Nå er mor i gang!

Faderullan, jeg burde vel nesten være litt stolt av meg selv som har hoppet på fargevalg-karusellen med en gang! Nøklene til huset fikk vi i går, og i dag tok jeg en runde med farge-øyne for å se for meg hvordan vi vil ha det.

Verdens søteste husselger ga meg en klem i går og sa hun gledet seg skikkelig til å se hva vi kom til å gjøre med huset i tiden framover. Og det var liksom så godt å høre, for det føles veldig feil å male over hennes tapet, hennes farger, i hennes hjem! For det føles jo som at vi buser inn i noen andres hjem med plan om å forandre helt.

Men, jeg tar henne på ordet og tenker at salget markerer at ett “husliv” nå er over – og at et nytt skal ta over. Vemodig og fint på samme tid 🙂

Noe av det jeg falt mest for på visning, var påbygget og stua. Stua ligger liksom nedenfor kjøkkenet, som en koselig liten krok der jeg ser for meg at vi kommer til å krype sammen under teppet i sofaen og se på Vaiana en regnfull høstdag om ikke så altfor lenge:

Jeg liker det, liker det veldig! シ
 

Men så var det jo meg og farger, da.. Jeg har for lengst innsett at jeg har kjørt meg fast i blå-grå-grønne-nyanser, og tror kanskje jeg kommer til å holde fast ved dem en stund til. Maling på slett vegg lar seg jo uansett male over i en fei – så nå er jeg ikke så stresset for om valget blir feil.

Men! Jeg tenker at det kan bli koselig med én farge på kjøkkenet, og en annen nede i stua! Eller? Peter er litt usikker, og da blir jeg litt usikker også. En mørkere TV-hule? Eller en lysere TV-hule?

Eller hvem vet, kanskje ender jeg opp med Warm Blush igjen. Og må male over igjen 😉
 

/ To be continued.. シ

Etter en forferdelig tøff og emosjonell uke med begravelse, visninger og skolestart, er jeg nå sliten som en tennissokk. Det hjelper ikke lenger å drikke kaffe, og hadde jeg kun hatt meg selv å tenke på den neste uka, tror jeg at jeg kunne sovet fram til søndag. Minst.

Jeg drømmer om en times massasje der nakke- og skuldermuskulaturen får kjørt seg, det verker seriøst fra brystet og opp etter ukevis med to skuldre oppunder ørene.

Huset vårt er fortsatt ikke solgt, noe som betyr at vi må ha enda en runde med visning – og akkurat det er en liten nedtur. Derfor var det ekstra godt med litt glede i dag! Vi har nemlig fått nøkkelen til vårt nye hus 🙂

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det føles helt uvirkelig i en sånn flytteprosess at vi etter flere måneder med venting plutselig skal få nøklene til vårt nye hjem, det har jo bare vært kaos og pakking og rot helt siden vi vant budrunden.

Men nå er altså huset endelig vårt, hvilket vil si at vi er eiere av to hus for øyeblikket.. Så nå blir vi nødt til å legge en slagplan! Jeg ønsker å fikse litt før vi flytter inn, mens Peter helst skulle flyttet inn i går. Så her må vi finne på noe lurt.

Jeg har jo skrevet om det før, at jeg har blitt så glad i husselgeren at jeg egentlig ikke ønsker å gjøre noe som helst i det nye huset – men jeg får vel bare ta meg i nakken og minne meg selv på at jeg tross alt er en forkjemper for fargerik maling på veggene 😉

Det blir utrolig spennende å komme i gang – selv om jeg som vanlig kunne tenke meg å bruke et par år på fargevalg. Men den tida er forbi! I morgen håper jeg å få tatt noen bilder av vårt nye hjem – og forhåpentligvis få noen tips i kommentarfeltet når det gjelder fargeråd 😉

Hei hei, fra mitt nye kjøkken 😍

Vi surrer jo rundt i en liten visningsboble om dagen, og gleden var stor da jeg i går plutselig fant igjen bilder av hvordan huset vårt så ut da vi kjøpte det for 5 år siden! Jeg husker det var pappa som sendte oss linken, og da satt Peter og jeg i leiligheten i Oslo og grublet på om vi skulle ta det store flyttesteget.

