Jeg har jo skrevet om det mang en gang før, at kommentarfeltet på bloggen er fascinerende greier. Stort sett er det kommentarer som omhandler innleggene, men en gang i blant dukker det jo opp litt mer spenstige ting 😉

Her om dagen fikk jeg en kommentar der det stod at jeg var en “salty bitch”.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Dette gikk jo så klart ikke upåaktet hen, for hva i all verden er en “salty bitch”? En bitch er vel ikke akkurat positivt ladet, men blir det bedre eller verre med “salty” foran?

Peter hadde heller aldri hørt uttrykket før, så der var det ingen hjelp å få. Jeg henvendte meg til min personlige google på snap som jeg pleier når jeg står fast, men denne gangen var det ingen hjelp å få fra Snoogle heller!

Ingen hadde hørt om “salty bitch” før, og Snoogle måtte faktisk bruke Google 😉

Takk til følgerne som googlet for meg! 😍
 

Definisjonene som gikk igjen, var at Salty Bitch er: 

♥︎ “One who is depressing, sad and overall dampens the mood of others”

♥︎ “Someone who is so awsome others can´t handle it”

♥︎ “Someone who is butthurt at life in general”

Jeg antar det ikke var den midterste definisjonen som var hensikten med kommentaren, for den var jo ikke akkurat vennligsinnet.

Men likevel må jeg jo få si, at for en kjedelig småbarnsmor som meg, så er det jo unektelig litt spennende å bli titulert som “The salty bitch” en gang i blant. Det sparker jo litt, gjør det ikke?

Og for å sette prikken over i’en, våknet jeg til denne meldingen fra min bestevenninne i dag morges:

“Ugliness for ten years” eller sende “salty bitch” videre 😂
 

/ God langhelg – og følg umulius82 på snap for mer salty-bitch-moro 🎉

Tidligere denne uka, var jeg på leting etter et bilde av Peter og meg som jeg mente ble tatt rett etter at vi hadde møtt hverandre for 7 år siden. Jeg husker det ble tatt i en park i Oslo, men jeg var veldig usikker på om bildet hadde blitt postet noe sted.

Jeg googlet og snoket rundt inne på Pappahjerte for å være sikker, og som forventet kunne jeg ikke finne det. Men så kom jeg plutselig på at jeg kunne sjekke Peters gamle bildearkiv på Facebook, for i gamle dager la man jo gjerne ut rubbel og bit på egen Facebookside.

Jeg fant ikke bildet av Peter og meg i en park i Oslo for 7 år siden. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men jeg fant noe annet.

Jeg fant dette.

Før i tiden ville jeg sannsynligvis humret høyt og holdt dette bildet for meg selv. Men… Jeg har jo blitt en Kihlman nå, og vi Kihlmen (heh..) tenker mer i retningen: Det må da gå an å bruke dette bildet til noe..?

Peter elsker jo utfordringer, så hva om jeg poster dette bildet på Konatil sin Facebookside, og setter et hårete (…) mål om å få x antall tusen likes – så er sommerklippen til Peter i boks?

Og da mener jeg ikke å “klippe det sånn for gøy, på badet”.. Da tenker jeg at han må gå sånn i noen dager for at frisyren skal få muligheten til å sette seg skikkelig 😉

Men dette må da såklart planlegges. Skal ragget på sidene vokse litt først så det blir ekstra bra? Skal vi time det slik at klippen tas rett før avreise til Spania? Eller mens vi er i Spania? Eller rett før avslutningen i barnehagen? Hvor lenge må han gå med sommersveisen før han får lov til å justere den?

Og ikke minst: Hvor mange likes må bildet få før sommerklippen er i boks?!

Jeg kjenner jo allerede nå at dette kommer til å bli gøy! Kanskje ikke akkurat idet Peter leser dette innlegget, men forhåpentligvis om en stund X-)
 

/ Og ja.. Det er selvfølgelig jeg som eventuelt skal ta meg av klippingen 😆

Gratulerer med dagen, Norge!

Jeg elsker 17. mai, jeg elsker bunad, jeg elsker å gå i tog, jeg elsker korps, jeg elsker is – ja, jeg elsker Norge!

