Dette svarer du på uønskede dickpics

For litt over et år siden, skrev jeg et blogginnlegg der jeg stolt kunne fortelle at jeg sannsynligvis var den eneste bloggeren i Norges land som aldri, ikke én eneste gang, hadde mottatt noe som helst upassende i innboksen.

Ikke noe snusk, ikke noe ufint, ikke et eneste dickpic. Noensinne.

For ordens skyld, “dickpic” defineres som “et ikke etterspurt nakenbilde sendt fra en mann til en kvinne han ikke kjenner/ikke kjenner spesielt godt”.

Og ikke vet jeg, kanskje gikk det troll i ord – for siden da har det jevnlig dukket opp uønskede snapper av andres “stoltheter”.

I starten kastet jeg opp innvendig hver gang jeg åpnet en dickpic, før jeg trykket “blokker”. Men etter hvert har jeg fått en slags sykelig trang til å svare dem, etter at oppkast-trangen har lagt seg.

Og la oss bare ha det klart: Å sende nakenbilder er juridisk sett det samme som blotting. Med andre ord er det å regne som seksuelt krenkende adferd, og kan dermed anmeldes.

Marie Brudevold, dama bak bloggen Supermarie – anmelder alle dickpics hun får. Tøff dame, som ikke lar seg pille på nesa. I 2017 skrev NRK Østfold en sak om Marie, som oppfordrer flere til å anmelde seksuelle bilder.

For som mottaker har du altså loven på din side:

 

Tilleggsnotat: “Atferd som nevnt i første ledd bokstav b og c anses forøvet overfor noen også når den er forøvet gjennom bruk av telefon, Internett, eller annen elektronisk kommunikasjon.”

Det mest tragikomiske med hele dickpic-fenomenet, er jo den feilvridde oppfatningen gutta tydeligvis må ha. For da den svenske forfatteren Caroline Hainer, som har skrevet en hel bok om dickpics, ble intervjuet og fikk spørsmålet om hun i arbeidet med å skrive boka, hadde støtt på noen som har satt pris på, blitt kåt av eller imponert av en dickpic – var svaret: “Nei, ikke en eneste”.

Kan vi dermed konkludere med at mennene som står bak årsaken til at 1 av 3 kvinner i aldersgruppen 19-40 år har mottatt et uønsket bilde – muligens har litt vanskelig for det..?

Uansett, her forleden kom jeg på en idé. Vi trenger jo et oppslagsverk! Forskjellige svar som kan brukes dersom du er så uheldig å få tilsendt et bilde du virkelig ikke har bedt om å få se. Det beste er selvfølgelig om du anmelder idioten – men ønsker du å svare isteden, skal du få noen tips her.

Jeg har samlet alle forslagene jeg har fått tilsendt av mine fine følgere på Instagram, og det kommer vel ganske tydelig frem hvilke knapper man ønsker å trykke på.. 9 av 10 svar jeg fikk handlet om størrelse – så det kan vel ikke bety annet enn at vi damer åpenbart vet hvor det svir mest 😉

Dette kan du svare dersom du får uønskede dickpics:

  • Oi. Jeg tror du burde ta en tur til legen? Den der ser virkelig ikke normal ut 😳
  • Oisann! Det der var stusselige greier..
  • Er det en “grower”? Den er ikke ferdig vokst..?
  • Å, er det deg – jeg har gått på skole med mammaen din
  • Visste ikke de ble så små, jeg?
  • Kjenner en som også hadde sånn farge på den. Han måtte amputere fordi han oppsøkte lege for sent – du burde bestille time asap
  • Den der ville jeg ikke vist frem, hvis jeg var deg.
  • Du er nå anmeldt for spredning av barneporno.
  • Var dette alt? Jaja.
  • Sendte ID’en din til politiet, jeg.
  • Følger det med lupe?
  • Hva slags husdyr er det?
  • Hvorfor sende bilde av lilletåa di? Er ikke så fan av føtter.
  • Oi, er det herpes-utbrudd?
  • Nei takk, jeg er vegetarianer.
  • Beklager at jeg tok skjermbilde, men måtte zoome for å se hva du sendte bilde av.

Dersom du ikke ønsker å svare i form av tekst – men heller sende et bilde i retur:

  • Send et dickpic tilbake – og hvis vedkommende svarer hvorfor, skriver du “Åja, jeg trodde vi skulle dele dickpics med hverandre?”
  • Send bilde av et bind med klumpete syltetøy i.
  • Send et bilde av et underliv i fødsel (eller et dyr som føder)
  • Lag en video av en banan/pølse/agurk som skjæres i biter.

