Dere som følger meg på Snap, så jo at vi var på søndagsmiddag hos Mamma og Pappa i går. Mamma hadde laget en supergod thai-suppe, og veldig mange etterspurte oppskriften. Mamma syns det er en glede å dele oppskrifter, hun – så her kommer’n!
Legg forresten merke til parentesen etter “Kyllingsuppe”. Mamma pleier å skrive noe i parentes bak hver oppskrift, så jeg blir nesten nødt til å spørre om hun har noe som har fått beskrivelsen (smakløs) / (passe god) / (dritvond), haha 🙂
Ingredienser:
5 dl kyllingkraft
2 bokser kokosmelk (kokes opp sammen med kraften)
2-3 kyllingfileter i biter (tilsett)
2 stilker sitrongress
3-4 ts kaffirlime
1 ss galangal / 2-3 cm ingefær, finhakket
2 fedd hvitløk, finhakket
200g sopp (aromasopp), i biter
2-3 vårløk, finhakket
2 chili (perfekt sterk for voksne, men litt for sterk for barn)
I dag fikk jeg en mail fra Pappa. Jeg regnet med det var en link til en sak han ville jeg skulle lese, men så viste det seg å være noe helt annet.
For da jeg var liten, var jeg så heldig å ha en hjemmeværende mamma. Pappa jobbet mye, mens mamma holdt orden i heimen – og jeg husker det hele som en trygg og god oppvekst.
Men i dag ble jeg altså minnet på en ting jeg helt hadde glemt. For en gang i blant måtte Pappa på kurs med jobben, og selv om jeg var vant til at han var lenge på jobb hver dag – så gikk altså hele min lille verden i tusen knas de gangene han måtte reise bort.
Selv om han bare skulle være borte i noen dager, gråt jeg som om han skulle i krigen – og jeg hikset mens tårene rant nedover kinnene mine, der jeg stod i vinduet og vinket til bilen som kjørte avsted.
Det var mange følelser i sving hos meg, men i dag innså jeg at det kan jo ikke ha vært så lett for Pappa heller 🙂
I dag begynte det å tikke inn meldinger både her og der, om at bloggen min hadde klikka. Og så sannelig, da jeg trykket meg inn for å se hva det var snakk om, oppdaget jeg at det var rimelig kaotisk stort sett overalt her inne.
Det er langt fra i orden enda, og kaoset skyldes rett og slett at Nettavisen legger om designet på både nettsider og blogger i skrivende stund. Jeg syns det er innafor at det forekommer tekniske utfordringer underveis – og jeg håper dere også er tålmodige fram til alt er i orden 🙂
Jeg vet også at det er en del utfordringer som gjenstår, blant annet har jeg skjønt at særlig annonsene har gått litt bananas i dag. Dette håper jeg er på stell i løpet av kort tid.
Jeg er ingen stor fan av endringer, det har jeg aldri vært – og det fikk meg til å tenke på stjernetegn.. For som liten fikk jeg bestandig høre at grunnen til at jeg mislikte endringer, var at jeg var født i stjernetegnet Tyren. Hehe, er det noen som fortsatt leser horoskop – eller var det et nittitalls-fenomen?
Jeg vet ikke hva jeg tenker om å være født i Tyrens tegn, men jeg husker i alle fall at jeg hatet forandringer da jeg var liten. Jeg begynte å grine da jeg fikk høre at mamma og pappa skulle male stua i en annen farge, for eksempel 😉
Så nå skal frøken Tyr ta kvelden, det har vært en lang og krevende dag i endringens tegn. Håper det blir likar i morra 🙂
For noen dager siden ringte et vennepar, og lurte på om vi kunne mate katten deres. De egentlige kattepasserne skulle en tur på hytta, og Peter tok på seg oppdraget med glede. Han trodde først vi skulle ha katten hjemme hos oss, og ble litt bekymret for hvordan vi skulle løse det siden vi har hund, haha 🙂
Men etter at han forstod at katten kunne være hjemme hos seg selv, har han matet den og sluppet den inn og ut – og i det hele tatt fremstått som svært ansvarlig og dedikert.
I går trengte jeg noen bilder fra osloturen vår, så jeg spurte om jeg kunne finne dem selv på kamerarullen hans på mobilen. Det var i orden – men ikke bare fant jeg oslobildene, jeg fant også en liten gjeng med bilder av katten.