Men det er én ting som skiller seg ut som ekstra befriende ved hele denne dagen, nemlig å ta av seg bunaden. For er det en ting vi med bunad vet, så er det at den er helt magisk å få på seg, men minst like magisk å ta av seg 😉 Og nå er det gjort!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nå venter snart Borgertoget, der jeg dessverre skal ha på joggedress og super-behagelige joggesko 😉

Håper du har en fin 17. mai – hvor enn du måtte befinne deg! 🇳🇴
 

/ Hipp hipp heisann 😄

Kvelden før den store dagen. Lukten av stress, og synet av bunadsskjorta som henger klar og roper på strykejernet.

Sånn pleier det i alle fall å være.

For å stryke bunadsskjorta er noe herk. Det er ikke det at jeg ikke kan stryke, det er bare noe av det kjedeligste som finnes! Dessuten har bunadsskjorta så mange kriker og kroker og steder det kan gå galt. Liker det bare ikke.

Men så var det Mormor, da. Du vet, hun som pleier å ordne ting for meg, og som liker å få ting gjort. Hun ringte for noen uker siden:

– “Ja du, det var den bunadsskjorta di..”, hørte jeg stemmen hennes i telefonen. 

– “Heh.. Bunadsskjorta ja?”, svarte jeg, mens jeg lurte på hvor i all verden jeg hadde lagt den etter at jeg vasket den i fjor. Den lå nemlig ikke på sin vante plass, hvilket var veldig merkelig.

– “Ja, kan ikke jeg ordne den skjorta for deg til 17. mai, da?”

– “Åh, har du virkelig lyst til det?”, svarte jeg, mens jeg febrilsk prøvde å tenke meg til hvor den kunne være.

– “Ja, den skjorta ordner jeg, vet du!”, fortsatte Mormor med et smil.

– “Eh ja”, mumlet jeg, “Jeg må bare finne ut hvor jeg kan ha lagt den..”

– “Lagt den?”

– “Eh, ja..”

– “Bunadsskjorta?”

– “Eh, ja..”

– “Men kjære deg, den har jo jeg her hos meg.”

– “Hos deg?!”

– “Ja? Jeg sa jo i fjor at du kunne sende den ned til meg så fort du hadde vasket den. Og det gjorde du.”

– “Ååååå”, pustet jeg lettet ut.

– “Så det er fint, det”, fortsatte Mormor, “Jeg stryker den, og tar den med når jeg kommer innom neste gang.”

Så tusen millioner takk, Mormor. På grunn av deg vil hele bunadsskjorta være strøket i morgen, ikke bare de områdene som syns 😉

/ 🇳🇴❤️

Jeg kommer fra en bunad-familie. Alle jentene har fått Vestfold-bunad til konfirmasjonen, noe jeg selvfølgelig er ufattelig takknemlig for. Men vi har også en god gammel tradisjon i familien, nemlig at bunadene rullerer etter behov!

Alle bunadene i familien er nemlig i mer eller mindre forskjellige størrelser, og etterhvert som kroppene våre har forandret seg, har vi enten byttet bunader, eller fått dem sydd ut.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det “å komme seg inn i bunaden” har vi altså bestandig hatt et avslappet forhold til i familien, også de årene der bunaden faktisk ikke har passet og man har måttet finne seg noe annet å ha på på 17. mai.

Pytt sann, sånn er jo livet! Kroppene våre er stort sett i konstant endring, og det er klart det har mye å si for om bunaden passer eller ikke. Er det én ting vi med bunad vet, så er det at materialet ikke er av typen stretch…

Men i dag leste jeg en sak i MinMote (les her) om Unni Irmelin Kvam, som har skrevet to bøker i serien “Min bunad”. Og Unni slår rett og slett et slag for bunadskroppen!

Unni ønsker å definere bunadskroppen som en motvekt til kroppspresset sommerkroppen fører med seg. Hun ønsker at bunadskroppen kan fortelle deg at du har forandret deg, og at bunaden dermed må tilpasses. At det handler om å akseptere at kroppen forandrer seg, og tilpasse bunaden deretter. Og det syns jeg er en fin tanke 🙂

De fleste bunader er jo montert med “mulighet for utvidelse”, men på et eller annet tidspunkt pleier disse mulighetene å være oppbrukt. Og det å sy ut en bunad kan fort koste ganske mange tusenlapper, så det er jo ikke sånt man bare gjør i en fei.

