I dag skulle Line Victoria og jeg møtes på et tidlig morgentog i retning Oslo. Men da telefonen ringte i går kveld og jeg så det var Line, skjønte jeg at det betydde planer i endring. Og ganske riktig, en andpusten Line kunne fortelle at hun allerede var på plass i Oslo, for hun hadde takket ja til å bli med i en debatt på VG-TV i dag tidlig, med andre nestleder i helse- og omsorgskomiteen, Sveinung Stensland.
Dermed utgikk møtet vi hadde planlagt med Sveinung, men avtalen med Hadia Tajik stod fortsatt – og vi var kjempeklare for en prat!
Og hu hei – jeg har aldri vært på Stortinget før, jeg! Det var jo en opplevelse i seg selv. Så mye mennesker, så mye større enn det ser ut fra utsiden, lange ganger under bakken, og saler her og kontorer der. Bare tanken på hvor mange politikere som suser rundt dag ut og dag inn på Stortinget, mens jeg suser rundt hjemme i Larvik… Det er snåle greier.
Vi ble vist inn til Hadias kontor klokken 10.30, og sammen med rådgiveren hennes ble det et kjempefint møte med oss fire, der Line Victoria og jeg (mest Line, haha) fikk ytret bekymringene våre rundt den skremmende barselfremtiden, siden barselkvinner blir sett på som en salderingspost for å spare penger.
Vi fikk snakket om at barselavdelingene ikke bør være stedet man skal effektivisere driften og redusere sykehussenger, vi fikk fortalt om våre egne erfaringer fra egen barseltid og våre bekymringer rundt tallene som viser økt forekomst av svangerskapsdepresjon.
Vi fikk snakket om hvem som sitter med ansvaret dersom mor eller barn blir alvorlig syke etter (for) tidlig hjemreise, om det ikke burde være en idé å ruste opp barseltilbudet i kommunene før man begynner å rasle med trusler om liggetid på 6 – 8 timer. For ja, det er en trussel for ganske mange fødekvinner.
Hadia lyttet, spurte og noterte – og selv om Line Victoria i flere uker har etterspurt et møte med Bent Høie, som tross alt er Norges Helseminister (og mannen som mener vi som advarer om barselomsorgen svartmaler og kommer med faktafeil), var det godt å få delt denne bekymringen med en nestleder som tar varseltegnene på alvor.
Jeg har lest Bent Høies ytring, der han skriver at dette “barselopprøret” er basert på frykt, og ikke fakta. Men ifølge lederen i Jordmorforbundet, Hanne Charlotte Schjelderup, foreligger det nå flere meldinger fra politikere som mener at barselplanene kan være et av de virkelig store og tydelige eksemplene på at velferden kan klappe sammen, hvis vi ikke får snudd i tide.
Så nå håper jeg at to glade (og litt sinte) småbarnsmødre har gjort bittelittebitt for å sette fokuset på noe vi mener handler om fakta, og ikke frykt 😉
/ Se innslaget fra VG-TV der Line Victoria dirrer av sinne (og sier hun vil føde sitt neste barn på trappa til Bent Høie) her 😉
Gjett om jeg ble overrasket over at så mange gjettet riktig på mitt lille aprilsnarr-innlegg! 5 påstander som var aprilsnarr, og 1 som ikke var det – hvilken av påstandene var det egentlig som var sann?
1. Jeg er ei vinterjente! Det stemmer så klart ikke. Sommer for livet!
2. Peter og jeg krysser fingrene for at det er en spire på vei innen vi fyller 40. Som flere kommenterte: Det hadde vært koselig, da! Ja, det hadde det – men vi har altså ingen planer om flere barn 😉
3. Jeg skal kontakte TV3 for å foreslå en Paradise Hotel-versjon for slitne småbarnsforeldre. Haha! Dette var selvfølgelig også tull.
4. Anne Brith og jeg har laget en oppfølgervideo. Det har vi ikke gjort 🙂
6. Jeg har troen på at fargekombinasjonen i gangen blir vakkert på sikt. Veggene er jo allerede malt, så bye bye, rødbrune Warm Blush!
Og da gjenstår punkt nummer 5 som må være sann: Jeg skal på Stortinget og snakke om barselomsorg!
Hu her, i pysjbuksa, til Stortinget!
