Vanligvis pleier det å være litt “sukk” å legge seg søndag kveld og vite at en ny uke venter, men i går kjente jeg at det var helt greit. Etter en lang ferie, der søskenkranglingen nådde nye høyder mot slutten, var vi nå veldig klare for hverdag igjen. Ikke bare de to små, men de to store også.

Bare for å understreke det hele, fikk jeg i går en mail fra pappa med en link til en artikkel som het “Slik takler du søskenkranglingen“.. Først lo jeg litt, men da jeg begynte å lese, viste det seg at her var det lærdom å ta med seg!

For mens jeg har tenkt: “Åh nei, det krangles.. Igjen”, kunne Aftenposten fortelle meg både én og to ting jeg ikke visste om temaet. De hadde innhentet ekspertise på området ved å spørre en “Førsteamanuensis ved institutt for sosialt arbeid ved NTNU” – så her snakker vi peiling 🙂

Men denne førsteamanuensisen, Øyvind Eikrem, mener altså at man kan skille mellom tilsynelatende grunner og reelle grunner til søskenkrangling. “Kranglingen kan tilsynelatende handle om alt mulig, men går man i dybden vil man kunne se de egentlige grunnene”, sier Eikrem.

Dette gjør jo selve kranglingen med ett langt mer spennende, i alle fall for sånne som meg som har trodd at “Du begynte” er den egentlige grunnen til at det går ei kule varmt..

(Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com)

Artikkelen kunne fortelle at ofte handler kranglingen om sammenligning og konkurranse mellom søsken, og dermed er også søskenkrangling helt naturlig. Eikrem mener faktisk at kranglingen er viktig for den sosiale kompetansen, og akkurat her mener jeg det er verdt å ta frem pennen for å notere seg litt bak øret.

For når søsken krangler, øver de seg rett og slett på å håndtere konflikter. Konflikter kommer det til å bli mange av i løpet av et liv, både de man taper og de man vinner. Derfor kan denne kranglingen være svært lærerik!

Unntaket er selvsagt dersom det oppstår slåssing, kjefting og angrep på hverandre. I følge artikkelen kan disse reaksjonene være “tegn på at barnet mangler andre måter å håndtere temperamentet sitt på”, og da er det viktig at foreldrene tar kontroll over situasjonen.

Men ved “normal” søskenkrangel, er det viktig at barna får krangle i fred – uten innblanding fra voksne. Det gir erfaring i å være uenige, og god øvelse på konfliktsløsning.

Derfor skal vi altså vente i det lengste før vi griper inn, men dersom krangelen låser seg og man trenger en voksen problemløser, er det visstnok et par ting man bør gjøre. Og denne oppskriften syns jeg var fin:

Når to søsken har kjørt seg fast, kan den ene forelderen gå bort og rolig spørre hva som er problemet. Det er viktig at begge parter får forklare sin versjon av saken. Forelderen bør anerkjenne at begge har et problem, og spørre en av gangen om hva de tenker er løsningen på problemet. Det er viktig at ikke forelderen tar stilling til hvem som har rett.

Når den første har kommet med sin løsning, bør forelderen spørre den andre hva den tenker om det. Er den andre misfornøyd, må han/hun få legge frem sin løsning. Dette fortsetter til man finner en løsning  som godkjennes av begge.

For å kvalitetssikre løsningen, er det viktig som forelder å kunne svare “ja” på følgende spørsmål:

• Er løsningen rettferdig?
• Er løsningen gjennomførbar?
• Har begge parter en god følelse med løsningen?

Hvis svaret er «nei» på ett av spørsmålene, bør forelderen lete etter flere løsninger.

Helt avslutningsvis, sier førsteamanuensisen at det er viktig at ikke forelderen selv foreslår løsningen, uansett hvor åpenbar den er. Det er barna som må få følelsen av å ha løst problemet – løsninger som påtvinges ett eller flere av barna, blir ikke fulgt 😉

Alt dette skal jeg ha i bakhodet når det braker løs igjen. Viktig for den sosiale kompetansen, skal jeg tenke. Og at det ikke er noen selvfølge at søsken skal være bestevenner.