Det stod mellom Peters hjemtrakter på Kolbotn eller mine hjemtrakter i Larvik, og valget stod mellom å få et slitent oppussingsobjekt på Kolbotn til prisen av et fiks, ferdig hus i Larvik. Så da ble det Vestfold og solkysten 😉

Jeg e l s k e r før- og etterbilder, så her kommer et lite knippe med fotos fra huset vårt – 2013 vs 2018. Let’s go!
 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

På framsiden av huset har vi ikke endret så mye, men legg merke til hvor mye blåere himmelen er om sommeren enn om vinteren 😆

Vinter 2013:

Sommer 2018:

Vi har som kjent brukt god tid (tidenes underdrivelse, haha) på å male rommene innvendig, og tatt det litt ettersom det har passet seg med små barn og livet generelt. Gangen er kanskje det rommet jeg føler ble mest “hjemmekoselig” med litt farge 🙂

Før:

Etter:

(Farge: Green Leaf fra Jotun)
 

Kjøkkenet er som det var fra byggeåret, vi har bare malt et par strøk på veggene og byttet ut gardinene med lameller.

Før:

Etter:

(Farge: Hvit Lin fra Jotun)
 

Vi valgte samme lysegrå veggfarge i stua som på kjøkkenet, syns det bant rommene fint sammen. I stua har vi også malt taket.

Før:

Etter:

(Farge: Hvit Lin, fra Jotun)
 

Før:

Etter:

(Farge på TV-vegg: Dark Dijon fra Nordsjö/ The Abyss fra Jotun)
 

Soverommet til Peter og meg ønsket jeg å ha i en mørk gråfarge – selv om rommet da virker mindre. Jeg syns det er deilig å ha mørke, lune vegger der man skal sove. Taket malte vi hvitt – og dette rommet har med tida blitt husets jenterom med rosa detaljer 🙂

Før:

Etter:

(Farge: Matrix, fra Jotun)
 

Gutterommet har også fått ny farge, en blåfarge jeg elsker og aldri blir lei.

Før:

Etter:

(Farge: Gustaviansk blå fra Jotun)
 

I TV-stua har vi også malt, det er jo ikke så fryktelig lenge siden. Innser at jeg har blitt en sånn farge-dame som mener at farger gjør lykkeligere, haha 🙂

Før:

Etter:

(Farge: Green Leaf, fra Jotun)
 

Min absolutte favoritt-forandring i hele huset, er kontoret til Peter! Det morsomme er jo at Peter skulle velge maling selv, og da han kom hjem fra malebutikken hadde mannen som hjalp ham klart å blande feil farge.. Kanskje var det meningen? Vi endte da opp med fargen-som-alle-har-på-veggen-i-2018 – og den er jo bare rålekker 😉

Før:

Etter:

(Farge: Minty Breeze fra Jotun)
 

Jeg får stadig vekk snapper fra følgere som har blitt inspirert til å dra frem malepenselen – og ingenting gleder meg mer enn å se farge hos folket! Nå sitter jeg her og lurer på hvilke farger jeg skal ta med meg videre til nytt hus, og for en gangs skyld gleder jeg meg sjukt til prosessen 😉
 

/ Goood søndag! 🌸

I går skjedde noe skikkelig trivelig. Noe helt spesielt jeg har gledet meg til i flere uker!

For helt siden jeg startet bloggen, har jeg hatt en spesiell person som har kommentert på mange av innleggene mine. Vedkommende har sendt smilefjes og gode ord til både Peter og meg med jevne mellomrom, og selv om vi ikke kjenner denne trofaste bloggleseren, har vi etterhvert blitt veldig glad i henne.

Noen husker kanskje at jeg skrev om et julekort vi fikk i posten for to år siden som varmet skikkelig – og hvor morsomt det er at man kan føle at man etter hvert “kjenner noen” bare ved å lese kommentarene i kommentarfeltet.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Med tida har vi blitt venner på Facebook, og sendt mange meldinger om litt av hvert. Frøkna bor på andre siden av landet, og da hun for noen måneder siden ble invitert til bursdag i Larvik i august – sa jeg at hun måtte love å stikke innom når hun først var i nærheten.

Og i går ringte det på døra! Og der stod Liv 🙂

Og at det var vårt første møte, var det vel ingen som skulle tro – for makan til koselige timer er det lenge siden jeg har vært borti. Skravla gikk fra start til slutt, og det var altså så trivelig!

Ikke bare var det koselig endelig å få møte dama bak alle de fine kommentarene, hun hadde med seg hjemmelagde gaver til hele familien Klonk også ❤️

Mitt eget sitteunderlag!
 

En til som ble megaglad ;-)
 

Såpass hyggelig var det, at vi ikke klarte å runde av før skravlingen hadde gått langt over i barnas leggetid – og Liv rakk ikke engang å komme seg halvveis ut døra før vi fant ut at dette må vi gjøre igjen. 

