Lørdag, små gaver, brevskriving og pakkeposting – i dag har jeg virkelig kost meg!
For i dag fikk jeg endelig sendt ut de små premiene til vinnerne av de to uhøytidelige konkurransene jeg sveivet i gang på blogg og snapchat for noen uker siden. Og mens jeg holdt på, ble jeg minnet på hvor innmari koselig det er å sende post!
Det skal jo sies at jeg elsker å få post selv, jeg kjøpte meg jo faktisk en italiensk brevvenn for 12 kroner i 1994.. Og helt siden da har jeg elsket spenningen de gangene det plutselig har dukket opp noe annet enn regninger og reklame i postkassa.
Det er lenge siden jeg har sendt noe selv, men du verden så trivelig det er!
Og siden det atpåtil var lørdag i dag, hadde jeg to hjelpere tilgjengelig som meldte seg frivillig som klistremerke-ansvarlige. Hvilken luksus 🙂
Det kan aldri bli nok stjerner ♥
Så nå håper jeg det er noen fornøyde jenter som åpner postkassa si i neste uke – også tror jeg nok ikke det blir lenge til neste uhøytidelige konkurranse 😉
Det går vel ikke en uke uten at noen spør meg hvordan det egentlig er å ha hjemmekontor med gubben. Dag ut og dag inn, liksom – blir det ikke litt mye? Vi må jo bli veldig lei av hverandre til tider?
Sannheten er at det er rart det går så bra som det gjør. Haha! For det er jo helt vilt å tenke på, at hver eneste dag sitter vi ved hver vår kontorpult og grubler og klekker ut ideer, skriver og sletter, og skriver litt igjen, svarer på mailer og telefoner, står fast og trenger hjelp og forstyrrer hverandre akkurat når den andre er veldig opptatt.
Så møtes vi kanskje på kjøkkenet for påfyll av kaffe, blir enige om hvem som skal lufte hunden og hva vi skal ha til middag. Dag etter dag. Vi burde jo gått hverandre på nervene for lengst 😉
Jeg spurte Peter hva han tror er årsaken til at det går så greit, og han var ikke helt sikker. Jeg lurer på om vi rett og slett bare har hatt flaks.. Flaks fordi jeg er et vanedyr, og flaks fordi Peter er så innmari omgjengelig. Det bare funker.
Men så var det baksiden med å være rundt hverandre hele tida, da – og det er jo at det er skikkelig uvant når den ene reiser bort. Akkurat nå er Peter på vei til Berlin sammen med foreldrene og tre søsken – og selv om han bare skal være borte i tre dager, har jeg faktisk gruet meg litt..
Det er ganske flaut, og jeg innser jo hvor innmari pinglete det er – vi snakker TRE små dager! Og egentlig burde det være helt herlig med et lite pusterom, det er bare veldig uvant. Men da er det vel kanskje på tide å være litt oftere borte..?
For som piloten som trøstet Mormor med flyskrekk sa: – “Hvis du er redd for å fly, da har du flydd for lite” 😉
/ Men jeg gleder meg til hjemmekontor igjen på mandag 😉
Det er noe jeg har tenkt på veldig lenge, og det er at jeg tror det er på høy tid å lage en fast ukentlig spalte på bloggen!
For bortsett fra oppsummeringsinnlegget jeg lager i slutten av hver måned, har jeg faktisk ingen faste poster på programmet til Kona til. Med andre ord er det jo absolutt på tide 🙂
Ideen har jeg som sagt tenkt på en stund, og jeg blir minnet på den omtrent daglig på Snapchat. Det har seg nemlig sånn, at hver gang jeg legger ut en liten story på Snap, får jeg snapper i retur fra mine trivelige følgere.