Hurra! Jeg hadde aldri i verden trodd at så mange kom til å tippe at dette var sannheten – jeg er jo slett ikke typen som stiller opp på noe sånt..?
Men greia er jo at det selvfølgelig er min partner in crime og bloggkollega Line Victoria Supporterfrue, som har stelt i stand dette besøket, og som ba meg om å bli med. Før påske skrev hun flere innlegg til “Helsemista” Høie, der hun ba om svar på et par “småting” i forbindelse med den nye praksisen som planlegges for barselomsorgen de nærmeste årene.
Bent Høie har åpenbart vært forhindret fra å svare min kjære bloggkollega, og Line Victoria har nesten kokt over av sinne i påsken. Men heldigvis har andre politikere følt på ansvaret, og vårt første møte blir med Hadia Tajik, som for tiden er første nestleder i Arbeids- og sosialkomiteen. Deretter skal vi treffe andre nestleder i Helse- og omsorgskomiteen, Sveinung Stensland.
Det morsomme her er jo at Line Victoria og jeg er selve definisjonen på “Gassen og Bremsen”, og jeg mistenker at hun ønsker å ha meg med for å bremse maskineriet en smule. Jeg finnes jo ikke politisk engasjert, og grunnen til det, er rett og slett at jeg sympatiserer med nesten alle jeg snakker med. Og det passer jo særdeles dårlig i politikken.
Men bekymringen min for barselomsorgen i Norge er i alle fall sterk, og jeg gleder meg veldig til å høre hva politikerne har å si om saken. Hvis de kommer til orde da, for jeg vet Line Victoria har en del på hjertet 😉
Gassen og Bremsen skal på tur i morgen, og jeg tror det blir en skikkelig spennende dag! Jeg har aldri vært på Stortinget før, bare det i seg selv blir jo veldig artig – dessuten skjer det bestandig veldig mye rundt Line Victoria. Så jeg må egentlig bare forberede meg på det meste 😉
/ Følg morgendagen på tur, da vel! Legg til umulius82 på Snapchat ☀️
Etter at vi malte gangen grønn, kom liksom de grå veggene i stua og på kjøkkenet mye bedre fram. Jeg lurte en stund på om det ble for kjedelig med grå vegger – men nå som gangen ble så fin og fargerik, skal det grå få være akkurat som det er.
Men grått trenger jo ikke bety at det må være fargeløst! Så i dag har jeg rett og slett bestilt nye plakater til å ha på veggene. Her i huset er det skikkelig tiltak å få ting opp på veggene, det er bare noe med tanken om skruehull i veggen som må sparkles og males over dersom det blir feil, som gjør at jeg får panikk.
Men vi har en vegg i stua som trenger noe, og jeg har hele tiden sett for meg at det hadde passet perfekt med mange fargeklatter der. Så nå er snart denne miksen på vei til meg!
1. ROSA LØVE HER / 2. BLOMSTER BLÅ HER / 3. EPLE-PLUKKERE HER 4. BANANA HER / 5. FJÆR I HÅRET HER / 6. BREGNE i GULL HER (ANNONSELENKER)
For selv om det kom snø i natt her i Vestfold, er det jo forhåpentligvis snart vår i lufta – og det trengs å freshe opp litt i heimen. Postere er et godt tips hvis du er som meg og ikke orker male om den litt for lyse stua di 😉
Alle disse plakatene er fra Ellos – som forøvrig har mer ting til hus og hjem enn jeg var klar over!
1. BLOMSTER HER / 2. BLÅ MED SKRIFT HER / 3. GUL BADEDRAKT HER (ANNONSELENKER)
Endelig! Nå tror jeg faktisk veggene i gangen vår omsider har funnet sin riktige farge 😉
Fra nikotingul, til mensenrød, til..?
Jeg har jo ytret min fortvilelse over fargen “vi” valgte å male i gangen, og spesielt overgangen til den grønne fargen i 2. etasje var helt katastrofe. Så da butikkene åpnet dørene på påskeaften, suste vi avsted for å gjøre noen helt nødvendige innkjøp.
Og med fersk maling i hus, og noen intense kvelder med pensler og ruller – begynner det nå endelig å ta form!
Det som begynte som dette:
Vanilje eller nikotin..