Og vips så hadde vi utstedt vår første invitasjon til kaffe og kaker og overnatting i det nye huset. Og vi gleder oss stort, alle mann 🙂

Jeg liker å gå tur når livet skjer. Det klarner hodet og gir en slags ro. Ekstra heldig er jeg som har en hund som bestandig er klar for å traske sammen med meg, og i morges gikk vi den lange runda vår i småregnet.

(Licensed from: Buckley / yayimages.com)
 

Et stykke unna her vi bor, passerer vi et hus som er så flott. Jeg vet ikke hvem som bor der, men jeg har bestandig tenkt at det må være noen skikkelige ordensfolk. Du vet, sånne som har ting på stell – velstelt hage, friske blomster i vinduskarmen, bilen parkert i garasjen, en gårdsplass uten en eneste ugress-tust stikkende opp noe sted.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Uten å være dømmende, har jeg bestandig tenkt at det er eldre mennesker som bor der. Ingen barneleker i hagen, og gardinene er kliss like sånne Farmor hadde.

Og i dag fikk jeg endelig beviset på mine antakelser. For da jeg passerte huset, hørte jeg plutselig en merkelig lyd gjennom regndråpene. Det sa: “Tikk!”… “Tikk!”… “Tikk!”… fra verandaen, i jevnt og trutt tempo.

Jeg kikket nysgjerrig opp mot huset da jeg passerte, og der, et godt stykke ute på verandaen, sto det en eldre mann. Han var pen i tøyet, og veldig konsentrert.

Tikke-lyden kom fra ham, for der sto han i regnet og klipte negler.

Og jeg vet ikke hva det var med denne lille seansen gjorde meg så glad. Ikke bare hadde jeg hatt rett hele tiden da jeg hadde tenkt at her bodde det nok noen ordensfolk – men han høynet det liksom så innmari ved å stå utendørs i regnværet og klippe neglene sine en torsdag morgen.

Kanskje gjorde han det på eget initiativ, eller kanskje hadde han blitt beordret ut av kona. Akkurat det får jeg nok aldri vite. Men nå vet jeg i alle fall at ordensfolk klipper neglene sine utendørs i all slags vær. Og det gjorde meg litt glad til sinns シ
 

/ ☔️

– “Skal vi på fest de neste ukene?”, spurte Peter med hodet inni klesskapet.

– “Om vi skal på fest?!”, svarte jeg forbauset – skjønte ingenting.

– “Ja, skal vi pynte oss før vi flytter, eller kan jeg pakke ned dressene mine?”, fortsatte han.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

– “Vi flytter jo om noen uker!”, lo jeg, “Du kan trygt pakke ned alle dressene dine.”

Og så ble det sånn.

Dressene ligger nedpakket i en eller annen eske vi har stuet bort for lengst.

Ingen fest i sikte.

Men så trengte vi den sorte dressen likevel…

Jeg som var sikker på at alt kom til å ordne seg. Det pleier jo å gå bra, gjør det ikke – når man blir syk?

Men smertene var alvor, det kunne de funnet ut mye før, men nå var det for sent. Hvordan kunne dette skje?

For sent.

For sent for hva? Livet?

Og det eneste jeg tenker på er at jeg ikke rakk å se deg.

At jeg ikke fikk sagt til deg hvor fint det har vært å være tanteungen din, selv om du egentlig ikke var tanten min. Hvor glad jeg har vært for å ha en annen i familien å skratt-le sammen med, fordi vi ble født med like dårlig stedsans begge to.

Det å ha en annen i familien som heller ikke visste hvor øst eller vest var, og som fint kunne gå seg vill i en korridor. For ikke å snakke om alle gangene både du og jeg har trasket rundt på parkeringsplassen på Nordbyen og lurt på hvor i all verden vi har parkert bilene våre. Og ledd så tårene trillet etterpå.

Og nå sitter jeg her alene med den dårlige stedsansen min.

Hjertet verker. For sent.

/ Savner deg, tanta ❤️

Det er jo ikke så lenge siden jeg skrev om at bolig-fotografen og jeg bestemte oss for å tulle litt med megler, og tok et fasadebilde av huset som ikke akkurat innbød til salg. (Les innlegget her)

Rotet vi hadde stuet unna i garasjen kom tydelig frem, og dette bildet ble lagt sammen med de andre i den ferdigredigerte rullen – og sendt til megler uten noen kommentar. Han oppdaget det så klart, og presiserte at bildet med garasjen ikke skulle være med, haha 😉

I går hadde megler gjort klar salgsoppgaven, og sendte oss den for gjennomlesing. Jeg var mest opptatt av alle de tekniske detaljene, for å forsikre meg om at alt var riktig.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Bildene som skulle med i Finn-annonsen hadde jeg jo sett før, så jeg sveipet meg bare raskt gjennom dem mens jeg skumleste teksten megler hadde lagt til. Jeg så at jeg nærmet meg slutten da plantegningene dukket opp:

Det gjenstod ett bilde, da jeg sveipet meg videre. Og fikk se dette:

“Hei. Det er vi som eier kåken. Kjøp og løp eller smil og del!”
 