Stort sett er det reaksjoner på det jeg legger ut – for jeg pleier jo ganske ofte å spørre om ting. For det må jeg bare si, jeg har da ikke tenkt til å ha “min personlige google” (som jeg kaller følgerne mine) – uten å bruke den! Slik luksus må jeg jo bare benytte meg av 😉
Og siden jeg ofte spør, får jeg svar – hvilket betyr at jeg hver eneste dag lærer noe nytt! Som i går for eksempel – da var det en observant følger som hadde sett på snapstoryen til min mann, at vi hadde lyng i en blomsterpotte på kjøkkenbordet. Og det skulle man ikke ha – for det betyr visst ulykke. Aldri hørt før, lærte noe nytt!
En typisk ting jeg kunne delt videre i denne nye, faste spalten min. Jeg tror det kommer til å bli artig, og jeg gleder meg allerede til å komme i gang!
Jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle spalten enda – men akkurat det satser jeg på kommer til å løse seg ganske kjapt. For jeg er jo så heldig at jeg har min personlige google som pleier å komme meg til unnsetning 😉
/ Alle triks og tips og ny lærdom blir selvfølgelig videreformidlet anonymt ツ
Ålreit folkens, jeg har fått en idé – og det beste av alt er at jeg syns den er råbra! 😉
For akkurat nå har Peter og jeg viklet oss inn i trøbbel som vi ikke klarer å komme oss ut av. Jeg sikter til middagskrisa! Vi har rett og slett kjørt oss fast i de samme rettene som vi looper – og nå er vi i ferd med å gå lei.
Det er ikke lenge siden Peter skrev på bloggen sin at barna har begynt å grynte på nesa når vi skal ha taco – så nå må vi faktisk legge hodene våre i bløt for å utvide middagsmenyen i ukene framover.
Det er jo både utrolig og ganske flaut, for butikkene bugner over av ferske råvarer og alskens ingredienser. Også sitter vi rundt middagsbordet og trøkker i oss de samme gamle rettene med de samme gamle smakene.
Men plutselig innså jeg at jeg sitter i en gullegod posisjon, for jeg har jo dere! Og jeg er faktisk skråsikker på at det er flere som er i samme båt akkurat nå – så hvorfor ikke bare hjelpe hverandre ved å dele våre beste middagsoppskrifter?!
Kanskje er det flere enn oss som sårt trenger litt ny inspirasjon å ta med i middagsloopen i ukene framover.
Noen kriterier:
– Først og fremst er jeg ute etter de sunnere hverdagsmiddagene – men feel free til å dele helgekos-mat også.
– Det er et stort pluss hvis det er barnevennlig og inneholder grønnsaker, for det har vi voksne godt av å spise også 😉 (Men det er ingen krise, for det meste kan serveres med salat eller dampede grønnsaker)
Del komplett oppskrift i kommentarfeltet, så skal jeg sette sammen forslag til ukesmeny! Dette tror jeg kan bli skikkelig artig – og forhåpentligvis til stor hjelp for flere enn meg 😉
Det er fem måneder og fire dager siden Peter og jeg giftet oss, og enda har jeg ikke byttet etternavn.
Først og fremst har det skyldtes latskap, for jeg orket ikke ordne nytt pass og endre navn i billetten vi hadde booket til spaniaturen i september. Men planen har jo hele tiden vært å gjøre mitt eget etternavn til mellomnavn, og å ta Peters “Kihlman” som mitt nye etternavn.
Da vi kom hjem fra ferie kokte det litt bort i kålen, kanskje mest fordi jeg har det med å tenke at vi fortsatt lever i nitten-pil-og-bue. Med andre ord så jeg for meg papirsøknader som måtte printes ut og fylles ut, postes, sendes – hit og dit og fram og tilbake.
Derfor glemte jeg det litt. Helt til i dag morges.
Da fikk jeg det plutselig for meg at jeg måtte få ut fingeren og google søknad om navneendring. Og til min glede oppdaget jeg jo at den selvfølgelig skulle fylles ut og leveres elektronisk.. Så da tenkte jeg “Berre gjer da!” – og vips så var det jaggu gjort:
Vanligvis er jeg av typen som dobbeltsjekker alt ned til hver minste detalj med Peter først, men nå tenkte jeg det fikk stå til. Vi hadde jo snakket om det før bryllupet, og uansett kom det sikkert til å ta mange uker før søknaden ble behandlet.