Det viste seg altså at den dedikerte kattepasseren har knipset bilder for å sende til eierne. Veldig koselig tenkt syns jeg, og det startet bra:
Man setter jo bestandig pris på bilder fra livet hjemme når man er på ferie, så jeg er rimelig sikker på at dette var kjærkomment for eierne.
Men så tok bildene en litt uventet vending.. Jeg ble faktisk sittende å gruble, og til slutt måtte jeg spørre hva i all verden det var han hadde foreviget her:
– “Åja”, svarte Peter, “Du mener bildet med øl’en og tortilla chipsene? Nei, det tok jeg på kvelden før natt til 1.mai. Det neste bildet er også fra den samme kvelden.”
Jeg scrollet videre, og fikk se dette:
Neste gang vennene våre skal på ferie, tipper jeg Peter får ansvaret hele uka 😉
Ah, skal si en Oslo-tur gjør sitt med humøret! Selv om det føles godt å ikke bo i gryta lenger, så er det jaggu fint å stikke nesa innom en gang i blant for å kjenne på livet 🙂
Og ekstra trivelig er det jo på dager som i dag, når Peter og jeg skal i det samme møtet begge to, for det betyr tur-retur Larvik i en bil der vi sitter og skravler om alt og ingenting. Da innser vi gjerne at det er godt med litt avveksling fra det samme gamle hjemmekontoret innimellom.. 😉
Spennende saker på gang – gleder meg til å fortelle mer!
Fra Peters snap, like kunstnerisk som fargen på håret, han der 🙂
Etter møtet var planen (min) at vi skulle haste videre til Ikea, slik at vi muligens kunne rekke å komme oss ut på E18 før den verste rushtrafikken var i gang. Vi skulle akkurat til å bestille hver vår smoothie til å slurpe i bilen, da Peter plutselig bråstoppet og kikket på telefonen sin.
Så kikket han på meg med et merkelig blikk, før han forklarte at han hadde glemt at han hadde en avtale hjemme i Larvik om litt over to timer. Jeg var sikker på at han løy, for av en eller annen grunn var han ikke like klar for Ikea som meg – men det viste seg altså at han snakket sant.
Dermed kunne jeg se langt etter den etterlengtede Ikea-turen min, så vi bestilte med oss en ekstra smoothie isteden, og stakk innom lillesøsteren min som jobber på Aker Brygge. Og det endte jo egentlig opp med å bli mye koseligere enn å traske rundt på et varehus på Slependen, da 😉
Skrubbsultne som vi var, bestilte vi hver vår hamburger som vi nøt ute i finværet – og jeg er fortsatt stappmett, åtte timer etter.
På vei til parkeringshuset stakk jeg innom “Billys“, den fancy frisørsalongen jeg vant gavekort fra på Vixen Blog Awards i januar.. Jeg har jo enda ikke fått somlet meg til å sette opp en time, så jeg måtte bare spørre hvor lenge gavekortet varte, hehe 😉
Planen er såklart å få brukt dette gavekortet snart – og jeg må si jeg gleder meg skikkelig! Jeg har jo litt sånn blandede erfaringer med å prøve nye frisører, men som Peter sier: “Blir det bra, så blir det bra – blir det krise, så blir det et blogginnlegg..”
Nå er klokka over 22 og det gjespes iherdig – regner med det er nok et gæmlistegn at man blir utslitt av å være en tur i storbyen.. 😉
Skjønner ikke hva som skjer med disse månedsoppsummeringene mine, jeg har i alle fall en tendens til å glemme dem.. Men etter denne fantastiske helgen med en real forsmak på hvilken årstid som ligger og venter – syns jeg det er på sin plass å se tilbake på måneden som har gått. Så here we go, her kommer en liten oppsummering av april 🙂
APRIL
Beste kjøp
Her blir jeg jo nødt til å velge det jeg håper er årets viktigste investering i hagen til familien Klonk: Trampolina. Jeg kommer såklart til å gå med kryssede fingre hele sommeren for at vi ikke havner på legevakten med skader – men ungene er i fyr og flamme, og jeg lever en stund på den gleden 🙂
Verste bomkjøp
Jeg kjøpte to nye bukser til lillesnuppa da jeg var i byen sist, en i mykt, svart stoff med glidelås på lommene, og en med masse mønster på i sommerlige farger. Det har aldri vært noe problem å kjøpe klær til storebror, for han har aldri vært spesielt opptatt av hva han har på seg. Viser seg, som med det meste annet, at de to barna er klin forskjellige. Buksene skal i alle fall ikke på, så da er det vel mye som tyder på at mammas klessmak allerede er skikkelig teit..