Derfor føler jeg bare for å si: La oss tenke mindre på sommerkroppen 2018 og mer på bunadskroppen 2018!

La oss minne hverandre på at bunadskropp er bunadskropp. Passer ikke bunaden i år og man ikke har mulighet til å sy den ut – så er det sånn det er med den saken. Ingenting å henge med nebbet for, og sannsynligvis vil bunadskroppen 2019 se helt annerledes ut uansett.

Men skulle det likevel føles litt trist, så hjelper det kanskje å tenke at du garantert ikke er alene om å la bunaden henge i skapet førstkommende torsdag. Men om det finnes flere bunader i familien, kan det kanskje være muligheter for litt bunads-rullering?

Det kan jo tenkes det er flere i familien som har brukt opp sine “muligheter for utvidelse” 😉
 

/ #BK2018 シ

Vår første bryllupsdag unnagjort, tenk at det allerede har gått ett helt år siden den bittelille vielsen og den skreddersydde helgen med forloverne i Oslo! Det føles faktisk ikke ut som det er så lenge siden 🙂

Jeg landet til slutt på at det var koselig å gi min kjære mann en liten oppmerksomhet i anledning dagen. Jeg spurte jo om tips her på bloggen for en stund siden, og veldig mange mente det var betegnende med en papirgave siden den første bryllupsdagen tross alt heter papirbryllup.

Jeg kom derfor på en idé, som jeg selv syns var både søt og kjempelur! Ideen innebar at jeg måtte børste støvet av gamle kunster, og lage noe jeg ikke har gjort siden barneskolen 😉

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

En papirspå! Hvor gøy var det ikke å lage spå da vi vår små? Jeg valgte å fylle den med åtte forskjellige opplevelser, alt fra valgfri opplevelse for to på kulturhuset, til matplanlegging i to uker 😉

Gaven var å åpne to luker – og Peter ble superglad!

Et koselig tips til andre som også skal feire papirbryllup i nærmeste fremtid! Eller, egentlig et tips til alle som skal ordne gave til omtrent hva som helst. Her er det jo bare å slå seg løs i spåens åtte luker – bare fantasien setter grenser!

Det kan jo være forskjellige varianter av alt fra kostbare til gratis ting, og jeg er overbevist om at det kan bli en hit for både liten og stor 🙂

/ God ny uke, folkens! 🌠

Det har vært noe rart. Jeg har ikke helt klart å sette fingeren på nøyaktig hva, men det har vært noe. Et eller annet som ikke har stemt helt, og i dag gikk det opp for meg hva det var.

For i dag morges våknet jeg til voldsom romstering, tassende føtter og hysjing fra liten og stor. Etterfulgt av knirk i parketten, og en soveromsdør som gled langsomt opp.

Så stemte tre glade stemmer i med bursdagssangen, og mor smilte fra øre til øre der hun lå med hodet godt nedi puta. Tegninger og gaver innpakket i papir festet med minst to ruller tape, og kakao og boller med vaniljekrem dandert på et serveringsbrett.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det er gøy med bursdag. Selv om tallet for lengst har begynt å dra fra opplevd alder i hodet, er det fortsatt litt stas å fylle år 🙂

Men for to år siden, ble bursdagen min spesiell. Begravelsen til Farmor falt på samme dag, og det ble naturlig nok en veldig spesiell dag for meg. Det eneste jeg husker, var: “Kondolerer. Og gratulerer.”

Det ble en sår dag, og derfor ønsket Peter og jeg å gjøre bursdagen min ekstra fin i fjor. Vi ønsket å fylle den med glede igjen, så vi bestemte oss for å gifte oss på dagen min.

Men siden 13. mai falt på en lørdag, måtte selve vielsen på tinghuset skje dagen før. Og selv om det altså stod 12. mai i papirene, var Peter og jeg fast bestemte på å få 13. mai som dato i ringene våre. Derfor valgte vi å sette på ringene på bursdagen min, slik at dét skulle bli selve bryllupsdagen.

I flere dager nå, har jeg gledet meg til vår aller første bryllupsdag. Tenk det, vi har vært gift i et helt år! Men i dag ble det bare feil. Med huset fullt av gjester, føltes det ikke helt som bursdag, og ikke helt som noen bryllupsdag.

