Gruff Gruffalo

Jeg elsker å skrive lister! Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten listesystemet mitt, og det er helt avgjørende for at hodet ikke skal gå i spinn i løpet av dagen.

Jeg skriver lister om det meste, noe jeg ikke kan huske jeg gjorde da jeg var singel og barnløs – så det tar jeg som et tegn på at mammahuer får kjørt seg litt ekstra 😉

I løpet av en uke er det handleliste, middagsliste, idéliste, to-do-liste, huskeliste og gruffeliste som gjelder. Den siste der var det Peter som oppfant – for han fant ut at det var like greit å samle alt gruffet på én og samme liste istedenfor å spre den dårlige stemningen over på andre lister.

Gruff er rett og slett ting som legger seg som et gnagsår oppi hjernen et sted, og gjør deg bittelittebittelittegranne sur helt fram til det er gjort. Litt som når du merker at du er i dårlig humør, også viser det seg at det skyldes tyggisen du har i munnen som begynner å bli gammel, hard og smakløs.

Slik ser denne ukas gruffeliste ut hos meg:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

* Bestille tannlegetime

Tannlegen min er egentlig broren til Peter, men det blir litt langt å dra til Kolbotn for en tannsjekk. Og nå fant jeg ut at det er tre år siden forrige gang jeg satt i tannlegestolen, så det er på høy tid med en statusrapport. Jeg må ringe og bestille time hos en ny tannlege denne uka. Det er gruff, for jeg er livredd for at jeg har hull – og ønsker aller mest å utsette det litt til. Eller egentlig resten av livet.

* Kjøkkenkran

Krana på kjøkkenet har begynt å lekke litt, akkurat som begge vaskene vi har på badet. Jeg trodde dette var noe man kunne fikse selv, men etter å ha snakket med noen som hadde fått store problemer med forsikringsselskapet etter en vannskade fordi reparasjonene var utført av privatpersoner, bestemte vi oss for å tilkalle rørlegger.

Han var innom i forrige uke og fikset begge kranene på badet, men ville ikke røre den på kjøkkenet siden den er fra Ikea. Så nå har dette blitt gruff også, mest av alt fordi regningen på to kraner på badet kom på over FEM TUSEN KRONER. Trodde det var 1. april da regningen dumpet ned i postkassa, men det var det ikke. Hvordan har folk råd til å pusse opp hus? Herregud!

* Tømme mobilen for bilder

Dette er noe av det verste jeg vet, og jeg burde skaffet meg sånn automatisk lagring for lengst! Men nå er det altså så fullt på telefonen min at den ikke klarer å ta flere bilder. Det går jo ikke.

* Bryllup

Du vet det går litt trått med papirarbeidet når bryllupet havner på gruffelista, haha! Men vi jobber nå med at bryllupet skal gå fra “avlyst” til “utsatt” – yey!

* Prosjekt male vegger

Nå har jeg kjøpt fire (!) nye malingsprøver som står klare – og jeg gleder meg til dette maleprosjektet kan flyttes fra gruffelista og over på to-do-lista. Det går liksom ikke framover, men jeg gir ikke opp så lett. I kveld skal jeg male noen testflekker på veggen, også regner jeg med å spørre om deres synspunkter i morgen. Beslutningsvegring lar seg ikke kurere så lett 🙂

 

 

/ God onsdag – med eller uten lister fulle av gruff

Puppene er vekk!

I altfor lang tid har jeg skjøvet det foran meg, men i dag tok jeg endelig tak. Jeg åpnet skuffen i kommoden, skuffen som inneholder noen helt spesielle plagg jeg ikke har hatt på siden jeg ble mor i februar 2012.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Jeg burde åpnet denne skuffen for lengst, men jeg har altså utsatt det i det lengste. Sannsynligvis fordi jeg har visst hvordan det kom til å gå, men også på grunn av konklusjonen jeg visste kom til å komme.