Peter-øyeblikk
Etter det som må ha vært seks uker med masing, har Peter endelig vasket bilen innvendig. Ja, jeg vet jeg bare kunne gjort det selv, men det var det jeg gjorde sist – og gangen før der igjen. Den mannen trenger å lære seg at ting må vedlikeholdes, og nå er bilen altså så skinnende ren at jeg vurderer å spise middagen i morgen rett av dashbordet. My man – han kan, bare han blir mast nok på 😉
Christina-øyeblikk
Det må være da jeg løy fiskeselgeren som stod på døra, rett opp i ansiktet. Og jeg som aldri juger! (Les mer om det her)
Fullførte prosjekt
Når man har vært forlovet siden desember 2011, må det jo kunne kategoriseres som et fullført prosjekt å få gifteringene i hus..? De er riktignok ikke på enda, men det er jaggu et gigantisk steg i riktig retning 😉
Prosjekt som videreføres til neste måned
Jeg kommer meg nok ikke ut av malingsbobla på en stund, og nå har jeg i alle fall bestemt meg for at det er the master bedroom som skal til pers neste gang. Maling er kjøpt inn, så nå gjelder det bare å finne noen dager etter hverandre der det ikke er altfor hektisk.
Gladeste øyeblikk
April har vært full av glade øyeblikk, men akkurat nå må jeg nesten velge noe som kom fram på foreldresamtalene i barnehagen. Begge de to ped-lederne kunne nemlig fortelle at begge barna våre er ivrige til å rekke opp hånda i samling! Og til å ha en mor som var så sjenert at hun nesten begynte å grine bare noen spurte om navnet hennes i hele barndommen – er dette nesten litt utrolig. Jeg er ufattelig glad for at ingen av dem ser ut til å ha arvet sin mors sjenerthet!
Tristeste øyeblikk
Da barna og jeg hadde sittet klistret foran skjermen i en hel evighet mens vi ventet på at papsen skulle være med på God Morgen Norge, måtte selvfølgelig begge barna tisse bare sekunder før Peter skulle på. Så da Peters stemme ljomet fra TV’en i stua, satt den ene på do, mens den andre vasket hender – og mor stod og trippet i døråpningen. Det ble mildt sagt dårlig stemning – men det gikk delvis over da vi fant ut at vi kunne spole.
Bilde som aldri havnet på bloggen
Noe av det verste jeg vet er når Peter skal ta bilder av meg, han er helt elendig på å gi instruksjoner – hvis han i det hele tatt gir noen. Så da jeg skulle ta bilder til et innlegg for et par uker siden, fant jeg ut at jeg fikk teste selvutløseren. Hvor vanskelig kan det være, liksom?
Nailed it..
Friskus
Jeg har ikke trent på mange år, men da vi var i Sverige i påsken, var vi innom en sportsbutikk der det var masse salg. Jeg endte opp med å kjøpe meg fire treningstopper. Hvis ikke det er friskus, så vet ikke jeg 😉
Daffus
Peter skulle ha et samarbeid med Freia denne uka, og fikk i den forbindelse en hel haug med sjokolader i posten. Og, vel. Det gikk jo som det måtte gå, det.
Helt siden jeg satt på en forelesning i 2011 og hørte en lege snakke om alle de kompliserte bruddene han var vitne til hver sommer på legevakten, har jeg vært fast bestemt på at mine barn aldri skulle få trampoline. Aldri.
Ja, det er moro for ungene, og som oftest går det veldig bra. Men går det galt, så går det gjerne også skikkelig galt – hvertfall i følge legen for seks år siden. Jeg husker til og med han fikk spørsmål fra salen om han hadde trampoline hjemme siden han hadde fire barn – hvorav svaret var nei. Han kunne riktignok ikke nekte ungene sine å hoppe sammen med nabobarna på andres trampoliner – men han mente altså at han gjorde det han kunne for å begrense hoppingen ved ikke å ha fri tilgang i egen hage.
Så dette har altså vært min sannhet de siste seks årene. Trampoline er farlig, det.
Men.. Da vi var på førstehjelpskurs i regi av barnehagen for noen uker siden, benyttet jeg anledningen til å spørre kurslederen som også jobbet i ambulansetjenesten, om han hadde noen tanker rundt trampoliner nå som vi nærmer oss sommersesongen.