Men umiddelbart etter innsending, fikk jeg panikk – jeg hadde jo helt glemt svigermor og svigerfar! Jo mer jeg tenkte over det, jo mer innlysende ble det at det vel er normal høflighet å spørre først, når man skal kapre et familienavn..? Det hadde jeg jo ikke tenkt på engang!
Så jeg kastet meg over telefonen, sendte en melding til svigermor, og presiserte at hun måtte høre med svigerfar også.
Det tok fire minutter før meldingslyden pep i telefonen. Jeg kastet meg over den, og kunne lese at ikke bare var de veldig glade for at jeg ville ta familienavnet: “Vi er kjempeglad for at du er en av oss 😊“
Da ble jeg så rørt at det kom noen gledestårer – svigers, asså <3
Og bare sånn for liksom å understreke at vi lever i effektivitetens tidsalder: navneendringer tar visst ikke så lang tid som jeg trodde. For bare få strakser siden tikket det inn en mail om at mitt nye navn allerede er godkjent! Så la meg få presentere meg selv: God dag, dette er Fru Kihlman 🙂
/ “Nei, det er med -H. Og bare én N. Vent litt så skal jeg stave det for deg”
Jeg trodde kanskje det kom til å gå seg til, men det gjør visst ikke det. Jeg kommer bestandig til å bli litt mimrete når barna mine har bursdag – og i dag er det lillesnuppas store dag!
Før i tida ble jeg helt matt av alle som snakket om hvor fort tida går når barna er små. At dagene bare flyr avsted, og at plutselig er de store. Jeg skjønte ikke helt greia, men nå sitter jeg her og tenker på at det snart er ett helt år siden vi skiftet den siste bleia. Hjelpes!
Og siden det er bursdag, betyr det at det på denne dag er hele tre år siden jeg hadde lyst til å kaste lystgassen veggimellom, og pælme både jordmødre og den vordende tobarnsfaren ut vinduet på Tønsberg Sykehus. Da jeg ga opp halvveis og sa: “Nei takk, nå tenker jeg vi bare avlyser her, for jeg har nemlig ikke mer krefter igjen”, før jordmor Marja fikk meg til å mobilisere siste rest. Og akkurat da Peter hadde satt seg godt til rette for å spise en daff pastasalat fra kantina, ble den lille frøkna født.
Babyen gråt, Pappaen gråt, jeg gråt – for plutselig var vi blitt en liten familie på fire – pluss en hund. Peter og jeg hadde fått ei lita jenta, og alt hadde gått bra! Og bekymringen min over hvordan i all verden et mammahjerte som allerede hadde vært fullt i 2,5 år skulle få plass til en til, forsvant som dugg for solen.
For det viste seg å være sant som det sies: Mammahjertet blir ikke fullt, det vokser seg bare dobbelt så stort. Og det syns jeg det er fint å mimre litt over i dag ♥
Hurra for den lille godjenta vår som fyller tre år i dag!
Peter mener det er litt usikkert hvem jeg hadde i tankene da jeg kjøpte bursdagspresang til lillesnuppas 3 års dag 😉
For i år var det aldri noen tvil om hva den lille jubilanten skulle få! Jeg hadde planen klar for flere måneder siden, og gaven har stått på vent i boden i lang tid. Valget falt på noe jeg selv var veldig opptatt av da jeg var liten, og som jeg husker ga meg utrolig mye moro og glede i mange år.
Dessverre aner jeg ikke hvor mitt eget dukkehus fra 80-tallet har tatt veien, det hadde vært så artig å tørke støv av mitt gode, gamle fra barndommen.
Men hell i uhell; det har jo skjedd et par ting med dukkehusene på tretti år, da 😉
Det er lys i stekeovnen! 😉
Og via denne lille tv-benken kan man streame musikk fra mobilen. Klyp meg i armen!
