Wow! Det var jo liksom ingen tvil heller da, om hvilken av de to kjolene som stakk av med nesten samtlige av deres stemmer!
Og for et overveldende engasjement! Tusen hjertelig takk for hjelpen folkens – kjole nummer 2 skal altså få luftet seg på låvebryllup neste lørdag 🙂 Nå gjenstår bare å få kortet den ned litt på lengden, sånn at jeg ikke ligger langflat på kirkegulvet når jeg skal haste opp til alteret mens bruden og Pappa står klare og venter ved inngangen 😉
Apropos å korte ned kjolen på lengden; jeg har lest alle kommentarene som har kommet inn, og det er litt blandede signaler rundt det å “bare klippe av kjolen nederst, så er den good-to-go”. Én kunne informere om at hun hadde gjort nettopp det, og endte opp med å måtte bytte kjole en halvtime før vielsen fordi kjolen raknet. Hun anbefalte derfor å sy en søm nederst for sikkerhetsskyld.
Men så var det noen som hadde sydd en søm nederst, som mente dette ødela hele kjolen – for det ble stygt og kjolen mistet den fine fallen. Derfor har jeg tenkt til å la den smarteste, flinkeste syersken i familien om å hjelpe meg med dette: Mormor! Hun pleier å vite råd 🙂
Så må jeg nesten fortelle at det ble litt antydning til panikk i leieren i går også, for den ene kusina mi hadde fått med seg kjoledilemmaet mitt – og sendte en stresset melding der hun skrev at både hun lillesøsteren skal ha på den samme kjolen til helgen! Heldigvis i forskjellige farger, men med tanke på hvor populær denne knytekjolen åpenbart er for tida, så skal det ikke forundre meg om vi blir flere i lik kjole denne dagen… Da blir det i alle fall mange morsomme bilder!
Siden så mange spør: Kjolen er kjøpt på “Whitestory & Friends” (ikke sponset), og jeg skjønner godt hvorfor den har blitt så populær den siste tiden. Den kommer i uttallige nydelige farger, den sitter pent på alle kroppsfasonger (veldig fin som gravidkjole!) – rett og slett genial!
Av frykt for kjoleoverdose her på bloggen vet jeg ikke helt om det blir noen kjoleoppfølger de nærmeste dagene, men det tror jeg han her syns er helt greit:
Eh, neida… Jeg trengte bare kjolehjelp, jeg lover 😉
For noen dager siden skrev jeg at det nærmer seg bryllupet til lillesøster, der jeg skal være forlover! Jeg gleder meg veldig, men jeg har enda ikke klart å bestemme meg for hvilken kjole jeg skal ha på.
Jeg har nemlig to kjole-kandidater, og begge er like gode å ha på! (Komfort er faktisk et tema) Men så har det seg sånn at lillesøster skal ha to forlovere, og planen var egentlig at begge skulle ha på like kjoler. De ble kjøpt inn for evigheter siden, men de siste dagene har lillesøster og jeg diskutert om det blir for “forventet” at vi skal ha på det samme – og at det kanskje er bedre om vi velger forskjellige kjoler, men i samme farge?
Og så gikk det opp for meg at jeg jo faktisk sitter på en enestående mulighet til å be om deres mening! Jeg har nå to kjoler som begge er grønne, men de er veldig forskjellige.
Kjole nummer 1 ser slik ut, dette er altså varianten dersom vi skal gå for forskjellige kjoler:
Den kjenner jeg nesten ikke at jeg har på, den er liksom like behagelig som en nattkjole. Også liker jeg at den er hel foran og bak, sånn at jeg kan ha på hvilken BH jeg vil 🙂
Men så var det kjole nummer 2, da. Kanskje ikke så lett å få et godt inntrykk så lenge den henger på hengeren..? 😉
For den ser jo rimelig spesiell ut…
Denne kjolen består av to deler – og, hold dere fast, den kommer i one size!! For ei lita jente på 159 centimeter er det så godt som aldri et godt tegn når noe er one size…
Men følg med nå:
Først tar man på toppen.. Så drar man på seg skjørtet..