Og så vet jeg det er mange som tar skjermbilde, for så å sende bildet videre til noen i vedkommendes familie – gjerne mor eller far. Da får man samtidig vist effekten av uønsket spredning via internett.

Det er nemlig ikke alltid like ønskelig, utrolig nok 😉

/ Med ønske om en dickpic-fri aften 🌸

Litt stas med bursdag likevel

Lyden av små føtter som lister seg på tå.

Hysjing og tisking, og knitring i papir.

En dør som glir langsomt opp.

Et hviskende “1-2-3”, før mine tre yndlingsstemmer i hele verden synger bursdagssangen av full hals.

Det er søren meg koselig å ha bursdag ❤️

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har brydd meg særlig om bursdager de siste årene, jeg har syntes det har vært mer stas at andre har hatt bursdag – enn det har vært å fylle år selv. Men i dag føltes det plutselig litt annerledes.

For da jeg i morges så hvor mye min lille familie hadde ordnet – bursdagskort og pakkepapir, blomster og frokost på senga, innså jeg at man ikke skal undervurdere en bursdag. Det er jo skikkelig, skikkelig koselig!

For ikke å snakke om alle meldingene på mobilen – det er unektelig ganske trivelig å få et hei og hopp fra noen man ikke har snakket med på veldig lenge.

Selve bursdagen gikk med i bil, tur/retur Oslo for hjerteundersøkelse av Teo – men hva gjorde vel det når vi kunne puste lettet ut fordi kardiologen var fornøyd og alt var på stell ❤️

 

Nå er jeg 37 år. Og jeg blir dessverre helt svimmel når jeg tenker på det. Ikke fordi jeg føler meg gammel, men fordi tallet kryper sakte, men sikkert mot førti.

Og det er bare så… Rart 😆

Men som min barndomskompis som også fyller år i dag så fint sa det: “Jeg føler meg ikke så gammel. Og det er jo det viktigste.”

Signerer den 😊

/ God natt fra jubilanten 🎉

Herr og Fru Klonk

Fra tid til annen er det noen som spør hvorfor Peter og jeg kaller oss Herr og Fru Klonk. Jeg husker ikke hva som gjorde at vi tok navnet Klonk første gang, men det passer bare helt perfekt.

For nå har jeg vært kjæreste med Peter i åtte år, og jeg kan ikke forklare det på noen annen måte enn at i åtte år har livet humpet avsted på halv tolv 😂

Okei, la meg ta et par eksempler. I dag har vi bryllupsdag. Og hele den siste uka har vi prøvd å resonnere oss frem til om det er to eller tre år siden vi giftet oss. Vi klarer rett og slett ikke huske hvilket årstall det var.

Det er selvsagt juks å sjekke hva som står i ringene, men takket være den ene bestevenninnen min som sendte melding og spurte om vi hadde noen planer på 2 årsdagen, fant vi ut av det til slutt 🙈

Men da vi hadde avklart hvilket årstall det var, fulgte det store spørsmålet: Hvilken dato? For i ekte Klonk-tradisjon, klarte vi jo å skape kaos på selve bryllupsdagen også.

For vi hadde fått det for oss at vi ønsket å gifte oss på bursdagen min 13. mai. Litt for å gjøre dagen lett å huske, men også fordi Farmors begravelse falt på denne dagen året før. Vi tenkte derfor at det ville bli fint å fylle denne dagen med litt glede igjen.

Men så hadde det seg sånn, at i 2017 var bursdagen min på en lørdag – og da var jo Tinghuset stengt. Derfor fant vi ut at vi måtte ta selve vielsen dagen før, altså 12. mai – og vente med å sette på ringene til dagen etter, sånn at vår dag ble 13. mai.

Dette gikk fint, helt til bryllupsgleden hadde lagt seg etter noen måneder, og alt plutselig føltes helt feil. På papiret hadde vi jo giftet oss fredag 12. mai, så etter mye om og men og lange diskusjoner – ble vi enige om at bryllupsdagen vår likevel fikk bli dagen før bursdagen min, altså 12. mai. Men gifteringene var jo ferdig graverte – derfor har det seg at det står 13. mai og feil dato i ringene våre 😂

Heldigvis er det noe som går på skinner innimellom – blant annet årets bryllupsdagsgave fra Fru Klonk! For da vi giftet oss, var vi så heldige at vi fikk en øremerket pengesum til å kjøpe kunst for. Da vi hadde vår første bryllupsdag i fjor, befant vi oss i Bergen – og da fikk jeg melding fra Pappa om at jeg hadde en tremenning der, som jobbet som kunstner.