Og han var rett og slett så positiv, at jeg bestemte meg for å ta trampoline-spørsmålet opp til vurdering i heimen igjen. Og sånn hadde det seg altså at mors feriepenger, i år gikk til en ny innretning i hagen. En investering for fellesskapet, om du vil 🙂
Barna ble hentet av Mormor og Bestefar før lunsj, og visste såklart ingenting om hva som skulle foregå hjemme i hagen mens de var på utflukt. Vi hadde regnet med å smelle opp trampolina på en time, men til tross for at vi var tre voksne som jobbet iherdig fra start til slutt – tok det nærmere fire timer før hoppert’en var fiks ferdig.
Jeg velger å skylde på den verste bruksanvisningen ever – mens Peter muligens vil påstå at det var feil person som hadde ansvaret for bruksanvisning og delegering.
Uansett ble det julaften og bursdag og hurramegrundt på samme dag da ungene endelig kom hjem 🙂
De to små sovnet på et blunk i kveld, for å si det sånn. Forhåpentligvis rekker de å spise frokost før det bærer ut igjen i morgen tidlig, men da får vi innføre noen trampoline-regler.
For jeg har ingen planer om å møte foreleseren fra 2011 på legevakta i løpet av sommeren 😉
/ Jeg har derimot ingen planer om å hoppe med det første.. les mer om det her: Hoppekua 😉
Jeg vet ikke helt hva som skjedde i går, men å våkne til en knallblå himmel gjør jo sitt med humøret! Særlig når man halve natta sover til lyden av pøsregn som trommer på taket, og man tenker at meterologene bommet stort ved å melde strålende sol klokka 07.00..
Meterologene: Ten points 🙂
I går hadde jeg en veldig rar dag. Først tenkte jeg at jeg muligens var i ferd med å våkne etter vinterdvalen, men så begynte jeg å fundere på om jeg kanskje heller er i ferd med å forlate den mest forvirrende småbarnsmor-dvalen. Jeg kan nemlig ikke huske sist jeg så ting på samme måte som jeg så ting i går.
For helt siden jeg ble mamma for første gang, har jeg liksom bare flydd rundt i en boble og utsatt ting. For eksempel har jeg sett at vinduene har vært skitne, men jeg har rett og slett hatt så mye annet å bruke kreftene mine på, at vinduene har havnet veldig langt ned på prioriteringslista.
Og akkurat det syns jeg er greit. Jeg bryr meg ikke om at andre ser at vinduene mine er skitne, for når man har små barn i hus, syns jeg det er helt greit at ting henger litt på halv tolv. Spør du meg, så skal det være sånn. Det er tross alt mange andre ting som er viktigere, enn å ha shiny vinduer.
Da jeg var liten, husker jeg mormor snakket om vårrengjøring. Da skulle man gå grundig til verks, teppene skulle ut, gardiner skulle ned, vegger og tak skulle vaskes. Jeg har aldri hatt noen vårrengjøring.. 😉
Men i går, rett etter at vi hadde spist lørdagstaco med svigers, ble jeg sittende å se på kjøkkenveggen bak Peter. Der var det noen flekker jeg tror jeg har sett før, eller kanskje ikke. Det så ut som jordbær-smoothie, og det er ikke godt å si hvor lenge de har vært der. En uke, et år, kanskje lenger.
Plutselig fikk jeg bare litt nok. Jeg gikk og hentet en svamp, og begynte å gnikke på veggen. Og mens jeg satt der og gnikket, oppdaget jeg flere og flere flekker etterhvert som jeg beveget meg bortover. Det var ikke store flekkene, men de var der. Uvisst når og hvordan de havnet der.
Så ropte sønnen min på meg fra stua, men da var jeg så godt inne i vaskemodusen at jeg tenkte at jeg fikk gjøre meg ferdig før jeg gikk for å se hva det var. Jeg hørte de andre mumle rundt tacobordet, før svigermor fikk øye på meg og svarte han som satt i stua:
– “Mamma, hun.. Hun vasker visst veggen, hun nå..”
Det må jo ha vært litt av et syn – og jeg regner med svigermor gjorde seg noen tanker.. Men nå er i alle fall flekkene borte og det føles så utrolig deilig! Jeg vet at det er søndag og hviledag i dag, men nå som jeg først er i gang, blir jeg bare nødt til å fortsette jakten på usette flekker.
For hvem vet, kanskje går det tre år til neste gang jeg ser dem igjen 😉
I går kveld sjekket jeg værmeldingen før jeg la meg, så jeg visste at jeg kom til å våkne til skikkelig ruskevær og sludd på bakken i dag. Likevel ble jeg altså så grinete da jeg slo opp øynene og kikket ut vinduet i dag tidlig.. Helt latterlig, jeg vet, men jeg er bare SÅ klar for å starte vårsesongen nå!