For skuffen har i flere år rommet noen gamle favoritter, fra den gangen kroppen min ikke hadde gått gjennom to fødsler og store endringer. Jeg snakker om mine gamle yndlings-bh’er.

 

 

De gode gamle favorittene, som jeg puttet i skuffen da jeg ble mor for første gang, og tenkte: “Jaja, bare bli ferdig med denna ammingen først, så ses vi igjen!”

To barn og to ammeperioder senere, var det altså i dag på tide med et meget forsinket gjensyn. Og det gikk jo nøyaktig som forventet…

 


Hva med en litt romslig bikini?

 


Denne var altfor liten(!) i 2012.

 

Hovedgrunnen til at jeg har utsatt denne BH-prøvingen så lenge, er at jeg har støttet meg til flere utsagn jeg har lest – som at: “Det går an å få tilbake det meste av størrelsen”, eller “brystene går hos mange tilbake til utgangspunktet”.

Så jeg har sittet og ventet. Og ventet. Og ventet. Men mye tyder på at puppene har forsvunnet på nøyaktig samme vis som rumpa. De har reist og kommer tydeligvis aldri tilbake.

Det kom vel ikke akkurat som noe sjokk, men jeg må innrømme at det blir litt småtrist å kvitte seg med de gode gamle yndlings-bh’ene som har ligget og ventet på meg i fem år.

Med mindre jeg bruker det samme trikset som da jeg kjøpte min første BH som 12-åring 😉

 


Så god som ny!

 

/ Farvel pupper – hello nye BH-er

Bryllupet er avlyst

Jeg vet ikke om jeg skal le eller grine, for nå begynner jeg seriøst å lure.. Er det jeg som er grunnen til at Peter og jeg aldri får giftet oss – kan det rett og slett være at jeg har jinxet hele opplegget ved å velge bloggnavnet “Konatil”..?

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

For med et sånt bloggnavn er det ikke rart at folk automatisk antar at jeg er kona hans på ordentlig. Men sannheten er jo at vi ikke er gift enda, og tidligere har jeg nevnt at jeg blir helt varm av tanken på å gifte meg med mannen jeg elsker, men at et stort bryllup med masse gjester og stor ståhei rett og slett ikke er noe for meg.

Jeg har mer enn nok med å få hverdagen til å gå rundt med blogging og to små barnehagebarn som spiller russisk rullett med virusinfeksjoner hver uke – og fatter og begriper ikke hvordan jeg skulle fått tid til å planlegge bryllup i tillegg.

Sommeren 2014 skulle vi egentlig giftet oss, men da var jeg høygravid og hormonell og usikker på om vi kom til å angre på at vi valgte et bittelite bryllup. Så vi utsatte det.

Men det som satte ting i gang igjen, var da lillesøster og svoger forlovet seg i fjor. Peter og jeg, forlovet på sjette året – måtte da klare å bli gift før dem!

Derfor begynte ballen å rulle på ny. Vi bestemte oss for en dato vi gjerne ønsker, og fant ut at vi får gjøre det så lite og koselig som mulig sånn at det blir gjennomførbart. Og lenge så det lyst ut, presten var i boks, barnevakt var booket og forloverne skulle holde av hele helgen.

Men så begynte kaoset. Først fikk vi beskjed om at presten ikke kunne likevel. Litt smådesperat ringte jeg en gammel barndomsvenn som har jobbet som dommerfullmektig, og lurte på om han kunne tenke seg å vie en gammel venninne i nød. Men han hadde nettopp sluttet som dommerfullmektig og hadde dermed ikke den autorisasjonen lenger. Hadde jeg ringt noen uker tidligere ville det gått.

Så begynte vi å snuse litt på muligheten for en human-etisk vielse, siden det føles litt overdådig med et bittelite bryllup i en stor kirke. Men både Peter og jeg er medlemmer av statskirken og ingen av oss føler for å melde oss ut, så dermed er ikke det en løsning.