Så er det to lange stropper foran, som kan knytes i utallige varianter! Genialt?
Jeg tenkte noe sånt som dette 🙂
Og hvis det blir kaldt utover dagen, kan jeg bare brette ned stroppene slik at det blir ermer!
Hvis ikke dette er kult så vet ikke jeg!
Og rulle ermene opp igjen hvis jeg blir svett av å danse utover kvelden 😉
Thumbs!
Eneste problemet med one size er selvfølgelig at jeg må gjøre noe med lengden…
En smule lang, eller…
Men denne kjolen er laget av et sånt stoff som bare kan klippes rett av – så er den good to go! Kan jo nesten fikse det på selve bryllupsdagen.. Neida 😉 Joda.
Så, hva tycks? Kjole nummer 2 er jo helt nydelig såklart, men blir det for mye med to forlovere i den samme finstasen?
I går la jeg ut en snap av “Gelésnop” jeg pleier å lage til barna – og da skal jeg si det ble det liv og røre i innboksen! Beklager at jeg ikke rekker å svare dere alle, men her kommer i alle fall oppskriften som ønsket 🙂
Først et par ord om gelatin. For det er gelatinen som gjør at snopet stivner til gele, og gelatinen var hovedgrunnen til at jeg begynte å lage dette for mange måneder siden. Gelatin er utrolig næringsrikt, og består av proteiner som er bra for bein, ledd, hud, hår, negler, fordøyelse – you name it.
Veldig bra for småttiser i vekst, men også for oss voksne! Det er slutt på den tida da vi fikk i oss gelatin ved å lage skikkelig husmannskost tilberedt på ben og skrog og hele sulamitten 😉
Ingredienslista er enkel – du trenger i utgangspunktet bare tre ting!
1 pakke frosne jordbær (kan godt bruke andre bær også, feks blåbær)
4 ss gelatin (Jeg bruker denne fra Naturlig liv: økologisk, nøytral på smak og kvalitetssikret) NB! Ser den er på tilbud akkurat nå! (ikke sponset)
1 ss kokosblomstsukker (smak til, trenger litt mer om bærene er sure)
Valgfritt: Jeg pleier å ha oppi en liten dæsj sitronsaft, og et par mynteblader fra urtepotta i vinduskarmen. Og litt vaniljepulver/essens hvis jeg har. Gir veldig god smak – men ikke nødvendig 🙂
Kok opp de frosne bærene, la dem putre litt før du tar kjelen av plata. Så tilsetter du søtning og rører godt. Ha i gelatinen til slutt. Rør godt, før du moser alt sammen med en stavmikser. Voila!
Så heller du blandingen i isbitformer, evt en liten ildfastform dersom du ikke har. Putt i kjøleskapet noen timer eller over natta, så er de klare til å spises! Unger pleier å elske disse, og da er det jo ekstra fint å vite at det er godis som gjør godt for skrotten 😉
/ Send meg snap hvis du tester oppskriften, da! Umulius82 😉
I går la jeg ut en snap av “Gelésnop” jeg pleier å lage til barna – og da skal jeg si det ble det liv og røre i innboksen! Beklager at jeg ikke rekker å svare dere alle, men her kommer i alle fall oppskriften som ønsket 🙂
Først et par ord om gelatin. For det er gelatinen som gjør at snopet stivner til gele, og gelatinen var hovedgrunnen til at jeg begynte å lage dette for mange måneder siden. Gelatin er utrolig næringsrikt, og består av proteiner som er bra for bein, ledd, hud, hår, negler, fordøyelse – you name it.