Mangler seng, men det fikset arkitekt-tanta på et blunk ved hjelp av litt papp og litt teip 😉
Og så fort lillesnuppa snur ryggen til, må Mamma bare ordne littebittegranne..
Ble personlig veldig fornøyd med lesekrok-stylingen.. 😉
Og har man først et dukkehus i hus, fant jeg ut at det jo er en kjempeidé å ønske seg flere møbler dersom man ber inn til familieselskap! Litt samkjøring, og vips så unngår man å kjøpe de samme tingene.
Så gjenstår det å se hvem som kommer til å leke mest med huset framover, da.. For det er jo faktisk nesten like artig som i gamle dager – i tillegg til at møblene er finere og at man atpåtil har Spotify i TV-benken..
Derfor kan det vel hende at mor og datter må fortsette å små-krangle om hvor kjøleskapet skal stå, i alle fall for en liten stund til 😉
1. Kjøre barn i barnehage
2. Peter lufter hunden
3. Christina hjelper Mormor
4. Svipptur til Tønsberg for å levere kameraet til reparasjon
5. Handle kakeingredienser og bursdagsting
6. Hjem og jobbe
7. Lage kakebunnen
8. Hente ungene i barnehagen
9. Lage middag
10. Gjøre ferdig kaka
11. Lage gele
12. Lage eplekakeboller
13. Rydde
14. Støvsuge
15. Tørke støv
16. Vaske gulv
17. Vaske bad
18. Vaske vinduene (dersom det blir tid)
Men så viste det seg at det var ett problem. Jeg hadde glemt at jeg er gift med en tidsoptimist.
Peter “let it gooooo” Kihlman
For da jeg kom hjem fra besteforeldrene mine, hadde Teo enda ikke vært ute på morgentur. Peter satt i sin egen kakeverden ved kjøkkenbordet, for han hadde spurt leserne sine om råd: Hvilken kake skulle han bake til lillesnuppas 3 års dag?
Etter mye fram og tilbake hadde han landet på at det måtte bli en Frost-kake, med sjølvaste Elsa tronende på toppen. Og nå satt han ved kjøkkenbordet og drømte seg bort mens han googlet hva slags ingredienser han trengte, og hvordan han skulle gå frem for å lage det som skulle bli den fineste kaken i manns minne.
Planen var å kjøre til Tønsberg senest 10.30, men innen Peter var ferdig med sitt – hadde klokka passert 11.45. For å gjøre en lang historie kort: Å få tak i ingredienser til en så fin og spesiell kake, er ikke bare bare. Ikke er det lett å finne en Elsa-dukke som koster litt mindre enn 699 norske kroner, heller.
Ting tok med andre ord overraskende lang tid – og da vi endelig satte snuta hjemover, hadde fredagsrushen startet for lengst. Vi måtte innom en matbutikk på hjemveien for å kjøpe resten, og da vi omsider parkerte foran huset, kikket vi på klokka og innså at det var på tide å hente ungene.
Da så det ut som det var like før Peter begynte å grine.
Klokka er snart 22.30, men takket være to små og flinke hjelpere i ettermiddag, er i alle fall kakebunnen ferdig. Men alt etter punkt 9 på lista, gjenstår før vi kan ta kvelden.
Det er vel mye som tyder på at punkt nummer 18 utgår 😉
Snakk om småkrise i bloggheimen: Kameraet vårt har tatt kvelden! Jeg var i full sving med å ta bilder i går, da det plutselig sa “klikk” og “klakk”, også var det over. Selvfølgelig skjedde det meg, og selv om Peter ikke sa noe, så jeg i blikket hans at dette var noe som aldri kunne skjedd ham 😉
Nå nekter i alle fall kameraet å oppføre seg, så vi blir pent nødt til å undersøke reparasjons-muligheter. Jeg var i full sving med å ta bilder av soverommet da dette skjedde, for det går fortsatt ikke en uke uten at noen spør meg hvordan det til slutt ble med denne blåfargen på veggene! Og det er moro.