Det som imidlertid gjorde at alt toppet seg, var rett før helgen da vi fant ut at enda en ting har gått skeis. For når man skal gifte seg må man sende inn søknadsskjemaer til Skatteetaten, for at de skal sjekke om man oppfyller vilkårene for å kunne inngå ekteskap.

Disse papirene postet vi for flere uker siden og vi har ventet på prøvingsattesten som burde kommet i retur snart. Dette har vært nøkkelbrikken vi har ventet på, for uten den kommer vi i alle fall ikke videre. Men så fant vi ved en tilfeldighet ut at Peter har klart å sende disse papirene til feil adresse..!

Vi er selvfølgelig såpass overtroiske at vi nå lurer på om universet eller moder jord eller et eller annet prøver å fortelle oss noe.. Bryllupet er i alle fall avlyst – for akkurat nå ser det ikke ut til at vi rekker å komme i mål til datoen vi har satt.

Jeg må innrømme at jeg er skikkelig spent på fortsettelsen. Kommer jeg til å bli Konatil Peter noen gang – eller har jeg rett og rett jinxet det, sånn at jeg for alltid vil være Konatil Hemoroider og Smilefjes?

 

 

/ Vi kalles ikke familien Klonk for ingenting 😉

Superfrokost og helgekos

/ Sponset innlegg

Lørdag og søndag er uten tvil ukas favorittdager her i huset. Barnehagefri, og følelsen av å våkne med senkede skuldre og vite at man har en halv dag i joggedressen foran seg, hvis man vil.

I helgen er det ingen krise hvis et vannglass går i bakken eller det krangles om hvem som egentlig kom seg først ned trappa. For man har tid til å tørke opp vannsølet og roe ned diskusjoner uten at man blir stresset over at klokka tikker avsted.

Og mens resten av uka går med til å lage frokost i en fei, tar vi oss ekstra god tid når vi ikke trenger å stresse. Vi lager frokosttallerkner med “litt forskjellig” – mens lukten av nystekte rundstykker sprer seg i huset.

For enhver helgedag med respekt for seg selv inneholder selvfølgelig ferske rundstykker 🙂

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

 

Min favoritt i lang tid har vært Glutenfri Havrestykker fra Hatting, rett og slett fordi jeg glemmer at jeg spiser glutenfritt. Misforstå meg rett, men glutenfri bakst har en tendens til å være både tørt og dårlig på smak, i tillegg til at det metter dårlig fordi det ofte inneholder altfor mye karbohydrater.

Men disse havrestykkene er supersaftige, de smaker helt nydelig, og innholdet av havre gjør at man faktisk blir mett! Og det er noe jeg har savnet i min fartstid i det glutenfrie markedet.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Hatting jobbet lenge og iherdig før de lanserte serien med glutenfrie bakevarer for et par år siden, og er veldig stolte av den gode smaken og den myke, saftige konsistensen. Og det kan jeg se meg enig i! Alle produktene er fri for en hel rekke typiske allergener, og inneholder ikke hvetestivelse – noe de fleste andre glutenfrie produkter gjør.

Hatting garanterer dessuten at Havrestykkene inneholder ren og glutenfri havre, da de får havren fra en dedikert bonde som kun leverer korn til denne produksjonen.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Helg = frokost i stua, tegnefilm og helgekos 🙂

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Goooood morgen 🙂

 

I serien “Hatting Glutenfritt” finnes også Glutenfrie Rundstykker, Glutenfri Pølsebrød, Glutenfri Hamburgerbrød, og Glutenfri Pitabrød. Pitabrødene er ekstra store, og når vi skal kose oss litt ekstra – fyller vi et pitabrød med ost, skinke og pizzakrydder før vi varmer det lett i stekeovnen. Like godt for liten som for stor!

Bare et lite stalltips fra oss til deg, der altså 😉

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ God bakst – god stemning 🙂

Mer informasjon om Hatting sine produkter finner du her.