Veldig bra for småttiser i vekst, men også for oss voksne! Det er slutt på den tida da vi fikk i oss gelatin ved å lage skikkelig husmannskost tilberedt på ben og skrog og hele sulamitten 😉
Ingredienslista er enkel – du trenger i utgangspunktet bare tre ting!
1 pakke frosne jordbær (kan godt bruke andre bær også, feks blåbær)
4 ss gelatin (Jeg bruker denne fra Naturlig liv: økologisk, nøytral på smak og kvalitetssikret) NB! Ser den er på tilbud akkurat nå! (ikke sponset)
1 ss kokosblomstsukker (smak til, trenger litt mer om bærene er sure)
Valgfritt: Jeg pleier å ha oppi en liten dæsj sitronsaft, og et par mynteblader fra urtepotta i vinduskarmen. Og litt vaniljepulver/essens hvis jeg har. Gir veldig god smak – men ikke nødvendig 🙂
Kok opp de frosne bærene, la dem putre litt før du tar kjelen av plata. Så tilsetter du søtning og rører godt. Ha i gelatinen til slutt. Rør godt, før du moser alt sammen med en stavmikser. Voila!
Så heller du blandingen i isbitformer, evt en liten ildfastform dersom du ikke har. Putt i kjøleskapet noen timer eller over natta, så er de klare til å spises! Unger pleier å elske disse, og da er det jo ekstra fint å vite at det er godis som gjør godt for skrotten 😉
/ Send meg snap hvis du tester oppskriften, da! Umulius82 😉
Først skjønte jeg ingenting. Sov jeg fortsatt? Var dette en drøm? Det var for stille, hadde det sluttet å regne i løpet av natta? Jeg turte ikke åpne øynene. Redd for å oppdage at det fortsatt var natt, at det fortsatt var bekmørkt i rommet.
Vekkerklokka hadde i alle fall ikke ringt enda. Men hva hadde jeg våknet av da? Meg selv? Det kunne ikke være natt fortsatt. Jeg hadde en merkelig følelse i kroppen, en følelse jeg ikke kunne huske sist jeg hadde kjent på.
Jeg gløttet forsiktig på det ene øyet. Morgensola tittet inn gjennom en liten luke i gardina. Så fikk jeg øye på bakhodet til Peter på hans side av senga, pusten gikk stille og forsiktig. Herregud, tenk å ha funnet en mann som ikke snorker.
Jeg lå fortsatt helt i ro. Så hørte jeg plutselig noen små lyder til venstre. En forsiktig innpust og utpust, så jeg snudde så stille jeg kunne på hodet, og fikk øye på den lille sovende prinsessa, liggende oppå dyna. Alltid så varm, den lille kroppen.
Plutselig lød lyden av rennende vann på badet. En håndvask som var i sving, og straks etter fulgte lyden av to tassende føtter. Jeg kikket mot døråpningen, og plutselig stod han som åpenbart hadde våknet først av oss alle der. Et eneste stort smil, før han krabbet opp i senga og krøp under dyna for å varme de kalde tottene.
Og der lå vi, ingen av oss lagde en lyd. Bare lå der og ventet på at dagen skulle starte. To våkne og to trøttfiser.
Så ringte vekkerklokka.
Og da forstod jeg hvilken merkelig følelse jeg hadde i kroppen, følelsen jeg ikke kunne huske sist jeg hadde kjent på. Jeg følte meg uthvilt. Det hadde vært en god natt. For første gang på jeg vet ikke hvor lenge.
Er det ikke noe som heter at dersom man ikke har noe pent å si, så skal man ikke si noe i det hele tatt?
I helgen var jeg på innflyttingsfest hos en barndomsvenninne, og når mange kjente og ukjente mennesker samles, er det bestandig litt spesielt for min del når samtaleemnet går over i jobbsituasjon. For uansett hvordan man vrir og vender på det, er jo det å være blogger en ganske rar jobb å ha…
Men det interessante er at det siste året har ting endret seg, folk lurer ikke lenger på de samme tingene som før. De spør ikke lenger om det er sånn at bloggen faktisk er jobben min, om det er jeg som bestemmer hvilke reklamer som rullerer under headeren, eller hvordan det er å leve med Peter og dermed være to bloggere under samme tak.