Men men, til uka kommer finværet – og selv om det er kaldt ute så kan må jo lage seg en sommerlig smoothie for det! I går la jeg ut noen bilder av en smoothie på snapchat, og dere gikk jo helt bananas. Jeg fikk flere hundre snapper i retur (!) fra folk som ønsket oppskriften – og det skal dere såklart få.
Som jeg skrev i en snap i går, så er barna mine sånn middels glad i grønnsaker. De får det på tallerkenen sin hver dag, men vi tvinger dem aldri til å spise opp. Jeg håper såklart dette vil gå seg til etterhvert som de blir eldre, men i mellomtiden må jeg lure dem litt.
Hemmeligheten bak næringsfulle smoothier, er grønnsakene du putter oppi. Frukt er vel og bra, men de inneholder mye fruktose, og dette merker i alle fall jeg veldig på blodsukkeret. Så tenk først og fremst grønnsaker, og bruk frukten som nødvendig søtning og smaksnytelse.
Et av mine triks er frossen grønnkål. Jeg kjøper inn noen pakker fersk grønnkål av gangen, så skyller jeg den godt før jeg fjerner de store stilkene og stapper de grønne fine bladene i poser. Så putter jeg posene i fryseren, slik at de ligger klare til neste gang jeg skal lage smoothie. Grønnkålen blir helt sprø når den er fryst, og den mister den karakteristiske kålsmaken 😉
Hvis man ikke er vant til den “grønne” smaken, lønner det seg å starte i det små. Den første uka holder det kanskje med en håndfull grønnkål, også kan man heller øke etterhvert. Frossen spinat er også bra, jeg bruker de små posene med spinat som ligger i frysedisken. Frossen brokkoli funker også.
Jeg lager smoothie på øyemål, og lager nok til fire store porsjoner. Det vil si at jeg fyller beholderen på bildet under – så har du en mindre blender kan du fint bare halvere oppskriften. Smoothien holder seg supert i kjøleskapet 🙂
Arkivbilde 😉
De siste ukene har jeg laget denne varianten:
Grønnkål (fire-fem håndfuller)
5 “puter” frossen spinat
1/2 boks kokosmelk
en liten bit fersk ingefær
4 ss kokosmasse (kan fint sløyfes)
2 dl bær/frukt (dette kan være litt lite for smaksløker som er vant til “vanlig” kjøpesmoothie, så smak deg fram.. Jeg bruker helst bær – og smaker heller til med steviadråper som søtning i tillegg)
en dæsj yoghurt
litt vaniljepulver/vaniljedråper
Ca 1 liter vann (begynn med 8 dl og se an konsistensen)
For variasjon: mynteblader, kanel, sitronmelisse – gjerne alt oppi den samme smoothien 😉
Jeg pleier å ha en dæsj gode fettsyrer (extra virgin kokosolje/mct cocosa) oppi også, men tilsetter dette i smoothieglasset slik at blenderen blir enklere å få ren.
På dager der jeg har muligheten, lager jeg smoothien til frokost eller lunsj, og setter den kaldt i kjøleskapet fram til ungene skal hentes i barnehagen. Så har de noe å slurpe i seg på hjemveien – og vips så har de fått en dose grønnsaker og roet sulten slik at middagen kan lages i ro og fred.
Skal prøve å snappe live fra smoothie-produksjonen i morgen rundt lunsjtider, så følg med da hvis du er litt som meg og gjerne vil ha ting inn med teskje 😉
Jeg angrer fortsatt ikke på at jeg har tatt Snapchat tilbake i livet mitt. Det er moro å snappe selv, men det er minst like artig å sjekke storyen til alle de forskjellige folka jeg følger!
Noen dager rekker jeg ikke å få med meg alt, men det gjør liksom ikke noe. Snapchat er enda mer ferskvare enn blogg – og det er jo det som gjør det ekstra artig.
Jeg følger selvsagt en del venner (og noen bloggere, deriblant Pappahjerte, hehe) – men i tillegg til dem ser lista i dag slik ut:
Herman Flesvig (Hurraskotupp1) Helt tilfeldig at jeg nevner han først altså.. Hadde jeg vært litt yngre og litt mer singel, så hadde jeg nok printet ut noen bilder av ham og hengt dem opp på veggen. Med den lune og utrolig fine humoren sin, har han blitt en av mine absolutte favoritter – og jeg gleder meg til hver fredag der han drar “Heut’ ist mein tag”-strofa med øyenbryn synket til perfeksjon.