* Følg Hatting på Facebook *

Lørdagslykke uten kaffe

Denne helgen har jeg rett og slett koblet av litt, og det har vært så deilig! Hodet har liksom vært 100% tilstede, og jeg er tilbøyelig til å tro det har en eller annen sammenheng med at jeg ikke har drukket kaffe på snart to uker..

Jeg har i alle fall klart å komme meg over den kneika der jeg ha kaffe for å våkne, og hodet føles mer og mer “klart” uten tre kopper kaffe innabords. Jeg trodde faktisk ikke det var mulig, og jeg er såpass barnslig at jeg nå føler jeg er i ferd med å seire over koffeinen 😉

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Det hjelper på humøret å ta helg med rent hus også, og da jeg kom hjem fra frisøren på torsdag hadde Peter jaggu svingt seg med vaskebøtta! Han hadde vasket hele 2. etasje inkludert badet – og jeg ble altså så hoppende glad. Glem blomster, glem sjokolade, glem ferdig middag – en mann som vet hvor han finner vaskebøtta slår pokker’n meg det meste 🙂

I går fikk vi overnattingsbesøk av lillesøster og svoger, og vi hadde en skikkelig trivelig kveld med fredagstaco og brettspill. Ungene elsker jo når noen sover over, for det beste de vet er selvfølgelig å være vekkerklokke om morgenen.. I dag klarte vi å holde dem igjen i 1,5 time, før det klokka 07.50 var fritt fram – og gjestene fikk besøk av fire kalde små totelotter som spurte om å få lov til å krype opp i sengen 🙂

Akkurat nå sitter jeg og tenker på hvor heldig jeg er som har en så fin familie, for i dag har vi vært i bursdag og feiret min bestefar som ble 81 år i går. Han ønsket seg ingen verdens ting, så vi endte opp med å kjøpe noe han har dilla på for tida, nemlig små tomater og kruspersille! Sammen med en rad Flaxlodd syns jeg det ble en herlig gave – og jubilanten selv humret godt da han åpnet opp.

Dessuten er det bare én uke igjen til vi stiller klokka til sommertid – og snart er det jaggu påske også! Nei nå, nå er det håp i tunnellen for frøken frysepinne 🙂

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Fortsatt god helg – håper den er fin

Uthvilt og nyklipt

Det har allerede tikket inn noen spørsmål på Snapchat om frisørbesøket mitt i går ble så mislykket at jeg ikke orket å blogge i går kveld. Og det skulle man jo tro, men sannheten er heldigvis en litt annen 😉

Jeg skulle nemlig lese for femåringen på sengekanten i går kveld, og da vi var ferdige tenkte jeg at jeg bare skulle ligge litt og snuse på håret hans. Og det er i grunnen det siste jeg husker før jeg våknet noen timer senere.

Så sånn gikk den bloggkvelden i vasken, men i morges våknet jeg i alle fall uthvilt – med nyklippet hår og nyfarget ettervekst!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Jeg har gått hos min faste frisør Kristina i mange år nå, og hun har jeg kjent siden barneskolen – så hun vet heldigvis hvordan jeg liker det. Det er når man bytter frisør at man oftest ryker på en smell 😉

Det ble altså verken guttekort eller rødt denne gangen heller – men den gode gamle skulderlengden og de samme to kalde brunfargene jeg har hatt det siste halve året.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Hvert eneste år går jeg på en skikkelig blondie-smell når det nærmer seg sommer, det er som om håret mitt skriker etter å bli lyst igjen. Men nå tror jeg tiden er inne for å slå seg til ro med brune lokker.

Med mindre jeg plutselig skulle gå på en smell hos en ny frisør, da. For da jeg vant pris på Vixen i år, vant jeg også et gavekort hos en fæncy schmæncy frisør på Aker Brygge. Og der kan jo alt skje. Hvem vet, kanskje jeg til og med ender opp her igjen:

 

 

/ God fredag 🙂

Hos frisøren

Helt siden jeg fikk femti kroner av Mormor for å klippe meg kort som femåring, kjørte jeg i mange år en ganske safe hårfrisyre. Jeg fikk riktignok Mamma til å ta permanent på meg et par ganger da jeg gikk på barneskolen, men etter det var det midtskill og solbleket hår som gjaldt i flere år.