Og ikke minst at fravær av krangling er langt mer unormalt 😉
 

Les hele artikkelen i Aftenposten her: “Er barna dine uenige om det meste? Slik takler du søskenkranglingen”

Her om dagen hadde vi altså Jeanett, verdens triveligste bolig-fotograf, på besøk og vi skravlet så fælt at jeg på et tidspunkt måtte spørre om jeg skulle holde kjeft sånn at hun fikk konsentrert seg.

Jeg hadde jo styra en del i forkant av denne dagen, og var så nysgjerrig på hvordan det er å jobbe utelukkende som fotograf for et meglerfirma. Er alle kundene like stresset som meg?

Jeanett fortalte, og det var gøy å høre om de ulike typene hus-selgere som finnes. Alt fra rydde-stressede-selgere som meg, til “vi-har-akkurat-spist-middag-vil-du-vi-skal-rydde-av-bordet-før-du-fotograferer”-selgere som kanskje ikke helt vet hva det vil si å ta bilder til en salgsoppgave.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Da Jeanett skulle gå, spurte hun om det var noe vi hadde glemt å ta bilde av – og jeg svarte på tull “Vi har glemt boden, og inni garasjen”. Alle som har tatt bilder før salg vet jo at disse rommene knapt er mulige å komme inn i på selve foto-dagen, så vi lo litt, før Jeanett smilte lurt.

Så spurte hun om vi ikke skulle tulle litt med megleren vår. Han er verdens triveligste fyr, så da hun skulle knipse bilder av husets fasade, åpnet jeg garasjeporten – slik at alt rotet nærmest veltet ut. Og Jeanett knipset, mens vi humret godt begge to.

Hun skulle sende alle de ferdig redigerte bildene til megler samme dag, og jeg er mildt sagt spent på hva han tenker om fasade-bildet. Haha.

/ Solgt! 🏠📷

Da Peter og jeg bodde i leilighet i Oslo, var det kun på den årlige dugnaden vi puslet med grøntarealer. Resten av tiden hadde vi bare oss selv og leiligheten å tenke på.

Men da vi kjøpte hus, fikk vi jo naturlig nok både hage og gårdsplass på kjøpet, noe vi tenkte kom til å gå helt fint. Det gjorde det jo også, men vi har hele tiden tatt ting når det har passet oss. Klipping av gresset har for eksempel blitt gjort først når det har blitt altfor langt (og dermed også tatt dobbelt så lang tid 😉

Jeg kommer aldri til å glemme den gangen bestefar kom tassende over det litt for lange gresset, og mumlet i det stille: – “De skulle hatt ei geit, de..”

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det har vi ledd mye av i ettertid, for han hadde jo helt rett. Han hadde mildt sagt en litt annen standard enn oss, og jeg tipper han lurte på hva naboene tenkte om oss som lot det surre og gå på halv tolv. Men i den verste småbarnsperioden har hage stått langt nede på prioriteringslista – og jeg ville valgt likt om jeg skulle gjort det på nytt 🙂

Mens Peter har vært ansvarlig for å klippe gresset, har jeg luket ugress her og der – og jeg må si det er utrolig fascinerende hvordan naturen jobber og jobber i det stille med å ta tilbake området sitt!

Da vi kom hjem fra ferie for noen uker siden, hadde det vært spire-fest i grusen – små skudd tittet opp av jorden både her og der. Jeg ser for meg hvordan det ville sett ut om vi tok et par år på jordomseiling, uten å få noen til å ta seg av hus og hage. Det trengs jo faktisk kontinuerlig vedlikehold, hvis ikke tar naturen bare over. Fascinerende greier.

Nå som vi skal flytte, får vi stor hage med masse muligheter. Jeg tror det blir gøy, og har faktisk en følelse av at både Peter og jeg kommer til å trives med å pusle i hagen. Greit med voksenpoeng kanskje, men det er jo faktisk ganske trivelig..?