Og gikk over i dette:
Rødbrun eller mensenrød..
Og nå til slutt dette:
Ny farge tar form..
Ser kanskje ikke helt bra ut foreløpig..
Men se på den forvandlingen!
For første gang syns jeg faktisk panelet kommer til sin rett! Jeg valgte altså å gå for den samme grønnfargen som vi har i 2. etasje – og det ble faktisk en finfin overgang fra slett vegg oppe, til panel i gangen nede.
Og følelsen av å komme inn i en gang med en lun og herlig grønnfarge er rett og slett magisk! Det kan jo så klart skyldes at den forrige fargen ble så inni hampen feil, men foreløpig er i alle fall både gubben og jeg storfornøyde.
Og nå.. Er jeg rimelig ferdig med fargevalg for en stund シ
Jeg innrømmer det gladelig, aprilsnarr er ikke helt min greie. Jeg har aldri likt det, for jeg har det med å tro på folk. Med andre ord har jeg lett for å bli lurt på denne dagen – og skjønner det som oftest lenge etter alle andre. Men i dag tenkte jeg å vri litt på flisa 😉
Nedenfor følger seks påstander. Fem av dem er aprilsnarr – men én er sann. Klarer du å gjette hvilken?
1. De siste dagene har påskeværet vist seg fra sin bedre side her i Vestfold. Lysere morgener, lysere kvelder – og sol fra blå himmel fra morgen til kveld. Men sola avslører også skitne vinduer, støvete gulv og flekkete skapdører på kjøkkenet. Jeg har nå innsett at jeg liker vinteren best. Jeg er jo ei vinterjente! Kaldt og friskt, mørke dager og mørke netter. Hva skal vi egentlig med vår og sommer uansett? Jeg liker meg jo godt innendørs, og det kan jeg være mye på vinteren.
2. I dag skulle jeg finne fram en eske med sko, da jeg ramlet over en pose med babytøy. Jeg spurte Peter om han kunne legge den sammen med det andre vi har lagt på vent i arvekarusellen, da han dro fram en liten body som vakte skikkelig nyfødt-minner. Blikkene våre møttes, og jeg tror vi forstod samtidig at vi kanskje ikke er helt ferdige med babytida likevel. Som Peter sa, tenk hvor fint det kunne blitt for bloggen min å skrive om hemoroider igjen. Nå krysser vi fingrene for at det er en spire på vei innen vi fyller førti.
3. I går så jeg en halv episode av Paradise Hotel. Jeg følte meg plutselig veldig gammel, deltakerne er jo faktisk på alder med nevøen min. Men mens episoden rullet på skjermen, fikk jeg en strålende idé. Hvorfor ikke lage et tilsvarende konsept for oss over 30? En miks av folk i ulike livssituasjoner, bare tenk hvor bra TV det ville blitt når småslitne småbarnsforeldre endelig kunne synke ned i solsenga med en drink i hånda. Jeg kommer til å ta kontakt med TV3 etter påske for å lufte ideen min, og stiller meg så klart i kø for å søke om en plass.
4. Anne Brith og jeg har laget en oppfølger-video med flere rykter som redigeres nå, og som skal legges ut en av de nærmeste dagene.
5. Det er bare noen uker siden jeg skrev et innlegg om barselomsorgen, og min bekymring rundt at kvinner skal kunne sendes hjem 6 – 8 timer etter fødselen. Innlegget mitt ble lest av veldig mange, og den kom også på trykk i VG. Men engasjementet mitt fortsetter, og i neste uke skal jeg på Stortinget for å snakke om barselomsorg med en av Norges mest kjente politikere.
6. I går kjøpte jeg maling, for å male over det litt uheldige fargevalget i gangen. Men da Peter var i garasjen i formiddag, og utgangsdøren stod helt oppe en stund, var det som om jeg så fargene med helt nye øyne. De var faktisk ganske fine sammen! Så nå har jeg ombestemt meg. Fargene blir som de er, jeg tror de kommer til å bli ordentlig vakre sammen på sikt.
Mars pleier å være en av årets seigeste måneder – og nå er den vekk. Jeg syns den har gått fort, men jeg kommer definitivt ikke til å savne den (eller all snøen).