Peter og jeg stakk innom min tremenning Marianne for å si hei, og vi falt pladask for et bilde hun hadde malt av Bergen by night. Da vi så prislappen måtte vi klype oss i armen, for det var nøyaktig samme sum som vi hadde fått til bryllupet! (Les hele historien her)

Men siden vi skulle flytte, ville jeg vente med å sette ramme på kunstverket, derfor har bildet ligget i en rull siden mai i fjor. I hele vinter har jeg krysset fingrene for at Peter ikke skulle huske kunsten vi hadde liggende i boden.. Men heldigvis hadde han glemt det – og dermed var årets bryllupsdagsgave i boks.

Til Herr og Fru, fra Fru ❤️

 

 

To år som ektepar. Jeg håper livet til Herr og Fru Klonk humper videre på halv tolv, minst et par år til 😍

/ Takk for at du holder ut, P ❤️

Mormors strikkekafé

Lillesøster og jeg har litt strikkedilla om dagen, det vil si: Vi har det veldig gøy med å lete etter snasne bilder av gensere og jakker som vi kunne tenke oss å strikke – for deretter å bruke noen dager på å diskutere hvilke farger vi ønsker på garnet 😅

Gult til meg 😍

 

Midt oppi denne iveren har vi klart å glemme at vi ikke akkurat er superstrikkere, og at det eneste vi egentlig behersker er glattstrikk – og da helst rundt og rundt 😂

Så når glattstrikken plutselig går over i dette:

“Strikk 1 maske rett, 2 masker rett sammen, ta 2 masker løst av som om du skal strikke dem, sett dem tilbake på venstre pinne, strikk masker 2 vridd sammen, 2 masker rett, 2 masker rett sammen”

… er det utrolig godt å ha en Mormor som ber inn til strikkekafé på en lørdag. Med påsmurte brødskiver, noe attåt til kaffe’n – og plenty av strikkeferdigheter ❤️

Hjemmebakt, så klart ❤️

 

– “Eh Mormor, nå har det skjedd noe galt her..

 

Så i dag har virkelig kost oss! Kanskje mest jeg, som glemte strikketøyet helt fordi jeg var travelt opptatt med å kose med verdens fineste lille nevø ❤️

 

Men søsteren min kom seg hvert fall forbi hinderne i strikkearbeidet for denne gang, takket være Mormors ekspertise 😉

Som om ikke det var nok, klarte ikke Mormor å vente til mandag med å overlevere bursdagsgaven til meg: Et stykk nystrikket genser rett fra pinnene – jeg elsker den allerede! ☀️

 

Nå er planen å kaste seg over det nyinnkjøpte gule garnet – men jeg kjenner det er fint at mormor kommer på besøk allerede i morgen 🙈

/ 2 masker vridd sammen.. 💆🏻

La barna arve sko!

Det er jo ingen hemmelighet at Peter og jeg elsker den fantastiske arvekarusellen – og hvor utrolig fint det er å få arve klær til barn!

Arvekarusellen som har spart norske småbarnsforeldre for millioner av kroner i generasjoner, som sparer miljøet og er en slags motvekt til bruk-og-kast-kulturen, og som gir masse glede. Tipp topp, tommel opp!

Men ikke alt kan arves. Det finnes nemlig et spesielt unntak som er kjent for de aller fleste – og som ikke under noen omstendighet skal gå i arv:

Sko.

 

For hvem har vel ikke hørt at det nærmest er helsefarlig å la barn arve sko?! Dette var en snakkis allerede da jeg vokste opp på 80- og 90-tallet, allerede da var det opplest og vedtatt at sko ikke kunne arves.

For arvede sko er nedtråkket og kan gi feil belastning i føtter, knær og hofter – og kan til og med føre til vondt i ryggen. Og sånn er det bare med den saken.

Dette har vært en sannhet i alle år, man kan arve klær og utstyr – men for all del, sko må kjøpes nye og ubrukte!

Men er det egentlig noen som på et eller annet tidspunkt har gått denne påstanden etter i sømmene? Er det virkelig så farlig å arve sko, eller er det bare noe skobutikkene har klart å overbevise oss om – og egentlig villedet en hel nasjon?