Svigermor har lovet å hjelpe oss med å plante stauder og bær-busker – og jeg gleder meg til vår første vår og sommer med ting som kommer til å blomstre til forskjellige tider. Litt som å være på oppdagelsesferd i egen hage.

Okei.. Jeg innser at dette kvalifiserer til en hel bøtte med voksenpoeng. Men det får være greit 😉
 

/ 🌱🌸

Fyttiflate. Tenk at denne dagen endelig går mot slutten!

Akkurat nå vet jeg ikke hvordan i huleste jeg har klart å bli så vanvittig sliten, men jeg ligger i alle fall som et slakt på senga akkurat nå. Fotografen har vært her i dag, bildene av huset er ferdig knipset. For en følelse!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I går prøvde jeg å forklare Mormor hvorfor det har vært så kaos den siste uka, at jeg har måttet rydde huset slik at det skal se ut som det ikke bor folk her. Hehe, eller i alle fall at det bor en familie her uten så mange ting. For det er jo huset som skal komme frem på bildene, ikke alle tingene våre. Og vi har som kjent en del ting.

Bare for å ta et eksempel, så har det jo vært fryktelig praktisk at ungene har hatt lekene sine i halve stua. Ikke særlig vakkert, men kjekt og.. livlig. Leker i stua er en typisk ting som funker fint i hverdagen, men ikke akkurat den dagen fotografen kommer på besøk 😉

Så vi har ryddet – samtidig som jeg har prøvd å tenke smart. Det er vel derfor jeg har blitt ekstra sliten. For jeg har selvfølgelig stort sett brukt det vi har av ting fra før, slik at jeg har sluppet å kjøpe så mye nytt. Samtidig har jeg pakket ned ting underveis i flytteesker, klare for nytt hus. 

Og så har jeg flyttet rundt på ting for å få litt orden, og tørket støv av ting som har stått i boden litt for lenge, og som skulle vært oppe på veggene for lengst. For eksempel ungenes nattbord:

Fint, sant? Stått i boden i to år! *flau*
 

I god, gammel Familien Klonk-stil, hadde vi selvfølgelig klart å feilberegne tida i dag, og var på langt nær ferdige da fotografen ringte på døra. Jeg hadde planer om å fikse pynteting i siste liten, men det måtte jeg gjøre i full fart etterhvert som kameraet knipset rom for rom. Så det ble jo ikke akkurat sånn jeg hadde tenkt, men pytt sann.

Jeg rakk å smelle opp to bilder på kontoret til Peter, som jeg mener satte prikken over i’en i det fine rommet hans:

Spørs om han får jobbet noe særlig framover, med to par øyne som stirrer 😋
 

Palmen i stua, som Peter trodde vi hadde kjøpt inn nå – men som vi har hatt i stua i tre år. #mann
 

Bryllupsgavene vi fikk i posten fra bloggleser Cecilie har fått rammer 😍
 

Gule egg som matcher puta i sofaen – som ikke skulle stå på bordet, men som gjør det likevel..
 

Nå har jeg mest lyst til ikke å rydde en pøkk på mange dager. Men det går jo ikke, om et par uker er det visning, så planen får vel heller bli å liste seg stille rundt fram til det.

Eventuelt ringe Mamma og Pappa og spørre om vi kan låne hytta den neste måneden. Vi får se 😉
 

/ 😴

Det er bare et par dager igjen til fotografen kommer for å ta bilder til salgsoppgaven – og hodet mitt koker. Jeg har en altfor lang liste over ting jeg skal fikse før den tid – blomster her, puter der, rydding her og støvtørk der.

Selv om jeg sverger til lister over ting som skal ordnes, våkner jeg stadig vekk i 3 – 4-tida om natten og lurer på hvordan jeg skal komme i mål. Jeg rydder og rydder, mens gubben og barna roter.

