I går hadde jeg rett og slett en rar dag på jobb. I flere timer satt jeg og svarte på mailer og kommentarer og begynte på det ene blogginnlegget etter det andre, men det gikk bare ikke framover.

– “Hva er det som skjer i dag, da?”, sa jeg fortvilet til Peter, “Jeg får ikke til noe som helst!”

– “Åja, men det kan jeg forklare deg”, smilte han tilbake, “I dag har du en sånn dag hvor man i en vanlig kontorjobb ville sittet og stirret inn i pc-skjermen og gått rundt og drukket kaffe og pratet med kollegaer – fordi hodet ikke er med og man uansett ikke får gjort noe som helst. Det er bare det at i en vanlig kontorjobb kan man komme unna med sånt en sjelden gang, men det blir litt verre for deg som skal oppdatere en blogg..”

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg vet ikke hvorfor jeg hadde en sånn dag i går, men jeg velger å kalle det en Schau-dag. Kristopher Schau fortalte i en podcast at han har innført mobilfri dag på mandager, og at han bruker den dagen til å komme ajour med småting. Ordne kvitteringer siden han er regnskapsansvarlig i bandet sitt, betale regninger, vaske klær, forberede og planlegge ting som skal skje senere i uka. Og når tirsdagen kommer, er han klar – og slår på mobilen igjen!

I dag er heldigvis Schau-dagen over – og nå skal jeg ta noen bilder av den ferdigmalte TV-stua til kveldens blogginnlegg. Jeg trenger nemlig noen gode tips til hvordan jeg skal lage meg en skikkelig koselig liten avslapningskrok! Og håper og tror at dere kan hjelpe meg litt på veien 🙂

/ Ses i kveld 🙂

For bare et par dager siden, oppdaget jeg at Peter hadde postet et blogginnlegg som het “Mitt hemmelige våpen“. Kort fortalt handlet det om at han nå er redd for at jeg ønsker å male gangen før soverommet når jeg setter i gang med å planlegge vårt neste prosjekt.

Peter mener gangen kan vente, og med frykt i øynene tok derfor Mr Smartypants malepenselen i egne hender og satte i gang med det han omtaler som et “høyst effektivt triks” på den ene veggen på det som skal bli vårt nye soverom:

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

For med denne kreasjonen på veggen, er det klart mor vil prioritere å bestemme fargevalg til dette rommet før hun gyver løs på gangen!

Men kjære Peter.. Du og jeg snakker jo mye sammen i løpet av en dag, ettersom vi begge har hjemmekontor. Men jeg har jo lenge mistenkt at du lytter med et halvt øre når jeg prater – og nå føler jeg i grunnen at jeg sitter på beviset.

For ikke bare har jeg gjentatte ganger snakket om hvor deilig det er at jeg allerede har kjøpt inn maling til soverommet for lengst..

Men du var til og med med da jeg kjøpte den.

/ Livet blir i alle fall artigere sammen med et glemsk susehue 🙂

Jeg skal gifte meg! Herreminhatt.. Nå begynner det for alvor å gå opp for meg!

For én ting er nemlig å få prøvingsattesten fra skatteetaten og så smått begynne planleggingen av selve dagen – noe helt annet er det å plutselig sitte der med ringene i fanget..

Jeg innser jo at jeg har tenkt på bryllupet som en ren formalitet til nå, det er som om jeg ikke har forstått hva som faktisk skal skje. Men da vi fikk melding om at gifteringene lå klare og ventet på oss hos gullsmeden, begynte jaggu sommerfuglene å flakse vilt.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det blir så rart å gå med ring igjen! Både Peter og jeg la forlovelsesringene på hylla for flere måneder siden, de var i hvitt gull og hadde blitt både slitte og ripete, men vi fikk aldri somlet oss til å levere dem inn for en oppfriskning. Mye enklere å legge dem på hylla 😉

Nå er de uansett borte for godt, for vi byttet dem inn da vi plukket ut gifteringer. Denne gangen gikk vi forresten for den klassiske varianten i gult gull, og jeg må innrømme at jeg gleder meg skikkelig til de skal på. De ble så fine!