Etter at barna var i seng for kvelden, sank Peter og jeg ned i hver vår stol. Og det var da vi innså det: Det var jo i går som var dagen! Det var i går det var nøyaktig ett år siden vielsen i tingretten, det var i går Peter og jeg trasket rundt i Bergen, to lykkelige personer på en slags bryllupsreise, som tilfeldigvis på akkurat den dagen fant kunstverket vi hadde lett etter helt siden bryllupsdagen.

I går var det kjærlighet i luften og bryllupsklokker i det fjerne. I går var dagen vår. Den 12. mai, datoen som står på papiret, men ikke i gifteringene. Vi har prøvd å si noe annet i et helt års tid, men når vi først innså det, så var det noe som falt på plass. Så i dag feirer vi ett år og én dag ❤️

/ Noen som kjenner en rimelig gravør? x-)

Jeg kommer aldri til å glemme den dagen kompisen min i fullt alvor stakk innom og sa han måtte prate om noe viktig. Han hadde nettopp truffet ei jente fra Bergen, og hadde allerede uttrykt at det var drømmejenta.

Jeg husker han satte seg ned i sofaen, før han sukket tungt: – “Off, Christina. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg mener: “Goood mååååræææææn” – hver jævla dag! Jeg vetta faen om det går, jeg?”

Gjett om vi har ledd av dette i ettertid.. Det skal sies at forholdet skar seg, men jeg tror ikke det var på grunn av dialekten 😉

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Hele denne historien kom jeg på i går morges, da vi skulle ned i frokostsalen på hotellet. Vi gikk bort til den unge mannen som stod og registrerte gjestenes rom-nummer, han bladde i papirene da Peter sa: “Rom 352!”.

Den unge mannen løftet blikket og kikket på oss, før han utbrøt med et stort smil: “Neimen, god måræn!”

Og det var da det gikk opp for meg hvor herlige dere bergensere er. Hvor fin dialekten er, hvor glade og takknemlige dere er for sol og fint vær, hvor vennlige dere er mot turister som oss, og ikke minst hvor godt dere tar dere av turister fra utlandet.

Jeg har kanskje bare opplevd byen i tre dager, men det er ingen tvil: Jeg ❤️ Bergen!

Torsdagen var grå – men Bergen var fortsatt vakker
 

Paraplyer på alle kanter – jeg hadde lagt igjen min hjemme…
 

Nydelig middag på restaurant – innendørs 😉
 

Takk til hotellet – ikke bare slapp vi dobbeltdyne, men separate senger var fantastisk! Gubben gikk i søvne uten at jeg våknet 😉
 

Fredag våknet vi til solskinn – jeg feiret hele dagen offline 😉
 

Peter hadde med joggesko, det hadde ikke jeg… (Les hvordan det gikk her)
 

Bergen kler våren!
 

When in town – Fløibanen!
 

Flere som setter pris på utsikten fra toppen <3
 

Nesten litt svimmel…
 

Nesten litt Svimmel! 😍
 

Da bildet ble knipset…
 

.. og rett etter bildet ble knipset X-)
 

Dersom jeg hadde jogget opp til toppen…
 

Også den fine trasketuren ned igjen 🙂
 

Fornøyde kunst-kjøpere rett før avreise til flyplassen <3
 

/ Tusen takk for nå, Bergen – håper vi snart ses igjen! 😍

Jeg kommer aldri til å glemme den dagen kompisen min i fullt alvor stakk innom og sa han måtte prate om noe viktig. Han hadde nettopp truffet ei jente fra Bergen, og hadde allerede uttrykt at det var drømmejenta.

Jeg husker han satte seg ned i sofaen, før han sukket tungt: – “Off, Christina. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg mener: “Goood mååååræææææn” – hver jævla dag! Jeg vetta faen om det går, jeg?”

Gjett om vi har ledd av dette i ettertid.. Det skal sies at forholdet skar seg, men jeg tror ikke det var på grunn av dialekten 😉

Hele denne historien kom jeg på i går morges, da vi skulle ned i frokostsalen på hotellet. Vi gikk bort til den unge mannen som stod og registrerte gjestenes rom-nummer, han bladde i papirene da Peter sa: “Rom 352!”.