Men oppi all denne moroa har vi heldigvis vært kjempeheldige, for selv om det er en måned igjen til vi tar over vårt nye hus, har vi allerede nå fått et rom til disposisjon. Dette har gitt oss muligheten til å begynne flyttingen, og vi har tømt både bod og samtlige kryploft allerede.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Fokuset de siste dagene har altså vært å få ting ut av huset, slik at det blir mye mindre å rydde før visning.

Men da jeg stod i garasjen i formiddag, rullet det plutselig opp en stor lastebil foran huset. Jeg skjønte ingenting, og enda mindre forstod jeg da døren til huset åpnet seg, og Peter spratt ut og svinset fornøyd bort til sjåføren som hoppet ut av lastebilen.

Jeg ble stående å glo, for jeg ante virkelig ikke hva som var på ferde. Lasteplanet åpnet seg, og ut rullet en gigantisk flatpakket eske. Peter kvitterte, før de to gutta bar esken inn i gangen.

På dette tidspunktet stod jeg og måpte, hva i all verden var dette for noe? Hva hadde Peter kjøpt som var over to meter langt og åpenbart veide mer enn nok?

Joda. Ikke vet jeg om jeg skal le eller gråte, for i denne flytteprosessen har altså min kjære mann, heretter kalt “flytteidioten”, klart å bestille seg et gigantisk pokerbord. Et pokerbord! Ikke bare er det stort og veier 30 kilo, nei, han skal ha det i rommet over garasjen dit vi skal flytte!

Nevnte jeg at vi ikke skal flytte før om en måned? Og at vi nå har fått et pokerbord i hus, som vi ikke får fraktet noe sted før vi leier flyttebil om minst fire uker?

Så mens jeg organiserer og vrir hodet for å finne ut hvordan vi skal få tømt garasjen for ting før visning, har vi nå fått en to og en halv meter lang eske som vi må finne plass til.

Men som flytteidioten så fint sa det; “Neida, jeg bare tenkte som så: Greit med alt som er gjort.”

/ *Pust med magen* 💆🏻

Hadde vi visst at dette kom til å bli tidenes varmeste sommer, tror jeg neppe vi hadde valgt å flytte akkurat i år 😉

I 30 varmegrader må jeg stadig vekk minne meg selv på hvor gøy det er å få det fint, for nå er det egentlig for varmt til å gjøre noe annet enn å ligge på stranda. Men det er det definitivt ikke tiden for nå, og denne uka har mine fantastiske svigerforeldre vært på besøk for å hjelpe oss med praktiske ting som skal ordnes før huset skal legges ut for salg.

Og jeg er så takknemlig at jeg ikke vet hvilket ben jeg skal stå på.

For fytti flate så vanskelig det er å få gjort ting med to barn i hus, to barn som ikke bare begynner å bli rimelig klare for å komme tilbake til hverdagen igjen etter ferie – men som også har satt inn det jeg antar må være sjette-giret i søskenkrangling.

Så da min lillesøster i går ringte og spurte om hun og mannen skulle hente ungene og ta dem med på stranda, begynte jeg nesten å grine. Og bare for å toppe det hele, ringte mamma i dag morges og sa hun hadde fått fri fra jobben, så hun og pappa ville svinge innom og ta med seg småttisene en tur på hytta. Halleluja!

Dette ble redningen vår, for både i går og i dag ble to skikkelige arbeidsdager, og både Peter og jeg innså at vi aldri hadde kommet i mål med de tusen tingene som skal fikses, uten hjelp. Men nå er vi altså mer eller mindre i rute!

Svigerfar mente han måtte opp i stigen siden han var eldst 🙈
 

Pålene har endelig fått et par strøk maling…
 

… og terassen har fått et strøk (grå) olje 😋
 

Malingen, som altså skulle vært gjort for evigheter siden, er nå på stell, ledninger som har hengt på halv tolv litt for lenge er festet perfekt, og huset begynner å bli rimelig representativt om jeg må få si det selv 🙂

Nå som de største tingene snart er ferdige, begynner jeg faktisk å glede meg til detaljene. Freshe blomster og rene håndklær, type of thing. Det nærmer seg nå!