Så nå følger et knippe mobilbilder isteden. Beklager dårlig kvalitet – men håper i alle fall det gir et visst inntrykk av det blå rommet som jeg trives så godt i 🙂
Dette rakk jeg å knipse før det sa “klikk” og “klakk”. Blått + grønt = Sant
Bildedryss over sengen som enkelt kan skiftes ut ♥
Peter i underbuksa – han får henge på ubestemt tid 😉
“Think Pink” fra 2013 – gleder meg til å få årets Hegeprosjekt-bilde i postkassa!
Må ta med dette fine bildet vi fikk i gave fra bloggleser Heidi! Nydelig 🙂
Under vinduene har jeg plassert to metallhyller ved siden av hverandre – de fungerer perfekt som bokhyller:
Merkelig samling bøker – må finsorteres..
Dette bildet hadde jeg kjøpt til lillesnuppas rom, men det ble danket ut av Anna og Elsa. Typisk :-/
Og så en “liten” detalj til slutt; jeg har kilt den gamle sprinkelsenga til barna mellom dobbeltsenga og veggen, sånn at jeg slipper å balansere på kanten av senga når vi plutselig blir fulltallige om natta.. Jeg får litt noia over å bli presset inn mot veggen, derfor funker sprinkelsenga perfekt – luftig og fint!
Og før noen spør: nei – sprinkelsenga er ikke et hint om at det er en ny baby på vei.. 🙂
Blåfargen er altså St Pauls Blue fra Jotun, og jeg syns den er like fin og behagelig i dagslys som den er på kveldstid. Dessuten elsker jeg å sove i rom med mørke vegger – det gir en helt spesiell ro i sjela.
Litt farge på veggene er helt nydelig – så vurderer du å male, får jeg si som han treningsguruen: Berre gjer da! Og forhåpentligvis bruker du ikke to år på å bestemme deg for farge, sånn som jeg gjorde 😉
Først må jeg bare få si at jeg ikke akkurat hadde gledet meg til å poste gårsdagens innlegg.. Syting og klaging fører sjeldent noe positivt med seg – men jaggu må jeg innrømme at det var en skikkelig glede å lese kommentarfeltet da jeg våknet i dag tidlig. You guys ♥
Som Anonym skrev: “Du er faktisk enda heldigere, du kan skrive innlegg om humøret ditt og få støtteerklæringer.”
Og det er jeg helt utrolig takknemlig for! Oppturer og nedturer – kanskje er det litt fint å dele alt sammen 🙂
Hodet mitt er fortsatt helt på bærtur, og det er vel også muligens grunnen til at jeg natt til i går ble liggende i over en time å høre på hosting fra et av barnerommene. Det tok meg altså en hel time før jeg plutselig kom på kjerringrådet over alle kjerringråd – nemlig rådet som kurerer tørrhoste!
Og siden vi er godt i gang med høysesongen for snørr, hosting og basilusker på alle kanter, syns jeg det er på sin plass å minne om: Det Fantastiske Løk-trikset 😉
Jeg er muligens en smule inhabil siden jeg er selvutnevnt formann i løk-triks-foreningen, men dette trikset er i 9 av 10 tilfeller helt magisk. Nytt av året er en påstand jeg egentlig har lovet Peter ikke å skrive noe om, men jeg klarer ikke la være. Så det kommer jeg tilbake til mot slutten 😉
Løk-trikset går kort og godt ut på å la løkens magiske egenskaper spre seg i luften på soverommet til den som hoster. Del en halv løk i litt mindre biter, putt bitene i en skål, som deretter plasseres på hoste-rommet.
For å gjøre det litt enklere, har jeg svart på de vanligste spørsmålene:
Hvor setter du skåla med løk?