Jeg spisset i alle fall ørene da jeg hørte journalist og småbarnsfar Sverre Lilleeng på P1, for han hadde bestemt seg for å undersøke denne saken litt nærmere.

Han oppsøkte St Olavs Hospital og overlege i barne-ortopedi Suki Liyanarachi – som til daglig jobber med barneføtter og barnehofter. Og denne legen kunne noe overraskende fortelle at det ikke finnes noen studier som viser at man får slitasjeskader av å gå i feil sko. Ingen.

Dr Liyanarachi hadde faktisk tre barn selv, som arvet sko over en lav sko. (Beklager 😂) Og så lenge skoene hadde en fin fasong og fungerte som de opprinnelig var designet, så han ingen som helst grunn til at ikke skoene skulle få delta i arvekarusellen.

Og dette er jo rimelig langt unna skobransjens skrekkscenario som har fått herje fritt i mange herrens år.

Unntaket er dersom barnet som har brukt skoen har en skjev fot, og brukt den lenge slik at skoen har blitt skjev – for da har ikke skoen lenger sin opprinnelige passform. Men det vil jeg anta er ganske lett å oppdage, selv for et utrent øye.

Skobutikkene, som i denne saken ble representert av en ansatt i Eurosko, ønsket ikke å argumentere mot en lege, men mente de hadde faglig grunnlag for å påstå at det ikke er lurt å arve sko. De hadde riktignok “ingen forskning å slå i bordet med – men for oss i skobransjen har dette vært opplest og vedtatt i alle år”.

Norsk Fysioterapeutforbund uttalte også at de har en generell anbefaling om at sko som blir brukt daglig bør kjøpes nye, men de hadde heller ingen belegg for å si at det gir noen skade å arve sko.

Betyr dette at vi herved kan erklære sko-arvespøkelset som en myte? I såfall spår jeg at arvekarusellen går en enda lysere fremtid i møte 😍👏🏼

 

/ Arv alt – alltid? 😉

Sabotasje på hotellet?

I dag var jeg på leting etter noen bilder, da jeg plutselig oppdaget en liten bildeserie jeg tok for noen uker siden – da vi hang opp insektshotell i hagen!

 

Den siste uka med sur vind og enda surere temperaturer har gjort at jeg ikke har skjenket disse hotellene våre en tanke – men da jeg så bildene, måtte jeg jo ut og ta en titt på hvordan det stod til i solveggen.

Hva ville vente meg på baksiden av den lille bua vår, ville det se ut som et nedlagt hotell-lokale, eller hadde vi fått hotell-gjester? 🎉

Overraskelsen var stor da jeg oppdaget at noen hadde fylt igjen de små hullene med leire! Hvem hadde utsatt hotellene våre for sabotasje?!

 

Flere av rommene var stappet fulle av et-eller-annet grått, og det første som slo meg var selvfølgelig at dette luktet rampestreker lang vei.

Men jeg fikk det liksom ikke helt til å stemme, derfor bestemte jeg meg for å spørre google. Og for en gangs skyld gjorde google meg skikkelig glad! For hør på dette:

“Det er lett å se når et «hotellrom» er leid ut: da er åpningen murt igjen med leire.”

Haha! De tettede hotellrommene er altså ikke sabotasje – men et bevis på at insekter har kommet og lagt egg – for deretter å mure igjen hullene!

Jeg vet ikke helt hva jeg hadde sett for meg, men jeg trodde kanskje at et insektshotell ville bestå av levende gjester som flyttet inn for sommeren 😂

Men det er altså ikke sånn det funker, hotellet brukes rett og slett av voksne insekter til å legge egg – deretter flyr de avgårde og ser seg ikke tilbake.

Og eggene som legges, skal ikke klekkes før neste vår! Så når høsten kommer om noen måneder, skal hotellene settes i garasjen eller et annet kaldt sted – slik at alle eggene overvintrer.

Fascinerende opplegg, eller hva? 😍

Alt grønt i naturen trenger bienes hjelp – så nå håper jeg vi har klart å bidra til øke den truede biebestanden bittelitt. Det er biene som pollinerer planter og trær, vekster og busker, så nå gjenstår bare å plante litt bie-føde i form av bærbusker og andre bievennlige planter.

Og å fortelle min kjære mann at løvetann-blomstene som han i ettermiddag har fjernet én etter én fra plenen, fra nå av ikke skal fjernes – men vokse til de har blomstret ferdig. Takk skal du ha, google ❤️😅

/ 🐝🏨🐝

Valp, valp, baby!