Jeg har en følelse av at det ikke er innafor å prøve ringene på – før selve vielsen..? Jeg har i alle fall bestemt meg for å la være, og heller krysse alt jeg har for at den passer. Forlovelsesringen var nemlig bittelitt for stor, så jeg gikk liksågodt for én størrelse mindre 😉

/ YOLO

I dag morges stod Peter og jeg på kjøkkenet og lagde frokosttallerkner mens ungene svinset litt rundt. Vi hadde akkurat tatt rundstykkene ut av ovnen, da vi hørte et sukk bak oss.

Jeg snudde meg, og oppdaget det betuttede fjeset til femåringen.

– “Jøss”, sa jeg, “Er det noe galt?“

– “Jeg har så vondt i magen..”, svarte han med tynn stemme.

– “Okei?”, sa jeg, “Kan det være at du er sulten, kanskje?”

Det hender nemlig at sult forveksles med magevondt, så jeg tenkte kanskje det kunne være en mulighet nå også.

– “Nei, jeg har skikkelig vondt i magen..”, fortsatte han.

Jeg kikket på Peter som heiset på skuldrene, før jeg satte meg ned på huk foran den lille gutten.

– “Hvor har du vondt hen? Kan du peke?”

Han rettet en finger mot området rett under navlen.

– “Hmm”, mumlet jeg, “Er det lenge siden du har vært på do, da? Kanskje det hjelper å gå på do?”

Han ristet på hodet før han fortsatte:

– “Jeg må ikke på do. Men det klør skikkelig i rumpa..”

Jeg kvakk til.

– “Hva sa du? Klør det i rumpa??”

Jeg holdt pusten. Da vi hentet ungene i barnehagen i går, fikk vi nemlig beskjed om at det var oppdaget flere tilfeller av barnemark på avdelingen, og at vi måtte sjekke barna grundig i helgen. Jeg hadde aldri hørt om barnemark, men etter et søk på google var jeg i alle fall overbevist om at dette er noe man nødig vil få i hus..

– “Herregud Peter, han har fått barnemark!”, hvisket jeg.

– “Nei, nå må du slappe av, da”, svarte Peter, “Det er vel ikke sikkert han har mark selv om han klør i rumpa?”

– “Jo! Er du klar over hvor smittsomt det er?! Jeg leste i går at det til og med kan smitte via luften ved at egg fester seg på støvkorn som virvler rundt og pustes inn og svelges og havner i magen! Hvis én i husstanden blir smittet, må resten av gjengen også behandles! Alt må kokes! Det er egg og mark og kløe overalt! Herregud Peter, hva skal vi gjøre? Vi må på apoteket!”

– “Mamma..”, snufset den lille gutten, “Det klør så fælt!”

Jeg var i ferd med å freake ut, men fant ut at jeg fikk ta meg sammen. Stakkars gutt, det var jo ikke hans feil at han hadde fått mark!

– “Okei”, mumlet jeg, “Dette ordner vi, gutten min. Nå går vi opp på badet en tur, også sjekker mamma hvordan det står til. Så skal vi få bort den kløen.”

Det kom ikke noe svar, så jeg kikket bort på femåringen og oppdaget at han stod der med sitt bredeste glis..

– “Hva i all verden smiler du av?”, spurte jeg forvirret.

– “Aprilsnarr!”

Trenger vel kanskje ikke fortelle hvem som hadde regien på den spøken, men la oss bare si at far og sønn umiddelbart utvekslet high-fives mens de lo så de hikstet 😉

/ God 1. april 🙂

I går morges våknet vi til smattelyder fra hundekurven, og der lå Teo og slikket ivrig på den ene poten sin. Etter en nærmere titt oppdaget jeg et sår, og det hadde allerede begynt å hovne opp.