Så den neste uka skal jeg fikse puter. Det kan visst aldri bli nok puter. Også skal jeg gjøre alt jeg kan for å holde liv i blomstene fra Rønnaug, sånn at jeg slipper å kjøpe nye 😉

Pelargoniaen fra Mormor stortrives i varmen 😍
 

/ God fredag ☀️

Fra dag til dag er det ikke lett å registrere at barna blir større. Men man merker det virkelig når man kommer tilbake til et sted man ikke har vært på to år 🙂

For da har man jo minnene om hvordan det var forrige gang man var her. Den gangen vi måtte fotfølge den lille tassen som tasset fortere enn godt var. Som ville utforske kriker og kroker, og som gjerne forsvant rundt hushjørnet fortere enn svint.

Det siste det var rom for, var avslapning i solveggen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Også sitter man her nå da, et par år etter, og innser plutselig at man har strikket fire hele runder på strikkeprosjektet. Og at man i tillegg rakk å drikke en hel Ramlösa med appelsinsmak uten at den ble verken lunken eller dvask.

For den lille tassen vil helst klare seg selv nå, og fotfølger storebror og fetter som er ute på nye eventyr.

Og sånn har det seg at man plutselig kan få ti deilige minutter for seg selv i det herligste som finnes på en varm sommerdag:

Hengekøya 🙂

/ Små, herlige sommergleder 😍

Rekk opp hånda alle som har glemt hvor slitsomt det er å flytte 🙋🏻

Ålreit, så er det noen uker til det smeller på ordentlig, men det lakker og lir til fotografen kommer på besøk for å ta bilder av huset til salgsoppgaven. Og nå som det i tillegg er sommerferie med to småttiser hjemme, har vi virkelig ingen tid å miste!

Jeg, som til vanlig bruker to år på å bestemme meg for hvilken farge jeg skal ha på en TV-vegg, har nå for alvor fått kniven på strupen. Alle tingene jeg har hatt stående i boden, som skulle kommet opp på veggene for lengst – er nå plukket fram fra glemselen og venter på å få sin etterlengtede plass på veggen.

Hodet er konstant stresset, for med kniven på strupen er det jo enda verre når jeg ikke klarer å bestemme meg! Men, det må jo ordne seg på et vis. Det må jo bare det.

Tidenes beste sommer (beklager til dere i nord som kanskje ikke er like enige) ruller og går, mens Peter og jeg smårydder mellom slagene. Og akkurat nå må jeg innrømme at det føles godt å få sortert ting i skuffer og skap.

For er det noe som er fint med å skulle flytte, så er det i alle fall at man får tenkt godt gjennom hver eneste ting man eier – før man vurderer om det skal bli med videre på ferden. Ting kan selges, ting kan UFFes, ting kan gis bort. Det viktigste er å ikke dra med seg ting man ikke har bruk for, inn i et nytt hjem 🙂

Men så dukker det opp tvilstilfeller da, som i dag da jeg ryddet i en skuff, og disse dukket opp:

Kan jo ikke kaste dem..? Eller?
 

Først pælmet jeg dem i søpla, men så angret jeg rett etterpå. Man vet jo aldri når man kan få bruk for partybriller! Så de fikk bli med videre X-) 

Men i en skuff på badet dukket det opp noe helt annet, som jeg ikke hadde savnet – og som definitivt ikke får bli med videre:

Takk, og farvel 😂
 

For nå er det en ny tid i nytt hus med nye gleder, og jeg har ingen planer om å ta korken av den flasken der igjen med det første…

Men brillene blir 😉
 

/ 😎

I fjor kjøpte jeg trampoline for feriepengene – i år kjøpte jeg noe helt annet 🙂

For det er vel sånn det er å ha hus, at det til enhver tid er en rekke med ting som gjerne skulle vært fikset..? Selv vi, som har et lettstelt og relativt nytt hus, har hatt diverse ting som har stått på fikse-lista en stund nå. Ting vi hadde planer om å fikse i fjor, men som ble utsatt fordi det ikke hastet sånn veldig.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Spesielt én ting har vi tenkt på lenge, en skikkelig jobb som vi var litt usikre på hvordan vi skulle løse.