Det er fortsatt altfor kaldt for en frysepinne som meg, men påsken har gitt oss både sol og litt varme på verandaen, så nå er det ikke lov å klage lenger. I dag er det altså mars’ siste dag, og jeg er klar for en liten oppsummering ♡
Jeg har ikke handlet noe som helst denne måneden, men må faktisk si jeg er veldig fornøyd med å ha fått lysere hår igjen! Så frisørbesøket, sammen med den heftigste blåshampoen jeg noen gang har prøvd, må være månedens beste kjøp 🙂
Beste bomkjøp
Jeg kommer faktisk ikke på noe – har som sagt ikke kjøpt stort annet enn mat i hele mars.
Fullførte prosjekt
Jeg er nesten aldri i Oslo uten Peter, men forrige fredag skulle jeg være i et møte i hovedstaden klokka 9. Og jeg unngår veldig gjerne å kjøre bil i Oslo, så det ble en skikkelig kollektiv-dag med buss og tog og t-bane, tur-retur.
Da jeg flyttet til Oslo for 15 år siden, hadde jeg stålkontroll på hvilke t-baner som gikk hvor, hvilke busser og hvilke trikker jeg måtte hoppe på for å komme dit jeg skulle – men nå var seriøst alt glemt. Så jeg følte det som et fullført prosjekt da jeg ble hentet på toget av mann og barn i Sandefjord fredag ettermiddag. Hele dagen var i det hele tatt en grei indikator på at jeg må ut på tur litt oftere 😉
Trøtt i trynet 06.30
Prosjekt som videreføres til neste måned
Det var faktisk ikke mulig å komme utenom – bildene taler for seg. Kjære Jotun-eksperter: “Warm Blush” og “Green Leaf” er ingen “spennende kombinasjon”. Det er faktisk helt krise, og jeg kommer nok ikke til å tilgi dere på en stund.
Peter-øyeblikk
I går spurte jeg pent om å få en etterlengtet sovemorgen, og det var helt greit. Da Peter og ungene svinset ned trappen, ropte jeg at jeg sikkert kom til å våkne i 9-tida – men da jeg bråvåknet en stund senere og kikket på klokka, var den 11.00. Jeg kan ikke huske sist jeg sov så lenge, og det verste var at jeg følte meg helt slått ut. Jeg hadde drømt de sykeste drømmene, og angret på at jeg ikke bare hadde stått opp sammen med resten av gjengen for veldig mange timer siden. Men sovemorgen altså. Det føles jo som et skikkelig privilegium. Pluss i boka for at du lot meg ligge til langt på dag, Peter ♡
Christina-øyeblikk
Etter et par irriterende opplevelser de siste årene med journalister som “tilspisser” ting, takket jeg motvillig ja da en trivelig journalist tok kontakt noen dager før vi skulle stille klokka til sommertid. Jeg ble hoppende glad for at noen ønsket å lage en sak om hvor unødvendig denne klokkestillingen er i 2018, men det gikk kanskje ikke helt som planlagt.
Tristeste øyeblikk
Denne uka måtte jeg faktisk stenge kommentarfeltet på bloggen min – for første gang på 2,5 år. Nå må jeg forhåndsgodkjenne kommentarer, og jeg syns det er trist at ikke alt kan slippes rett gjennom.
Herligste øyeblikk
Barnehage-skatter. Like sjarmerende hver eneste gang noe får bli med hjem 🙂
Bilde som aldri havnet på bloggen
Pusset vinduer, sjekket håret i speilbildet, visste ikke at Peter allerede stod klar på innsiden og knipset bilder x-)
Friskus
Jeg har rett og slett hatt nok med å holde hodet over vannet i mars. Ingen friskus, ingen trening.
Daffus
Peter har fått dreisen på hjemmetreningen sin, og istedenfor å glede meg på hans vegne, føler jeg meg mer og mer daff. Men nå som vi er på vei ut av vinterdvalen, har jeg et mål om å komme meg ut på litt lengre turer, i det minste! Frisk luft er bra det og 🙂
Månedens seier
Jeg skal til tannlegen over påske. Det er ikke en dag for tidlig, og selv om jeg ikke har vondt noe sted, vet jeg at det kommer til å være litt av hvert som må fikses på. Jeg har allerede begynt å krysse fingrene – men jeg har i alle fall bestilt time. Klapp på skuldra :-/
Yndlingssanger
Pusa – No sweat (Helt dilla) Æ, Ingeborg Oktober – Kanskje… (Norsk og nydelig) Morgan Sulele – Noora (Jeg bare liker’n)
/ Takk for nå mars – og velkommen april, håper du blir fin-fin!