Da var det bare å få på en sokk og trykke speed-dial til doktor dyregod, og heldigvis hadde de en ledig time til oss.

“Men for pokkern, denne parkeringsplassen her kjenner jeg igjen!”

Rosa sokken ♥

“Ikke rop opp navnet mitt.. Ikke rop opp navnet mitt!”

Dyrlegen hadde med seg en ung jente som jeg antar hadde arbeidsuke på skolen, og hun satt nysgjerrig og fulgte med mens dyrlegen barberte bort pelsen rundt såret, inspiserte grundig, fjernet litt puss, og sa at det sannsynligvis var et lite sår som det hadde blitt betennelse i. Tre uker med antbiotika og jevnlig rens av poten burde gjøre susen.

– “Hva skal jeg rense med?”, spurte jeg.

– “Du kan bruke klorhexidin eller pyrisept for eksempel. Også er det veldig fint hvis du vasker poten i litt grønnsåpevann også. Det kan hjelpe for å trekke ut eventuell verk.”

 – “Grønnsåpe..”, sa jeg, “Da kan jeg vel bruke den samme flaska som jeg..”

Jeg kikket på den unge jenta som satt på stolen og fulgte med, før jeg heldigvis klarte å bite i meg resten av setningen:

– “.. har stående i skapet, og som jeg brukte sjæl etter fødselen da jeg måtte dyppe rufsetufsa i grønnsåpevann?”

Gamle minner..

Så nå er lampeskjermen på, og det blir nok ikke hæla i taket denne helgen..

🙁

Men vi er optimister og ved godt mot alle mann! 😉

/ God fredag, folkens! ★

Endelig! Fy flate så godt det er å være i gang med å male vegger! Jeg startet friskt i går morges, og tenkte jeg skulle rekke første strøk i hele TV-stua. Men jeg måtte jo jobbe litt innimellom, og da ungene plutselig skulle hentes i barnehagen hadde jeg bare rukket å male langs listene.. I halve rommet!

Enten er jeg skikkelig lite effektiv, eller så er jeg altfor pirkete.

Men cut the crap – over til fargen! Jeg er nemlig fortsatt helt sjokkert over valget, det var jo virkelig ikke dette jeg hadde sett for meg da jeg fablet om nye vegger. Men jeg endte til slutt opp med “Green Leaf” – og det blir altså så bra!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Grønt! GRØNT! Hvor kom den avgjørelsen fra..?

Skål!

En god pensel – og man trenger ikke teipe..

Very nice..

Det største problemet var selvfølgelig veggene i trappa, og jeg regner med flere av dere så den forferdelige krakke-løsningen Peter gikk for i dag – jeg blir helt uvel bare jeg ser på bildene. Det gikk heldigvis bra, og alle lårhalser er intakte..

Vi er bare ferdige med første strøk, men jeg måtte skyve kontorpulten min på plass for å få et bedre inntrykk av fargen. Og det er altså en så lun og varm og behagelig følelse å være i 2. etasje nå, at jeg nesten blir litt satt ut!

Jobbe, jobbe, jobbe 🙂

Her er fargen i mye dagslys..

Og her er fargen utpå kvelden. Denne krøllete ungdommen skal såklart henge over kontorpulten 😉

Nå skal jeg se om jeg finner arbeidslampa i boden, få på podcasten “Krisemøte” på øret igjen (Takk til Kristopher Schau og Kyrre Holm Johannesen som har fått meg til å glemme tida i dag) og begynne så smått på strøk to!