Nei, nå er folk mest opptatt av nettroll og netthets, og spørsmålene går på om Peter og jeg får mye dritt og hvordan vi takler det når trolla lirer av seg mindre hyggelige ting i kommentarfeltet. Og den utviklingen liker jeg! For det er viktigere enn noen gang at denne ukulturen prates om.
For netthets er en ukultur, og jeg kan forstå hvorfor flere bloggere for lengst har stengt kommentarfeltene sine. Det er sjokkerende hva folk får seg til å skrive, selv under fullt navn på Facebook.
Både Peter og jeg har åpne kommentarfelt, der det er fritt fram for både anonyme, og valgfrie pseudonymer. Vi får ikke spesielt mye hets i løpet av en uke, men når det dukker opp, må jeg innrømme at jeg føler mer medfølelse enn avsky. For selv om det såklart er forkastelig, så er det jo egentlig bare trist?
Jeg er sikker på at årsakene kan være mange, men man kan jo i blant lure på hva som får folk til å slå seg løs bak tastaturet.
Eller dette (hentet fra Peters blogg):
Slår man opp “Nettroll” i Store Norske Leksikon står det blant annet: “I motsetning til folk som driver med systematisk nettmobbing, desinformasjon og lignende, har ikke nettroll noen agenda. Det er gleden ved å skape frustrasjon og følelsen av å være smartere enn sine ofre som er den viktigste drivkraften, ikke det de eventuelt måtte oppnå med virksomheten.”
Og artikkelen fortsetter med følgende: “Det er mer sannsynlig at nettrollene benytter mulighetene for anonymitet og manipulasjon på nett til å leve ut sider ved seg selv som de undertrykker i andre sammenhenger.”
Altså burde man kanskje heller synes synd på nettrollene, fremfor å bli forbannet på dem. For kom ikke her og si du har det bra i eget liv når du må rakke ned på, eller slenge dritt om andre. Jeg snakker da altså om innlysende drittslenging, ikke saklig kritikk og den slags.
For kritikk er én ting, men forsmådde nettroll er det faktisk bare synd på.
Jeg er sjeleglad for at jeg begynte å blogge etter fylte 30, hadde jeg vært 20 ville jeg nok ikke vært like hardhudet. I tillegg er det godt å ha en kjæreste som også får på pukkelen iblant og har blitt vant til å bli kalt både det ene og det andre 😉
Jeg husker ikke helt om det var mamma eller svigermor som serverte denne retten først i sommer, men jeg ble i alle fall helt hektet! Er litt usikker på hvordan den opprinnelige oppskriften ser ut, men her kommer i alle fall ingrediensene som jeg bruker.
Server denne salaten ved siden av hva enn du måtte ønske, kjøtt, fisk, spekemat – men vær forberedt på at den smaker helt himmelsk alene også! Serverte den inntil pizza en gang, og endte faktisk opp med pizzarester og en skrapa bolle etter brokkolisalaten. Ganske utrolig 😉
1-2 ss balsamikosirup (bruker du balsamico-eddik, holder det med 1 ts)
1 dæsj sitronsaft
Salt/pepper/sukker etter smak
Dette er fremgangsmåten min:
1. Begynn med å hakke rødløken. Jeg er veldig lite glad i rå løk – men denne retten trenger det! Er du veldig glad i rå løk tar du 2 ss, er du som meg, tar du 1 ss. Ha løken i en skål med iskaldt vann, og la den ligge og vanne seg mens du ordner resten.