Før jeg fikk barn, betydde påsken tre ting: Total avslapning, påskekrim og strikkepinner. Jeg pløyde gjerne gjennom én eller to krimbøker i påsken, avbrutt av litt strikking i solveggen innimellom.
Men så fikk man barn, og nå kan jeg ikke huske sist påsken betydde å sitte i ro i solveggen. Ikke tør jeg lese krim lenger heller. Selv om jeg må innrømme at jeg nyter til fulle at barna begynner å bli større, så krever det sin dame å holde to småttiser i aktivitet når helligdagene kommer som perler på en snor.
Misforstå meg rett, det er veldig trivelig med fridager sammen, men påsken betyr alt annet enn påskekrim og strikkepinner. Påsketid betyr rett og slett ikke egentid, sånn det gjorde før 😉
Se på dette for eksempel, i en periode hadde jeg dilla på små hekleprosjekter. Jeg lagde små figurer, blant annet påskekyllinger:
Haha, de er jo litt sjarmerende, men de minner meg bare om en tid der jeg kunne bruke flere timer på å knote med gult garn og en heklenål. Det høres helt sykt ut nå! Og det er bare så rart at det var meg. Tiden er så annerledes nå, kanskje hadde jeg ikke likt å knote med gult garn og heklenål lenger – men jeg finner liksom aldri ut av det.
Og det får meg til å tenke på hva jeg kommer til å fylle livet mitt med den dagen barna har flyttet hjemmefra. Når Peter og jeg sitter der og klør oss i huet, kommer jeg til å lese krim igjen da? Kommer jeg til å hekle påskekyllinger? Kommer jeg til å forfalle av savn etter barna – eller blir jeg en sånn superbusy eldre dame som har hundre jern i ilden hver eneste dag?
Jeg blir nesten litt uvel av å tenke på framtiden. Men samtidig gjør det tiden akkurat her og nå, enda bedre. For akkurat nå har vi en skikkelig trivelig hjemmepåske. Uten egentid, uten påskekrim, uten strikkepinner.
Lukten av kaffe og Mormors eplekake henger i lufta. Mormor løfter på strikketøyet sitt og viser meg hvor langt hun har kommet på genseren. Genseren hun skulle strikke til meg i påsken, men som snart er ferdig.
Det går unna når Mormor setter i gang med pinnene. Kan jo ikke sitte med hendene i fanget og glo heller, som hun sier.
Sola skinner gjennom vinduene, og jeg stirrer ut mot Svenner fyr. Denne beroligende utsikten som har vært den samme i alle år. Vinter, vår, sommer og høst. Og tanken på at det er våren som nå står for tur… Snøen som smelter litt og litt hver eneste dag. Det er håp.
– “Nei huttetu, har du sett”, sier Mormor plutselig.
Jeg blir revet tilbake til den varme stua, og jeg ser bort på Mormor idet hun fortsetter:
– “Se der! Se på de vinduene, da!”
Jeg kikker i retningen Mormor peker. Hva da? De vinduene der?
– “Ser du? Så møkkete! Nei, jeg må ut og pusse dem etterpå. Kan ikke ha det sånn.”
Hæ? Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare. For vinduene skinner jo..? Mine som venter hjemme, derimot.. De jeg skulle pusset i fjor. Der snakker vi møkkete.
– “Men, det er jo så kaldt ute..?”, mumler jeg, “Er vel for kaldt til å pusse vinduer nå?”
– “Næsjda”, svarer Mormor med et smil, “Sola skinner jo?”
Så da jeg kom hjem og fikk høre at gjestene vi ventet i dag var et par timer forsinket, bestemte jeg meg for å brette opp ermene. Sola skinte jo 😉
Dette lukter skittent vann
Livet som liten
Ute av trening…
… Men det blir jaggu rent
Og det får’n si: Fy flate for en deilig følelse å være ferdig! Å kunne se klart igjen, uten det irriterende belegget av grått snusk.