Men da jeg gikk på videregående, skulle jeg prøve en ny frisør. Jeg husker jeg sa til henne at jeg ville ha det litt rufsete og oppklipt i nakken, men fortsatt beholde litt lengde. Frisøren sa det hørtes ut som en god idé, og satte i gang med saksa.

Også ble det kort. Altså virkelig nakkekort. Jeg husker jeg satt i frisørstolen og tenkte “Neimen for helsikke, dette er jo ikke rufsete! Det er guttekort! Sett det på igjen, er du grei.”

Det hjalp jo ikke at jeg er født med sånn musegrå kommunefarge – og i et halvveis lyst øyeblikk tenkte jeg at nå får det bare stå tel. Kanskje det hjelper hvis vi får på litt farge? Frisøren fikk stjerner i øynene, og sånn hadde det seg at jeg gikk ut derfra noen timer senere med mørkerødt hår og guttekort klipp.

Det tok nesten to uker før vennene mine på skolen kjente meg igjen ved første øyekast.

 


Ja, jeg glemte kanskje å nevne at jeg fikk lugg også..?

 

Dette begynner å bli en stund siden nå, men jeg er fortsatt nervøs hver gang jeg skal til frisøren. Så vennligst kryss fingrene for meg i dag.

 

/ Det er ikke alltid det er gøy med noe nytt 😉

Les også: Den gang jeg ble ny

Plutselig panikk-rydding

Det har vært veldig travelt for både Peter og meg i det siste, og det har resultert i at husarbeid har måttet nedprioriteres. Det vil si, vi har gjort det mest nødvendige som støvsuging, klesvask og “overflaterydding” – men resten har gått litt på halv tolv.

I sånne perioder er det helt typisk at Peter takker ja til å være med på direktesendt talkshow, spilt inn i vårt eget hjem..

 


Back on Snap ♥ (umulius82)

 

Det hjalp jo ikke at Peter trodde det var neste onsdag talkshow-verten skulle dukke opp, så da han fikk en påminnelse i går kveld, ble jeg umiddelbart småsvett. Jeg hadde mange ting på planen i dag, og hadde ikke tid til å rydde huset. Derfor spurte jeg om vi skulle ta et røsk sent i går kveld, sånn at vi slapp å tenke på det i dag.

Men neida, Peter skulle sette av tid til både rydding og vasking i dag, så det skulle gå så fint så. Men så var det bare det at han hadde andre ærender å ordne på dagtid i dag også, og etter en time ringte han og sa at en rørlegger var på vei for å fikse de to kranene på badet.

Så da måtte jeg jo slippe det jeg hadde i hendene og rydde badet i en fei, for gubben var ikke på vei hjemover riktig enda.

 


Lenge siden det har sett sånn ut..

 

Da Peter endelig kom hjem, var det bare tre kvarter til talkshow-mannen Blakstad skulle komme, og det var fortsatt rot i alle rom.

“Hvor skal dere sitte hen?”, spurte jeg Peter.

“Nei, jeg vetta søren, jeg..”, svarte han.

Så da tenkte jeg at det sikkert ble på kjøkkenet. Rydde, rydde, rydde.

 

 

Eller, er det ikke mer naturlig at det blir litt mer avslappet i en stue? Rydde, rydde, rydde.

 

 

Da det ringte på døra en liten stund etterpå, var både Peter og jeg i full sving med å rydde kjøkkenbenken. Det kunne jo hende det skulle filmes litt rundt hvis de først befant seg på kjøkkenet.

Men neida. Av alle steder endte de opp midt i lekekroken til ungene. Der en haug med malerier pryder veggen og den grønne handlekurven som aldri er i bruk, holder vakt foran boksen med lego som er stuet bort i kroken.