2. Rist solsikkekjernene på middels varme i en stekepanne/kjele, sånn at de får ekstra god smak. Pass på så de ikke blir brent! Det går veldig fort.. Hvis du har lett for å glemme, konsentrerer du deg bare om solsikkene – hvis du klarer å gjøre to ting samtidig, går du over til punkt 3 mens kjernene ligger i panna 😉
3. Skjær baconskivene i småbiter, og stek til de er sprø og fine. Legg dem deretter på et kjøkkenpapir, slik at fettet renner av. (Hvis du fortsatt har solsikkekjernene i panna, tar du disse av varmen nå..)
4. Hakk brokkolien i småbiter, husk å ta med stilken også! Skjær av det ytterste laget, og del resten av stilken i små firkanter.
5. Ha Creme Fraiche i en skål, og bland inn 1-2 ss balsamicosirup (eller 1 ts balsamicoeddik), en dæsj sitronsaft, en klype salt, et dryss pepper. 1/2 ts sukker om ønskelig (jeg syns det holder med sødmen fra balsamicsirupen). Sil vannet av rødløken, og ha den oppi sammen med solsikkekjernene.
6. Så blander du alt sammen i en stor nok bolle, tilsett bacon – men spar litt du kan drysse på toppen før servering.
Det er helt utrolig at noe som inneholder rå brokkoli og rå løk kan smake så godt, men jeg tror jammen meg det er en av mine yndlingsretter for tida.
Jeg sliter litt med huet for tida, dette er blant annet grunnen til at det går litt i rykk og napp på Snapchat om dagen… Det er mye som skjer utenfor bloggen, blant annet nærmer det seg bryllupet til lillesøster, der jeg atpåtil skal være forlover!
Nå som det er to uker igjen, er det kanskje på tide å begynne å tenke på talen.. Og noe jeg har lurt litt på de siste dagene, er om den grusomme opplevelsen med sceneskrekk-nerver i forkant av Vixen Blog Awards i januar, kan ha gjort at jeg er kvitt nervøsiteten?!
Jeg gruer meg i alle fall til en forandring ikke, jeg er bare litt stressa for hva jeg skal si. Og at jeg sannsynligvis kommer til å begynne å grine underveis. Det er så flaut når man får sånn pipestemme!
I bryllupet skal jeg dessuten kle meg litt lystigere.. 😉
Bryllup er jo uansett en dag med veldig mye følelser. Jeg pleier å knekke helt i kirken, for jeg blir så ufattelig rørt av musikk. Og sleng på to mennesker som skal si ja til hverandre, så har du oppskriften på ugly cry. Jeg kommer altså til å ha hovne øyne på absolutt alle bilder fra denne dagen, og det kommer jo til å bli flott – jeg som fra før har sånne øyne som forsvinner når jeg smiler.
Også har jeg enda ikke funnet ut hva jeg skal ha på meg! Valget står nemlig mellom to kjoler, og i følge Peter er det hipp som happ… Så jeg tror jeg blir nødt til å be dere om råd.
Så må jeg bare få si at det triveligste med sånne store bryllup, er at alle i den lille-store familien vår gleder seg skikkelig til å møtes! Jeg tror faktisk aldri jeg har vært på fest med verken kusiner, fettere, tanter eller onkler – og i alle fall ikke mamma og pappa! Så det blir knall, og sikkert litt rart 🙂
Peter har dessuten sagt at han tror han kommer til å danse. Og Peter danser aldri..
Men før jeg begynner å glede meg skikkelig, må jeg komme i gang med talen. Og jeg krysser alt jeg har for at nervene ikke kommer krypende 🙂
Hver høst minner meg fortsatt om skolestart, og hvor spennende det var å kjøpe inn bokbind, tomme kladdebøker og nye penner til pennalet. Men aller viktigst var selvfølgelig det man skulle ha på seg første skoledag!
