

/ Heia hverdagskjærligheten <3