Finnes det noe søtere enn valper? Jeg tror kanskje ikke det 😍

I helgen var vi på besøk hos intet mindre enn 18 Golden Retriever-valper! Jeg har aldri før sett så mange valper på en gang, og lot meg kanskje litt for lenge imponere av at én tispe hadde født 18 stykker.. 🙈

Heldigvis ble akkurat dét oppklart da matmor Gry fortalte at dette var to kull som hadde kommet med to ukers mellomrom. Phuh!

Men det var altså totalt smelt, smelt, trippel-smelt ❤️ Sjekk denne gjengen!

 

 

 

 

Så kosete, så lekne, så nydelige. Hadde det ikke vært for at alle de 18 valpene allerede har fått hvert sitt hjem som teller ned dager til overlevering – hadde jeg nok tatt med meg en eller to eller tre i bilen hjem 😅

Jeg hadde for øvrig regnet med at jeg kom til å bli helt tussete – men gjett hvem som skulle vise seg å være hakket verre enn meg?!

 

 

 

Etter noen timer med kos og lek satte vi snuta (fnis) hjemover – varme i hjertene og fulle av energi. Valpekos gir definitivt påfyll!

Samtidig måtte vi ta av oss hatten for matmor Gry og mannen hennes Erik, det er ikke til å stikke under en stol at de må ha hatt hendene fulle de siste ukene med så mange firbente småttiser på én gang. For en jobb 😅

Men for en fantastisk myk, kosete og herlig gjeng 😍🐶


/ Sjekk ut Haverstingsnaarets Kennel på facebook 🐶

Dora for viderekomne

Vi har et rituale her i huset, og det er at kveldsmaten inntas i sofaen med tilhørende TV-underholdning. Veldig koselig for både store og små – men utfordringen er å finne et egnet program som passer alle husets medlemmer.

For det er jo et par hensyn å ta: Mor takler ikke full-tempo-underholdning à la 2019-tegneserier som får svimmelheten til å blomstre, far må ha underholdning som ikke fremkaller trangen til å synke bakover i sofaputene og lukke øynene, lillesøster liker ikke for mye action – og storebror er allergisk mot alt som blir for barnslig.

Men nå har vi løst problemet! Vi har endelig funnet et program som treffer alle fire midt i blinken – en ny favoritt jeg ikke kan få fullrost nok:

/ Skjermbilde: Netflix

 

“You vs Wild” med Bear Grylls, er en av Netflix’ interaktive serier – altså underholdning der du som seer er med på å ta valg underveis i serien, slik at det er du som avgjør hva hovedpersonen skal gjøre – og dermed hvordan historien fortsetter.

Og det er skikkelig, skikkelig spennende, og utrolig underholdende!

Bear Grylls er jo kjent for de fleste, først og fremst fra serien “Man VS Wild” – der han og kamerateamet blir sluppet av midt i ingenmannsland, og Grylls skal finne veien tilbake til sivilisasjonen og vise hvordan man overlever i naturen underveis.

I “You vs Wild” er det ulike oppdrag som skal løses, og hele tiden avgjørelser du som seer skal ta for at Grylls skal komme seg videre. Som for eksempel denne larven, spise den eller ikke? 👀

/ Skjermbilde: Netflix

 

Eller hva med når tiden er i ferd med å renne ut og Bear må krysse isen – skal han åle seg over for å fordele vekten på isen, eller skal han gå oppreist og veldig, veldig forsiktig – for å spare tid?

Det er vel ingen spoiler å avsløre at et av valgene ender sånn her 😅:

/ Skjermbilde: Netflix

 

Og det mest fascinerende er jo at du kommer til å ta feil vurderinger underveis 😂 Men da er det bare å prøve på nytt og velge det andre alternativet.

Barna tenker ikke nevneverdig over alt det tekniske, men som voksen er det jo umulig ikke å la seg imponere av hvor lang tid det må ha tatt å spille inn alle episodene med alle de forskjellige alternativene. Eller at Bear Grylls ikke ser ut til å ha blitt en dag eldre siden 1999.

Dora The Explorer for viderekomne er utrolig moro for både voksne og barn – men merk: Det er fullt mulig at underholdningsverdien er såpass stor at kveldsmaten blir stående urørt 😅

/ Sjekk ut You vs Wild på Netflix her 👏🏼