Hahaha! Well played, Mr Megler, well played 😉

* Her finner du huset vårt på Finn.no *

Det er enkelte ting som blir mer synlig i sommerhalvåret..

Hupps.
 

… enn det blir i vinterhalvåret…

Hysj.
 

/ Fyrt i peisen..? Nei herregud, det er jo femogtyve varmegrader ute jo, mann.. 😁

Jeg trodde aldri jeg skulle gi ryddetips på denne bloggen, men det siste året har jeg sverget til et tips som faktisk fungerer. Kanskje kjenner du til det fra før, om ikke – følg med nå 😉

Jeg tror det var Synnøve Skarbø som først nevnte dette i en eller annen setting, og jeg husker jeg ble litt flau over at jeg ikke hadde tenkt på det før. Jeg har nemlig et anstrengt forhold til klesskap, for jeg klarer rett og slett ikke holde orden. Det blir så fort kaos, og derfor syns jeg det er mye bedre å ha klær oppbevart i skuffer.

Men i alle år har skuffesystemet mitt begrenset seg til at jeg har vært godt fornøyd med å ha én skuff til sitt bruk. En skuff til sokker og undertøy, en til t-skjorter og så videre. Ikke noe dilldall – ikke noe system. Men så kom altså Frøken Skarbø og fortalte om sine rutiner, som sjokkerende nok viste seg å funke som bare det!

For i stedenfor å legge plaggene ferdig brettet oppå hverandre i stabel (eller bare kaste dem ned i skuffen som man også gjør fra tid til annen), legger du dem heller som dette:

Loddrette/skrå stabler gir full oversikt over t-skjorter, gensere, tightser og bukser! Denne skuffen har sett slik ut i et helt år nå – så jeg kan bekrefte at det faktisk funker.

Merk imidlertid at det kan bli litt rot dersom den som eier skuffen (og som ikke nødvendigvis er så opptatt av å opprettholde systemet) selv ønsker å ta frem og legge tilbake (og ta frem og legge tilbake og ta frem og legge tilbake og ta frem..) klær – da er det viktig å legge ting på plass igjen så fort du oppdager det.

Som en bonus, har jeg faktisk måttet innrømme for meg selv at det er gøyere å rydde tilbake rene klær som skal ned i skuffen. Det er som om skuffen ønsker velkommen hver gang jeg åpner den – i motsetning til klesskapet.

Så om du ikke har prøvd dette tipset i skuffen din, vet du hva du har å gjøre neste gang rydde-ånden kommer snikende 😉
 

/ Synnøve, watch out 😘😂

Endelig er bildene til prospektet klare!

Jeg er veldig glad for at meglerfirmaet vi har valgt, bruker egen fotograf som redigerer bildene selv. De fleste meglere sender bildene utenlands for redigering, og jeg syns det er en kjempefordel at fotografen som faktisk tar bildene står for redigeringen selv.

Nå som leker er pakket bort, og nips og naps og stikkelsbær har funnet veien ned i en eller annen flytteeske, kjenner jeg jo at det fortsatt føles veldig rart. Ikke bare fordi det er så ålreit å ha fått ordnet huset slik tanken min har vært å ha det hele veien, men også fordi det blir ufattelig vemodig å skulle flytte.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Selv om tida er moden for å gå videre, er jeg veldig glad i huset vårt. Og jeg håper så innmari det kommer til å få nye eiere som vil sette like stor pris på det som vi har gjort ❤️

Huset legges ikke ut på finn helt enda, men jeg tenkte likevel å dele noen av bildene med dere 😉

Kroken vår 🙂
 

Blåfargen på TV-veggen skal definitivt på veggen(e) i nytt hus!
 

Trappa er så fin til grønnfargen 🙂
 

Når fotografen e l s k e r hunder 😉 Teo ❤️
 

Kontoret til Peter 😍
 

Også var det megler-spøken, da.. Fotografen hadde som planlagt lagt ved dette bildet helt sist i bildeserien og var spent på meglers tilbakemelding 😉

Megler var veldig fornøyd med bildene, men helt avslutningsvis i mailen stod det: “Det siste bildet er helt uaktuelt, hahahahah” 😉
 

/ God tirsdag シ