Den unge mannen løftet blikket og kikket på oss, før han utbrøt med et stort smil: “Neimen, god måræn!”

Og det var da det gikk opp for meg hvor herlige dere bergensere er. Hvor fin dialekten er, hvor glade og takknemlige dere er for sol og fint vær, hvor vennlige dere er mot turister som oss, og ikke minst hvor godt dere tar dere av turister fra utlandet.

Jeg har kanskje bare opplevd byen i tre dager, men det er ingen tvil: Jeg ❤️ Bergen!

Torsdagen var grå – men Bergen var fortsatt vakker
 

Paraplyer på alle kanter – jeg hadde lagt igjen min hjemme…
 

Nydelig middag på restaurant – innendørs 😉
 

Takk til hotellet – ikke bare slapp vi dobbeltdyne, men separate senger var fantastisk! Gubben gikk i søvne uten at jeg våknet 😉
 

Fredag våknet vi til solskinn – jeg feiret hele dagen offline 😉
 

Peter hadde med joggesko, det hadde ikke jeg… (Les hvordan det gikk her)
 

Bergen kler våren!
 

When in town – Fløibanen!
 

Flere som setter pris på utsikten fra toppen <3
 

Nesten litt svimmel…
 

Nesten litt Svimmel! 😍
 

Da bildet ble knipset…
 

.. og rett etter bildet ble knipset X-)
 

Dersom jeg hadde jogget opp til toppen…
 

Også den fine trasketuren ned igjen 🙂
 

Fornøyde kunst-kjøpere rett før avreise til flyplassen <3
 

/ Tusen takk for nå, Bergen – håper vi snart ses igjen! 😍

I dag skjedde noe skikkelig sprøtt 🙂

Vi er jo fortsatt i Bergen, og i dag morges fikk jeg melding av Pappa som ville tipse meg om at jeg har en tremenning her i byen som heter Marianne. Det viste seg at Marianne er kunstner, med eget galleri i Bergen sentrum, og Pappa skrev at vi burde stikke innom henne dersom vi befant oss i nærheten.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det viste seg at galleriet hennes lå rett ved Fløyen, og etter en tur med Fløybanen, stakk Peter og jeg hodene våre innom da vi oppdaget at Marianne var på jobb.

Det var mange turister som tittet seg rundt i det lille lokalet, og jeg var litt usikker på hva jeg skulle si til min tremenning. Jeg har mye familie på den ene siden av slekta, og kan ikke huske å ha truffet Marianne før.

Plutselig smilte den søte kunstneren til oss og sa hei, og det eneste jeg klarte å stotre frem var: “Hei, jeg fikk beskjed av pappa om å stikke innom, for vi er tremenninger”. Haha!

Så startet samtalen med å finne ut hvem som var i slekt med hvem, og hvordan dette hang sammen. Det var mange år siden Marianne flyttet til Bergen, og vi ble stående å snakke om alt mulig en god stund før både Peter og jeg plutselig fikk øye på et maleri på veggen som fengslet oss helt.

Jeg kikket på Peter, og Peter kikket på meg, og mens vi stod der og stirret, kom jeg plutselig på at Peter og jeg fikk et pengebeløp til bryllupet vårt som skulle brukes på valgfri kunst til å ha på veggen. Det har jo gått ett år, men vi har enda ikke funnet noe av interesse.

Så kikket jeg på prisen på Mariannes bilde – og fikk nesten hakeslepp da det viste seg å være nøyaktig samme beløp som vi fikk til bryllupet! Og hvilken dato er det i dag? Jo, det er nøyaktig ett år siden Peter og jeg ga hverandre våre “ja” i Tingretten. Litt sprøtt, eller hva? 😉

Dette var jo bare ment to be, så jeg forklarte hele historien og at bildet til Marianne måtte bli med oss hjem til Larvik!

😍
 

Så nå er bryllupsgaven i boks! Et herlig minne fra en by jeg har blitt skikkelig glad i på bare tre dager. Og ekstra, ekstra gøy at kunstneren er min tremenning! Jeg må innrømme at jeg er skikkelig stolt 🙂
 

(Sjekk Marianne Skjelbreds hjemmeside her – eller Facebook-side her ☀️)