Jeg rakk riktignok bare vinduene i 1. etasje, så resten gjenstår. Men påsken er såvidt i gang, og som en klok dame jeg kjenner liker å si: Kan jo ikke sitte med hendene i fanget og glo heller.
Det er påskeferie i heimen, og i dag får vi finfint besøk av Peters eldstebror med familie. Først var jeg mest stresset fordi det etterlengtede sollyset har avslørt det som må være Norges mest skitne vinduer. Men det er jo så kaldt ute at jeg ikke orker tanken på å pusse dem!
Og når går egentlig grensa for at man som vertinne må påpeke at man dessverre ikke har rukket å ta vinduene før påsken kom? Jeg er vanligvis ikke så nøye på det, men ja – de ser altså ikke ut (Heh..)
Men så kom jeg på at det faktisk er noe som overgår disse vinduene. Og det er dette:
Dette bildet la Peter ut på bloggen sin for noen dager siden, og jeg er faktisk helt i sjokk over at ingen har kommentert fargekombinasjonen.. Dette er altså “Green Leaf” og “Warm Blush” i det Jotun omtaler som “en overraskende tøff kombinasjon”.
Det kan ikke være bare Peter og meg som syns det ser helt grusomt ut?! Det skal sies at rødfargen ser veldig misvisende ut på bildet, men likevel. “Overraskende tøff kombinasjon”? Stryk “tøff”, så er vi der.
Jeg får vibber til 80-tallet, jeg får lyst til å gråte, jeg får (nesten) lyst til å bruke påsken på å male. Denne fargekombinasjonen må bort!
Så nå føles det som om de skitne vinduene mine kan få skinne litt i fred. De blekner uansett mot det forferdelige fargeskillet som møter gjestene våre i gangen x-)
Kjære “forumbrukere”, og øvrige lesere som måtte føle seg truffet. Dette innlegget dediseres til dere, da veldig mye av blogg-trafikken min denne helgen, kom fra et av Norges største forum på nett.
Trafikken kom til dette innlegget, der jeg hadde lagt ut en video hvor jeg konfronterte Anne Brith med noen av de teiteste ryktene som har versert om henne.
Arrester meg hvis jeg tar feil, men jeg regner med diskusjonen på forumet har vært ganske lik det jeg kunne lese i mitt eget kommentarfelt. Siden jeg var bortreist i helgen, hadde jeg ikke muligheten til å svare kontinuerlig i kommentarfeltet slik jeg pleier – derav dette innlegget.
Først av alt må jeg få si at jeg har kjent Anne Brith en god stund. Vi har vært samarbeidsbloggere under Nettavisen i flere år, og har møttes jevnlig i møter og diverse blogg-samlinger.
(Foto: Annebrith.blogg.no)
Anne Brith og jeg er veldig forskjellige. Både som privatpersoner og med tanke på hvordan vi velger å drive bloggene våre. Vi er uenige om mye, vi har kranglet så busta har føket veggimellom, vi har skværet opp, og vi har kranglet igjen.
Men selv om vi er uenige, har vi jo også en del ting til felles. Vi er voksne personer som lever av å skrive, med en felles forståelse for hele den pakka det innebærer å oppdatere en blogg hver eneste dag.
Og bare for å ha det klart: Når vi i Side2-stallen møtes i hverdagen, er vi bare “folk i et møte”. Sitter jeg ved siden av Isabel Raad, sitter jeg ikke og tenker på hva hun skriver på bloggen sin. Da er Isabel Raad, Isabel Raad.
På lik linje med at Anne Brith er Anne Brith. Hun med gode og varme klemmer, med oppriktig interesse, med latter og med kloke ord på lur. Raus med komplimenter og en god støtte å ha når man lurer på noe. Det er ikke mange bloggere over 35 år i Side2, og med fare for å høres gammel ut, er det fint å ha noen som også har 35 år + med livserfaring i bagasjen.
Nå vil jeg vel egentlig tro at dere som følger Anne Brith sin blogg, ikke følger min. For i kommentarfeltet under videoen, var det enormt mye fokus på eksponering av barn – og her føler jeg meg ikke truffet i det hele tatt.
Men skal dét at AB har tatt et valg om å eksponere sine barn, medføre at jeg ikke kan omgås henne, fordi det da implisitt betyr at jeg støtter valget hun har tatt?