“Hei Herman! Dama mi liker deg bedre enn hu liker meg..” – sitat Peter
Geeohsnap De fleste har vel hørt om denne karen nå.. Geir Ove Pedersen er rangert som en av verdens mest kreative snapchattere – og han er fra Kristiansand! Han tar bilder av folk på gata i helt vanlige hverdagssituasjoner – før han omskaper dem til rene kunstverk ved å tegne inn diverse effekter slik at personene blir en del av helt nye situasjoner. Geir Ove virker i tillegg som en skikkelig jovial og trivelig fyr – og er det noe jeg liker, så er det sånne folk 😉
Makeupmalin Apropos joviale og trivelige folk, Malin Nesvoll Vangnes er for mange kjent som jenta i “Jeg mot meg” som gikk på Nrk for en stund siden. Jeg vet ikke hva det er med denne jenta som får meg så glad, men hun deler av seg selv på en måte som gjør at man blir litt hekta. Malin lever av Youtube og Snapchat, og oppdaterer derfor litt oftere enn gjennomsnittet. Jeg har vel nevnt det før, men jeg glemmer aldri den uka det var helt stille fra henne, og da hun endelig oppdaterte storyen sin, rant tårene nedover kinnene hennes mens hun unnskyldte seg for den lange pausen. Så forklarte hun at det skyldtes at det hadde blitt slutt mellom henne og “verdens beste Erlend”. Jeg grein så fælt at Peter lurte på hva i all verden det var som hadde skjedd. Det hjalp jo ikke akkurat, at jeg bare klarte å hikste fram at “Det er slutt med Erlend”.
VGTVRampelys Denne kontoen oppdateres av Morten Hegseth Riiber og Vegard Harm, og det er av en eller annen grunn veldig artig å være med disse gutta på jobb. Jeg elsker kjemien mellom dem – selv om jeg blir litt svimmel av å tenke på at jeg er 14 år eldre enn Vegard. Getting old.
Kostholdsdamene Dette er en fantastisk inspirerende konto som rett og slett går på rundgang blant en gjeng utrolig flinke damer! Samtlige er av ulike årsaker opptatt av kosthold og livsstil, og det er like spennende å se hvem som snapper hver eneste dag. Alle er flinke til å presentere seg hver gang de skal på, og man blir godt kjent med dem og deres historie. Her er det mange tips å hente, alt fra barnemat til kraftkoking, samt tips og triks i hverdagen!
Helsesnappen Denne drives også av en gjeng dedikerte folk, og kontoen går på rundgang. Lister over hvem som snapper når, legges fortløpende ut på facebooksiden deres Helsesnappen – og her besvares også spørsmål som kommer inn, og som de av ulike årsaker ikke rekker å svare på i snap-tiden. Mye inspirasjon å hente fra dag til dag.
NRK P3nyheter (nrkp3nyheter) Litt nyheter i snap-form er jo aldri feil 🙂
Jared Leto (Jaredleto) Haha, hva er det med denne rare mannen som gjør at jeg ikke klarer å slette ham?! Jeg var hodestups forelsket i ham da jeg var ung og satt klistret foran tv-skjermen og My So-Called Life, at jeg regner med det er noe av dette som henger igjen. Mannen ser ikke ut som han er en dag over 28 (han er 45!) og er utvilsomt like kjekk fortsatt. Men han er altså så utrolig sær og spesiell at jeg får litt fnatt og blir litt fascinert på samme tid 😉
Jenny Skavlan (Jennyskavlancom) Snapper veldig sjeldent – noe jeg mistenker har en sammenheng med travel hverdag som småbarnsmor. Men når hun først snapper, er det som oftest veldig artig.
Thomas Gullestad (fingern1) Snapper like sjeldent som kona Jenny, men jeg håper det tar seg opp igjen snart.
Snapkollektivet Denne kontoen har jeg akkurat begynt å følge, i beskrivelsen står det at de er en gjeng med jenter som ønsker et mer åpent og tolerant samfunn. Jeg har trua!
Mammabanden 8 ulike mødre bytter på å snappe fra hverdagen, og her er det ufattelig mye morsomt. Fra tid til annen har de også gjestesnappere – og det kan jo være at noen dere kjenner litt fra før kanskje dukker opp i nærmeste framtid.. 😉