Svar: Nå som barna sover i store senger, pleier jeg å plassere skåla helt nederst ved fotenden etter at de har sovnet. Når jeg legger meg for kvelden litt senere, flytter jeg den ned på gulvet eller oppå kommoden sånn at den ikke står i veien. Det viktigste er at skåla ikke plasseres for nære hodet, for løken har jo de samme egenskapene som når man skjærer den på fjøla. Sterke saker 🙂
Vil ikke løken tørke ut?
Svar: Jo, den tørker ut, derfor vet jeg mange sverger til å ha litt vann i skåla – ikke sånn at det dekker løken, men bare litt i bunnen. Jeg pleier å droppe vannet, for jeg syns den holder seg fersk akkurat lenge nok til at det funker hele natten. Men hvis du har litt vann i skåla, regner jeg med du kan bruke den samme løken påfølgende natt. Da deler du den bare opp i mindre biter, sånn at den får nye “ferske” snitt-overflater med nye cellevegger som brytes ned.
Vil ikke rommet stinke løk?
Svar: Jo. Det er umulig å dra nytte av løkens egenskaper uten å få med lukta på kjøpet dessverre. Pass på at løken er så fersk som mulig, jeg prøvde en løk som må ha vært smågammel en gang, og lukten var rett og slett motbydelig. Det beste er nok å snike løken inn etter at den som hoster har sovnet, så hvis du ikke takler lukten kan jo dette være et tips dersom du har noen som kan hjelpe deg 😉
Kan vinduet stå åpent?
Svar: Helst ikke full luftings, men det går greit med vinduet på gløtt. Det viktigste er at det ikke er gjennomtrekk i rommet. Målet er at løk-lukten spres i rommet og blir værende – men jeg pleier alltid å ha vinduet på gløtt, og plasserer heller løken på andre siden av rommet.
Hvorfor virker ikke løktrikset på alle?
Svar: Det vet jeg ikke, men dette trikset virker først og fremst mot tørrhoste. Det er den samme kjemiske reaksjonen som fremkaller tårer i øyene når vi kutter løk, som oppstår i respirasjonsorganene når vi puster inn løk-gassen. Og slimhoste, astma, og andre lungeproblemer trenger muligens annen type behandling enn “mer fukt” for å oppleve bedring? (Jeg har ikke peiling, men jeg tar meg den frihet å synse litt..)
Virker det bare på barn?
Svar: Nei 🙂 Prøv det på gubben eller kjerringa også – etter at de har sovnet!
Er det bare gul løk som virker – eller kan man prøve med rødløk også?
Svar: Jeg har bare prøvd med gul løk, og har fått miksede tilbakemeldinger fra andre som har prøvd rødløk. Antar at siden rødløken er mildere, så vil effekten også oppleves som litt dårligere.
Men så tilbake til det jeg lovet Peter ikke å skrive om. For nå har jeg studert og utprøvd dette kjerringrådet siden jeg oppdaget det i januar 2016, og jeg har funnet ut noe ganske oppsiktsvekkende. Det skjer ikke hver gang, men i litt for mange tilfeller til at jeg mener det kan være tilfeldig.
Løken fjerner ikke bare tørrhosten – den bidrar til raskere bedring. Jeg vet det høres helt sjukt ut (fnis), men natt til i går med løk på soverommet var altså det som skulle til for å gjøre småttisen helt hostefri. Jeg måtte dobbeltsjekke med Peter i dag, og det har faktisk ikke vært et eneste host siden natten med løk på rommet.
Ja, selvfølgelig kan det være tilfeldig, men det skjer omtrent hver gang. Et par netter med løk på rommet, og hostingen avtar. Nesa fortsetter å renne, men hostingen blir bedre. Ikke vet jeg hvordan det henger sammen, men en ting er i alle fall sikkert; Løken, den er magisk 😉
Fortsett å teste ut det fantastiske løk-trikset – og tips familie, venner og bekjente som du vet lengter etter en natt uten hosting! Det skader ikke, og er uansett verdt et forsøk ツ
/ God bedring til alle små og store hostere der ute ♥