For nytt antrekk måtte til, og det var veldig viktig at de nye klærne fikk ligge på vent til den store dagen. Sånn i ettertid kan det nesten sammenlignes med hvor høytidelig det er å skulle ta på seg bunaden på 17. mai 😉
Nå er det enda et år igjen til vi har en skolestarter i hus – men høstgarderoben trenger definitivt påfyll hos barnehagebarn også. Og akkurat nå har Lindex alt man trenger til skole- eller barnehagestart!
Og hva er vel bedre enn å finne alt man trenger på ett sted, enten det er til solskinnsdager, regnværsdager, varme eller kalde høstdager? Lindex har alt, og plaggene finnes i størrelsene 86 til 170. Her er det med andre ord store muligheter for å finne nye favoritter til både små og store barn 🙂
Bare se på alle disse godbitene!
En finstrikket bomullskjole blir med ett en prinsesse verdig med riktige accessoirer 😉
Sjekk frynsene nederst på jeansen, da.. Smelt ❤
Caps må til på tøffe gutter 🙂
Vend venstre øre til for et “nope”..
… Eller venstre side av jakka for et “yup” 😉
Når man har en Pappa som har bodd i Japan.. ★
Kjole med tyll – kan det bli bedre? Tips: Funker som nattkjole også, om den nektes å tas av.. 😉
Påfyllspause i skyggen..
Mitt favorittantrekk! Jeansen er i tillegg så myk at jeg gjerne skulle hatt en selv…
Gullskjørt og høstens ultimate favorittgenser 🙂
Deilig med spreke farger til gutta også!
Miks og match – uendelig med muligheter 🙂
Gull funker dessuten til alt..
Og denne jakka ❤ Love it!
Voksenstørrelse hadde ikke vært dumt! Hilsen misunnelig mamma 😉
Det er ikke mange ukene til vi må fiske fram ullundertøyet igjen, og det gleder mitt hjerte å se de herlige fargene og spreke printene denne høsten! Her er det også miks og match som gjelder – og alt er såklart lov! 🙂
Helt forelska i ullstillongsen med dyremønster 🙂
❤
Det er altså så mye fint å velge mellom, og dette var bare noen av høstnyhetene! Alle våre favoritter og mye mer til, finner du hos Lindex 🙂
I dag morges våknet jeg av en liten fot i ansiktet, og lyden av plaskregn på taket. Soveromsvinduet sto på vidt gap, og det var rett og slett iskaldt på soverommet! Og for en frysepinne som meg, tok det ikke mange sekundene før høstsmellen sparket inn.
Peter er skikkelig lei av at jeg maser om at winter is coming høsten er på vei, men det er liksom sånn jeg får ut frustrasjonen min. I min verden skulle vi nemlig hatt sommer fra mars til oktober – og skikkelig kulde fra november til februar. Det ville vært akkurat nok kalde måneder til at vi kunne sette ordentlig pris på en lang sommer, og nok sommer til at vi var klare for skikkelig vinter i november!
Men sånn er det jo ikke, og her jeg sitter med ullsokker på bena, syns jeg i grunnen det er på sin plass å konkludere med at sommeren er passé. Jeg liker det ikke, men da er det desto viktigere å gjøre noe som funker – nemlig å liste opp alle de deilige tingene høsten har å by på!
Så værsågod, her kommer mine 10 grunner til at høsten er fin 😉
Høstvind – ikke fullt så glad i, faktisk.. 😉
1. Frisk luft, høstsol og flotte farger
Det er jo noen uker igjen til de flotte høstfargene er på plass, men allerede nå kan man føle det friske draget i lufta. Selv om jeg hater å fryse, elsker jeg å trekke pusten dypt og kjenne lukten av høst! Den lave høstsola er helt spesiell, og så sant man ikke får den rett i fleisen når man kjører bil – får den meg til å sette ekstra stor pris på at sola skinner de dagene det ikke regner.