La meg sitere noen av kommentarene jeg fikk:
“Synes det er synd at du som en av de beste bloggerne, velger å støtte eksponering av barn”
“Når du legger ut en video med en av de verste på eksponering av barn, viser du i mine øyne at det er ok.”
“AB er den aller verste til å spre rykter, eksponere barna sine, skrive regelrette løgner.. Så forsvarer du henne?”
Nei. Jeg støtter ikke eksponering av barn. Nei, jeg forsvarer henne ikke. Og det er her jeg mener dere som reagerte på videoen kanskje ikke helt klarte å se videoen for hva den var. Det var jo en grunn til at jeg kalte både innlegget og videoen “Anne Brith og ryktene”! Jeg trodde det sa seg selv at vi da ikke kom til å snakke om konstruktiv kritikk. Rykter er ikke konstruktiv kritikk!
At jeg da blir kritisert fordi jeg ikke tok opp verken eksponering av barn eller hvordan bloggen drives, syns jeg blir litt urimelig. Hadde temaet vært konstruktive tilbakemeldinger, ville selvfølgelig spørsmålene vært noen helt andre!
Denne videoen skulle handle om rykter – og går det ikke an å vise at man tar avstand fra ryktespredning, uten at det ligger en hel agenda bak? Går det ikke an å ta videoen for det den var, å høre AB avkrefte et titalls rykter som ikke har hold i virkeligheten?
Jeg mener i alle fall det er forkastelig å skrive at noen ser ut som et rumpehull. Jeg tar avstand fra at folk, bare fordi de lever et liv der de velger å eksponere seg selv, skal måtte oppleve å lese at de ser ut som et rumpehull.
Eller er det sånn verden fungerer i 2018, at dersom man er uenig i hvordan en person (i dette tilfellet AB) velger å drive bloggen sin på, så fortjener man automatisk å bli kritisert for utseendet sitt?
Trådene om AB på diverse fora, blir moderert mye og hyppig. Det er tråder som blir ryddet for omtale av barn, spekulasjoner, ryktespredning og latterliggjøring. Hver eneste dag. Kanskje det snart er på tide med en omlegging av systemet, og kreve Facebook-innlogging og posting under fullt navn? For det er jo uansett bare konstruktiv kritikk som skrives, er det ikke? Ingenting man ikke ville postet under fullt navn likevel?
Noe av kritikken jeg fikk i kommentarfeltet, gikk på at videoen i seg selv var et bidrag til å spre ryktene videre. Om det viser seg å stemme, må jeg legge meg flat. Det var aldri intensjonen, og jeg følte meg helt sikker på at dette kom til å bli oppfattet som en humoristisk tilnærmelse til rykter som har stått i diverse fora. Derav latteren underveis.
Og at AB har sikre kilder på at det er en bekjent som står bak mye av den verste kritikken, visste jeg ikke at hun kom til å ta opp i videoen. Jeg forstår ABs skuffelse da hun ble gjort kjent med navnet – men vi klippet ikke videoen selv, og det ferdige resultatet brøt ingen retningslinjer.
Helt til slutt må jeg bare få si at det er noe veldig ironisk over det hele. For, for min del betyr trafikk fra et forum utelukkende negativitet, og jeg jubler virkelig ikke for de ekstra klikkene (det står kommentarfeltet som et levende bevis på). Men jeg har nå altså fått trafikk fra et forum i flere dager – til tross for at jeg visstnok har blitt veldig lite diskutert der inne i forhold til Anne Brith.
Tenk da hvor mye trafikk forumet gir henne i løpet av en dag. Tusenvis av visninger! Så de angivelig største motstanderne av bloggen hennes, de som jobber så hardt og iherdig for å bryte den ned, er akkurat de som ubevisst bygger den opp.
Hvis ikke det er toppen av ironi-kaka, så vet ikke jeg 🙂
/ 🐣
Edit: Kombinasjonen “påske” og “åpent kommentarfelt” viste seg å være en dårlig kombinasjon, da jeg ikke klarer å holde tritt med alt som kommer inn i kommentarfeltet. Alle kommentarene er nå lagt til moderering, og jeg kommer til å ta kontakt med Egmont for en gjennomgang. Kommentarene er altså ikke slettet, men vises ikke lenger under innlegget.