 


Sjekk linselusa i front 😀

 

Live-intervjuet gikk veldig bra, og nå som kaoset har lagt seg, føles det jo veldig ålreit å ha et ryddig hjem igjen. Panikk-rydding er rydding det også 🙂

 

/ Hele intervjuet finner du hos “Blakstad på Tinget” på Facebook – verdens triveligste direktesendte talkshow 🙂

Penis på veggen

Helt siden Peter begynte å blogge for snart fem år siden, har jeg jevnlig fått spørsmål om hvordan det er å være samboeren hans. Et hyggelig spørsmål å få, selv om det såklart ikke lar seg besvare med noen få ord.

Trodde jeg. For i dag fikk jeg se et bilde som i grunnen oppsummerte det hele.

 

 

Denne penisen på veggen var altså det første jeg så da jeg kom opp trappa til 2. etasje i dag formiddag.. Først forstod jeg faktisk ikke hva som hadde skjedd, men det tok selvfølgelig ikke lang tid før jeg hørte den kneggende latteren til Peter fra kontoret.

Deretter ble jeg helt perpleks, før jeg begynte å tenke på at den mannen må ha tegnet noen peniser i sitt liv, for den var jo ikke så halvgæren anatomisk, haha..

Så innså jeg sakte, men sikkert – at dette er Peter. Dette er mannen som tar frem malepenselen når han blir oppgitt over beslutningsvegringen min og mener jeg må få ut fingeren og bestemme meg for hvilken farge vi skal ha på veggene i TV-stua. Dette er Peter in a nutshell, og han kommer til å være sånn for resten av livet.

Og det er jeg jo bare glad for! Man skulle kanskje tro at en penis på veggen er noe å bli sur for, men jeg tror bare jeg for lengst har innsett hva slags fyr jeg har blitt sammen med. En barnslig mann som får meg til å le hver eneste dag. Han passer på meg, han holder meg oppe når jeg trenger det, han sier de riktige tingene, han er en fantastisk pappa, han holder meg ung til sinns, og han lar meg bestemme fargene på veggene – selv om det tar en hel evighet. Bare fordi han vet at det betyr mer for meg, enn det gjør for ham.

Okei, så var det ikke en penis jeg hadde sett for meg skulle pryde veggen vår, men forhåpentligvis blir det maling i nærmeste fremtid. Hvis ikke, har han i alle fall gjort sitt for å gi huset vårt litt sjel.

Om ikke helt sånn jeg hadde sett for meg. En blomsterbukett ville kanskje også fungert..

Men igjen, det er Peter.

 


Sjel..

 

/  Bedre med én på veggen enn ti på taket

Skavanken i taket

Noen ganger blir jeg så fascinert av tanken på at andre familier har bodd i huset vårt før oss. At to andre familier har levd sine liv under det samme taket som vi nå lever vårt liv.

Mennesker som har sovet, spist, dusjet, vasket klær, laget hakk i gulvene, låst de samme dørene, irritert seg over knirken i parketten, skrubbet badekaret og vasket doen – i det som nå er vårt hus. Det føles så rart.

Også oppdager jeg ting som dette.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Ting man kanskje ikke ser på lang avstand, men som blir veldig synlig når man har kontorpulten sin rett under, for eksempel. Og så blir man sittende å fundere.. Hva i all verden skjedde egentlig her?

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Hvem var det som feilberegnet tapetlengden? Hvem fant ut at det bare var å klippe til en helt tilfeldig liten flik og lime helt tilfeldig oppå, litt sånn på måfå? Samme om det er lim under hele fliken, da – ingen som ser det likevel.

Og er jeg den første som har lagt merke til denne lille skavanken? Eller har noen sittet akkurat her jeg sitter nå, og studert den før meg? Vil det bli nye eiere i framtiden som kommer til å oppdage fliken, eller kommer jeg til å male over den slik at den aldri mer vil synes?

Eller kommer fristelsen en vakker dag til å bli for stor..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Det er jaggu ikke bare gamle hus som har sjel 😉