En utvendig stor-jobb…

Og sånn hadde det seg, at mens jeg i fjor kjøpte trampoline for feriepengene – ble det i år noe langt kjedeligere, men mye mer betryggende! I år kjøpte jeg nemlig: Utvendig tak- og husvask!

Hvis ikke dét gir utallige voksenpoeng, så vet ikke jeg 😉

For etter fem år, hadde det blitt både mose på taksteinen, og diverse områder på kledningen med det jeg antar var grønske. Og min mann Peter hadde selvfølgelig planer om å “fikse det sjæl”. Hvor vanskelig kan det være liksom, å spyle et tak og klatre i en stige?

Så jeg måtte sette ned foten. Det siste jeg trengte nå, var en mann som bega seg ut på en strabasiøs ferd, balanserende på hustaket, med en høytrykksspyler i hånda. På forsiden av huset kunne vi brukt lift, men på baksiden måtte vi brukt balansen. Herreminhatt, jeg grøsser bare av tanken.

Derfor satte vi fagfolk på saken, og etter to dagers arbeid skinner huset, både tak og vegger! Jeg er så fornøyd, og må innrømme at det var ufattelig deilig å la folk som vet hva de driver med, ta seg av den omfattende jobben det tross alt var.

Jeg må også få si at det føles litt kjipt at vi ikke fikk gjort dette før – sånn at vi fikk nyte det rene huset vårt uten å være på flyttefot. Men det er vel sånn det er, at ting man har utsatt i det lengste, plutselig får fart på seg når huset skal selges.

Men som en leser så fint kommenterte: “Alt som fikses når man skal selge, hadde ikke blitt fikset dersom man ble boende”. Og det er vel noe i det 😉

Om ikke annet føles det vanvittig godt å skulle selge et nyvasket hus. Og ikke minst at jeg slapp å finne ut hvordan Peter ville klart seg med høytrykksspyleren x antall meter over bakken..

/ 😅

For noen dager siden skrev jeg om min noe traumatiske opplevelse i telt da jeg gikk på barneskolen. Jeg har i alle år vært ganske sikker på hvem det var som lyste på oss med lommelykt fra utsiden, men jeg hadde jo ikke noe ønske om å navngi den mistenkte.

Det jeg ikke hadde tatt med i beregningen, var at mitt gamle nabolag kunne komme til å finne veien inn på bloggen..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg fikk jo helt vondt da jeg oppdaget at John hadde vært innom og lagt igjen en kommentar, for han er den typen nabo som alle liker – en bestandig blid pappa som aldri kunne funnet på å skremme noen som sov i telt.

Men også på Konatil sin Facebook-side, var spekuleringen i gang. To andre som var naboer på den tiden, mente nemlig at ikke bare kunne de huske selve hendelsen, men også hvem som stod bak.. Og den skyldige måtte være Jørn!

Jørn, som for øvrig er sønnen til John, var sannsynligvis den siste jeg ville mistenkt, kanskje nest etter John. Jeg var rimelig sikker på at det ikke kunne være Jørn som stod bak, men siden de to jentene virket ganske sikre i sin sak, begynte jeg å likevel å tvile.

Men innen jeg var klar for å svare de to jentene som hadde beskyldt Jørn – hadde noen åpenbart tipset Jørn selv, om diskusjonen som foregikk bak hans rygg.

Og sånn hadde det seg at Jørn måtte legge inn en liten forsvarstale på Konatil sin Facebook-side, for å svare de to gamle naboene som mente de husket hendelsen.

Og svaret var så artig at jeg ble nødt til å sende Jørn en melding og spørre om jeg kunne dele det videre 😉

Så ja. Selv om jeg ikke ønsket å navngi noen, så har jeg nå lært at man skal være litt forsiktig med å fortelle historier fra gamle dager. For neste gang er det ikke sikkert det er en kjernekar som Jørn som føler seg mistenkeliggjort 😉