Jeg kan nemlig fortsatt skimte penisen Peter malte på veggen 😉

/ Følg meg på Snap for mer malingsmoro: ★ umulius82 ★

Selv om jeg rett som det er ønsker å pause tida, så er det samtidig noe veldig befriende ved tanken på at de to småtrolla mine blir større for hver dag som går. I dag fikk jeg faktisk noe i posten som er et ganske godt bevis på akkurat det 🙂

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Da jeg flyttet inn i Peters leilighet i 2011, hadde han nettopp tapetsert TV-veggen sort. Jeg tenkte i grunnen ikke så mye over det i starten, det var liksom bare hans måte å gjøre leiligheten litt mer mandig på.

Men etter nesten to år gikk veggen meg på nervene, det var som om fargen sugde all energi ut av meg – og kontrasten til de hvite veggene ellers i stua ble for stor. Peter var heldigvis såpass likegyldig at han gikk med på å si farvel til sin sorte vegg – og vi kjøpte isteden en lys tapet med snirklete skrift.

Sønnen vår hadde akkurat lært seg å reise seg på den tida, og dette var veldig uvant for Peter og meg. Vi visste enda ikke at vi burde flytte ting som stod plassert i gripe-høyde, og sånn hadde det seg at min splitter nye lampe – kjøpt inn i anledning den lyse og fine TV-veggen – gikk i tusen knas samme dagen som jeg hadde plassert den ved siden av TV’en.

Jeg lærte selvsagt av dette, og etterlevningene av yndlingslampen min har stått og støvet ned i boden helt siden vi flyttet sommeren 2013. Det har rett og slett ikke vært noe alternativ å få den fikset.

Ikke akkurat som ny..

Men i forrige uke innså jeg at epoken der “alt som kan knuses, vil knuses” er passert! Og nå som kontorkroken min er under oppussing, bestemte jeg meg for å ta det etterlengtede steget og bestille en ny skjerm til den fine lampen. Og den skal selvfølgelig få hedersplassen på kontorpulten 🙂

God som ny ♥

Så da tenker jeg at denne lampen kan stå som et bevis på ordene Peter og jeg minner hverandre på når et eller annet ved barneoppdragelsen føles helt umulig: “It will pass”.

Hvis du har en unge som nekter å spise middag, som har lakenskrekk om kvelden, som hyler når tennene skal pusses eller som har fått med seg noro-viruset hjem fra barnehagen.. It will pass ♥

/ Hvis den nye lampen går i bakken igjen, så skriver i alle fall det blogginnlegget seg selv.. 😉

Nå er det riktignok ikke vårfølelse i hele Norges land enda, men sånn som sola skinner her sørpå, syns jeg uansett det er på tide med en vennlig påminnelse. For nå er det straks tid igjen, jenter 😉

Bilde: ukjent

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

/ Kom ikke her og si at det bare er meg 😉

* Følg Konatil på Facebook *

Dette innlegget starter med bilder av årsaken til at denne dagen ble som den ble. For i dag morges drakk jeg mine første kopper kaffe på flere uker. Jeg vet ikke helt hva jeg hadde forventet, men la meg bare si det sånn at jeg aldri skal undervurdere et koffeinkick igjen!

Jeg har klart meg helt fint uten kaffe de siste ukene, jeg har ikke følt meg ekstra trøtt engang – men jeg innser jo nå at jeg har manglet det lille som man i blant trenger for å få ting gjort..

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

For hold deg fast – du vil nemlig ikke tro hva som skjedde i dag. Vinglepetra har kjøpt inn 9 liter med veggmaling!

Og det er faktisk ganske spesielt, for på fredag var jeg jo innom en malebutikk og kjøpte med meg nok en prøveboks med maling:

Og noen av dere hadde faktisk klart å tyde halve fargekoden på bildet (!), og googlet dere fram til at boksen inneholdt “Warm Blush”. Denne fargen midt mellom rød og rosa, var et veldig merkelig valg til meg å være, for selv om jeg elsker fargen – så har jeg jo lenge kjørt meg fast i den grå-blå-grønne gata.

Kaboooom!