2. TV-premierer
Jeg ser ikke mye på TV lenger, men premierer hører definitivt høsten til! Dette var noe av det beste jeg visste da jeg var yngre, og før jeg fikk barn sprengte jeg serieopptaks-funksjonen på dekoderen i løpet av august. I år har jeg bestemt meg for å velge 1 serie å ha på opptak, og kremt.. Jeg hater thrillere, men når NRK kan friste med thrillerdrama der spesialetterforskeren spilles av en viss Mr. Oftebro… Hello 😍
3. Peiskos
Dette punktet trenger ingen forklaring, selv hunden vår elsker å ligge foran peisen og varme seg etter en tur i høstmørket! Dessuten er jeg superglad for å ha funnet meg en mann som om mulig setter enda mer pris på fyr i peisen enn meg selv 🙂
4. Tedrikking
Her i huset hviler vannkokeren hele sommeren, og når høsten kommer tørkes den støv av før den gjøres klar til å brygge de herligste koppene med te. Ingenting er som å få tilbake varmen i kroppen fra rykende het drikke 🙂
5. Lamper og telys
Selv om det er kjipt at det blir mørkere ute, så er det noe skikkelig koselig over å måtte ha på lysene inne igjen! Sammen med levende lys gjør det underverker for stemningen.
6. Fårikål
Jeg er såpass glad i Norges nasjonalrett, at dette er et av høstens store høydepunkt for meg. Peter er selvfølgelig ikke enig, og når jeg gir 10 av 10 på karakterskalaen, klarer han kun å strekke seg til en sterk 3’er.. Mens vi spiser fårikål, må vi gjenfortelle historien om da min gode venninne skulle servere denne utsøkte retten til kjæresten sin for første gang. Han er ikke norsk, og etter første biten la han ned bestikket, kikket på venninnen min med store øyne og sa: “This is.. Shit”. Haha! Vi ler like godt av denne historien hver eneste gang den fortelles 🙂
7. Støvletter
Dette har jeg likt helt siden jeg var liten! Hver høst fikk jeg nye støvletter, og det var så trivelig å traske rundt i nye sko. Da er man litt lei av sommerskoene og klar for noe nytt. Da jeg var liten var det i tillegg veldig viktig at støvlettene laget klikkelyd, men det må de ikke lenger 😉
8. Skolestart-følelsen
Selv om det er mange år siden jeg gikk på skolen, blir jeg påvirket av alle skolestarterne rundt omkring. Det er som om høsten er spennende! Peter og jeg har diskutert dette, for han hatet skolestarten etter sommerferien, mens jeg likte den. Følelsen av tomme kladdebøker, nyspissede blyanter, nye fag, nye lærebøker, et helt nytt år – magisk! Peter derimot kan strekke seg til at det var gøy å se igjen kompisene sine etter en lang sommer, men that’s it 🙂
9. Mørke morgener og mørke kvelder
Yes, etter at jeg fikk barn ble faktisk dette punktet en skikkelig fordel! Mine barn er i alle fall lettere å få i seng om kvelden når det er mørkt ute, og de kan være tilbøyelige til å tro at det fortsatt er natten når de våkner grytidlig om morgenen. Det strider jo mot all fornuft å legge seg om kvelden når sola fortsatt henger høyt på himmelen 🙂
10. Sofaprosjekter
Dette punktet er jeg tilbøyelig til å gi opp i år, men likevel ikke… For de siste 15 årene har jeg hvert eneste år satt i gang med et nytt sofaprosjekt – som oftest noe som innebærer strikkepinner og nytt garn. Problemet er bare at jeg aldri kommer i mål, så vi får se hvordan jeg løser dette i år. Jeg har fortsatt en liten genser på pinnene som jeg begynte på for tre år siden, og det er så kjedelig å fortsette på gammelt arbeid! Samtidig hadde det jo vært utrolig moro å bli ferdig, da..
Sånn, kjære høstsmell! Dette skal gå bra, det. Allerede nå takler jeg deg mye bedre シ