Grunnen til at jeg ble litt snusen på Warm Blush, var at jeg i forrige uke var hos en venninne som hadde denne fargen på veggen i en lesekrok i stua, og jeg ble helt solgt. Makan til varme, sjel og liv hadde jeg ikke sett på noen av fargeprøvene mine hittil. Da innså jeg at fargene som jeg så langt har likt på papiret, rett og slett ikke har klart å gi veggene mine den energien og varmen jeg trenger i min kontorkrok.

For eksempel ser jeg først nå, etter tre år, at gråfargen vi har i stua er ganske dau. Jeg elsker den, men den gir ingen verdens ting! Peter tror det har klikket for meg, men sånn er det hvertfall 😉

Peter ble forøvrig enda mer oppgitt da jeg i helgen konkluderte med at Warm Blush ikke var den riktige fargen, den heller. Jeg hadde virkelig trua, men det ble bare for mye vegger i et stort rom til å gå for rødrosa, rett og slett.

Men.. Så skjedde altså det utenkelige. Da jeg kjøpte denne siste prøveboksen på fredag, tok jeg med meg to små papirprøver med farger som matcher Warm Blush.

Og bingo. Her sitter jeg altså, rimelig forfjamset, med ni liter maling foran meg. Jeg velger å skylde på koffeinkicket jeg fikk i morges, for hvordan ellers kunne jeg ende opp med å kjøpe en malingsfarge jeg ikke har sett på annet enn en liten papirlapp? Jeg, som har prøvemalt i ukesvis..?

Hvor kom avgjørelsen fra? Selvsikkerheten? Anti-vinglingen?! Jeg skjønner ingenting, men nå kan jeg ikke annet enn å krysse fingrene. I dag har jeg vasket vegger, teipet lister og klargjort malepensler og ruller. I morgen smeller det!

Hva i all verden skjuler seg i disse spannene, mon tro..?

/ Hjøøøøølp!

Er det rart våren er den beste årstiden, eller?! Herreminhatt for en dag! Sorry til dere oppi nord som har slitt med snøstorm i dag – men for å ta det positive først: Hvis det er noen som takler kjipt vær så er det dere tøffinger nordpå! Hadde snøstormen rast over sør-østlandet i dag, ville dere hørt klagingen vår helt ytterst i Finnmark 😉

Sola har smilt om kapp med vårblomstene i dag, og det har faktisk vært bryllup i lufta. Vi har riktignok ikke giftet oss, men som Peter skrev tidligere i uka (her), har bryllupsforberedelsene i alle fall gått fra “avlyst” til “på igjen”. Vi snakker litt om bryllup hele tida nå, og det føles fantastisk bra!

Søknadspapirer er sendt inn (til riktig adresse denne gangen):

.. Og ringer er bestilt (yey!):

Ting begynner altså å falle på plass, og det ser utrolig nok ut til at alt er i rute før den planlagte datoen. Jeg hadde forøvrig aldri trodd at et bryllup var noe jeg ville dele noe som helst om på bloggen, men jeg må innrømme at jeg gleder meg skikkelig til å fortelle mer.

En leser kommenterte at det var så fint å se at vi velger å gjøre vår egen greie, uten å ta hensyn til familie og venners ønsker og forventninger til en så stor dag. Og det hadde jeg faktisk ikke tenkt over selv engang, det er liksom bare Peter og meg i et nøtteskall. Det kommer til å bli minnerikt og det kommer til å bli skikkelig fint – for oss 🙂

I august skal jeg være forlover for lillesøster i hennes store bryllup, og jeg gleder meg like mye til det som jeg gjør til å gifte meg selv. Kontrasten mellom de to bryllupene er stor – men samtidig helt riktig!

Selv om jeg såklart gleder meg aller mest til å bli Fru Kihlman, spesielt på en nydelig dag som denne. Med sommertemperatur, sol og bryllup i lufta 🙂

/ ♥